Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 16 Aug 1698, Vikan, Strømøy, Frøya; Det er søskenene Melchior, Margareta, Milde (Mille), Anders, Rasmus og Sara, som arver. Av jordegods nevnes blant annet: Vågøya (1 øre), Svellingen (12 mrkl), Langøya (21 mrkl) og Yttersien (1 øre). https://media.digitalarkivet.no/view/77798/6895?indexing=

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Sønn av presten herr Niels Nielsen Riber (født ca 1560 i Ribe på Jylland i Danmark).
• Notat: Segl - Hitra
• Yrke: Trondheim og Fosen (Hitra, Frøya og Hemne i Heim); Sorenskriver i Fosen, handelsborger i Trondheim og godseier med sete på Hitra. I følge lensregnskapene var Andreas Riber sorenskriver i Fosen i årene 1643 til 1655. I oversikt over sorenskrivere i Fosen tingrett var han sorenskriver fra 1645 til 1651. Handelsborger i Trondheim 1661 og udeliggerborger (kjøpmann) på gården Ansnes i Fillfjorden på Hitra, hans hovedgård. Overtok krongods etter eneveldets innføring i 1661, da kongen solgte store deler av sitt gods i Norge.
• Eiendom: 1641, Ansnes, Hitra; Bygslet Ansnes fra 1641. Eier av det enorme Ribergodset som på det meste (på 1680-tallet) besto av over halvparten av all jordeiendom på Hitra og Frøya.
• Eiendom: 1648, Halten, Frøya; Anders Riiber reiste sammen med to andre partisipanter til København og fikk bygslet "de ubeboede øde øer" av kongen, mot en årlig avgift. Eiendommen Froan besto av nær 100 øyer, holmer og skjær, som strakte seg over en 5 mils havstrekning opp mot Halten.
• Notat: 1661, Ansnes, Hitra; Han er listet som borger i Trondheim og kjøpmann på Ansnes i 1661, 1664, 1683 og 1690. Han var blant de borgerne som skattet mest på Hitra i 1661 og i Trondheim 1683.
• Folketelling: 1664, Ansnes, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/35526/73
• Eiendom: 1668, Hitra Tinglag; https://media.digitalarkivet.no/view/39119/76
• Eiendom: 1687, Hitra Tinglag; I 1687 listes Riibers gods på Hitra. Han hadde overtatt det meste av Anders Rasmussens jordegods, inkludert fiskeværene Sula og Kvenvær. Fiskeværet Titran eide han alt i 1668, så han kontrollerte nå Kvenvær, Titran, Sula og Froan med Halten. Det alene var et stort jordegods med fire kirker (kapell).

Notater:

Navn:
Prestesønn fra Ribe i Danmark. Han tok det som skulle bli slektsnavnet etter hjembyen Ribe.

Fødsel:
Han ble ført som 54 år i manntallet 1664. Han kan vel ha vært født så tidlig som 1603.

Ekteskap:
1) Hvem var Andreas Riibers første kone? Gifter Anders seg med NN i 1644 på Hitra? Ved kopskatten for 1645 oppføres han uten ektefelle.
2) Anders Nilssøn Riiber giftet seg med Margrete Melchiorsdatter Falch, på Hitra i 1646.
3) Anders Nilssøn Riiber giftet seg med Inger Rasmusdatter Belter på Hitra i 1664.

Antakelsen om Anders Riibers første giftermål er basert på inskripsjonen på en sølvkanne som er omtalt i skiftet etter Anders Nilsen Ribers sønn, med inskripsjon lydende 'A.R. - S.B.H.'.
Dette har dannet grunnlaget for spekulasjonen om at Anders Nielsen Riiber først var g.m. en Sara Bernhoft Hansdatter, hvis datter f. 1645 skulle ha blitt oppkalt etter moren, som kan ha dødd i barselseng.

Notat:
Man finner i hans periode som sorenskriver flere ganger hans underskrift og segl.
Seglet er åttekantet og viser et skjold med et hjerte gjennomboret av to kryssende piler i nedre halvpart og tre stilkede blomster i vifteform i øvre halvpart og over skjoldet initialene A.N.R.

Yrke:
I ekstrakt av fogderegnskapene for 1654-55 nevnes at han hadde forordnet egen sorenskriver uten øvrighetens vitende.

