Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30858&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30858&tree=2
• Foreldre: Dotter av norska riksrådet och riddaren, Norges rikes kansler och hövidsman på Bergenshus Vincents Vincentsen Lunge och Margareta Nielsdotter (Gyldenløve).
• Gård: Arvet Lungegården i Bergen etter moren Margrethe.
• Notat: ”Januarius 1571. Dies 6. Foer Daniel Bil aff som hafde frw blantzefloer her Wincentzis dotter, oc frw Marittis oc drog hand til Opslo igen der er han Ritmester, Denne dag predige ieg Absalon vdj Domkircken, di her Michel Sogneherre var siug vdi alle juledagerne oc nogit tilforen….” (Absalon Pederssøns Kapitelsbog 1552-1572)

Notater:

Navn:
Blanceflor Lunge (Dyre) till Morlanda i likanämnd socken Göteborgs och Bohus län samt Lungegaard vid Bergen och Lundestad i Smaalenenes amt i Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Knudsen Bildt, til Abildsgaard & Næs. Daniel (sønn av Knud Persen Bildt af Hassinggaard og Anna Madsdatter Bagge af Abildgaard) ble født 1521; døde 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Knud Danielsen Bildt ble født ca 1555; døde 1603.
2. Otte Danielsen Bildt ble født 1570; døde ca 1616.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30856&tree=2&generations=
• Yrke: 1521, Københavns Universitet; Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett (Dr. jur.) I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.
• Yrke: 1523, Norge; Stattholder Nordenfjells, Rikskansler (Noregs Kansler), Lensherre, Adelsmann, ridder og medlem av det danske og det norske riksrådet. Han var også Rikshovmeister og Høvedsmann på Bergenshus. Han var den fremste representanten til kong Fredrik I i Norge. Han ble sendt til Norge allerede i 1523, samme år som han giftet seg. På et møte i Flensburg høsten 1528 måtte han oppgi Bergenhus len, men fikk beholde beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len. Som kompensasjon skjenket kongen ham cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen, med alt dets gods.
• Notat: 20 Aug 1524, Bergen, Vestland; Erkebiskop Olav i Trondheim, biskopene Hoskuld i Stavanger, Mogens i Hamar, Olav i Bergen og Hans i Oslo, stattholderen nordenfjells Vincens Lunge av våpen og væpnerne Olav Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukov, Norges rikes råd, ber innbyggerne i Lista len, Råbyggelaget og Midsysla gi Finn Rempe innseglede vitnemål om Jørgen Olavssons lovløse framferd. De har selv gitt Finn Rempe grid for drapet på Jørgen Olavsson inntil han kan komme til ords med kong Frederik.
• Notat: 3 Apr 1527, Bergenhus, Bergen, Vestland; Vincens Lunge, høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus, stattholder nordenfjells i Norge, gjør kjent at han har gitt Hans myntmester rett til å slå mynt i Bergen, og kunngjør forskriftene for myntslagningen og for rettergang i tilfelle anklager. Mynterhuset skal nyte klosterfred og mester Hans skal ha rett til å slå mynt for egen regning når arbeidet tillater det.
• Eiendom: 1528, Nonneseter i Bergen (Lungegården); Fikk cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen,med alt dets gods, som gave fra kongen. Lunge bygget om klosteret til sin befestede residens Lungegården. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson.
• Notat: 5 Jun 1529, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, underretter sine fogder i Nordlandene om at kongen nå har overdratt Bergenhus slott til Eske Bille. I denne forbindelse gir Vincens sine fogder orlov med takk for tro tjeneste. Han pålegger dem å innfinne seg til kjøpstevnet i Bergen for å avlegge regnskap for Eske for oppebørsler det siste året. Vincens forsikrer fogdene at de vil få et godt og mildt herskap.
• Notat: 28 Okt 1529, Gottorp slott; Kong Fredrik (1.) ber erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim om å gi Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, de len som herr Vincens Lunge hadde hatt, og som hørte inn under Bergenhus. Disse lenene hadde erkebiskopen fratatt Vincens, fordi Vincens uten kongens vitende skal ha innskrenket kirkens privilegier. Eske trenger lenene hvis han skal kunne forsvare Bergenhus slott mot rikets fiender.
• Notat: 15 Jul 1530, København, Danmark; Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, utsteder gjeldsbrev til kong Fredrik (1.) for 60 ½ timmer hermelin, som er 2 års avgift av Jemtland, 150 mark mynt, som er avgiften av Sogn for inneværende år, og i tillegg ½ lest hvalspekk og 20 våger bergerfisk for avgiften av Vardøhus, også i 1530. Alt skal betales så raskt som mulig.
