Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 1 Okt 1691, Arnekleiv, Dovre, Lesja; Etterlot seg seks barn og kone.

Oluf giftet seg med Ragnhild Olsdatter Øygarden på Sel Ja, ukjent dato. Ragnhild ble født cirka 1610 , Øygarden, Sel, Innlandet; døde etter 1691, Arnekleiv, Dovre, Innlandet. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskjeftigelse: 1600, Lesja og Dovre; Lensmann i Lesja og Dovre 1600-1623.
• Gård: Før 1608, Hågå, Lesja
• Bauta: 23 Aug 1612, Dovre gamle kirke, nedenfor Bergseng Gård, Dovre
• Notat: 26 Aug 1612, Slaget ved Kringen, Otta
• Eiendom: 1620, Lesja og Dovre
• Beskjeftigelse: 1645, Lesja og Dovre

Notater:

Lars Hågå var etter si tid ein relativt stor jordeiegar. I 1620 åtte han Hågå og Lannem, kvar gard på to huder. Dessutan åtte han ei hid og eitt skinn i Ekre, 3 skinn i Vesl-Kolstad på Lesja, 2 skinn i Korshus på Dovre, og tre skinn i Synstbø på Lesja. Lars var elles første lagrettemann som sette seglet sitt under koppskattmanntallet i 1645. Merket han brukte var armbrøstbogen, same merket som Tynnøl- og Valbjærgætta brukte.
Rundt 1645 tok han føderåd, og delte gardane sine mellom barna. Garden der han budde delte han i to. Sonen Siver fekk Søre Hågå og sonen Ola d.y. fekk Nørdre Hågå. Sonen Per, som truleg var eldst, fekk Ekre, og sonen Gunnar fekk Lannem. Sonen Ola d.e. vart brukar i Nistugu Arnekleiv, og sonen Eirik vart brukar på Korsvoll, Det ser ut til at Lars sjølv busette seg på garden Hundnes på vestsida av Lågen.»

Kilde: Bygdeboka for Dovre.

Fødsel:
Han kan være født en gang mellom 1570 og 1580.

Navn:
Lensmann, jordeier og lagrettemann.

Beskjeftigelse:
Tok truleg over stillinga fyrst på 1600-talet. Han sto trolig i stillinga til omtrent 1625.

Gård:
Overtok truleg Hågå før 1608, dette året betalte han holding av garden.

Bauta:
Innskrift: Skottetoget 1612
Det var heri Dovre gamle kirke at Lensmann Lars Hågå stanset gudstjenesten og mobiliserte mot skottene 23. august 1612. Dovre-lensmannen var en av lederne i bondehæren som nedkjempet skottene ved Kringen i Otta 26. august 1612.

Etter tradisjonen skal han ha kome inn i Dovrekyrkja under messa tredje søndagen i august, slått tre gonger i golvet med stavøksa si og sagt: "Gjev ljod! Fienden er komen i landet!"

Notat:
Førar for bøndene frå Lesja og Dovre ved Kringen 26. august 1612. Ivar Kleiven skriv: «den største æra for di heppelege endelyktee i Høgkringom, tekjøm 'om Lars Haagaa.»

http://www.kringen1612.no

Som takk for innsatsen fikk han gårdene Hågå og Lannem i gave fra kongen.

Eiendom:
Lars Hågå var etter si tid ein relativt stor jordeigar. I 1620 åtte han Hågå og Lannem, kvar gard på to huder. Dessutan åtte han ei hud og eitt skinn i Ekre på Dovre, 3 skinn i Vesl-Kolstad på Lesja, 2 skinn i Korshus på Dovre, og tre skinn i Synstbø på Lesja.

Beskjeftigelse:
Lars var elles første lagrettemann som sette seglet sitt under koppskattmanntallet i 1645.
Merket han brukte var armbrøstbogen, same merket som Tynnøl- og Valbjærgætta brukte.

Død:
Rundt 1645 tok han føderåd. Sønnen Gunnar fikk Lannem. Sønnen Oluf d.e. ble bruker i Nistugu Arnekleiv.

Lars giftet seg med Kari Persdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Opphav: Truleg opphavleg frå Ekre på Dovre iflg. Vigerust.
• Yrke: Nemnt som lensmann i 1584.