Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Bentsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Ulfhild Brynjulfsdottir Roos af Hjelmsäter ble født 1418; døde Ja, ukjent dato.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1300-tallet, Elingaard herregård i Onsøy (Fredrikstad); De første eierne på Elingård kan ha vært Haftore (Havtore) Jonssøn til Sudreimr som var gift med kongsdatteren Agnes Håkonsdatter. Kanskje var godset en gave fra svigerfaren eller medgift? Den neste (eller første kjente) eieren av godset er deres sønn Jon Haftorsson, som holdt "skurdøl" (fest etter kornskurden) der.
• Slektskap: Jon og Sigurd (omtalt som Havtoresønnene) spilte en politisk rolle under deres fetter, kongen Magnus Eriksson. Jon Havtoresson er far til Håkon, som var på tale som konge etter Olav Håkonssons død 1387. Håkon bruke sin mors våpen, . Han er også far til Ulv og Brynjulf som grunnla to nye grener av Sudreimsslekten og brukte farsslektens våpen (Roos). Jon regnes som stamfar til slektene Roos af Hjelmsäter og Roos af Ervalla. Datteren Cecilia ble gift med den värmlandske ridder Ulf Holmgeirsson.
• Yrke: Slått til ridder før Nov 1337 (muligens under kroningen i Stockholm 1336). Norsk-Svensk-Skånsk riksråd 1343–1379 Utsending og fredsforhandler 1370 (målet var fred og løslatelse av kong Magnus).

Jon giftet seg med fru Birgitta Knudsdatter. Birgitta (datter av Ridder Knut Magnusson av Aranäs og Cecilia Röriksdotter (griphuvud), til Utnäs) ble født ca 1315 , Vestergötland, Sverige; døde før 1395, Huseby, Onsøy, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: I slekt med Torgils Knudsson (død 1306) som var en svensk riksråd og marskalk. Torgils var i slekt med folkungene (han hadde som dem en løve i sitt våpenskjold). Begge foreldrene til Birgitta er av folkungeslekt, da de er etterkommere av Bengt Snivil Folkesson
• Beskrivelse: Birgitta omtalas i morens søster Katarinas testamente 1322 og var da ugift. Døde senest 1395 på Huseby i Borgesyssel i Norge. Var 1350 gift med ridderen Jon Hafthorsson (Roos af Hjelmsäter og Elingaard). Deres barn arvet gods i Uppland, i Oppunda, Åkers, Södermanland, Västmanland, Fellingsbro, Kumla, Sundbo, Örebro, foruten en mengde gods i Östergötland, Småland, Grums og Karlstad (Värmland).
• Herkomst: Alternativ herkomst: Hypotese om at Birgitta var etterkommer til Agne Håkonsdatters halvsøster Ingebjørg Håkonsdatter.

Notater:

Herkomst:
https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_2-2.djvu/201
https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_2-1.djvu/412
https://runeberg.org/detnorske/2-1/0412.html
Den endelige bekreftelse.
Men den endelige bekreftelsen finnes i en gammel oversikt over eiere av gårder i Tønsberg fra middelalderen gjengitt i: "Arkeologiske rapporter fra Tønsberg nr. 9 Nordre Bydel, hefte 3 Jes Wienberg Grund og gård i Tønsberg Utgitt 1992 Riksantikvaren, Utgravningskontoret for Tønsberg ISSN 0802-5436." Her oppgis Jon Havtoressøn og hans hustru Birgitte Knutsdatter Porse som eiere av Skomakergården før 1395. Det tilsier at det doble slektsskapet til kongehuset for den aktuelle grenen av Roosslekten skulle være endelig bekreftet

https://lucris.lub.lu.se/ws/files/5361043/3918548.pdf

https://books.google.no/books?id=Jg8LAAAAIAAJ&pg=PA136&lpg=PA136&dq=Birgitta+Knutsdatter+Porse&source=bl&ots=NpYC9GRxvk&sig=ACfU3U3YWMOjzW8j-ZVjXlZXqlq6p2efgg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwi-4sv38vGCAxVJGBAIHYiZAfI4ChDoAXoECAIQAw#v=onepage&q=Birgitta%20Knutsdatter%20Porse&f=false

