| # |
Notater |
Linket til |
| 2351 |
Etter 1899 | Johnsdatter Øyen, Ildrid (I67803)
|
| 2352 |
Etter 1920 | Olsen Sveinsli, John/Johan (I67802)
|
| 2353 |
Etter alderen som er oppgjeven i manntala på 1660-talet skulle han være fødd ein gong i åra 1614-16. Andre opplysningar kan tyde på at han var fødd kring 1632. | Ivarsson Aspa (Nastad), Anders (I59071)
|
| 2354 |
Etter at de har flyttet fra Nærøysund til Ulvøya på Hitra skrives Lars Larsen først til Ulvan i 1807, så til Kjevigen under Ulvan i 1809.
Ved sønnen Martinus sin dåp i juli 1815 skrives han så, som den første, til Ulfnæset under Ulvan. Ulvneset var fra før kjent som Nesset på Ulvan. En av sønnene til Lars skrev seg til Nesset under Ulvan i 1814. | Larsen Ulvan, Lars (I4815)
|
| 2355 |
Etter at han ble gift skrev han seg for Reksen så lenge han bodde der. Senere var etternavnet Baadsvik. | Hansen Reppe Baadsvik, Johan Hilmar (I22593)
|
| 2356 |
Etter at han giftet seg for 2. gang festet Tollev husmannsplassen Badstuvik under Strand. | Andersen Badstuvik, Tollef/Tollev (I19054)
|
| 2357 |
Etter at kona døde fikk Kornelius en 60 år gammel enke, Anne Sivertsdatter, til å stelle huset. Selv var Kornelius en ung enkemann.Cornelius tok til seg en fosterdatter, Marta Johanne Jakobsdatter (f. 1793).
Skredderen Nils Jørgensen, f. 1770, var opprådd for husrom, og han kunne gjerne være til hjelp om han fikk bo på Rabben. Det passet bra også for Kornelius, så de ble enige.
Kornelius giftet seg igjen og denne kona hans het Lisbet. Det ble et kortvarig ekteskap, for Kornelius drukna på sjøen under uvær sommeren 1804. Arving etter kornelius var søsteren Christense Steensdatter. | Steensen Rabben, Cornelius (I9358)
|
| 2358 |
Etter at svigerbroren på den andre Rabben-gården dør i 1804 arver og overtar kona Stense gården hans. Ekteparet sitter da med hele gården Rabben. | Olsen Rabben (Ytre Håvik), Christoffer (I31197)
|
| 2359 |
Etter en provokasjon i Engerdal av norske nazister sent i 1944 havner hun i tysk fangenskap. Dette er beskrevet i boken "Nådeløse nordmenn - Gestapo" (av Erik Veum i 2014) s. 604-607. Den ene av dem som torturerer henne på Hamar blir henrettet i Oslo høsten 1945. | Øyen, Lærer Olga Johanna (I4508)
|
| 2360 |
etter farens død | Hansen (Oldervik), Hans (I21952)
|
| 2361 |
Etter hans død ble kroppen ført til Trondheim hvor han ble begravd i domkirken i det Schøllerske kapell. | Pedersen Vibe, Johan generalløytnant og visestattholder (I76150)
|
| 2362 |
Etter lang tids sykdom | Strøm, Geir Jarle (I20824)
|
| 2363 |
Etter Lars sin død i 1810 dro Beret og datteren Karen nordover. Karen bosatte seg på Fleinvær i Salten. | Joensdatter, Bereth (I30382)
|
| 2364 |
Etter mannens død i 1857 flyttet hun til Trondheim. Vi finner henne i Thomas Angells Hus hvor hun i FT 1875 er oppført som lem. Bodde i Thomas Angells hus, Trondhjem, ved sin død. | Christoffersdatter Rabben, Maren Marie (I38869)
|
| 2365 |
Etter morens tidlige død i 1914 vokser Petra opp i trygge og gode kår hos mormoren Maren og tantene på gården i Sandvika på Frøya. Mormoren drev et hushold og gård som handelsreisende og andre tok losji hos når de kom til Nordfrøya. I 1919 døde mormoren og året etter bodde Petra sammen med tantene. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074146003636 | Pedersdatter Sørdal Wedø, Petra Marie (I43223)
|
| 2366 |
Etter notater av broren Sivert Helgebostad | Andersen Helgebostad, Jens (I22134)
|
| 2367 |
