Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Sønnenes yrkesvalg (3 eller 4 av 7 er geistlige, kun 2 militære) tyder på at hun er prestedatter. Hennes eldste sønn er dokumentert å hete Marcus Jacobsen (men er også nevnt som "Jørgensen") Nøhring. Senere sønner får spesielle navn som Eilerich og Reinholdt. Dette er ifølge skikk oppkallinger av kapteinløytnant Jacob Tostrups nære militære overordnede, dvs. den jyske oberst Eilerich Wisborg og den dansk-estlandske adelige generalmajor Reinholdt von Hoven. Begge disse er g.m. ætlinger av Nils Henriksen (Gyldenløve) og fru Inger til Austrått. Dette er ikke unormalt for offiserer, som ganske ofte er av adelig slekt, og er forutsatt helst å gifte seg over sin stand (og slett ikke lavere enn denne). Videre kan en merke seg at navnet Marcus i Trøndelag særlig er brukt i familiekretsen rundt slekten Busch i Trondheim. Min gjetning har derfor lenge vært at Mettes far (hvis han er norsk) kan være sokneprest Hans Svendsen i Inderøy (svoger av Hans Gjertsen Busch i Trondheim), som ætter fra Henrik Nilssen (Gyldenløve), men ikke fra fru Inger. Denne presten har som enkemann mange små barn i 1641, som i 1657 har hans etterfølger hr. Jens Augustinussen i Inderøy som formynder, men få data om de fleste av disse er observert etter den tid. Han er g.m. Inger Lauritzd. Christensen fra Aalborg, som der er datter av Laurids Christensen og Anne Lauridsd. (Ikke så utenkelig at Jacob Tostrups eneste datter Inger kan være oppkalt etter en mormor i Trøndelag, siden faren neppe er norsk. Og kun én eneste i tid passende prest Hans i Midt-Norge inkl. Møre er g.m. en Inger: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I56355&tree=1. Men den foreslåtte oppkallingen her skyldes kanskje mest at antatt mormor er død flere tiår før barnets dåp, mens antatt farmor fortsatt lever noen år etter den.) For øvrig har Jacob og Mette Tostrup adelig etterslekt i Danmark, dvs. grever og grevinner i slekten Ahlefeldt av Eskilsmark. Disse ætter via slekten Stendrup fra hr. Nils Jacobsen Tostrup og Sophie Holberg. Et tema fra 2006 om slekten: https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/page-2 Det er et krav på den tid at offiserer fortrinnsvis skal gifte seg over sin stand, så da er antagelig en prestedatter av utenomekteskapelig Austrått-slekt en mulig kandidat når offiserens nære overordnede er gift inn i samme slekt med fru Inger inkludert som opphav. Han tjenestegjør 1650-54 i Trondheim og 1654-55 i Snåsa, som ikke er så langt unna Inderøy. (Han er også en periode på Nordmøre.) Oppdatering 13.06.2018: Min identifikasjon av hennes ektemann som sønn av den adelige oberst Budde sannsynliggjør ganske mye at et opphav fra Austrått her er aktuelt hvis datidens regel blir fulgt om at offiserer ikke må finne seg ektemake under sin ofte adelige stand. Jacob Friderichsen gifter seg antagelig i Trondheim i 1650. Tillegg 11.11.2018: Men muligens så gifter Jacob Friderichsen Budde seg utenfor sin adelige stand - det kan være en årsak til at han ikke benytter slektsnavnet Budde, men lenge heller et patronymikon, som avløses av Tostrup rundt 1672.
• Etternavn: Presiserende tillegg 03.11.2018: Det jeg sier nedenfor er en aktuell mulighet, men en annen er at Mette Hansdatter kan tilhøre den tyskættede danske slekten Nøring eller evt. andre slekter som benytter dette navnet. For øvrig blir Jacob Nøring i 1641 hentet til Trondheim nettopp av lensherren Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele stedet Norring ved Aarhus. Han er gift med Jacob Friderichsen Buddes mors kusine. Vedr. familiens bruk av etternavnet NØHRING: Eldste sønn Markus inkl. etterslekt og muligens også Jacob Tostrups enke benytter etternavnet NØHRING. Norring eller Nørring ligger ved Foldby like nordvest for Aarhus på Jylland og litt sør for Randers. Dette stedet ligger kun ca. tre mil fra Ørsted ved Randers, der Jacob Friderichsen Buddes farmor kommer fra. Fra mitt innlegg 13 (08.02.2006) her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/ : -En annen mulighet er at hun kan være en godt yngre søster av Strindafuten (på 1640-tallet) Jakob Hanssen Nøring, men det virker ikke spesielt sannsynlig, siden han litt senere er fut i Båhus.