• Notat: 30 Sep 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, kanniken Magnus Jonsson og Jens Hallandsfar, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de av høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, ble utsendt til herr Vincens Lunge for å få en forklaring på en beskjed han dagen før hadde overbrakt med væpnerne Jens Splid og Peder Pedersson (Staur) og fogden Svein Bagge. Denne beskjeden gjaldt en bot for en drept bonde. Vincens forklarte at han ikke hadde ment å feide på Eske med å ta seg til rette. Det samme hadde Eske gjort overfor ham selv.
• Notat: 5 Okt 1530, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Klausson, lagmann i Stavanger, Nils Jyde, rådmann i Bergen og Tomas Kock, herr Holger Holgerssøns (Rosenkrantz') fogd, var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, for å gi Vincens Lunge et svar på tilbudet om renten av Jemtland, noe som erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim hadde skrevet om.
• Notat: 30 Mar 1531, Bergenhus, Bergen, Vestland; Nils Jyde og Jon Tomasson, rådmenn i Bergen, og Anders Pedersson, skriver på Bergenhus, gjør kjent at de var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, til herr Vincens Lunge for å gi uttrykk for hvorledes Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Jon Erlingsson og Jens Hallandsfar, rådmenn samme sted, hadde beklaget seg over den behandlingen de hadde blitt utsatt for da Eske var på vei til Danmark. Vincens skulle derfor møte for retten dagen etter i Munkeliv og svare for seg for biskop Olav, Eske og flere andre rådmenn. Dette nektet den innstevnede å etterkomme.
• Notat: 10 Aug 1532, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge til Lungegård erkjenner at han gjennom sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, har mottatt fra herr Klaus Bille 100 danske mark. Dette var Klaus' avgift for året 1531 av Moland og Moland gods i Båhuslen.
• Notat: 16 Aug 1532, Litlebergen (nord for Bergen); Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de sammen med Otte Stigssøn og i overensstemmelse med kongens befaling er reist nordover for å kreve inn landhjelp og har til nå ligget børfaste ved Litlebergen i vel en ukes tid. Den bevilgede landehjelp fra de nordlandske fiskelen beløper seg til 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv per mann, fra noen av de omkringliggende len 2 eller 1 ½ lodd sølv, fra andre fetalje etter evne. Fra Nils' len har allerede hver mann i forbindelse med Ottes tidligere ferd nordover betalt 1 ½ lodd sølv. Nå er Vincens og Nils endelig på vei mot Trondheim og vil tinge landet og lenene under kongen. Erkebiskopens setesvenner, som sitter spredt over hele landet, plikter selvtredje å støtte erkebiskopen når han ber om det, også mot kongen. Dette undergraver kongens autoritet i riket. Kongen bør sørge for at deres embeter nedlegges, og at de må rette seg etter norsk lov som allmuen ellers i landet.
• Notat: etter 25 Sep 1532, ?Trondheim; (Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke) skriver til kongen (Fredrik 1.) og meddeler at de oppgaver som kongen hadde pålagt dem å utføre, er ført til en lykkelig slutt: først hadde de forhandlet med biskopen i Bergen om kirkesølvet i domkirken. Kongen skal få alt bortsett fra at det skal være igjen en kalk og paten? («pichtzer») i hver kirke. Biskopen i Bergen (Olav) og Eske Bille skal forhandle med biskopen i Stavanger (Hoskuld) om det samme der. Brevutstederne har også maktet å tinge undersåttene nordenfjells til å gå kongen til hånde, og de har også gått med på å betale landehjelp på 2 våger råskjær eller 2 lodd sølv for hver mann, men mange er så fattige at de ikke kan betale. Etter mange og harde forhandlinger har også Trondheims kapittel, byråd, borgere og allmue igjen svoret kongen hullskap og troskap. Det samme gjelder erkebiskopen.
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 20 Jul 1533, Loppa i Finnmark; Herr Vincens Lunge skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru på Bergenhus, og beretter om Tord Rods troløshet. Tord har fratatt Vincens Voss len. Det forundrer Vincens at Eske så åpenlyst har godtatt et slikt overgrep. Det var ikke dette de hadde blitt enige om i København. Vincens ber Sofie se til at Eske straffer Tord for dette, for Vincens kan etter det som er skjedd, aldri mer forlikes med Tord «nord for Lindesnes».