Etter Povel overtok sønnene Mogens og Jon Langøya med Haugøya og Åselholmen. I 1762 var Mogens død og enka gift på nytt. Det var Broch som nå hadde overtatt som eier av Langøya. Trolig overtok Broch gården når Povel Jonsen døde omtrent 1755. | Jonsen Hjertøy, Povel (I50001)
|
| 2368 |
Etter sigende i Fillan, men ikke oppført i klokkerboka. | Familie: Henry Hitterdal / Johanna Stenkløv (F1477)
|
| 2369 |
Etter svigermoren Mille Audensdatter hadde han arvet halve Vaslag og halve Melland på Hitra. Meland var nå sønnen Melchiors morsarv. | Nielsen Riiber, Anders godseier og kjøpmann (I45953)
|
| 2370 |
Etter tradisjonen skal han ha kome inn i Dovrekyrkja under messa tredje søndagen i august, slått tre gonger i golvet med stavøksa si og sagt: "Gjev ljod! Fienden er komen i landet!" | Gunnarson Hågå, Lars lensmann (I77455)
|
| 2371 |
Etter å ha vært i slagsmål med Jens Ivarsen Nordland. | Haftorsen, Ole (I7267)
|
| 2372 |
Etter å ha vært på Bellevue i Haugesund, ble han påkjørt og drept av en bilist (mistenkt fyllekjører) | Sæther, Thore (Tore) Ansgar (I490)
|
| 2373 |
Etterfølgeren ble utnevnt 9 Feb 1672. | Reinholdtsøn Ogman, herr Hans visepastor (I58786)
|
| 2374 |
Etterlot ved sin død en arv på 3512 riksdaler. | von der Lippe, Jacob kjøpmann (I81922)
|
| 2375 |
Etternavnet er på Nordmøre (sent 1600-tall) og i Trondheim (1725) stavet TOSTERUP, på samme vis som Tosterup Slot i Skåne (også av og til skrevet Tostrup), mens de fleste andre Tostrup skrives uten E i midten.
Tillegg 28.01.2019 (oppdatert 09.02.2019) - et par nyoppdagede og meget interessante personforbindelser (se lenke til DA-temaet nedenfor - takk til Torkild Knudsen):
* Familien Tostrup er fra 1672 til 1694 ved fem forskjellige barnedåper faddere hos hr. Melchior Augustinussen i Meldal, som litt før det i rundt 3,5 år er i tjeneste hos Anne Axelsdatter Urups yngre halvsøster Anne Jacobsdatter Beck på herregården Bæltebjerg i Skåne, der også Axel Axelsen Urup bor fra 1635. Melchior er huslærer for Anne Becks dattersønn Frederik Barstorph, som på den tid bor hos mormoren. Ved dåpen i 1672 til hr. Melchiors førstefødte barn og sønn er Jacob Tostrup fadder sammen med to nære geistlige slektninger av hr. Melchiors kone, og den dav. kapellanen (hos svigerfaren) bor da på nabogården Hove til Tostrups Kvam (på hver sin side av Orkla). Kan det kanskje være Tostrup som bidrar litt til at hr. Melchior i 1669 søker kall i Meldal? Senere er Mette Tostrup gudmor ved 2 av i alt 12 dåper hos hr. Melchior, mens dåpsbarnets bestemor og andre nære kvinnelige slektninger er det ved 7 eller 8 av de andre. Barnefaren hr. Melchior er en yngre halvbror av hr. Jens Augustinussen i Inderøy, som i 1657 er formynder for den da avdøde forgjengeren hr. Hans Svendsens barn, som vil være yngre søsken av Jacob Tostrups ektefelle hvis hun er datter av hr. Hans. (Høsten 1657 er Jacob selv ved Østersund i Jemtland i militær tjeneste.)
* Jacob Tostrups sønnedatter Guri Hansdatter Tostrup fra Frisvold i Eid er etter 1710 andre kone til den mye eldre Thomas Larsen på Sekkenes i Romsdalsfjorden, som i 1681 er fullmektig og godsforvalter for Jacob Buddes søster Helle Budde von Hoven på Vestnes og i 1701 og senere for Jacobs niese Anna Sophia von Hoven (død 1707), som er gift med dav. brigader, senere generalmajor von Schultz. T.L. nevnes fortsatt på Vestnes i 1711. (Ekteparet von Schultz er bosatt på Værnes i Stjørdal. Den i 1671 adlede von Schultz er for øvrig sjef for Orkdalskompaniet helt fra 23. mai 1674 til 30. mars 1709, altså i hele 35 år!) Muligens blir ekteskapet inngått litt etter premierløytnant Hans Tostrups død rundt 1710, samme året som Larsen blir enkemann.