- Og fra Torkild Knudsens innlegg 21 (22.02.2006) samme sted: -Jakob Hansen Nøhring nevnt 1649 Norske rigsregistranter IX hvor han er nevnt som husbond til Karen Jensdatter (trenger ikke å bety at han var gift med henne). Jakob Hansen Nøhring ble ridefogd over Ourust og Tjørn i Båhuslen han er også oppgitt å bo på Elløs i Morland. Disse stedene er helt ukjente for meg. Er det noen som har mere opplysninger eller rettelser? Appelonia Jakobsdatter Nøhring gm stiftamtmannsskriver til Akershus Iver Hansen Hvid.- Siden det er så mange geistlige blant hennes sønner, er det likevel mer sannsynlig at hun er prestedatter, siden hennes mann ikke har tilknytning til slikt miljø. Og i så fall er hr. Hans Svendsen den sannsynlige farskandidaten, da han i tillegg til å være g.m. en Inger (kfr. Mettes eneste datters navn) også er av en for Jacob Friderichsen ikke helt upassende delvis adelig slekt, kfr. militære krav om ektefelles herkomst. Tillegg 23.06.2018 – årsaken til bruken av navnet NØHRING her er nå muligens funnet: Ifølge https://www.danskeaner.dk/wiki/index.php/Foldby_Sogn selger fru Marie Henriksdatter Below (g.m. riksråd Christen Henriksen Holck, http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Adelsdame/Marie_Below) i 1647 både NORRINGGAARD og NORRING BY m.m. til hr. Oluf Christoffersen Parsberg (til Jernit), som er g.m. Karen Enevoldsdatter Kruse. Jacob Friderichsens slektskap til selgeren er flerdobbelt, men et godt stykke uti. Det samme gjelder hennes mann. Kjøperens far er firmenning av Jacobs oldemor, og hans mor er fjernere i slekt, men det er også såpass langt uti at bruk av Norring som etternavn ut fra det bør være helt uaktuelt, selv i et adelig slektsmiljø. Men så til poenget (oppdatert 11.01.2021): Karen Enevoldsdatter Kruse er datter av Else Jørgensdatter Marsvin og dermed filletante til Jacob Friderichsen Budde. Hovedgården og stedet Norring blir fra 1647 av eid av hennes mann, som også har mye annet gods. Da kan det jo tenkes at slektningen Jacob er innom Norring en periode for å hjelpe til med å organisere den nye eiendommen inn i Parsbergs store godssamling. Sistnevntes egne barn er i yngste laget til det på den tiden.
• Foreldre: Var Mette datter av herr Hans Svendsen på Inderøy og Inger Lauridsdatter? At Mette Hansdatter er datter her er ikke dokumentert, men en god del sannsynliggjort. To forutsetninger er da at hun er datter av en prest i Midt-Norge g.m. en Inger (kun én slik i riktig tid) og at hun er av passende adelig slekt til sin militære ektemann, som er et krav for datidens offiserer. Se min utredning om dette i "Beskrivelse" for I12055 (http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1 ) Kan Maren Hansdatter være farmor til Mette Hansdatter, gift med Jacob Tostrup i Meldal, via sin sønn Hr. Hans Svendsen? Dette er ikke dokumentert, men idèen styrkes av at Jacob Friderichsen Tostrup ser ut til å være identisk med Jacob Friderichsen Budde, som er tippoldebarn av hr. Henriks halvsøster, Anne Nielsdatter Gyldenløve til Austrått. Lenken under tar opp mye interessant, også om I50735 Ole Ågesen på Kjerringvåg: https://forum.arkivverket.no/topic/180808-var-henrik-nielsen-gyldenløve-svigerfar-til-hr-hans-sigvardsen/ [4]
• Slekt: Slettet.