• Notat: 8 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Herr Vincens Lunge skriver til sin bror herr Ove Lunge på Tirsbæk og meddeler at han vil komme til det berammede riksrådsmøtet i København kommende sankthans. Vincens minner broren om de strabaser og vanskeligheter han hadde dengang han på egen kostnad reiste opp til Norge for å tinge alle slott unntatt Båhus under den nå avdøde kong Fredrik. For dette mener Vincens seg fortjent til å komme i betrakning når gods skal skiftes, og er av den grunn noe overrasket over av herr Mogens Gøye forsøker å få sin sønn Albrekt innsatt på Bergenhus. Det norske riksrådet står på Vincens' side, og han ber også broren støtte hans sak.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården, Bergen; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus. Vincens viser til et brev som bergensbiskopens kansler herr Nils hadde med til ham. I dette brevet skriver Eske at han er tatt til fange av lybekkerne, og ber om at Norges riksråd skriver til Danmarks riksråd og rådet i Lübeck for å hjelpe ham. Hele riksrådet kan ikke raskt komme sammen, derfor skrev Vincens straks til erkebiskop (Olav Engelbrektsson) og herr Nils Lykke. Han bad dem sette opp skrivelser på hele rådets vegne, besegle dem og sende dem, med bekreftete kopier, først til biskopene (Hoskuld og Olav) i Stavanger og Bergen; så skal Tord Rod sende dem til besegling hos rådsherrene sønnenfjells. Når Eske får skrivelsene, kan han selv befordre dem videre til adressatene. Slik Eske ber om, vil Vincens bistå hans folk (på Bergenhus) med råd og dåd. De har begge lidt stor skade på sin reise for Norges krones skyld til (den planlagte) herredagen (i København). Innbyrdeskrigen i Danmark er sørgelig og skremmende. Brevet til Vincens' hustru (Margrete Nilsdatter) som Eske omtaler, sa Nils kansler at han ikke hadde mottatt. (Margrete), hennes mor (fru Inger Ottesdatter) og barna ber hilse til Eske, hans hustru fru Sofie (Krummedike) og barna hans. (Fru Inger) blir hos Vincens i vinter. Vincens ber Eske hilse til Sofie; han vil alltid vise velvilje mot dem.
• Notat: 16 Mar 1534, Bergen, Vestland; Herr Vincens Lunge, høvedsmann over Vardøhus, Jemtland og Sogn, og Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, og kapittelet utsteder vidisse av brev av 25. mai 1524.
• Notat: 1 Mai 1535, Årnes, Nes, Viken; Herr Vincens Lunge skriver til den utvalgte konge Kristian (3.) og beretter at de som Eske Bille hadde lagt i slottsloven på Bergenhus, har nektet å motta Vincens og hans familie, fordi de anså Vincens for å være den utvalgte kongens tilhenger og lybekkernes fiende. Vincens så seg derfor nødt til å ta sin tilflukt hos Erik Gyldenstjerne på Akershus, der han ble godt mottatt. Sammen har de to virket for kongens valg i det sønnenfjelske Norge. Det samme vil Vincens arbeide for på herredagen i Trondheim ved sankthanstider og håper at han senere på året kan overlevere Kristian et helt kongerike, på samme måte som han for tolv år siden gjorde i Ribe da det gjaldt kongens far.
• Notat: 25 Apr 1536, Oslo bispegård; Hans Rev, biskop i Oslo, skriver til Kristian (3.), utvalgt konge i Danmark og Norge, og beretter at han 10. desember drog til Trondheim sammen med herr Klaus Bille og herr Vincens Lunge. Forhandlingene om kongevalget og den nye skatten for hele landet startet straks de kom frem, men ble avbrutt da Vincens ble slått i hjel, og Klaus og Hans ble fengslet. Uken før palmesøndag ble Klaus Bille og Eske Bille satt fri, og de utvirket at også Hans ble løslatt. Deretter ble de ført til Trondheim fra øya der de var blitt holdt fanget. Hans ber kongen om å vise nåde overfor erkebiskopen. Grunnen til Vincens' drap og opprøret som finner sted både sønnenfjells og nordenfjells og mot Erik Gyldenstjerne, høvedsmann på Akershus, vil kongen bli underrettet om av Klaus Bille. Eske, Klaus og Hans har rådet erkebiskopen til å be om nåde for sine forseelser, og de ber kongen om ikke å straffe allmuen og andre som kan ha forbrutt seg. Klaus og Hans kom tilbake til Oslo lørdagen etter påske. De har sammen med prosten og Erik Ugerup meglet mellom Erik Gyldenstjerne på den ene side og erkebiskopen, biskop Mogens, herr Gaute Galle på den annen. Dette vil også Klaus redegjøre grundigere for når han møter kongen.
• Notat: 4 Apr 1537, Aure, Møre og Romsdal; Jens Olavsson (kannik i Trondheim) skriver til herr Eske Bille at herr Vincens Lunges slekt, venner og tjenere truer ham på livet fordi de mener Jens, da han kom fra Oslo gjorde seg medskyldig i Vincens' død, sammen med andre av erkebiskopens rådgivere. Jens har vært tro mot kong Christian etter at han kom fra Oslo, var ikke med da erkebiskopen falt fra kongen, og ble derfor kalt forræder av Gaute Taraldson. Jens har vitner på at han og flere gode mann var mot drapet, og han kan angi de skyldige. Mange kanniker, rådmenn og borgere i Trondheim var mot drapet, men ble truet på livet som forrædere og tiet. Kopiene viser at han var uskyldig, som også erkebiskopen fortalte biskop Hans Rev, herr Claus Bille og Eske, og han ber Eske forhandle med fru Ingerd (Vincens' svigermor), fru Margrete (hans hustru) og andre av hans slekt og tjenere så Jens ikke må lide på liv, gård, gods og penger.

