Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: 1637, Røstlia sag, Hemne; I 1637-1638 er Ouden Michelsson nevnt i sagskatten. Nevnt som sagbrukseier i Hemne rundt 1740 og skattet for Røstlia sag inntil omtrent 1642.

Auden giftet seg med N. N. Ja, ukjent dato. N. ble født Ja, ukjent dato; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Første (mulige) ekteskap: Det er mulig at han er gift ca 1578 (28 år gammel), enten med presteenken Berit Jakobsdatter, enken til formannen kapellan Torkel, eller kanskje en datter til Torkel og Berit. Hans andre ekteskap er i såfall med Mille Audensdatter Aspa.
• Gård: 1618 nevnes at Milde Hr. Michels bygsler 1/2 øre i Svanem.
• Herkomst: Mulig herkomst: I listen over kanniker i Trondheim fra 1558 til midten av 1600-tallet finnes som nr. 28 Christiernus Michaelis, altså hr. Kristen Mikkelsen. Dette er ganske tidlig i listen, så kan det tenkes at han er far til hr. Mikkel Kristensen i Hemne? Samme navn nevnes også som nr. 36 med "ob: 16" etter. (Kilder: Liste / Setsaas - tolkning / Aalborg).
• Notat: I følge Schønning er hr. Michel, i likhet med andre som drev betydelig trelasthandel, kartfestet på Hollanske sjøkart, hvor det i stedet for Kirksæter sto Hr. Michel op Hevne.
• Notat: 1578, Trondheim; Hr. Mikkel representerer hr. Torkels barn: Omtales i 1578 som den, der paa hr. Torkels børns vegne førte sag paa herredagen i Trondhjem (dombog af 1578).
• stilling: 1578, Dolm, Dolmøya, Hitra; Hr. Mikkel er nevnt her alt i 1578 og den 21 Mai 1580. Trolig var han da sogneprest. Hr. Mikkel etterfølger enten kannik i Nidaros og sogneprest til Hitra, lektor Hr. Cornelius Clausen (sogneprest på Hitra fra ca 1566) eller Hr. Cornelius til Dolm sin kapellan Torkel i Hevne. Hr. Mikkel er sogneprest på Hitra, så det er minst like trolig at han etterfølger kannik og lektor Hr. Cornelius. Hitra tinglag betjenes normalt av en sogneprest som har en kapellan til å betjene Hemne tinglag. Torkel er ikke nevnt som sogneprest på Hitra, men han er nevnt som kapellan i Hemne.
• Eiendom: 1589, Hitra; Den årlige presterenten i 1589 var på 10 1/2 spann og 6 mrkl.
• Notat: 27 Mar 1593; Nevnes i et diplom datert 27 Mar 1593, der han omtales som svoger til Iver (Ivar) Audensen (Aspa). Iver Audensen er bror til Mille, hr. Mikkels andre kone. Dertil er han bror til Guri, som er hr. Torkel Sjursens svigerdatter.
• Notat: 30 Mai 1597, Trondheim; Et af ham skrevet brev (30 Mai 1597) fremlagdes for herredagen i Trondhjem.
• Flytting: 16 Jun 1610, Dolm til Kirksæter i Hemne.; Han fikk 16 Jun 1610 tillatelse til å bo i Hemne, og flyttet da fra Dolm.
• Gård: 1613; Han er nevnt i lensregnskapet 1613, da han bygslet 1 øre i Tannvik.
• Eiendom: 1617, Fosen; I 1617 betalte han for 6 1/2 spann odelsjord i Fosen.

Notater:

Ekteskap:
Navnet Beata hos Bernhoft er i så fall en initialoppkalling av Berit - noe som ikke uvanlig i dette strøket.

Det er ganske normalt for tiden at hr. Mikkel da enten ekter enken etter forgjengeren eller en datter hvis det passer bedre. Og her er enken antagelig litt i eldste laget for nykommeren. (Og Mille Audensdatter er altfor ung - hun komme vel gjerne inn via "svogerskapet" til Iver Audensen når første kone dør - kan det kanskje være i barsel når den mulige datteren Berit blir født?)

Herkomst:
Kapellan Torkel Sjursen af Hevne sin mor heter Anne Mikkelsdatter. Kan hr. Mikkel Christensen være i nær slekt med Hr. Torkel, gjennom hans mor? Er kanniken hr. Christen Mikkelsen, som Setsaas nevner, en bror (eller nær slektning) til Anne Mikkelsdatter? Dersom hr. Mikkel er familie eller nær slekt til Torkel gir denne hypotesen en alternativ begrunnelse for hvorfor hr. Mikkel representerer barna til kapellan Torkel på herredagen i Trondheim 1578. Arven som barna til herr Mikkel får fra Torkelsætta kan derved komme via faren og ikke via en hypotetisk mulig mor.