Notater:

Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hun være kusine av moren Anne Hansd. Busch til sokneprest Peder Jørgensen Schjelderup på nærliggende Støren. Det er skildret en strabasiøs vinterlig reise familien Tostrup i 1682 foretar over fjellet til en nabobygd for å være faddere i en barnedåp, som vel må være hos "kondisjonerte", siden den ene av to medreisende er Meldals futeenke (og prostedatter). Kan det evt. være Støren?

Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hennes far fra Trondheim være halvfirmenning av Jacob Friderichsen Buddes mor i Trondheim. Et evt. ekteskap mellom halvfemmenninger vil være utenfor rammen av hva som periodevis enten er forbudt eller krever kongelig dispensasjon. Tilsvarende litt fjernt inngifte synes å være praktisert i Aspaslektens personmiljø. På den tid er de nok ganske bevisste på felles avstamning fra fremtredende forfedre på nasjonalt nivå et stykke tilbake. Det er vel noe sannsynlig at den danskfødte oberstenken (fra 1650) Anne U(ge)rup Budde i Trondheim der kan ha litt kontakt med familen Busch fra Haderslev, særlig siden hennes norske halvfirmenning er borgermester Hans Buschs enke (fra 1649). Begge disse lever i lang tid etter at Budde kommer til byen.

Navn:
De angitte foreldrene er ikke dokumentert, men virker en god del sannsynlige ut fra flere forhold.

Hr. Hans Svendsen har nær tilknytning til familien Busch fra Haderslev i Trondheim, og Jacob Tostrup tilsvarende med familien Garmann fra samme Haderslev, også i Trondheim. Det er vel litt sannsynlig at kontakten mellom de to familiene med opphav i samme by på østsiden av Jylland er ganske tett i Trøndelag, og da er det naturlig å tenke seg at det evt. kan medvirke litt til at Jacob og Mette blir kjent med hverandre rundt 1650.

Diskusjon om hennes identitet finnes her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/.

Alternativt kan hun tenkes å være av en dansk slekt Nøring, uten at noe slikt passende opphav hittil er funnet.

Se også "Notater" nederst (under kartet) her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52644&tree=1.