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Sudreimsættens slektsvåpen og Sørum kommunes kommunevåpen. Våpenets beskrivelse (blasonering) er: "På gull bunn en rød, fembladet rose." Denne rosen er opprinnelig det gamle adelsvåpenet til Sudreimsætten, en av Norges mest fremtredende og mektigste ætter i middelalderen.
• Eiendom: Godseier: Havtore Jonsson eide en rekke store jordegods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen. Får i 1312 kongsgården i Sarpsborg av kongen. Sudreimsættens godssamling på Østlandet, omfattet på slutten av 1400-tallet – foruten hovedgården Sudreim – 78 eiendommer på Romerike, i Odalen og Solør og seks eiendommer i Hallingdal.
• Gård: Hovedgården Sudreimr, Sørum, Romerike, Akershus; Stamsetet Sudreimr: Sudreimsættens baroni på Romerike, i nåværende Sørum kommune. Ætten eide til tider landets største jordegods og hadde stamsete på Sudreimr.
• Yrke: Fremstående "Baron", kongens rådgiver, Ridder, Riksråd, Lendemann, Sysselmann på Romerike. Ved svigerfaren kong Håkons død i 1319, utnevnes han til en av formynderne for den treårige tronfølgeren Magnus Eriksson.

Notater:

Død:
Noen har at han levde i 1331.

Havtore giftet seg med Agnes Håkonsdatter ca 1308, Oslo. Agnes (datter av Kong Håkon V Magnusson og NN Sigurdsdatter, til Hesby) ble født ca 1291; døde 5 Aug 1319. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Offisielt anerkjent som Frilledatter av Håkon V Magnusson. Agnes sin mor er ukjent og det er flere idéer rundt hvem som er moren. Blant annet har professor Per Holck lansert en idé om at dronning Euphemia hadde en eldre datter. Dette er basert på Ernst von Kirchenbergs rimkrønike fra 1378 der det fortelles om ridder Nicolaus (sønn av Waldemar og Agnes av Rostock), som svek en kvinne. Det er indikasjoner på at denne kvinnen er Euphemia. Krøniken forteller videre at "det fra denne kvinnen kom to døtre som begge ble gift fyrstelig." Link til Agnes "mulige" far her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57953&tree=1 . Det eksisterer altså en idé om at Agnes ikke er en Håkonsdatter, men i steden er en Nicolausdatter. Denne idéen gjør Agnes til kong Håkon V Magnussons stedatter, og Agnes aner finnes da blant dronning Euphemias og fyrst Nicolaus aner, som delvis er identiske med kong Håkons aner. Norske historikere virker å ha liten tro på Per Holcks idé, da navnet Agnes også brukes av kong Håkons mors danske ætt. I tillegg dør hennes farmors søster Agnes, uten å etterlate barn, omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter er født. Se navnediskusjonen under. Katharina Sigurdsdatter Vereide er også foreslått som moren. Riktignok døper Agnes den ene sønnen Sigurd, men Sigurd er jo også er et kongsnavn i hennes fars ætt. Den mest troverdige hypotesen til hvem som er Agnes mor lanseres av Lars Løberg i 2014, der noen historiske kilder gir klare indikasjoner på at moren er datter til Sigurd Ivarsson Rova av den høyadlige Hesby-ætta fra Finnøy i Ryfylke. Som en arbeidshypotese har vi derfor ført henne som mor til Agnes.
• Navn: En av begrunnelsene for at Euphemia er moren til Agnes er at navnet Agnes ikke brukes i Norge på denne tiden. Derimot vet vi at navnet brukes av kong Håkons slekt i Danmark. Agnes farmors søster er Agnes, prinsesse av Danmark og Agnes farmors mormor er Agnes av Østerrike. Agnes farmors søster Agnes dør omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter blir født, så da er det ikke utenkelig at Håkon V Magnusson døper sin første datter for Agnes.
• Gavebrev fra faren: 9 Jan 1312; I et gavebrev kong Håkon utstedte 9 Jan 1312 omtales «Agnæis dottor váre».

