Familie/Ektefelle/partner: Fredrich Christian Vogt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Anna giftet seg med Anders Hansson d.y. Bernhoft, sogneprest på Oppdal cirka 1688. Anders ble født 1663 , Oppdal, Trøndelag; døde 1695, Oppdal, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Christoffer Andersen Bernhoft, sokneprest Støren ble født 26 okt 1690 , Oppdal; døde 31 okt 1754, Støren, Midtre Gauldal.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskjeftigelse: Sogneprest i Sunndalen

Christopher giftet seg med Else Lambertsdatter Balchenborg Ja, ukjent dato. Else ble født cirka 1635; døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Sebastian White kom frå London til Nordmøre i 1614 og busette seg på Åsgard kring 1617. Det som ein trur å vita om Sebastian er at han var fødd i London i Sep 1591. Truleg var han soneson til ein Sebastian White, som var fødd i Normandie i Frankrike omlag 1525-1530 og vart engelsk borgar i 1555. Far til Sebastian på Åsgard heitte visstnok Georg White og var trelasthandlar i London, og når sonen fann på å reise til Norge, så har nok helst dette stått i samband med spekulasjon i trelasthandel. Nettopp i denne «hollendertida» var det penger å gjera her til lands i trelasthandel, og mange utlendingar slo seg ned i Norge utetter 1600-talet. Tradisjonen, både i ætta på Åsgard og enda meir i ei grein av ætta i Rindalen, vil vita at herr Sebastian var av engelsk landadel. På ei altartavle som han skal ha gjeve til Stangvikkjerka etter han kom til Åsgard, seiest det at våpenmerket hans stod innskore: to kvite duver og ei bikube.
• Eiendom: I sitt ekteskap med Ingeborg Audensdotter fekk han ikkje berre Åsgard til heima- fylgje, men også Bele, Husby og Hallset i Stangvik. Knarvik på Tustna og Myrset og Nedal i Kvernes. Mot Nedal og noko av Myrset makeskifta han åt seg Settem i 1639. [Redaktør Trygve Width i Oslo]
• Etterkommere: De fleste nettsteder gir denne slektslinja fra Sebastian With på Åsgard og nedover: Michel Sebastiansen (1628-1697), Bastian Michelsen Åsgard (1671-1731 - det var han som ble gift med Sara Kjerstines tante Beate Antoniette) og så Michel Bastiansen Åsgard eller Settem, 1707-1782. Kona hans het Anne Henriksdatter Wulff, død 1760 på Settem, Aure.
• Yrke: Trondheim; Sebastian White var foged i Trondhjem

Sebastian giftet seg med Ingeborg Audensdatter på Åsgård (Aspa) 1617. Ingeborg (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født ca 1582; og døde, Åsskard, Stangvik, Nordmøre. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
skrives til Åsgård

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Referanse nummer: trelasthandler i London

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Navn: Auden skrives til Veien på Smøla og til gården Aspa (Aspen) på Aspøya i Tingvoll. Denne grenen av Aspa-ætta kalles ofte Veidholmen-ætta.
• Eiendom: 1572, Veidholmen, Smøla; Erkebiskop Olav Trondsson og hans bror Iver Trondsson i Aspa ga 1473 jordegods i gave til Nidaros domkirke for 30 år, som de blant annet hadde kjøpt av sin fadersøster fru Kirstine Toraldesdotter. Det skulle ta lang tid før godset ble ført tilbake til slekta. Auden (Ouden) Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Ouden bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte.
• Eiendom: 1578, Trondheim; Det var først da “erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen” bragte eiendomsssaken inn for Herredagen i Trondheim 1578 at saken kom i orden og jordegodset ble ført tilbake til slekta.
• Eiendom: 1584, Aspen; Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i Frei i 1584.

Notater:

Det er tre bautasteinar på Aspa. Eine steinen er omlag 6m høg, to er litt lågare. Vi kjenner ikkje funksjonen og føremålet med bautasteinane, som truleg er frå førkristen tid. Bautasteinane vart kåra til Tingvoll kommune sitt kulturminne i 1997. I nærleiken av bautasteinane er det gravhaugar som truleg er frå jernalderen, 500-1000 år e.Kr. Staden Aspa har og ei rik historie. Her heldt ei av dei mektigaste ættene i seinmiddelalderen til. Ætta hadde sterke band til Erkebispesetet i Nidaros, og var på Olav Engelbrektson si side då han flykta frå Norge i år 1537. Kilde: Tingvoll kommune.

Fødsel:
Det finnes de som har han født så tidlig som 1515.

Eiendom:
Ættesmedlemmene skiftet visst på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt “Herrestuen” eller “Kongsstuen”.
Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd:
“….Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig.
Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden….”.

Død:
Han nevnes siste gang i 1588.

Auden giftet seg med Hustru Lisbeth ca 1565. Lisbeth ble født ca 1545 , Brattvær, Smøla; døde ca 1624, Åsgård. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Var Elisbeth fra en slekt på Sunnmøre?
• Bopel og arbeide: Veidholmen, Smøla; Til tross for at ei nystue var bygd inne på Aspa alt i 1584, ser det ut til at familien for det meste holdt til ute på Veidholmen utenfor Smøla, som de hadde fått tilbake eierskapet av, etter en tid i erkebispestolens eie. Hustru Lisbet og sønnene Ivar og Erik bodde ute på Veidholmen ihvertfall til 1614. Det var vel her inntekter ble skapt for familien.
• Eiendom: 1610, Nordmøre; I 1610 er Høstrue Lisbet oppført i en oppgave over jordskatt sammen med sønnene "Iffuer Oudenzøn i Weidenn og Erik Oudenzøn samesteds". Tilsammen eide de 32 spann jordegods og hevdet seg fremdeles som de største jordeierne på Nordmøre.
• Notat: 1620, Åsgard; Hustru Lisbet var flyttet til sin datter Ingeborg på Åsgård i 1620. Sønnen Ivar hadde tatt opphold på ættegården Aspa og sønnen Erik på gården Kvalvåg.

Notater:

Navn:
"Hustru"-tittelen var en lav-adel tittel.

Aneoversikt:
Ifølge Dale (i en nettdebatt fra 2005?) er hennes opphav og patronym helt ukjent.

Døtrene Guri og Synnøve har hver sin datter med det litt sjeldne navnet Adelus, så det er ikke utenkelig at hustru Lisbet kan være av en slekt som bruker dette. (To slike er Kruckow og Benkestok). Evt. kan hennes mor være en Adelus.