Høsten 2018 er identiteten til Jacob Friderichsen Tostrup blitt diskutert her: https://forum.arkivverket.no/topic/226022-l%C3%B8ytnant-jakob-fredriksen-budde-fca1623-identisk-med-senere-kaptein-jakob-fredriksen-tostrup/. Det er en rekke familiære forbindelser mellom Jacob Buddes mor Anne Urup i Trondheim og personmiljøet rundt Tosterup Slot ved Ystad, som mye sannsynliggjør at Jacob Friderichsen (Budde) henter sitt nye etternavn nettopp derfra rundt 1672.
Slekten Brahes TOSTERUP SLOT (også skrevet Tostrup) ved Ystad i Skåne eies fra 1661 til 1678 av Jacob Friderichsen Buddes tremenning, friherre Jørgen Iversen Krabbe. Deres mødre er kusiner via slekten Marsvin. Begge disse lever fortsatt når Jacob rundt 1672 tar i bruk Tostrup (litt senere skrevet Tosterup på Nordmøre) som sitt etternavn. Krabbes enke Jytte Ottesdatter Thott (også på flere vis i slekt med Jacob Budde) eier slottet fra 1656 til hun gifter seg i 1661 og etter sin manns død fra 1678 videre til 1688. Hennes far Otte Tagesen Thott eier det tidligere fra 1640 til 1656. (Se nedenfor under punkt 2 om Tosterup Slot.)
I skifteoppgjørene etter hr. Niels (Nicolai) J. Tostrup på Grip og i Kvernes og hr. Reinholdt J. Tostrup i Rødøy er det blant en del andre slike også registrert diverse likprekenbøker som relaterer seg til slektsmiljøet Budde / Urup / Brahe. Hos hr. Niels har en del av de øvrige bøkene tydelig tilknytning til hans to ektefellers miljø i hhv. Trondheim og Bergen, men prestebrødrenes ektefeller synes ikke å ha noen som helst tilhørighet til de her aktuelle bøkene, så det er da sannsynlig at disse kan være nedarvet i deres egen slekt. Dette styrker mye den identiteten jeg her gir Jacob Friderichsen "Tostrup". Enkelte av prekenene gjelder faktisk eiere av Tosterup Slot ved Ystad - også etter 1640! Takk til Torkild Knudsen i det ovenfor lenkede DA-temaet for god hjelp med å finne frem til disse meget viktige opplysningene!
Se "Skifte" for hhv. hr. Nicolai J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45939&tree=1 og hr. Reinholdt J. Tostrup http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I54445&tree=1.
Jacob Friderichsens identitet og slekt:
Med stor sannsynlighet er Jacob Friderichsen "Tostrup" den samme som da ugift adelig hoffjunker Jacob Friderichsen Budde i Danmark 1642/43, men siden han ikke benytter etternavnet Budde i Norge, må det tas et lite forbehold om hans identitet. Men den som angis her er nå så mye indikert at jeg velger å presentere den med en rekke meget interessante slektsrelasjoner. Det har hittil vært svært vanskelig å dokumentere noe fullt ut ang. dette, men en rekke nære personforhold tilsier altså det jeg omtaler nedenfor. Mer uvisst er det om hans kone evt. kan være av en dansk slekt med etternavnet Nøring og ikke en norsk presteslekt med anelinje til Austrått, som jeg har foreslått og også en god del sannsynliggjort her:
Våpenskjold fra WappenWiki: http://wappenwiki.org/index.php/File:Budde.svg. Kfr. https://no.wikipedia.org/wiki/Enhj%C3%B8rning (enhjørning).
Slekt: https://de.wikipedia.org/wiki/Budde_(Adelsgeschlecht). Navnet uttales med hard d, altså "butte" eller tysk "botte".
Slektstavle på foreldrenes gravsten fra Østre Oktogonkapell i Nidarosdomen: http://www.gravstenogepitafier.dk./trondhjem.htm.