I følge Ansneslandet søkte han i 1664 om bevilling for å drive handel fra Ansnes og løste utliggerborgerskap i Trondheim i 1665.
Av et brev 1. februar 1665 fremgår det at Anders Nielsen var borger og handelsmann i Trondhjem og bosatt på Hitra.

Riiber ble ført som borger på Ansnes alt i 1661. Han var da blant de tre som ble skattet mest av alle borgerne på Hitra.

Godseier: Trolig ble skjøtet på gårdene utstedt i 1666 av Uldrich Friderich Gyldenløve og kvalfiserte som kongeskjøte.

Eiendom:
Hans jordegods listes i matrikkuleringen 1668. Det viktige fiskeværet Titran kjøpte Anders Nielsen Riiber av prestesønnen Hans Hansen Bernhoft før 1668.

Eiendom:
https://media.digitalarkivet.no/view/47943/89

Etter svigermoren Mille Audensdatter hadde han arvet halve Vaslag og halve Melland på Hitra. Meland var nå sønnen Melchiors morsarv.

Frøya: Han eide/kontrollerte alle gårdene i dagens Frøya kommune, foruten Daløya (kongen/offisergård) og Rottingen (kirkegods).
Fillan: Gårdene i Fillfjorden fra Ansnes til Utset foruten Jevika, Eide og Tranvikan. På Fjellværsøya eide han det meste av Akset og Mastad. Han eide Selvaag på Ulvøya og han eide Herøya.
Han eide forøvrig gårder i Barmfjorden, Straumfjorden, øyene mellom Dolmøy og Bispøyan og mange av gårdene i det som skulle bli Kvenværsgodset til herr Rasmus Rosing. I Hemne eide han en god del gårder som han overtok fra kongen.

Anders giftet seg med Margrethe Melchiorsdatter Falck 1645 - 1649. Margrethe (datter av Melchior Jacobsen Falck og Mille Audensdatter Aspa) ble født 1625 , Kirksæter, Kyrksæterøra, Heim; døde Ca 1658, Ansnes, Hitra ( ? ). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: 1613-1616, København i Danmark og Wittenberg i Tyskland; I 1613 ble han innskrevet som student ved Universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland.
• Eiendom: 1619, Kirksæter, Kyrksæterøra, Heim; Melchior bodde i Hemne i tiden han var prest på Hitra.
• Notat: 7 Aug 1625, Hitra prestegjeld; Av et dagboksnotat fra 7 Aug 1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.
• Gårdkjøp: 1638, Haugesund, Sunnhordaland; I 1638 kjøpte Hr. Melchior 4 laupar smør i gården Eidsvåg i Fjære skipreie i Sunnhordaland, med ødegårdene Økland og Løyning av Hr. Isak Sjursen til Ørland prestegjeld (Dale 2008).
• Yrke: 1619-1639, Hitra prestegjeld; Sogneprest i Hitra prestegjeld (Hemne og Hitra) fra 1619. Han etterfulgte hr. Mikkel Christensen.

Notater:

Eiendom:
Han søkte kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619.

Dette fikk han tillatelse til i 1619 etter søknad, som bla.a. var begrunnet med hans angst for å omkomme på sjøen.

Gårdkjøp:
Kona Mille Oudensdatter var tante til Isak, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordaland kan være arv etter Aspaætta (Dale 2008).

Yrke:
Han bestyrte Hitra ved hjelp av en Kapellan.

Død:
Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Søndag 16. mai 1639, da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.