Mette giftet seg med Jacob Friderichsen "Tostrup" (Budde, til Kvam), kapteinløytnant, kompanisjef og jordeier. 1650?, ?Trondheim. Jacob (sønn av Friderich Godslefsen Budde, til Rødslet (Aalborg), oberst og Anne Axelsdatter Urup) ble født ca 1623/25 , ?Værløse, Furesø, Sjælland, Danmark; døde 22 Apr 1693, Meldal; ble begravet 9 Mai 1693, Meldal kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Friderich Jacobsen Tostrup, klokker (kapellan?) ble født 1655 (ca 1664?) , ?Snåsa (e. ?Romsdal); døde ca 1736, Øyestad, Arendal, Aust-Agder.
2. Christopher Jacobsen Tostrup, student (1676) ble født 1655 (ca 1662?) , ?Snåsa e. ?Romsdal; døde før 1687?, ?Danmark.
3. Marcus Jacobsen "Nøhring" (Tostrup), capitaine des armes (øverste underoffiser) ble født 1651 , ?Trondheim; døde Ca. 1707, Gjemnes (ved Averøy), Nordmøre.
4. Hans Jacobsen Tostrup, premierløytnant ble født 1659 , ?Trondheim; døde ca. 1710, Frisvoll, Eid, Grytten, Romsdal.
5. Eilerich Jacobsen Tostrup, tiendeinnkrever (?) ble født Etter 1. Feb 1659 , Meldal, Sør-Trøndelag; døde Apr 1697, Klokkergården, Kjørsvik, Averøy, Nordmøre.
6. Hr. Nicolai (Niels) Jacobsen Tostrup, res. kapellan Grip og Kvernes ble født 1660 , Meldal, Sør-Trøndelag; døde 1719, Engvik, Bremsnes, Averøy, Nordmøre.
7. Inger Jacobsdatter Tostrup ble født 1666 , Meldal, Sør.Trøndelag; døde 1745, Meldal, Sør-Trøndelag.
8. Hr. Reinholdt Jacobsen Tostrup, sokneprest Rødøy ble født 1669 , Meldal, Sør-Trøndelag; døde 1729, Rødøy, Nordland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Når Hr. Hans overtar som sogneprest til Inderøy overtar han et prestekall som har gått i arv i morens familie fra Hr. Henrik Nielsen Gyldenløve, til hans svigersønn Hr. Hans Sigurdsen og hans sønn Hr. Amund Hansen, som også er Hans Svendsens morbror.
• Barn: I 1641 er han enkemann med mange små barn. Kjente barn er to sønner: Kapellan Anders Hanssen i Hamarøy og prestestudent Jakob Hanssen i København. I 1657 er etterfølgeren hr. Jens Augustinussen formynder for hans barn.
• Yrke: Kapellan i Skogn 1628-1632 Visepastor/sokneprest i Inderøy 1632-1652. Sogneprest til Nidarosdomen? Han deltar i sildefiske i Bjugn i 1640/41

Notater:

Lenken under tar opp mye interessant, også om I50735 Ole Ågesen på Kjerringvåg: https://forum.arkivverket.no/topic/180808-var-henrik-nielsen-gyldenløve-svigerfar-til-hr-hans-sigvardsen/

Hans giftet seg med Inger Lauridsdatter. Inger (datter av Laurids Christensen og Anne Lauridsdatter) ble født , Aalborg by, Nørrejylland, Danmark; døde før 1641, Inderøy, Nord-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 16 Des 1651, Aalborg, Danmark; Skifte 1651 etter hennes foreldre og eldste bror i Aalborg. Inger Lauridsdatter, død, var g.m. Hans [Svendsen], præst i Inderøen ved Trondhjem. Børn, hvis navne ikke angives.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: I følge Svein Tore Dahl (1999) er foreldrene ukjente. Det er heller kjent hvilken nasjonalitet han har. Det er vel ikke umulig at han er sønn av Hr. Anders Svendsen i Beitstad, men det er ikke bevist hverken gjennom skifte, eiendomsoverdragelser eller andre kilder. Her trengs det altså mer kildekritisk forskning.
• Yrke: Sagbrukseier Han drev tre sager i Stjørdal. Nevnes som selger av trebord til byggingen av kongsgården i 1616.
• Yrke: 1593, Trondheim; Nevnes første gang i 1593, da han omtales som borger i Trondhjem. Han brakte da med seg penger fra sognepresten i Lødingen til lensherren. Han eide også en gård i Trondheim, noe man måtte for å være borger. Har nok beholdt den til sin død.
• Yrke: 6 Jun 1597, Trondheim; Rådmann i Trondheim. Han nevnes også som rådmann her 5 Jul 1599, 5 Aug 1612 og 19 Aug 1613.
• Yrke: 1600, Stjørdal ; Fogd i Stjørdal. Han er fut i 28 år, hvorav lengst i Stjørdal. Han nevnes som fogd her i en bevitnelsesak i 1600. Han nevnes i lensregnskapet som fogd fra 1611 til 1 Mai 1624 (han forsegler med sitt segl). Han hadde i følge Dahl (1999) vært fogd et annet sted før tiden i Stjørdal. Var han fogd i Verdal? I såfall har han bebodd Stiklestad hovedgård, på 8 spann, som var registrert som fogdegård 1592.
• Eiendom: 1610, Skogn og Verdal; Han eide ved landskatten 1610 odelsgods i Rusgård i Skogn og Jøssås i Verdal på tilsammen 5 spann. Gården Hallan i Jøssås, var tidligere eid av Hr. Sigurd Amundsen, konas farfar.
• Gård: 1610, Værnes Hovedgård ; Svend Andersen besatte Værnes Hovedgård i 1620 etter å ha innehatt embetsstillinger i Verdal. Værnes hovedgård er registrert som fogdegård, på 6 spann, i 1592.
• Fadder: 1620, Trøndelag; «Svend Andersøn» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1620.
• Notat: 1623, Værnes kirke; I Stjørdal er han er mest kjent for å ha gitt prekestolen til Værnes kirke som gave fra seg og sin kone, Marithe Hansdatter, i 1623.
• Yrke: 1624-1626, Trondheim; Borgermester i Trondhjem. I kildene er han borgermester 1624-1625, men var trolig borgermester 1624-1626. Siden han fratrådte fogdestillingen 1 Mai 1624, og han satt som borgermester i 2 1/2 år, må han ha ha sittet ut 1626. I hans periode som borgermester går vervet systematisk på omgang mellom flere rådmenn, slik at ingen sitter mer enn to år. Han er videre registrert som fastelavensborgermester?