Slektstavle: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I8202&tree=2. Her påstås han, vel med Danmarks Adels Aarbog som kilde, død både "etter 1643" og i "1644". Det sistnevnte er antagelig et stipulert årstall uten konkret dokumentasjon. Muligens bruker han av en ukjent grunn ikke etternavnet Budde etter 1643, men skriver seg bare som "Jacob Friderichsen" i samme stil som når "inngiftet filleonkel" Kristian Kvart benytter "(kaptein) Christian Fredriksen" som sitt incognito-navn.
Jacob Friderichsens morbror: https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup + https://da.wikipedia.org/wiki/Axel_Urup_(1601-1671) +
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Forsvar_og_politi/Officer/Axel_Urup.
Hans farfar: https://da.wikipedia.org/wiki/Godslev_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0233.html.
Hans søstersønn: https://www.geni.com/people/Ernst-Friedrich-Freiherr-von-Zernichow/6000000007348029221.
Hans fetter + tremenning (nesten "halvbror"): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Friderich_Otto_Budde.
Dennes sønn: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Vincents_Budde + http://runeberg.org/dbl/3/0234.html.
Hans mormors søster (dvs. grandtante): https://no.wikipedia.org/wiki/Ellen_Marsvin.
Hans mors kusine (dvs. filletante): https://no.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Munk (dansk-norsk dronning).
Hennes mann: https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_IV_av_Danmark_og_Norge + https://web.archive.org/web/20101026095322/http://danskekonger.dk/biografi/ChrIV.html.
Listen over Kirsten Munks barn med Kristian Kvart viser en rekke tremenninger av Jacob Friderichsen Budde - en av dem: https://no.wikipedia.org/wiki/Leonora_Christina_Ulfeldt + https://web.archive.org/web/20101026093612/http://danskekonger.dk/biografi/andre/leonora_christina.html.
Hans svoger: http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Reinhold_von_Hoven + https://no.wikipedia.org/wiki/Reinhold_von_Hoven + https://snl.no/Reinhold_von_Hoven.
Hans tremenninger - sønner av hans mors kusine: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Gehejmer%c3%a5d/Enevold_Parsberg.
http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Greve/Christoffer_Parsberg.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Samfund%2c_jura_og_politik/Myndigheder_og_politisk_styre/Amtmand/Mogens_Arenfeldt.
Hans mors fetter: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/Axel_Arenfeldt.
Hans tremenning: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Landbrug%2c_skovbrug_og_gartneri/Godsejer/J%c3%b8rgen_Arenfeldt.
Til slekten sidelengs (til dels flerdobbelt) hører bl.a. fire velkjente navn i Bergens historie: Vincents Lunge (privatbolig Lungegården), Eske Bille, Christoffer Walkendorff (privatbolig Rådstuen) og Erik Rosenkrantz (privatbolig Muren), dertil Eske Billes nevø Nils Lykke, den berømte astronomen Tycho Brahe, riksadmiral Ove Gedde og grev Hannibal Sehested. Et kuriosum hentet fra Store Norske Leksikon: Den eldste skriftlige kilden vi har om akevitt i Norge er fra 1531, da Eske Bille sendte erkebiskop Olav Engelbrektsson «nogit watn....som kallis Aqua vite och hielper samme watn for alle hande kranchdom som ith menniske kandt haffue indtwortis».
Tre aktuelle muligheter vedr. det på 1670-tallet valgte etternavnet TOSTRUP:
1. TÅSTRUP Præstegaard nær København på Sjælland: http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/praestegaarden-ved-hoeje-taastrup-kirke.
Dette etternavnet tar Jacob Friderichsen i bruk først etter at han ifølge Hirsch (se "Stillinger" nedenfor) høsten 1657 marsjerer med sitt kompani til Frøsø (ved Østersund) i Storsjøen i Jemtland, der han tydeligvis tjenestegjør sammen med sin svoger von Hoven. Kort tid etter dette fremforhandles Roskildefreden nettopp på TÅSTRUP Præstegård på Sjælland. Er det kanskje derfra (og derfor) Jacob Friderichsen henter sitt nye etternavn en del år senere? Stedet ligger kun 1,5 mil fra der Jacob Friderichsen Budde skal være født. Se: http://www.sydsverige.dk/?pageID=321. For øvrig er den påståtte landsforræderen Corfitz Ulfeldt, som her opptrer på svensk side, g.m. Jacob Buddes tremenning, den daværende danskekongens yngre halvsøster: https://snl.no/Corfitz_Ulfeldt. Noen ledd tilbake har nok også Ulfeldt noe av det samme slektsopphavet som Jacob Budde. Videre er rikshovmester (kongens stedfortreder) og dansk sjefsforhandler ved Roskildefreden, Joachim (von) Gersdorff, firmenning av Jacob Buddes mor via deres tippoldeforeldre Henrik Gyldenstierne g.m. Karen Bille: http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Monarki_og_adel/Rigshofmester/Joachim_Gersdorff + https://wikivisually.com/lang-no/wiki/Joachim_Gersdorff_(1611%E2%80%931661). Den andre hovedforhandleren, riksråd Christen Albretsen Skeel, er femmenning av Jacob Buddes mor via slekten Brahe.