Melchior giftet seg med Mille Audensdatter Aspa 25 Aug 1619, Hemne kirke, Kyrksæterøra, Heim. Mille (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka 1580; døde cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier av Valslag i Hemne og Østre Heim. Mille eide også 15 mællag i Eiksundbygda , Sætre i Gursken, Torvik i Hærøy, halve Riksheim og halve Straumsheim, begge i Sykkylven.
• Slektskap: Her på Hitterslekt er Hr. Torkel på morsiden ført som etterkommer av Berdora Ivarsdatter Aspa. Mille Audensdatter Aspa er selv etterkommer av Sunniva Ivarsdatter Aspa, som er søster til Berdora. Selv om det kun er en hypotese (altså ikke er dokumentert og kildebelagt), er det kanskje en viss mulighet for at herr Torkel Sjursen i Hemne og Mille Audensdatter Aspa er firmenninger og tilhører samme slekt. Dette kan forklare Milles intervensjon i gods som tidligere har tilhørt slekten til herr Torkel i Hemne.
• Notat: 27 Mar 1593; Broren Iver Audensen Aspa nevnes i et diplom datert 27 Mar 1593, der han omtales som svoger til hr. Michel Christensen, Milles første mann.
• Notat: 1618; 1618 nevnes at Milde Hr. Michels bygsler 1/2 øre i gården Svanem. I sagskatten 1618 nevnes Mille sl Hr. Mikkels.
• Gårdkjøp: 1638, Haugesund, Sunnhordaland ; I 1638 kjøpte Milles mann, Hr. Melchior Falck, 4 laupar smør i gården Eidsvåg i Fjære skipreie i Sunnhordland, med ødegårdene Økland og Løyning av Hr. Isak Sjursen til Ørland prestegjeld (Dale 2008). Mille er tante til Isak, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordaland kan i følge Dale (2008) være arv etter Aspa-ætta.
• Gårdkjøp: 1641, Sunnhordland (Sveio ved Haugesund); I følge Dale (2008) kjøpte Mille 4 laupar smør og 3 våger korn i gården Ulveraker i Fjære skipreide av søstersønnen Auden Sjursen. Mille er altså moster (tante) til Auden, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordland kan være arv etter Aspaætta (i følge Dale 2008), dersom hr. Torkel Sjursen på morsiden er av Aspa-ætta.
• Notat: 28 Nov 1642, Kvalevåg i Tingvoll; Melchior Jacobsøns enke underskrev på Kvalevåg i Tingvoll 28 Nov 1642 sammen med sin sønn Michel et makeskiftebrev.
• Eiendom: 1644, Hemne - Sagskatt; 1644-1645 var det Hustru Milde Oudensdotter sal. Herr Melchior som hadde teke over dei to sagene som sønnen Herr Michel før hadde betalt skatt for.
• Gårdkjøp: 1645, Sunnmøre; Etter sin siste manns død kjøper Milde i følge Dale (2008) opp mye jordegods på Sunnmøre, som tidligere hadde vært eid av de beslektede Torkelsætta og Gudbrandsætta. I 1645 skatter hun av 12 og 1/2 våger fisk, 50 mællag, blant annet under Valle og Rovde skipreide. Trondheimsborgeren Niels Nielsen skatta av 11 og 1/2 mællag og Adrian Rochertsen Falck på Hitra skatta av 6 mællag i det samme jordegodset. Er det mulig at begge to var gift i slekta til Torkel Sjursen, og derfor inngift i Aspa-ætta? I følge Dale (2008) kan Mille ha beste odel i jordegodset til Torkelsætta og Gudbrandsætta. Mille sin intervensjon i disse godsene viser iallefall en nær sammenheng. Det er også i følge Dale (2008) mulig at Mille (eller en av Milles to menn) ætter fra Torkelsætta og Gudbrandsætta. Nå argumenteres det (her på Hitterslekt) for at Torkel Sjursen på morsiden er av Aspa-ætt, som dersom er riktig, kan være forklaringen på Milles intervensjon i dette godset.
• Notat: 1639-1657; Etter Melkiors død i 1639 nevnes hun stadig i lensregnskapene frem til 1655, men etter dette år bare sporadisk. Hun nevnes også i 1657 [NRR. XII, s. 38].

Notater:

Fødsel:
Om hun var født i 1580, ble hun mor siste gang 47 år gammel.

Navn:
Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta)

Eiendom:
Kommentar: Eiendommene i Eiksund og Sykkylven overtas vel antagelig fra hr. Torkel Sjursens slekt. Kan det være slik at disse kommer i hr. Mikkel Kristensens eie via hans første ektefelle, og at de senere overføres til hans neste kone når hun blir enke etter hr. Mikkel?

Notat:
Dette svogerskapet kan neppe gå via Mille Audensdatter, siden hun da må være for ung til å være hr. Mikkels ektefelle.
Det fremgår av at hun får barn så sent som i 1627.

Gårdkjøp:
Kommentar: Heller ikke helt usannsynlig at det kan komme fra hr. Torkels familie. Gårdene Eidsvåg og halve Ulveråker er nevnt i to kjøpebrev hhv. i "1444" og "1457" uten oppgitt kjøper. En avskrift av disse fra før 1557 bekreftes av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen, alle i Bergen. Årstallene i Valestrandboka er nok en oversett korrekturfeil, så de skal være 1544 og 1557(1547?), dvs. etter reformasjonen. Det at en biskop og en kannik bevitner, tyder på at det dreier seg om kirkegods, som på salgstidspunktet vel ikke er belagt med noen odel. Det viktige spørsmålet her er hvem som kjøper og hvordan gårdeierskapet senere kommer nordover til Hitra. Kan det kanskje finnes opplysninger om hvem som betaler eiendomsskatten for de to gårdene i de mellomliggende tiårene?