Notater:

Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Ytterøy til sin død 21.02.1558.
Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Beitstad frem til 1564.
Dette er to forskjellige prester som ut fra navn, yrke og ikke minst geografi kan være far til fut Svend Andersen i Stjørdal. Den første dør for tidlig, mens den andre lever muligens når Svend Andersen blir født.

Fødsel:
Han er også nevnt født 4 Des 1570 og i 1560. Hans nasjonalitet er ukjent, men det antas at han er født i Norge.

Svend giftet seg med Maren Hansdatter Ja, ukjent dato. Maren (datter av magister herr Hans Sigvardsen og NN (?Ingeborg) Henrichsdatter (Gyldenløve)) ble født ca 1571; døde 13 Apr 1651, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Arverekkefølgen av gårdene Hallan og Jøssås i Verdal og Rusgård i Skogn tilsier at Maren Hansdatter har arvet disse gårdene fra sin far Hr. Hans Sigvardsen. En annen indikasjon som er nevnt tilsier at Amund og Maren er søsken, dette fra et testamente 9 Mai 1633 (S.T.D. med ref til Trondheim domkapittel de husarmes bok 1626-1690) da Maren (og hennes datter Anna) testamenteres en eiendom i Trondheim fra Mette Jacobsdatter, som tidligere var gift med hennes bror Amund.
• Fadder: 1611, Trondheim; «Maren Svend Andersøns» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1611
• Notat: 1623, Værnes kirke, Stjørdal; I Stjørdal er hun kjent for å ha gitt prekestolen til Værnes kirke som gave fra seg og sin mann, fogden Svend Andersen.
• Notat: 1628, Trondheim; Hun nevnes i lensregnskapet i 1628 som «Maren sl. Svends»

Notater:

Kan Maren Hansdatter kan være farmor til Mette Hansdatter, gift med Jacob Friderichsen Tostrup i Meldal, via sin sønn Hr. Hans Svendsen? Dette er dog ikke dokumentert. Maren Hansdatter er halvtremenning av Anne Axelsdatter Urups far via Austrått. (Anne Urup er mor til Jacob Friderichsen Budde.)

Mette Hansdatters førstefødte ca. 1651 får navnet Marcus, som ellers ikke er kjent hos barnets opphav og heller ikke synes å være navnet til noen av farens overordnede offiserer. Dertil har hr. Hans Svendsens søster Maren Busch en sønn Marcus og navnet brukes litt i familiekretsen Busch. Det kan da tenkes at dette kan inspirere til å kalle en sønn for Marcus etter morens farmor Maren (også nevnt som "Maritte") hvis hun dør omtrent samtidig med Mettes sønns dåp. Han er oppgitt å være "50 år" i 1701. Kfr. også at Mettes eneste datter heter Inger, og det er fornavnet til hr. Hans Svendsens kone fra Aalborg, dvs. Marens svigerdatter.)