Siden forholdet mellom hr. Torkel, hr. Mikkel og Aspa-folket er så nært, så kan det jo gjettes på at den mulige faren, kannik Kristen Mikkelsen i Trondheim, kan være bror av hr. Torkels mor, dvs. sønn av kjøpmann Mikkel Olsen i Tromsø, som kan være sønn av Berdora Ivarsdatter Aspa. Inngifte av den typen forekommer i alle fall ellers i dette miljøet, så helt utenkelig er det ikke. Imidlertid er det ikke noe som ut fra oppkallingsregler tilsier at det antatte ekteparet Mikkel Olsen og hustru Guri Jensdatter skal ha en sønn kalt Kristen.

stilling:
Kommentar: I praksis er det nok Torkel han etterfølger, siden denne dør litt før, og hr. Mikkel også representerer hans barn. En del av kannikene holder vel stort sett til i byen, og har en prest under seg som til daglig opptrer som sokneprest ute i det "perifere" soknet.

Kommentar: Etter reformasjonen i 1536-37 bodde en god del av kannikene i sine prestegjeld. Dersom Torkel i Hemne var eneste stedlige representant for kanniken i Hitra og Hemne, ville han nok hatt for mye å gjøre. Det er mest trolig at det var både en kapellan og en sogneprest som virket på Hitra og Hemne, men i tiårene etter 1537 var det kanskje litt unntakstilstand?

Notat:
Det finnes en enkel forklaring på svogerskapet: Sønnen til kapellan Torkel Sjursen, Sjur Torkelsen (f. 1558), er gift med Guri Audensdatter Aspa, som er Iver Audensens søster. Guri Audensdatter Aspa kan være en del år eldre enn Mille, siden søskenflokken er ganske stor, så hun kan være gift med Sjur Torkelsen allerede i 1593. Hvis hr. Mikkel Kristensen samtidig er gift med en datter til Torkel (NN Torkelsdatter), så vil det være et "utvidet" svogerskap mellom hr. Mikkel og Iver, dvs. at hr. Mikkels svoger Sjur Torkelsen også er Iver Audensens svoger. Hvis begrepet på den tid ikke brukes så snevert som nå, blir det et indirekte "svogerskap" i betydningen familieforhold via ekteskap mellom hr. Mikkel og Iver. Senere blir de også direkte svogere i nåtidens betydning av ordet.

Død:
I 1618 nevnes kona Mille som Milde Hr. Michels og Mille sl Hr. Mikkels. Mikkel døde altså i 1618.

