Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier av Valslag i Hemne og Østre Heim. Mille eide også 15 mællag i Eiksundbygda , Sætre i Gursken, Torvik i Hærøy, halve Riksheim og halve Straumsheim, begge i Sykkylven.
• Slektskap: Her på Hitterslekt er Hr. Torkel på morsiden ført som etterkommer av Berdora Ivarsdatter Aspa. Mille Audensdatter Aspa er selv etterkommer av Sunniva Ivarsdatter Aspa, som er søster til Berdora. Selv om det kun er en hypotese (altså ikke er dokumentert og kildebelagt), er det kanskje en viss mulighet for at herr Torkel Sjursen i Hemne og Mille Audensdatter Aspa er firmenninger og tilhører samme slekt. Dette kan forklare Milles intervensjon i gods som tidligere har tilhørt slekten til herr Torkel i Hemne.
• Notat: 27 Mar 1593; Broren Iver Audensen Aspa nevnes i et diplom datert 27 Mar 1593, der han omtales som svoger til hr. Michel Christensen, Milles første mann.
• Notat: 1618; 1618 nevnes at Milde Hr. Michels bygsler 1/2 øre i gården Svanem. I sagskatten 1618 nevnes Mille sl Hr. Mikkels.
• Gårdkjøp: 1638, Haugesund, Sunnhordaland ; I 1638 kjøpte Milles mann, Hr. Melchior Falck, 4 laupar smør i gården Eidsvåg i Fjære skipreie i Sunnhordland, med ødegårdene Økland og Løyning av Hr. Isak Sjursen til Ørland prestegjeld (Dale 2008). Mille er tante til Isak, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordaland kan i følge Dale (2008) være arv etter Aspa-ætta.
• Gårdkjøp: 1641, Sunnhordland (Sveio ved Haugesund); I følge Dale (2008) kjøpte Mille 4 laupar smør og 3 våger korn i gården Ulveraker i Fjære skipreide av søstersønnen Auden Sjursen. Mille er altså moster (tante) til Auden, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordland kan være arv etter Aspaætta (i følge Dale 2008), dersom hr. Torkel Sjursen på morsiden er av Aspa-ætta.
• Notat: 28 Nov 1642, Kvalevåg i Tingvoll; Melchior Jacobsøns enke underskrev på Kvalevåg i Tingvoll 28 Nov 1642 sammen med sin sønn Michel et makeskiftebrev.
• Eiendom: 1644, Hemne - Sagskatt; 1644-1645 var det Hustru Milde Oudensdotter sal. Herr Melchior som hadde teke over dei to sagene som sønnen Herr Michel før hadde betalt skatt for.
• Gårdkjøp: 1645, Sunnmøre; Etter sin siste manns død kjøper Milde i følge Dale (2008) opp mye jordegods på Sunnmøre, som tidligere hadde vært eid av de beslektede Torkelsætta og Gudbrandsætta. I 1645 skatter hun av 12 og 1/2 våger fisk, 50 mællag, blant annet under Valle og Rovde skipreide. Trondheimsborgeren Niels Nielsen skatta av 11 og 1/2 mællag og Adrian Rochertsen Falck på Hitra skatta av 6 mællag i det samme jordegodset. Er det mulig at begge to var gift i slekta til Torkel Sjursen, og derfor inngift i Aspa-ætta? I følge Dale (2008) kan Mille ha beste odel i jordegodset til Torkelsætta og Gudbrandsætta. Mille sin intervensjon i disse godsene viser iallefall en nær sammenheng. Det er også i følge Dale (2008) mulig at Mille (eller en av Milles to menn) ætter fra Torkelsætta og Gudbrandsætta. Nå argumenteres det (her på Hitterslekt) for at Torkel Sjursen på morsiden er av Aspa-ætt, som dersom er riktig, kan være forklaringen på Milles intervensjon i dette godset.
• Notat: 1639-1657; Etter Melkiors død i 1639 nevnes hun stadig i lensregnskapene frem til 1655, men etter dette år bare sporadisk. Hun nevnes også i 1657 [NRR. XII, s. 38].