Notater:

Navn:
Vincens skrives til Lungegaarden i Bergen.

Død:
Han ble drept i Trondheim etter julefeiringen Jan 1536, etter ordre fra erkebiskop Olav Engelbrektsson og hans menn.

Vincens giftet seg med Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier 1523. Margrete (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Overtok Lungegården i Bergen etter sin manns død i Jan 1536.
• Notat: Var en tid hoffdame (Kammerjomfru) for kong Christian II sin kone, dronning Elisabeth av nederland
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Margrethes ektemann herr Vincens Lunge og svogeren herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 1 Jan 1533, Austrått, Ørland, Trøndelag; Margrete Nilsdatter (Gyldenløve) skriver til fru Sofie, herr Eske Billes hustru, om sine barn. Hun har nylig nedkommet med en datter og drar om kort tid med herr Vincens (Lunge) til Jemtland. Hun forteller også om en besynderlig mat der, nemlig spekte ekorn og røyskatt.

Notater:

Død:
Noen har henne død i 1565.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder og Lensherre i Ravnsborg Hofsinde 1469 Er næppe den "Vincencius Danus", som 1474 studerede ved universitetet i Rostock, 1486 lensmand i Stege Beseglede 1487 hyldingen i lund 1497 lensmand på Ravnsborg

Notater:

Navn:
Stamfader for de nye Lunge'r

Fødsel:
Noen har ham født 1432

Vincents giftet seg med Kirsten Tygesdatter Lunge, til Asserstrup. Kirsten (datter av Tyge Ovesen Lunge, til Basnæs og Anna Nielsdatter Kabel af Tostrup) ble født , Asserstrup, Nørre, Danmark ; døde 1529, Lolland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.
• Eiendom: Niels satt med et av landets største adelsgods. På slutten av 1400-tallet har Nils Henriksøn Gyldenløve Fosen len sammen med andre små len, og han har trolig bodd på Storfosen herregård før han flyttet til herregården Austrått. Vi kan også anta at han og Ingerd har eid gods og gård i Bergen da de har oppholdt seg mye her (Bergen var på denne tiden Nordens største by). I 1505 fikk Niels Henriksson utvirket en fredlysning av sine skoger i Austrått og Stjørna sogn og av eggværet Tarva. Året etter (1506) kunne han sammen med svigerfaren overta erkesetets, Hospitalets og klostrene Elgeseters og Reins eiendommer i Stjørna, og således (mot noen avståelser andre steder) styrke godsmengden i den nærmeste omegn av Austrått.
• Stillinger: Rikshovmester, Ridder, Riksraad, Høvedsmann, Lensherre og Godseier: Niels Henriksson Gyldenløve ble ridder i forbindelse med kroningen av kong Hans (1455 - 1513) i Trondheim i 1483. Niels er i tiden etter utnevnt til riksråd, hvor han fremtrer første gang 1485, under den nordafjelske riksrådsavdelingens årlige rettertingssesjon (høyesterettsfunksjon) i Bergen. Han fremtrer jevnlig frem til 1506. Niels Henrichsson var høvedsmann på Vardøhus med Finnmark samt mesteparten av Hålogaland i forlening, fra senest 1494 til omtrent 1515. I 1505 ble han befalingsmann på Vardøhus festning og var lensherre på Vardøhus ved sin død. Forlenet med Storfosen gods fra slutten av 1400-tallet, hvor han og Ingerd skal ha bodd før de flyttet til Austrått. Lensherre over Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Edøy og Fosen fra før 1513 til sin død. Stjørdalen og Selbu som pantelen 1519. Herjedalen som pantelen 1520. Omkring år 1500 regner man med tre danske riksembeter: rikshovmesteren, kansleren og riksmarsken. Rikshovmesterembetet var det fornemste av disse embetene. Rikshovmesteren var en slags førsteminister og stedfortreder for kongen. Ved siden av sin framtredende konstitusjonelle stilling ble rikshovmesteren tillagt viktige administrative oppgaver. Niels var det fremste medlem av adelen i Norge under kong Hans sin sønn, kong Christian IIs regjeringstid fra 1514 til 1523. Niels Henrichson ble utnevnt til rikshovmester, trolig ved Christian IIs norske kroning 1514 eller rett etter, og var med å hente dronningen, Elisabeth av Habsburg, i Nederlandene sommeren 1515.