Mikkel giftet seg med Mille Audensdatter Aspa ca 1605, Dolm, Dolmøya, Hitra. Mille (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka 1580; døde cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier av Valslag i Hemne og Østre Heim. Mille eide også 15 mællag i Eiksundbygda , Sætre i Gursken, Torvik i Hærøy, halve Riksheim og halve Straumsheim, begge i Sykkylven.
• Slektskap: Her på Hitterslekt er Hr. Torkel på morsiden ført som etterkommer av Berdora Ivarsdatter Aspa. Mille Audensdatter Aspa er selv etterkommer av Sunniva Ivarsdatter Aspa, som er søster til Berdora. Selv om det kun er en hypotese (altså ikke er dokumentert og kildebelagt), er det kanskje en viss mulighet for at herr Torkel Sjursen i Hemne og Mille Audensdatter Aspa er firmenninger og tilhører samme slekt. Dette kan forklare Milles intervensjon i gods som tidligere har tilhørt slekten til herr Torkel i Hemne.
• Notat: 27 Mar 1593; Broren Iver Audensen Aspa nevnes i et diplom datert 27 Mar 1593, der han omtales som svoger til hr. Michel Christensen, Milles første mann.
• Notat: 1618; 1618 nevnes at Milde Hr. Michels bygsler 1/2 øre i gården Svanem. I sagskatten 1618 nevnes Mille sl Hr. Mikkels.
• Gårdkjøp: 1638, Haugesund, Sunnhordaland ; I 1638 kjøpte Milles mann, Hr. Melchior Falck, 4 laupar smør i gården Eidsvåg i Fjære skipreie i Sunnhordland, med ødegårdene Økland og Løyning av Hr. Isak Sjursen til Ørland prestegjeld (Dale 2008). Mille er tante til Isak, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordaland kan i følge Dale (2008) være arv etter Aspa-ætta.
• Gårdkjøp: 1641, Sunnhordland (Sveio ved Haugesund); I følge Dale (2008) kjøpte Mille 4 laupar smør og 3 våger korn i gården Ulveraker i Fjære skipreide av søstersønnen Auden Sjursen. Mille er altså moster (tante) til Auden, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordland kan være arv etter Aspaætta (i følge Dale 2008), dersom hr. Torkel Sjursen på morsiden er av Aspa-ætta.
• Notat: 28 Nov 1642, Kvalevåg i Tingvoll; Melchior Jacobsøns enke underskrev på Kvalevåg i Tingvoll 28 Nov 1642 sammen med sin sønn Michel et makeskiftebrev.
• Eiendom: 1644, Hemne - Sagskatt; 1644-1645 var det Hustru Milde Oudensdotter sal. Herr Melchior som hadde teke over dei to sagene som sønnen Herr Michel før hadde betalt skatt for.
• Gårdkjøp: 1645, Sunnmøre; Etter sin siste manns død kjøper Milde i følge Dale (2008) opp mye jordegods på Sunnmøre, som tidligere hadde vært eid av de beslektede Torkelsætta og Gudbrandsætta. I 1645 skatter hun av 12 og 1/2 våger fisk, 50 mællag, blant annet under Valle og Rovde skipreide. Trondheimsborgeren Niels Nielsen skatta av 11 og 1/2 mællag og Adrian Rochertsen Falck på Hitra skatta av 6 mællag i det samme jordegodset. Er det mulig at begge to var gift i slekta til Torkel Sjursen, og derfor inngift i Aspa-ætta? I følge Dale (2008) kan Mille ha beste odel i jordegodset til Torkelsætta og Gudbrandsætta. Mille sin intervensjon i disse godsene viser iallefall en nær sammenheng. Det er også i følge Dale (2008) mulig at Mille (eller en av Milles to menn) ætter fra Torkelsætta og Gudbrandsætta. Nå argumenteres det (her på Hitterslekt) for at Torkel Sjursen på morsiden er av Aspa-ætt, som dersom er riktig, kan være forklaringen på Milles intervensjon i dette godset.
• Notat: 1639-1657; Etter Melkiors død i 1639 nevnes hun stadig i lensregnskapene frem til 1655, men etter dette år bare sporadisk. Hun nevnes også i 1657 [NRR. XII, s. 38].

Notater:

Fødsel:
Om hun var født i 1580, ble hun mor siste gang 47 år gammel.

Navn:
Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta)

Eiendom:
Kommentar: Eiendommene i Eiksund og Sykkylven overtas vel antagelig fra hr. Torkel Sjursens slekt. Kan det være slik at disse kommer i hr. Mikkel Kristensens eie via hans første ektefelle, og at de senere overføres til hans neste kone når hun blir enke etter hr. Mikkel?

Notat:
Dette svogerskapet kan neppe gå via Mille Audensdatter, siden hun da må være for ung til å være hr. Mikkels ektefelle.
Det fremgår av at hun får barn så sent som i 1627.

Gårdkjøp:
Kommentar: Heller ikke helt usannsynlig at det kan komme fra hr. Torkels familie. Gårdene Eidsvåg og halve Ulveråker er nevnt i to kjøpebrev hhv. i "1444" og "1457" uten oppgitt kjøper. En avskrift av disse fra før 1557 bekreftes av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen, alle i Bergen. Årstallene i Valestrandboka er nok en oversett korrekturfeil, så de skal være 1544 og 1557(1547?), dvs. etter reformasjonen. Det at en biskop og en kannik bevitner, tyder på at det dreier seg om kirkegods, som på salgstidspunktet vel ikke er belagt med noen odel. Det viktige spørsmålet her er hvem som kjøper og hvordan gårdeierskapet senere kommer nordover til Hitra. Kan det kanskje finnes opplysninger om hvem som betaler eiendomsskatten for de to gårdene i de mellomliggende tiårene?

Før 1536 fikk kirka mye gods som sjelegaver, for å lette lette overgangen til himmelriket for giverne. Ved reformasjonen i 1537 falt forutsetningene for disse gavene bort, og arvinger kunne etter hvert kreve godsene tilbake. En del gods var også gitt som gave i en tidsbegrenset periode (som vi kjenner fra Aspaslekta). Så odelsgods ble til kirkegods som etter reformasjonen kunne kreves tilbake av giverens arvinger (altså på odel og trolig mot et vederlag).