2. TOSTERUP Slot i Tornelilla nær Ystad i Skåne - slekten BRAHE (via Urup): https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott + http://tosterup.se/historia3/.
Dette eies gjennom flere hundre år av slekten Brahe, som er opphav til navnet Axel i Jakob Buddes mors kognatiske gren av Brahe i slekten Urup. Hennes far Axel Henriksen og bror Axel Axelsen arver fornavnet fra førstnevntes tippoldefar Axel Pedersen Brahe, som er eier av Tosterup Slot, noe også hans etterslekt er i mange påfølgende generasjoner. Det er også diverse annet slektskap mellom Buddes Urup og Brahe på Tosterup, så det er vel da ikke utenkelig at Jacob Budde kan velge et nytt etternavn ut fra en slik familietradisjon, siden det også er på Tosterup astronomen Tycho Brahe vokser opp: https://snl.no/Tycho_Brahe. Sistnevnte er både tremenning av Jacob Buddes oldefar (Urup) og 2X firmenning av den sammes oldemor (Gyldenstierne), så slektskapet via morssiden er ikke veldig fjernt. Tosterup (også skrevet Tostrup) eies av slekten Brahe helt frem til 1640.
3. TOSTRUP Hovedgaard (senere Christianssæde) i Skørringe i Fuglse mellom Rødby og Maribo på Lolland - slekten HUITFELDT / KABEL (via Lunge): https://da.wikipedia.org/wiki/Christianss%C3%A6de.
Utrolig nok så er det ikke bare Axel Pedersen Brahe som skriver seg til Tosterup Slot ved Ystad i Skåne, men også hans kone Maren Tygesdatter Lunge - hun til Tostrup Hovedgård nær Maribo på Lolland, som innehas av hennes opphav i slekten Huitfeldt (Kabel) gjennom flere generasjoner.
Konklusjon om TOSTRUP:
Av disse tre tenkelige kilder til etternavnet Tostrup vil jeg holde den ene eller begge kombinert av de to sistnevnte som desidert mest sannsynlig, siden langvarige slektstradisjoner nok betyr ganske mye på den tiden innen adelen, og fredsavtalen som blir til på Tåstrup ikke er av det særlig ærerike slaget. Med to Tostrup som opphav i morsslekten Urup, der navnet Axel kommer fra eieren av både Tosterup Slot i Skåne og Tostrup Hovedgård på Lolland, virker det kanskje noenlunde naturlig for Jacob Friderichsen å velge det som nytt slektsnavn når han tydeligvis ikke ønsker eller tillates å fortsette med Budde, da tatt i betraktning at adelige etternavn og slektsvåpen normalt nedarves i ren mannslinje, så bl.a. Urup og Brahe da vanligvis ikke kan benyttes. Ifølge Store Norske så "dør slekten Urup ut i 1671" med Axel Axelsen, så det er kanskje god nok grunn til å velge et slektsnavn fra den siden, selv om adelige regler gjør at morens etternavn m.fl. ikke kan brukes direkte.
Om den parallelle bruken av navnet NØHRING se "Etternavn" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12055&tree=1.
Siden han muligens vokser opp i Estland, så kan hans personlige tilknytning til det øvrige Danmark kanskje være nokså liten. Hvis han i 1647/50 gis et eller annet oppdrag i Norring (også kalt Nørring) https://da.wikipedia.org/wiki/Norring av sin inngiftede filleonkel Oluf Parsberg, som i 1647 kjøper hele dette stedet ved Aarhus, så vil det kunne være hans nærmeste forbindelse til landet han ætter mest fra, noe som kan forklare hvorfor hans eldste sønn velger å benytte Nøhring som sitt etternavn.