Notater:

Niels Henriksen (Gyldenløve) hadde også sønnen magister Henrik Nielsen (Gyldenløve), som fra 1518 studerer ved universitetet i Rostock og i 1523 nevnes som kannik i Trondheim. Mer informasjon om sønnen kannik Henrik Nielsen på hans egen side.

Fødsel:
Nøyaktig fødselsår og fødested er ennå ikke kjent.

Død:
Han omtales som syk og sengeliggende 25 Nov og som død kort før 29 Des 1523.
Ved kong Christian IIs flukt i 1523 skulle Nils Henriksson på riksrådets vegne overta Bergenhus og styre det nordafjelske Norge inntil ny konge var valgt, men han ble syk under forhandlingene med slottets besetning.

Niels giftet seg med fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Ingerd (datter av Otte Matssøn (Rømer) og fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått) ble født cirka 1475 , Sigerstad, Fredrikstad, Østfold, Viken; døde 1555, Rovdefjorden, Sunnmøre; ble begravet 1555, Ørland kirke, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Reinskloster, Rissa; Ingerd er direkte etterkommer av hertug Skule Baardsson sin datter, dronning Margrete av Norge, som kom til Reinsklosteret i 1264 og bodde her til sin død. Det er Ingerds ane hertug Skule som stiftet Reinsklosteret. Han ga løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å sikre nok klostergods, kom Skule i uvennskap med sin nære slektning, jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster. Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. To år senere i 1240 søkte kong Skule tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros, etter å ha tapt slaget i Oslo. Da satte Åsulv og hans birkebeinere ild på klosteret, og drepte deretter Skule da han forsøkte å berge seg ut. Som direkte etterkommer etter Reinsklosterets stifter, hadde fru Ingerd arvekrav som ble aktuelt å kreve etter reformasjonen i 1537. Hun lot seg derimot nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. I 1543 fikk fru Ingerd likevel livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555.
• Gård: Fru Ingers gård i Bergen
• Notat: Fru Ingerd skal, som sin svigersønn Lykke, ha tatt til seg den Lutterske lære i tiden rundt kong Frederik Is død 10. april 1533 og fremsto som en forkjemper for reformasjonen i 1537.
• Slektskap: Slektsfeide over Giskegodset: Knut Alvssons farmor Agnes var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers farmor Gro. Disse to søstrene var døtrene til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson, som eide Giskegodset i sin tid. Etter drapet på Ingerds slektning Knut Alvsson (Tre Rosor) ved Oslo 1502 og hans sønners død ved Stockholm 1520 var det ingen mannlige arvinger igjen til Giskegodset. Sannsynligvis er det fordelingen ved arveskiftet i 1490, etter slektningen Hans og hans far Sigurd (Sigurd var bror av fru Ingerds farmors mormor), som er årsaken til den familiefeiden som nå følger. Det kan være at Ingerd mener seg arveberettiget etter faren Otte. Familien kan heller ikke likt at det veldige Giskegodset ble konfiskert av kongen til 1515, og kan ha hatt mistanker om at kongen på nytt ville konfiskere godset etter blodbadet i Stockholm 1520, eller etter Christian IIs flukt til Nederland i 1523. De nærmest slektningene til Karl Knutsson Tre Roser var farens søster Karine Alvsdatter Tre Roser, og hans søsterdatter Görvel Fadersdatter Sparre. Historien forteller oss at Ingerd Ottesdatter (Rømer) tilegnet seg hele godset. Noen år senere, i 1533, ga fru Ingerd Ottesdatter godset til Karine Alvsdatter Tre Roser. Allerede i 1537 gikk Giske over til Görvel