Notater:

Fødsel:
Født ni år før faren Håkon giftet seg med Eufemia av Rügen i 1299.
I såfall var hun 12 år da hun ble lovet bort til Haftore i 1302. Noen har henne også født 1292.

Død:
Agnes omtales i skriftlige kilder fra 1302 til 1312. Noen har 5 Aug 1319 som dødsdato.

Notater:

Gift:
I følge de islandske Annales regii i 1302: “Havtore Jonsson festet jomfru Agnes, kong Håkons datter”.
NBL gir begrunnelse for at bryllupet kan ha vært ca 1307. I følge Hoel (2012) giftet de seg antageligvis i 1307 eller 1308.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Knut Magnusson er sønn av Magnus Knutsson, som er bror av den berømte ridderen og riksråden Tyrgils Knutsson, som også var kong Magnus Ladulås sin riksmarskalk og formynder for kong Birger Magnusson av Sverige i årene 1290–1298. Tyrgils Knutsson og hans bror Magnus er i slekt med folkungene, og fører samme våpen som dem.
• Yrke: Knut nevnes første gang 1304 som lagman i Värmland. Var ridder og svensk riksråd i 1305, men ble nok avsatt (også som lagman i Värmland) samtidig med henrettelsen av farbroren Tyrgils Knutsson. Lagman i Västergötland, senast ca 1315. Nevnes 1316 sammen med broren Gustav. Var i hertug Eriks råd 1317, hertuginne Ingeborg Håkonsdatters råd 1318, kong Magnus råd 1319. Var lagman i Västergötland, då han 1339 omtalas siste gang.

Knut giftet seg med Cecilia Röriksdotter (griphuvud), til Utnäs 17 Des 1320. Cecilia (datter av Rörik Algotsson (griphuvud) og Birgitta Filipsdotter (Hjorthorn)) ble født 1288 , Vestergötland, Sverige; døde 1350. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter av riddaren Rörik Algotsson (Gipshovud) og Birgitta Filipsdotter (Hjorthorn)
• Gård: Skal ha eid jordegods i Västmanland og Östergötland

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: I følge Løberg var nok Jon Raud Ivarsson sønn til lendmann Ivar av Skedjuhof (Skea), en storgård på Romerike som senere inngikk i Ivers oldebarn, Jon Haftoressons, store godssamling. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52975&tree=1
• Notat: Sudreim-ættens første, med sikkerhet kjente, mann er baronen hr. Jon Raud Ivarsson. Han var trolig sønn av Ivar av Skedjuhov (Høvding, Kongens sendebud, Lendmann, Sysselmann på Hedmark) og en datter til Alv Erlingsson (d.e.) til Tornberg og Ingeborg Bårdsdatter av Rein. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52975&tree=1 Det er også antatt at denne slekten nedstammer fra en ukjent datter av kong Harald IV Magnusson Gille. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57554&tree=1
• Yrke: Framstående baron, nært tilknyttet kong Håkon.

Notater:

Navn:
Skrives til Sørum i Akeshus.

Død:
Siste gong omtala juni 1312 og døydde truleg like etter.