Gårdkjøp:
Kommentar: Er ikke like gjerne forklaringen at Mille (til dels representert av sin ektemann), som tydeligvis har råd til å sitte med en del jordegods, kjøper eiendommene på Sunnmøre og i Sunnhordland fra slektninger som trenger midler til andre ting?
En annen mulighet er at den ukjente hustru Lisbet "av en kjent slekt på Sunnmøre", som er mor til Guri og Mille Audensdøtre, kan ha odel i de aktuelle eiendommene der sør. (Kfr. gårdene i Sveio: For en del år siden tenkte jeg på muligheten for at hun, hvis hun skulle være en Eriksdatter, kunne være datter av adelsmannen Erik Orm i Sunnhordland, med nær kontakt til erkebispens miljø, men ingen passende Lisbet nevnes der, så det er lite trolig.)

Notater:

Gift:
Gift mellom ca 1600 og 1610.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Auden skrives til Veien på Smøla og til gården Aspa (Aspen) på Aspøya i Tingvoll. Denne grenen av Aspa-ætta kalles ofte Veidholmen-ætta.
• Eiendom: 1572, Veidholmen, Smøla; Erkebiskop Olav Trondsson og hans bror Iver Trondsson i Aspa ga 1473 jordegods i gave til Nidaros domkirke for 30 år, som de blant annet hadde kjøpt av sin fadersøster fru Kirstine Toraldesdotter. Det skulle ta lang tid før godset ble ført tilbake til slekta. Auden (Ouden) Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Ouden bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte.
• Eiendom: 1578, Trondheim; Det var først da “erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen” bragte eiendomsssaken inn for Herredagen i Trondheim 1578 at saken kom i orden og jordegodset ble ført tilbake til slekta.
• Eiendom: 1584, Aspen; Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i Frei i 1584.

Notater:

Det er tre bautasteinar på Aspa. Eine steinen er omlag 6m høg, to er litt lågare. Vi kjenner ikkje funksjonen og føremålet med bautasteinane, som truleg er frå førkristen tid. Bautasteinane vart kåra til Tingvoll kommune sitt kulturminne i 1997. I nærleiken av bautasteinane er det gravhaugar som truleg er frå jernalderen, 500-1000 år e.Kr. Staden Aspa har og ei rik historie. Her heldt ei av dei mektigaste ættene i seinmiddelalderen til. Ætta hadde sterke band til Erkebispesetet i Nidaros, og var på Olav Engelbrektson si side då han flykta frå Norge i år 1537. Kilde: Tingvoll kommune.

Fødsel:
Det finnes de som har han født så tidlig som 1515.

Eiendom:
Ættesmedlemmene skiftet visst på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt “Herrestuen” eller “Kongsstuen”.
Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd:
“….Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig.
Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden….”.

Død:
Han nevnes siste gang i 1588.

Auden giftet seg med Hustru Lisbeth ca 1565. Lisbeth ble født ca 1545 , Brattvær, Smøla; døde ca 1624, Åsgård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Var Elisbeth fra en slekt på Sunnmøre?
• Bopel og arbeide: Veidholmen, Smøla; Til tross for at ei nystue var bygd inne på Aspa alt i 1584, ser det ut til at familien for det meste holdt til ute på Veidholmen utenfor Smøla, som de hadde fått tilbake eierskapet av, etter en tid i erkebispestolens eie. Hustru Lisbet og sønnene Ivar og Erik bodde ute på Veidholmen ihvertfall til 1614. Det var vel her inntekter ble skapt for familien.
• Eiendom: 1610, Nordmøre; I 1610 er Høstrue Lisbet oppført i en oppgave over jordskatt sammen med sønnene "Iffuer Oudenzøn i Weidenn og Erik Oudenzøn samesteds". Tilsammen eide de 32 spann jordegods og hevdet seg fremdeles som de største jordeierne på Nordmøre.
• Notat: 1620, Åsgard; Hustru Lisbet var flyttet til sin datter Ingeborg på Åsgård i 1620. Sønnen Ivar hadde tatt opphold på ættegården Aspa og sønnen Erik på gården Kvalvåg.

Notater:

Navn:
"Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel.

Aneoversikt:
Ifølge Dale (i en nettdebatt fra 2005?) er hennes opphav og patronym helt ukjent.

Døtrene Guri og Synnøve har hver sin datter med det litt sjeldne navnet Adelus, så det er ikke utenkelig at hustru Lisbet kan være av en slekt som bruker dette. (To slike er Kruckow og Benkestok). Evt. kan hennes mor være en Adelus.