Fadersdatter Sparre (opprøreren Knut Alvssons datterdatter). Görvel ble slektens siste eier av Giskegodset, da hun i 1582 makeskiftet Giskegodset med kongen, mot blant annet Børringe klostergods. Det er nært slektskap mellom Rosenkrantzene og Rømerne. Erich var sønn til Otte Holgerssøn Rosenkrantz, som var søsterdatters sønn til Ingerd Erlendsdatters som Erich Rosenkrantz arvet, som hennes søsterdatters sønnesønn. Fru Ingerd Erlendsdater er tremenning til Ingerd Ottesdatters far Otte Römer. Fru Ingerd Ottesdotter (og en annen slektning) reiste også arvekrav i boet etter Ingerd Erlendsdater. Hun hadde svigersønnen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stede avgjorde – med henvising til arveretten i norsk lov – at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven.
• Arv: 11 Sep 1490, Bergen, Vestland; 1490: DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.
• Gård: 1510, Herregården Sigerstad, Fredrikstad; Den adelige setegården Sigerstad (i dagens Fredrikstad kommune) tilhørte antagelig herr Jakob (Jep) Fastulvsson. 1472 overtok sønnesønnen Otte Madssøn setegården, og etter ham datteren fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Etter hennes død gikk den i arv til slekten Jernskjegg (Jernskæg Baden), og ble 1572 avstått til kongen, som la den ut som bymark for borgerne i den nyanlagte byen.
• Gård: 1510, Herregården Seim, Alver, Nordhordland; Fru Inger Ottesdatter til Austratt arvet Seim etter Otte Matsson Römer (d.y) i 1510. Otte Römer holdt "disk og dug" pa Seim (det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Römerætta pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjord-godset til baron Audun Hugleiksson, som utgjorde en stor del av kongegaven til Otte Römer (d.e.). Anne, datter til Ingerd Römer skal så ha arvet Seim etter mora. Det som er sikkert, er at omkring 1550 satt den mektige Iensherren pa Bergenhus, Erik Rosenkrantz (1519-1575), som eier av Seim. I et delsregnskap fra 1624 heter det at «Semb er Erich Rosenkrantzis arfuingers fri sedegaard». Har Erich makeskiftet til seg herregården Seim, eller arvet den?
• Arv: 1514, Norge; Ingerds bror, Olav Ottesen Rømer til Austrått, døde før april 1514. Han var etter alt å dømme barnløs, og fru Ingerd overtok derfor hele godskomplekset etter sin far. Arven inkluderte trolig deler av Bjarkøygodset og en tredjedel av Giskegodset.
• Stillinger: 1523, Norge; Fru Ingerd ankom den nasjonale arena etter mannen Niels sin død i slutten av året 1523, en død som som faller sammen med flukten til kong Christian II og kongeskifte. Ingerd er fra denne tid, som enkefru, kjent som en betydelig godseier og lensstyrer. Svigersønnen Vincents Lunge skal ha sørget for at Ingerd Ottesdatter fikk Fosen, Edøy, Sunnmøre og Romsdal i forlening, som hennes mann hadde hatt.
• Notat: 16 Aug 1530, Nykøbing; Herr Holger Rosenkrantz ber Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å bringe til ende saken mellom herr Vincens Lunge og hans svigermor (fru Inger Ottesdatter) på den ene side og ham på den annen. Holger opptrer på vegne av barna til sin avdøde bror, herr Otte Holgerssøn. Saken gjelder arven etter gamle fru Ingjerd (Erlendsdatter), og denne saken vant han på den siste herredagen i Oslo. Holger vil med Eskes bistand gjerne ha Vincens' svar skriftlig.
• Notat: 14 Jul 1531, Kjöbenhavn; Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