Slektskap med HOLBERG:
Viser til følgende setning i mitt innlegg 28.02.2006 her https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/?page=2 : -Ridefogdens datter, Fredrikke Lovise Tostrup, arver senere Holbergs innbo tilbake til Bergen, inkl. det eneste kjente originalportrettet. Det er interessant at Holberg ser ut til å verdsette spesielt denne etterslekten til Tostrup, i kontrast til resten av sitt norske miljø. Kan det være en eller annen dansk slekts- eller familieforbindelse i aktivitet her?-:
Jacob Friderichsen Budde er via sin tippoldefar, Iver Jenssen Baden (Jernskjegg) på Fritzøe (ved Larvik), firmenning av Ludvig Holbergs mor, Karen Pedersdatter Lem i Bergen, kfr. hr. Niels Jacobsen Tostrups ekteskap med Ludvigs søster Sophie Holberg. Sistnevnte par har etterkommere i den danske greveslekten Ahlefeldt av Eskilsmark: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I46464&tree=2.
Slektskap med BJELKE:
Jacob Buddes far, Friderich G. Budde, er halvfirmenning av lensherre og kansler Ove Bjelke (d.y., 1611-1674, https://nbl.snl.no/Ove_Bjelke) via deres felles tippoldemor Anne Henriksdatter Friis av Haraldskær. Samme Ove Bjelke er også firmenning av Jacob Buddes mor, Anne Axelsdatter Urup, via deres felles tippoldeforeldre hr. Nils Henriksen og fru Inger til Austrått. I tillegg er det nok også litt annet felles opphav et stykke tilbake.
Slektskap et stykke uti med WEDEL-JARLSBERG, LØVENSKIOLD og NANSEN:
Jacob Friderichsen Buddes kombinerte fetter + tremenning Fredrik Otte Friderichsen Budde http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52177&tree=1 er via sin datter Ide Sophie og hennes oldebarn Catharine von Storm tipptippoldefar til lensgreve og Eidsvollsmann Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg og til Fridtjof Nansens morfar, baron Christian Frederik Wedel-Jarlsberg, dertil opphav til de senere ledd av godseierslekten Løvenskiold, som eier Nordmarka ved Oslo. Det er nok også litt annet opphav felles med disse et stykke tilbake.
Slektskap med MONARKER I NYERE TID:
Ifølge Finn Holbeks slektssider så har Jacob Friderichsen Budde en rekke ganske nære forfedre felles med kong Carl XVI Gustaf av Sverige, litt før det også med prins Charles av England, dronning Juliana av Nederland, dronning Margrethe II av Danmark og nok også det norske kongehuset.
Stamfedre i eldgammel tid - to av keiser KARL DEN STOREs tipptippoldefedre:
Slektens hittil eldste kjente, flerdoble opphav: https://no.wikipedia.org/wiki/Arnulf_av_Metz + http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ametz og https://no.wikipedia.org/wiki/Pipin_av_Landen (sønn av Karloman). Europakeiseren Karl den store er ant. mangedobbel forfar til Budde / "Tostrup", særlig via Sverige og Flandern (Belgia). Alle disse (linje A til E) er med via Sverige: https://www.wikitree.com/wiki/Category:Charlemagne_to_William_the_Conqueror_Descent. Minst tre linjer går til disse fem, som da gir minst femten linjer (3X5) i alt til Charlemagne via Sverige. [2]
Se også "Slektskap" her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50178&tree=1. | Friderichsen "Tostrup" (Budde, til Kvam), Jacob kapteinløytnant, kompanisjef og jordeier. (I12054)
|
| 2376 |
Etternavnet har hun fra Haus på Osterøy ved Bergen: https://forum.arkivverket.no/topic/190196-agnete-j%C3%B8rgensdatter-hougs-beyer-1688-1735/. | Jørgensdatter Hougs (Haus), Agnete (I58629)
|
| 2377 |