Tillegg 15.01.2019:
Hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter dør 13. april 1651, altså muligens på den tid Mette Hansdatters førstefødte sønn Marcus blir født. Hvis Mette er datter av hr. Hans, så kan da sønnens navn være valgt for ifølge skikk å oppkalle barnemorens nylig avdøde farmor. Slik kjønnskiftet navnearv forekommer en gang iblant.

Navn:
Til orientering: Hennes identitet og foreldre er her feil angitt: http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I59838&tree=Hemne. Hitterslekts versjon er den riktige.

Gravlagt:
Hos Brodahl står følgende under årene 1651-52: sl. Maren Suends (leiet stagerne).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 16 Des 1651, Aalborg, Danmark; 385 Laurids Christensen og hustru Anne Lauridsdatter i Ålborg. 16.12.1651, fol.543, 545, no.64, 65, næste protokol fol.234 no.79. Barn: 1) Peder Lauridsen, død, skifte 16.12.1651 fol.545 no.65 2) Bodil Lauridsdatter 3) Christen Lauridsen i Bergen i Norge 4) Maren Lauridsdatter g.m. Laurids Hansen, sorenskriver i Rørvig i Norge 5) Inger Lauridsdatter, død, var g.m. Hans [Svendsen], præst i Inderøen ved Trondhjem. Børn, hvis navne ikke angives.

Laurids giftet seg med Anne Lauridsdatter. Anne døde 1651, Aalborg, Nørrejylland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 16 Des 1651, Aalborg, Danmark; Laurids Christensen og hustru Anne Lauridsdatter i Ålborg. 16.12.1651, fol.543, 545, no.64, 65, næste protokol fol.234 no.79. Barn: 1) Peder Lauridsen, død, skifte 16.12.1651 fol.545 no.65 2) Bodil Lauridsdatter 3) Christen Lauridsen i Bergen i Norge 4) Maren Lauridsdatter g.m. Laurids Hansen, sorenskriver i Rørvig i Norge 5) Inger Lauridsdatter, død, var g.m. Hans [Svendsen], præst i Inderøen ved Trondhjem. Børn, hvis navne ikke angives.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Trøndelag; Deres barn er omtalt på s. 21 og 22 S. T. Dahl, Geistligheten.
• Beskrivelse: I følge Dahl (2000) var en datter nummer 2 trolig gift med Oluf (Ole) Ågesen på Kjerringvåg, Hitra. Dette er antagelig feil, og hun er derfor utelatt her som barn. Se notat i Ole Ågesens profil her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50735&tree=1.
• Ekteskap: "Samstundes med at mag. Henrik var sogneprest på Inderøya (1540-1567), sat det en sokneprest på Inderøya Sigurd eller Sjurd Amundsen (1540-1573). Sonen hans, mag. Hans Sigurdsen var gift med dotter åt mag. Henrik."
• Yrke: Sogneprest til Inderøy og Nidarosdomen Magister Hans Sigvardssønn ble sogneprest til lnderøen efter sin svigerfar herr Henrik Nielssøn Gyldenløwe, og senere sogneprest til Domkirken.
• Eiendom: 1573, Stavne, Trondheim; Det var kanniken herr Henrik Nielssøn Gyldenløwes svigersønn, magister Hans Sigvardssønn, som i 1573 fikk utstedt kgl. bevilling at den ryddede jord på Stavne skuld tilhøre Henrich Nilssøns arvinger, men på betingelse av at de skulde svare til kongen leding og andre avgifter ligsom andre jordegne bønder sammesteds.

Hans giftet seg med NN (?Ingeborg) Henrichsdatter (Gyldenløve). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Her https://www.geni.com/people/Ingeborg-Gyldenl%C3%B8ve/6000000002325846313 oppgis hun å hete Ingeborg. Kilde ukjent.