• Notat: 3 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Det norske riksråd som er forsamlet i Bud, har mottatt to brev av kong Gustavs (Vasas) mann Peder Pedersson. Kongen anbefaler at fordringer på arv etter herr Alv Knutsson fremsatt av noen svenske adelsmenn, blitt tatt til følge. Rådet forklarer at det ikke kan felles noen dom i saken, da det ikke følger med noen stevning av de norske besitterne av godset. Rådet opplyser videre at Giske, som fru Inger Ottesdatter (Rømer) har avstått til jomfru Karine Alvsdatter, først etter Karines død kan tilfalle fru Gjørvel (Fadersdatter), Peder Nilssøns hustru. Moland og Brøden, som herr Vincens Lunge innehar, tilhører ham med rette etter arv og kjøp.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus og forteller at Vincens' hustrus Margrete Nilsdatters mor mor fru Ingerd Ottesdatter blir hos Vincens i vinter.
• Notat: 9 Juni 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem at söge at bevæge Hr. Vincents Lunge til at lade Hr. Nils Lykke faa Leide, da der forud er Orlog nok, og beder ham ei at tage Hr. Vincents´s muligens heftige Skrivelse ilde op, da han baade er hastig af Sind og ilde tilmode over Begivenhederne; hun meddeler ham Nyheder fra Kjöbenhavn, sender en Del Smör og lover mere til Herredagen samt anmoder om at faa de to levende Gjedder, Erkebispen har lovet hende.
• Brevskriver: 20 Aug e. 10 Sep 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter udbeder sig Erkebiskop Olafs Samtykke til at reise ind til Stenvigsholm for at tale med Hr. Nils Lykke om, hvorledes han önsker alt ordnet med sine Börn og sit Gods, og erfare, hvorledes Aftalen er mellem ham og hans Fader; hun vil kun opholde sig der et Par Timer og tale med ham i Erkebispens Tjeneres Nærværelse; hun önsker derhos Efterretning om Kongevalget.
• Notat: 12 Mai 1537, Lungegården; Fru Inger Ottesdatter ber Eske Bille hjelpe Merete, enken etter Åke Tordsson (herr Nils Henrikssons fogd), så herr Truid (Ulfstand) lar henne beholde Sandøya for samme landskyld - det vil hun gi en skjenk for. Fru Inger ber likeså Eske sende Trond Ivarsson og Rasmus Dun (Due) til Austråt for å ta opp fortegnelse over hva erkebiskopens folk har gjort der, og samtidig låse de to jerndørene i tårnet der. Likeså ber hun Eske la hente fersk laks fra Agdenes eller Beisundet, og ber ham hilse herr Truid (Ulfstand) og Christoffer (Ottessøn).
• Notat: 17 Jul 1543, Bergen, Vestland; Inger Ottesdatter gjør kjent at hun har bygslet Bernt Folmers i Engelsgården en tomt som ligger i Dreggen, og som heter Galgen. Tomten er 37 alner lang målt fra sjøen og opp på land. Bernt skal kunne bruke tomten så lenge han betaler henne den årlige leien på 4 bergengylden.
• Gård: 5 Jul 1547, Österaat, gavebrev på gården Storbør i Skogn; Som uektefødt sønn hadde ikke Kannik Henrich Nielsen (Gyldenløve) arverett, men stemoren kalte sammen døtrene og svigersønnene på Austrått og hørte om de hadde noe i mot at han fikk "sin del", noe de ikke hadde. Den 5 Juli 1547 ble det satt opp et gavebrev hvor Henrich fikk Storbør i Skogn (Store Borr) på 8 spann fra sin stemor og søstrene. "Ingerd Ottesdatter (Römer), Hr. Nils Henrikssöns Enke, giver med Jens Tillufssöns (Bjelkes) og sin Datter Lucies Samtykke Gaarden Borg i Skogn til Mester Henrik Nilssön, Kannik i Throndhjem, og dennes ægte Börn." Denne gården som Ingerd Ottesdatter gir til sin stesønn magister og Kannikk i Trondheim Henrich Nielsen (Gyldenløve) hadde Ingerds farbror (onkel) Kannik Jacob Matssøn Rømer eid. Han skal ha solgt gården Stor-Bør i 1488 til væpneren Bertil Jønsson. Senere må gården ha blitt arvet, solgt tilbake eller krevd på odel (og kjøpt tilbake) av Ingerds far Otte.