Jon giftet seg med NN Toresdatter (Tinghatt) Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
At den yngre Tore Tinghatt er oppkalt etter - og følgelig nær beslektet med - den eldre, er helt utvilsomt,
og etter de foreliggende omstendigheter skulle det være grunn til å anta at han har vært en dattersønn av denne.
herr Jon Raud må da ha vært gift med en datter av Tore Tinghatt d.e.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Det er bevart haugevis med lover, såkalte rettarbøter, etter kong Håkon. Han var en lovgiverkonge, satt til å styre rettferdig.
• Notat: Noe av det første han gjorde som konge var å fengsle storebrorens mektige rådgiver, baron Audun Hugleiksson, som senere ble henrettet på Nordnes i Bergen.
• Notat: Norsk myntherre: http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hv_hist.html
• Notat: Akershus festning, Båhus festning, Tunsberghus festning ; Som festningskonge startet Kong Håkon byggingen av Akershus festning, bygde grensefestningen Båhus og utbedret Tunsberghus.
• Stillinger: 1273 og 1299, Oslo; Norsk Hertug fra 1273 til 1299. Hertugdømmet besto av Oslo-området, Opplandene, Ryfylke, Færeøyene, Shetland og muligens Agder. Håkon fikk hertugtittel bare tre år gammel. Som skikken var, fikk han en del av riket slik at han kunne forsørge seg selv. Inntil Håkon ble myndig som 14-åring, styrte baroner og stormenn for ham. Han underordnet seg storebroren, kong Erik Magnusson, lojalt, og deltok i utenrikspolitikken. Det som sto på dagsordenen i denne perioden var den offensive, til tider krigerske politikken overfor Danmark. Norges konge fra 1299 til 1319. I 1299 døde storebror kong Eirik Magnusson, og Håkon ble konge. Han var den første kongen som ble kronet i Oslo, og etter kroningen ble byen sete for et fast kanselli og riksarkiv. Det er bakgrunnen for at Oslo i senere tid regnes som Norges hovedstad fra Håkons regjering.

Notater:

Beskrivelse: I følge NTNU-professor Steinar Imsen var Sverre-ætten korte, stutte og kraftfulle, men etter hvert som de ble giftet inn i danske slekter ble de mer slanke og langleggede.

Navn:
Norges konge fra 1299.

Notat:
I følge professor Steinar Imsen ved NTNU, var han opptatt av at bøndene skulle betale det de skulle, og ikke mere. Kong Håkon ønsket å rydde opp i stormannsveldet. Han forsøkte å balansere både mot stormenn, kirke og store bondesamfunn.

Gravlagt:
Kong Håkon V Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble funnet ved arkeologiske undersøkelser i Mariakirken på slutten av 1960-tallet. De ble overført til Det kongelige mausoleum på Akershus slott i 1982.

Død:
Med Håkon 5 døde Sverre-ætten ut på mannssiden.

Håkon giftet seg med NN Sigurdsdatter, til Hesby. NN (datter av Sigurd Ivarsson Rova og NN (Ukjent)) ble født Ja, ukjent dato , ?Finnøy, Ryfylke, Rogaland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Familie: Sannsynlig søster av Ogmund Sigurdsson https://nbl.snl.no/Ogmund_Sigurdsson_Til_Hesby og tante til Finn Ogmundsson https://nbl.snl.no/Finn_Ogmundsson_Til_Hestb%C3%B8 og Ivar Ogmundsson Rova: https://nbl.snl.no/Ivar_Ogmundsson_Rova. Dette er ikke endelig bevist, men er foreløpig den beste forklaringen på det som er kjent om slektskapsforhold mellom Sigurd Havtoresson, Ingebjørg Erlingsdatter (til Bjarkøy og Giske) og Erik Rosenkrantz. Sistnevnte påstås i en kilde fra 1500-tallet å ætte fra Hestbø-slekten på Finnøy, og det må i så fall være via Agnes Håkonsdatter.

Notater:

Navn:
Hesby skrives også Hestbø

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: 1286, Västergötland; Var troligen den riddare (»dominus») med detta namn, som beseglade vid en uppgörelse 1286 i Baltaks sn i Vartofta hd i Västergötland mellan Hafrid Sigtryggsdotter (Boberg) och hennes barn, som förde ett lejon i skölden.

Magnus giftet seg med NN (Ukjent). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Familieoversikt: http://wadbring.com/historia/sidor/algot.htm

Rörik giftet seg med Birgitta Filipsdotter (Hjorthorn). [Gruppeskjema] [Familiediagram]