Notater:

Fødsel:
Om hun var født i 1580, ble hun mor siste gang 47 år gammel.

Navn:
Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta)

Eiendom:
Kommentar: Eiendommene i Eiksund og Sykkylven overtas vel antagelig fra hr. Torkel Sjursens slekt. Kan det være slik at disse kommer i hr. Mikkel Kristensens eie via hans første ektefelle, og at de senere overføres til hans neste kone når hun blir enke etter hr. Mikkel?

Notat:
Dette svogerskapet kan neppe gå via Mille Audensdatter, siden hun da må være for ung til å være hr. Mikkels ektefelle.
Det fremgår av at hun får barn så sent som i 1627.

Gårdkjøp:
Kommentar: Heller ikke helt usannsynlig at det kan komme fra hr. Torkels familie. Gårdene Eidsvåg og halve Ulveråker er nevnt i to kjøpebrev hhv. i "1444" og "1457" uten oppgitt kjøper. En avskrift av disse fra før 1557 bekreftes av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen, alle i Bergen. Årstallene i Valestrandboka er nok en oversett korrekturfeil, så de skal være 1544 og 1557(1547?), dvs. etter reformasjonen. Det at en biskop og en kannik bevitner, tyder på at det dreier seg om kirkegods, som på salgstidspunktet vel ikke er belagt med noen odel. Det viktige spørsmålet her er hvem som kjøper og hvordan gårdeierskapet senere kommer nordover til Hitra. Kan det kanskje finnes opplysninger om hvem som betaler eiendomsskatten for de to gårdene i de mellomliggende tiårene?

Før 1536 fikk kirka mye gods som sjelegaver, for å lette lette overgangen til himmelriket for giverne. Ved reformasjonen i 1537 falt forutsetningene for disse gavene bort, og arvinger kunne etter hvert kreve godsene tilbake. En del gods var også gitt som gave i en tidsbegrenset periode (som vi kjenner fra Aspaslekta). Så odelsgods ble til kirkegods som etter reformasjonen kunne kreves tilbake av giverens arvinger (altså på odel og trolig mot et vederlag).

Gårdkjøp:
Kommentar: Er ikke like gjerne forklaringen at Mille (til dels representert av sin ektemann), som tydeligvis har råd til å sitte med en del jordegods, kjøper eiendommene på Sunnmøre og i Sunnhordland fra slektninger som trenger midler til andre ting?
En annen mulighet er at den ukjente hustru Lisbet "av en kjent slekt på Sunnmøre", som er mor til Guri og Mille Audensdøtre, kan ha odel i de aktuelle eiendommene der sør. (Kfr. gårdene i Sveio: For en del år siden tenkte jeg på muligheten for at hun, hvis hun skulle være en Eriksdatter, kunne være datter av adelsmannen Erik Orm i Sunnhordland, med nær kontakt til erkebispens miljø, men ingen passende Lisbet nevnes der, så det er lite trolig.)

Mille giftet seg med herr Mikkel Kristensen af Hevne ca 1605, Dolm, Dolmøya, Hitra. Mikkel ble født ca 1550; døde 1618, Heim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Gift mellom ca 1600 og 1610.

1. Auden Mikkelsen, sagbrukseier Hemne ble født cirka 1600 , Heim; og døde, Heim.
2. Steen Mikkelsen, af Leira ble født cirka 1600 , Kyrksæterøra, Heim; og døde, Leira, Leirfjorden, Tustna, Aure, Nordmøre, Møre og Romsdal.
3. Beret Mikkelsdatter af Hevne ble født ca 1605 , Hitra prestegjeld; og døde, Hitra prestegjeld.
4. Lisbeth Mikkelsdatter ble født cirka 1618 , Heim; døde 1683, Trondheim; ble begravet 26 Jan 1683, Trondheim.

Mille giftet seg med Melchior Jacobsen Falck 25 Aug 1619, Hemne kirke, Kyrksæterøra, Heim. Melchior (sønn av Jacob Preben Pederssøn og Margrete Petersdatter Falkener) ble født cirka 1593 , Giske, Møre og Romsdal; døde 16 Mai 1639, Rovatnet, Hemne, Hitra prestegjeld. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Ekteskap:
Mille var enke etter herr Melchior Jacobsen Falchs forgjenger i embedet, herr Michel Christensen. Mille og Melchior giftet seg i Hemne.
De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, også biskop Anders Årreboe, som senere ble avsatt pga sin lettsindighet under disse bryllupsfestlighetene.