Notater:

Fødsel:
Noen har henne født 1470.

Gravlagt:
Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke.

Død:
Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen.

Notater:

Gift:
Den 22. september 1494 ble ekteparet opptatt i Bernhardinerordenens brorskap (av prioren for Nonneseter kloster i Bergen).

Iver giftet seg med Christine Pedersdatter Oxe. Christine (datter av Peder Johansen Oxe og Mette Hennekesdatter Godov) ble født ca 1415 , Asserbo, Frederiksborg, Danmark ; døde etter 1503. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Tyge giftet seg med Anna Nielsdatter Kabel af Tostrup Ja, ukjent dato. Anna (datter av Hr. Niels Lauridsen Kabel af Tostrup, ridder og Abel Henningsdatter Kabel (Fuglsang), til Tostrup) ble født 1415 , Tostrup, Skørringe, Maribo, Danmark ; døde etter 1480, Odense, Denmark; ble begravet , Graabrødre Kirke, Odense. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Dette Tostrup ligger i Skørringe ved Maribo på Lolland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I følge Finn Oldervik var Henrik en av arvingene etter Benkt Harniktsson på Glømmen (på Tretten i Øyer?) i Gudbrandsdalen. Benkt eide jordegods i Gudbrandsdalen sammen med Kristina Toraldsdatter (Aspa). Dette stemmer med at Henrik stammet på farsiden fra en adelsslekt som virket i Gudbrandsdalen. Erkebiskop Aslak Bolt oppgir selv i et samtidsdokument at hans nærmeste arving er Henrik Jønsson/Jensson (Gyldenløve). Henrik nedstammer derfor trolig fra Rømerætten på morsiden. Link til Aslak Bolt: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52967&tree=1
• Foreldre: Det er ingen helt sikre kilder om Henriks foreldre. Hans far skal ha hett Jøns, da Henriks patronym visstnok ofte skrives Jønsson (I følge Tore Vigerust). Roskildehistorie.dk har Jøns (Jens) Olavsson (født ca 1385 i Gudbrandsdalen, død ca 1450 i Østfold) som faren. Han var adelsmann, ridder og riksråd, som virket i Østfold. Videre har de Ingeborg Henriksdatter (født ca 1380), datter til Henrik Henrikson (Ravn), født ca 1345 og Gyrete Henningsdatter Rømer (født ca. 1350), som moren til Henrik Gyldenløve. Gyrete Rømer var tante til erkebiskop Aslak Bolt. I følge Store Norske Leksikon hadde Jens Olavssøn i ekteskap med erkebiskop Aslak Bolts søster Elsebe sønnen, høvedsmann over Trøndelag, ridder og riksråd herr Henrik Jenssøn til Austrått (nevnt 1445–76). Roskildehistorie.dk har Jøns Henrikson (Ravn) som ektemannen til Aslaks søster Elsebe Rømer. Henrik kan altså være søstersønn av erkebiskop Aslak Bolt. Henriks mormor (ifølge nyere forskning) er en yngre søster av riksråden Harnikt Henrikson (NST-XI, s.264) og således tante til Aslak Bolt. Spørsmålet er altså om faren var en Olavssøn eller en Henrikssøn? Var moren Ingeborg Henriksdatter, datter til Gyrete Henningsdatter Rømer (Aslak Bolts fars søster), eller var moren Elsebe Rømer (Aslak Bolts søster)?
• Notat: I følge Tore H. Vigerust (2003), førte Henrik Jønsson først våpen med en gående fugl.
• Yrke: Norsk ridder, norsk riksråd, høvedsmann og godseier Henrik er nevnt 1445-1476
• Notat: Ca 1450, Jämtland ; Ble tatt som gissel av Örjan Karlsson Schanke (ca. 1450) og ført til Jämtland
• Eiendom: 31 Mar 1456, Fosen og Nordmøre; Henrik ble gift inn i adelsslekten Kane som eide store eiendommer på Nordmøre, som de hadde arvet etter riksråd Gaute Galtung. Henrik skal ha kjøpt setegården Austråt (Österaat) i 1445 av stedatteren Gjertrud Narvesdatter (i følge Nemo). Andre har at han kjøpte gården i 1453.

Notater:

Død:
Døde mellom Aug 1476 og Nov 1478.

Henrik giftet seg med Elin Nielsdatter Kane cirka 1455. Elin (datter av Niels (Nicolaus) Gunnarson Kane og N N) ble født 1420 , Hordaland; døde 10 Nov 1478, Gudbrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Mor: Det er vel fortsatt mulig at Elin er datter til Salug Torsteinsdatter Rømer af Månsta. Nå er Såleig oppført som gift med broren Gaute, så her må det mere kildekritisk forskning til.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Ridder og riksråd Mats Jakobssøn (nevnt 1424–55, død 31 Mar 1456) og Gro Alvsdatter (levde i 1472).
• Yrke: Ridder og riksråd. Riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Herre til Austrått
• Arv: 11 Sep 1490, Norge; Otte Matsson og søskenene arvet 1/3 av Junker Hans Sigurdssons jordegods, en arv som til stor del tilfalt datteren Ingerd. DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen. Skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem: Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden, samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.

Notater:

Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen.

I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300.

Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten.

I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim.

Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) .

Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer).

Død:
Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512.

Otte giftet seg med fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått. Ingeborg (datter av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) ble født ca 1450; døde 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Antatt datter av væpner Lyder Lyderkesson van Bergen, som skal være sønn av Lydeke van Bergen og Ingeborg (Struds). Ingeborg Lydersdatter er tidligere antatt å være datter av Lyder Struds, som er nevnt i historien som Norges Rikes Hovmester (rikshofmester).
• Opprinnelse: Det anntas at slekten er fra Bergen på øya Rügen i Nord-Tyskland.