Før 1536 fikk kirka mye gods som sjelegaver, for å lette lette overgangen til himmelriket for giverne. Ved reformasjonen i 1537 falt forutsetningene for disse gavene bort, og arvinger kunne etter hvert kreve godsene tilbake. En del gods var også gitt som gave i en tidsbegrenset periode (som vi kjenner fra Aspaslekta). Så odelsgods ble til kirkegods som etter reformasjonen kunne kreves tilbake av giverens arvinger (altså på odel og trolig mot et vederlag).

Gårdkjøp:
Kommentar: Er ikke like gjerne forklaringen at Mille (til dels representert av sin ektemann), som tydeligvis har råd til å sitte med en del jordegods, kjøper eiendommene på Sunnmøre og i Sunnhordland fra slektninger som trenger midler til andre ting?
En annen mulighet er at den ukjente hustru Lisbet "av en kjent slekt på Sunnmøre", som er mor til Guri og Mille Audensdøtre, kan ha odel i de aktuelle eiendommene der sør. (Kfr. gårdene i Sveio: For en del år siden tenkte jeg på muligheten for at hun, hvis hun skulle være en Eriksdatter, kunne være datter av adelsmannen Erik Orm i Sunnhordland, med nær kontakt til erkebispens miljø, men ingen passende Lisbet nevnes der, så det er lite trolig.)

Notater:

Ekteskap:
Mille var enke etter herr Melchior Jacobsen Falchs forgjenger i embedet, herr Michel Christensen. Mille og Melchior giftet seg i Hemne.
De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, også biskop Anders Årreboe, som senere ble avsatt pga sin lettsindighet under disse bryllupsfestlighetene.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Jacob Pedersen avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16 Jul 1604 i kongens påsyn. Fem år senere, den 11 Sep 1609, ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann.
• Notat: Trondheim; Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
• Yrke: På skole i Viborg i fire år fra han var 12 år. Tjener Henrik Gyldenstierne på Vitskøl Kloster i to år. Tjener deretter Jytte Podebusk (forlenet med Vestervigs Kloster) i ett år. Livdreng hos Axel Wiffert på Riberhus i tre år. Studerte så i Lübeck i tre år. Tjener borgeren Henrik Gøysebeer i Rostock i fem år. Hos Jørgen Bildes fogd i Malstaherre (i Blekinge) i to år. Hjemme hos foreldrene i ett år til faren, herredsfogd Peder Ibsen til Vammen dør ca 1577. Hos Hans Offesen (Rød) i Trondheim i ett år. Tjener Jacob Huitfeldt, Trondheims nye lensherre som fogd på Benitsgår i Lolland i to år. Var Huitfeldts fogd på Trondheimgård i tre år, til Huitfeldts død (Huitfeldt dør 27 Apr 1583). Var Christian Friis’ fogd samme sted i tre år. Forvalter over Romsdals len i to år. Foged over Romsdal i ni år. Forvalter over Giske gods i 14 år. Fogd over Sunnmøre i tre år. Fogd over Romsdal igjen i sju år. Lagmann i Trondheim og Jemtland i 14 år (Blir lagmann 11 Sep 1609). Avskjed etter eget ønske den 22 Feb 1623.
• Gård: ca 1600, Trondheim; Jacob Pedersen hadde en bygård i Trondheim, som var blandt byens mere verdifulle. Det kan da tyde på at han hadde tatt borgerskap i byen for å drive handel utenbys. Ved reguleringen i 1681 gikk tomten bort i den nye Dronningens gate.
• Gård: 1610, Vestnes gods, Veøy, Romsdal ; Kongelig konfirm. 1610 Livsbrev på Vestnes på Veøy i Romsdal (for seg og sin hustru)
• Eiendom: 1624; Eide et betydelig jordegods. I 1624 eide han 12 spann odelsgods.

Notater:

Fødsel:
Kan være født så tidlig som 1536 og så sent som 1546. Det er lite sannsynlig at han er født så tidlig som 1536, gitt hans stillinger og gjøremål i livet..