1. herr Michel Melchiorsøn Falck, sogneprest ble født cirka 1620 , Kirksæter, Kyrksæterøra, Heim; ble døpt , Heim; døde 23 Jun 1660, Melhus, Trøndelag.
2. Margrethe Melchiorsdatter Falck ble født 1625 , Kirksæter, Kyrksæterøra, Heim; døde Ca 1658, Ansnes, Hitra ( ? ).
3. Gunille Melchiorsdatter Falck ble født 6 Jan 1627 , Hitra; døde 23 Feb 1662, Heim.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Auden skrives til Veien på Smøla og til gården Aspa (Aspen) på Aspøya i Tingvoll. Denne grenen av Aspa-ætta kalles ofte Veidholmen-ætta.
• Eiendom: 1572, Veidholmen, Smøla; Erkebiskop Olav Trondsson og hans bror Iver Trondsson i Aspa ga 1473 jordegods i gave til Nidaros domkirke for 30 år, som de blant annet hadde kjøpt av sin fadersøster fru Kirstine Toraldesdotter. Det skulle ta lang tid før godset ble ført tilbake til slekta. Auden (Ouden) Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Ouden bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte.
• Eiendom: 1578, Trondheim; Det var først da “erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen” bragte eiendomsssaken inn for Herredagen i Trondheim 1578 at saken kom i orden og jordegodset ble ført tilbake til slekta.
• Eiendom: 1584, Aspen; Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i Frei i 1584.

Notater:

Det er tre bautasteinar på Aspa. Eine steinen er omlag 6m høg, to er litt lågare. Vi kjenner ikkje funksjonen og føremålet med bautasteinane, som truleg er frå førkristen tid. Bautasteinane vart kåra til Tingvoll kommune sitt kulturminne i 1997. I nærleiken av bautasteinane er det gravhaugar som truleg er frå jernalderen, 500-1000 år e.Kr. Staden Aspa har og ei rik historie. Her heldt ei av dei mektigaste ættene i seinmiddelalderen til. Ætta hadde sterke band til Erkebispesetet i Nidaros, og var på Olav Engelbrektson si side då han flykta frå Norge i år 1537. Kilde: Tingvoll kommune.

Fødsel:
Det finnes de som har han født så tidlig som 1515.

Eiendom:
Ættesmedlemmene skiftet visst på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt “Herrestuen” eller “Kongsstuen”.
Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd:
“….Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig.
Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden….”.

Død:
Han nevnes siste gang i 1588.

Auden giftet seg med Hustru Lisbeth ca 1565. Lisbeth ble født ca 1545 , Brattvær, Smøla; døde ca 1624, Åsgård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Var Elisbeth fra en slekt på Sunnmøre?
• Bopel og arbeide: Veidholmen, Smøla; Til tross for at ei nystue var bygd inne på Aspa alt i 1584, ser det ut til at familien for det meste holdt til ute på Veidholmen utenfor Smøla, som de hadde fått tilbake eierskapet av, etter en tid i erkebispestolens eie. Hustru Lisbet og sønnene Ivar og Erik bodde ute på Veidholmen ihvertfall til 1614. Det var vel her inntekter ble skapt for familien.
• Eiendom: 1610, Nordmøre; I 1610 er Høstrue Lisbet oppført i en oppgave over jordskatt sammen med sønnene "Iffuer Oudenzøn i Weidenn og Erik Oudenzøn samesteds". Tilsammen eide de 32 spann jordegods og hevdet seg fremdeles som de største jordeierne på Nordmøre.
• Notat: 1620, Åsgard; Hustru Lisbet var flyttet til sin datter Ingeborg på Åsgård i 1620. Sønnen Ivar hadde tatt opphold på ættegården Aspa og sønnen Erik på gården Kvalvåg.

Notater:

Navn:
"Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel.

Aneoversikt:
Ifølge Dale (i en nettdebatt fra 2005?) er hennes opphav og patronym helt ukjent.

Døtrene Guri og Synnøve har hver sin datter med det litt sjeldne navnet Adelus, så det er ikke utenkelig at hustru Lisbet kan være av en slekt som bruker dette. (To slike er Kruckow og Benkestok). Evt. kan hennes mor være en Adelus.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Selveiende oppsitter og gårdbruker i Aspa Oppsitter og egentlig væreier på Veidholmen, Smøla, som slekten hadde lånt ut til kirka.
• Eiendom: 1520; Veidholmen, Aspa og Høgset. Veidholmen utenfor Smøla (1520 - 1554) var vel lånt ut til St. Olavs jord i Trondheim? Det var sønnen Ouden som 1578 fikk godset tilbake etter en dom.
• Skjøte: 15 Aug 1528; Får overta skjøte på part i Aspa og Kvalvåg fra Elin Torsteinsdatter (Kusse)
• Skifte: 13 Nov 1577, Trondheim; I følge Nermo ble det holdt skifte 13 Nov 1577 i Trondheim, som viser at han eide Jørgenvågen på Tustna og Lystad.

Torsten giftet seg med Gudrun Jonsdatter. Gudrun (datter av Jon NN) ble født ca 1500; døde Jan 1577, Veidholmen, Smøla. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Iver, Ouden, Synnev, Ingeborg, og Marit.
• Notat: Guro arvet Romfo i Sunndal etter sin farmor Ingrid Kråge.
• Skifte: 13 Nov 1577; Bosatt på Høgset

Notater:

Navn:
Farmor er omtalt som Ingrid 'Kraage' (Kruckow?)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Eide flere Nordmøregårder, blant annet i Åsskard.
• Gård: Erik bodde på Veien (Veidholmen) på Smøla.
• Opphav: Eric er en mann som slektgranskerne ikke vet så mye om. Det er mulig at det er med han at Trygge-navnet kom inn i ætta. Det kan være at Erik hørte med på en gren av Kaneætta som bodde i Østfold, der det i 1430 er nevnt en væpner Trygge Bjørnson.
• Yrke: Han skal ha vært Kannik i Trondheim domkirke og Sogneprest i Aure (?Eide).

Notater:

Yrke:
Det er ikke funnet noen bevis på stillinger som kannik eller prost.

Død:
Eventuelt død ca 1519 på Veidholmen, Smøla, Nordmøre.

Erik giftet seg med Sunniva Ivarsdatter av Aspa Ja, ukjent dato. Sunniva (datter av Ivar Trondsson av Aspa) ble født 1450 , Aspa, Tingvoll, Nordmøre; døde ca 1519, Aspa, Tingvoll, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdsalg: Åsgård, Halsa, Heim; Sunniva og mannen Erik eide mye jord i Asskard sokn. De solgte 5 spanns leie i Åsskard, 2 spanns leie i Bele og 1 spanns leie i Hakstad til en Amund Elandson.

Notater:

Navn:
Stammor til den yngre Aspa-ætta.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: Jon har en sønn Ivar, men det er likevel uvisst om han er sønn av Ivar Trondson Aspa, som jo hadde en sønn Jon som døde uten egne livarvinger. Se profil til Ivar Trondsson Aspa her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I14538&tree=1 Imidlertid er Ingrid Kråge hans mor, og hun kan evt. være Ivar Trondssons andre kone. I så fall er Jon Stokke halvbror av Sunniva, Berdora og Jorunn Ivarsd., som faktisk har en bror med dette navnet. Forslaget om at navnet Kråge kan være avledet av Kruckow er fremsatt av Finn Oldervik. Det virker ikke usannsynlig ut fra Aspaslektens samfunnsposisjon. Det finnes også en gård Kråka i Sykkylven (på den tid i Ørskog, i dokumenter kanskje kalt Kraage?). Faktisk så er den nabo til Ramstad, som Guri Audensdatter Aspas svigerfar hr. Torkel får i gave av sin mormor så han kan finansiere sin presteutdannelse.