Død:
Dør angivelig 97 år gammel

Gravlagt:
Både Margarete og Jacob ligger begravet på Domkirkegården, nord for kirken, hvor Gerhard Schøning så deres gravsten:
"Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 16[33], med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Steinen skal være oppbevart av Nidarosdomen.

Jacob giftet seg med Margrete Petersdatter Falkener ca 1587, Romsdal. Margrete (datter av Peter Adriansøn Falkener og Gundhild Sevaldsdatter) ble født ca 1556 , Trondheim; døde 24 Nov 1622, Trondheim; ble begravet 12 Des 1622, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Både Margarete og Jacob ligger begravet på Domkirkegården, nord for kirken, hvor Gerhard Schøning så deres gravsten:
"Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 16[33], med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Steinen skal være oppbevart av Nidarosdomen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Auden skrives til Veien på Smøla og til gården Aspa (Aspen) på Aspøya i Tingvoll. Denne grenen av Aspa-ætta kalles ofte Veidholmen-ætta.
• Eiendom: 1572, Veidholmen, Smøla; Erkebiskop Olav Trondsson og hans bror Iver Trondsson i Aspa ga 1473 jordegods i gave til Nidaros domkirke for 30 år, som de blant annet hadde kjøpt av sin fadersøster fru Kirstine Toraldesdotter. Det skulle ta lang tid før godset ble ført tilbake til slekta. Auden (Ouden) Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Ouden bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte.
• Eiendom: 1578, Trondheim; Det var først da “erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen” bragte eiendomsssaken inn for Herredagen i Trondheim 1578 at saken kom i orden og jordegodset ble ført tilbake til slekta.
• Eiendom: 1584, Aspen; Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i Frei i 1584.

Notater:

Det er tre bautasteinar på Aspa. Eine steinen er omlag 6m høg, to er litt lågare. Vi kjenner ikkje funksjonen og føremålet med bautasteinane, som truleg er frå førkristen tid. Bautasteinane vart kåra til Tingvoll kommune sitt kulturminne i 1997. I nærleiken av bautasteinane er det gravhaugar som truleg er frå jernalderen, 500-1000 år e.Kr. Staden Aspa har og ei rik historie. Her heldt ei av dei mektigaste ættene i seinmiddelalderen til. Ætta hadde sterke band til Erkebispesetet i Nidaros, og var på Olav Engelbrektson si side då han flykta frå Norge i år 1537. Kilde: Tingvoll kommune.

Fødsel:
Det finnes de som har han født så tidlig som 1515.

Eiendom:
Ættesmedlemmene skiftet visst på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt “Herrestuen” eller “Kongsstuen”.
Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd:
“….Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig.
Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden….”.

Død:
Han nevnes siste gang i 1588.

Auden giftet seg med Hustru Lisbeth ca 1565. Lisbeth ble født ca 1545 , Brattvær, Smøla; døde ca 1624, Åsgård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Var Elisbeth fra en slekt på Sunnmøre?
• Bopel og arbeide: Veidholmen, Smøla; Til tross for at ei nystue var bygd inne på Aspa alt i 1584, ser det ut til at familien for det meste holdt til ute på Veidholmen utenfor Smøla, som de hadde fått tilbake eierskapet av, etter en tid i erkebispestolens eie. Hustru Lisbet og sønnene Ivar og Erik bodde ute på Veidholmen ihvertfall til 1614. Det var vel her inntekter ble skapt for familien.
• Eiendom: 1610, Nordmøre; I 1610 er Høstrue Lisbet oppført i en oppgave over jordskatt sammen med sønnene "Iffuer Oudenzøn i Weidenn og Erik Oudenzøn samesteds". Tilsammen eide de 32 spann jordegods og hevdet seg fremdeles som de største jordeierne på Nordmøre.
• Notat: 1620, Åsgard; Hustru Lisbet var flyttet til sin datter Ingeborg på Åsgård i 1620. Sønnen Ivar hadde tatt opphold på ættegården Aspa og sønnen Erik på gården Kvalvåg.

Notater:

Navn:
"Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel.

Aneoversikt:
Ifølge Dale (i en nettdebatt fra 2005?) er hennes opphav og patronym helt ukjent.

Døtrene Guri og Synnøve har hver sin datter med det litt sjeldne navnet Adelus, så det er ikke utenkelig at hustru Lisbet kan være av en slekt som bruker dette. (To slike er Kruckow og Benkestok). Evt. kan hennes mor være en Adelus.