Etternavnet kommer av Beutelsbach i Weinstadt nær Stuttgart i Sør-Tyskland: https://en.wikipedia.org/wiki/Beutelsbach_(Weinstadt). Bydelsbak har nesten likt våpen med Urup, som antas å ha opphav samme sted: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/urup.htm. | Albrechtsdatter Bydelsbak, Mette (I52204)
|
| 2378 |
Etternavnet kommer fra bestefaren, Haftor Sletvold Meland. | Johansen Sletvold, Margot (I1090)
|
| 2379 |
Etternavnet kommer fra morfaren, Haftor Sletvold Meland | Slettvold, Marit (I28661)
|
| 2380 |
Etternavnet skrevet Dvillichsen i folketellingen 1801. | Drelliksen (Dvillichsen), Ole (I67596)
|
| 2381 |
Etternavnet uttales på tysk "sjar" og skal være avledet av Oberschaar, som det finnes flere av, bl.a. nær Dresden (Halsbrücke), nær Freiberg (Leubsdorf) og nær Annaberg-Buchholz i Erzgebirge (Mildenau), alle i Sachsen. Også andre tyske verksfolk har tilknytning til de strøkene, bl.a. Rørosgrunnleggeren Lorentz Lossius. Hans enke er søster av futeenken Riiber i Meldal, som familien Tostrup er på vintertur sammen med i 1682 - en del år før Jørgen Schaar d.y. blir Tostrups svigersønn. | Schaar, Jørgen (Georg) verksbyggmester (I12057)
|
| 2382 |
Etterslekt:
1. Anna Nicoline Lossius (datter av Christoffer Mortensen Lossius og Anna Stenetta Danielsdatter Strøm), født 14.07.1821 i Hemne, Sør-Trøndelag, bosted 1865 i Vefsn, Nordland, bosted 1885 i Trondheim, Sør-Trøndelag, død 1907 i Trondheim, Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med Mathias Abel, 1847 i Aure, Møre og Romsdal (sønn av Hans Gerhard Abel og Susanne Margrethe Zahrendt), født 09.01.1822 i Bergen, Hordaland, yrke 1865 baker og selveier, bosted 1865 i Vefsn, Nordland, død 1872 i Vefsn, Nordland, antall barn (fam) 8.
1.1. Hans Gerhard Abel, født 1848 i Aure, Møre og Romsdal, yrke 1900 lærer ved folkeskole, landbruk, bosted 1900 i Vefsn, Nordland, død 1920 i Grane, Nordland. Han giftet seg med Jakobine Benjaminsen, 1878 i Vefsn, Nordland (datter av Benjamin Larsen og Gunhild Dorothea Johansdtr), født 1845 i Vefsn, Nordland, antall barn (fam) 5.
1.1.1. Bergljot Gunhilde Abel, født 1879 i Vefsn, Nordland, død 1955 i Vefsn, Nordland. Hun giftet seg med Ludvig Olaus Moen, født 1875 i Vefsn, Nordland, yrke 1910 "Inderst, Sagmester, Fædrift og Veiarbeid", bosted 1910 i Vefsn, Nordland, død 1960, antall barn (fam) 6.
1.1.1.1. Hildur Jakobine Ludvigsdatter, født 04.05.1903 i Vefsn, Nordland.
1.1.1.2. Arne Marius Ludvigsen, født 22.05.1905 i Vefsn, Nordland.
1.1.1.3. Vilhelm Ludvigsen, født 01.10.1908 i Vefsn, Nordland.
1.1.1.4. Kåre Ludvigsen, født 02.06.1910 i Vefsn, Nordland.
1.1.1.5. Lilly Emilie Moen, født 1915.
1.1.1.6. Hans Gerhard Moen, født 1920.
1.1.2. Målfrid Amalie Abel, født 1882 i Vefsn, Nordland, død 1963. Hun giftet seg med Georg Vilhelm Smalås, 1901, født 1887, død 1947, antall barn (fam) 7.
1.1.2.1. Johanne Jacobine Smalås, født 1902.
1.1.2.2. Helga Iverine Smalås, født 1905.
1.1.2.3. Hans Ivar Smalås, født 1909.
1.1.2.4. Vidar Modolf Smalås, født 1913.
1.1.2.5. Aase Smalås, født 1919.
1.1.2.6. Reidar Smalås, født 1920.
1.1.2.7. Guttorm Jorolf Smalås, født 1925.
1.1.3. Johan Kristofer Abel, født 01.10.1883 i Vefsn, Nordland, yrke 1910 skogsarbeider, bosted 1910 i Grong, Nord-Trøndelag, død 1946 i Namskogan, Nord-Trøndelag.
1.1.4. Halvdan Joachim Paludan Zarendt Abel, født 10.05.1885 i Vefsn, Nordland, yrke 1910 skogsarbeider, bosted 1910 i Grong, Nord-Trøndelag.
1.1.5. Adolf Jørgen Gisle Abel, født 02.02.1887 i Vefsn, Nordland, yrke 1910 skogsarbeider, bosted 1910 i Grong, Nord-Trøndelag, død 1934 i Grane, Nordland.
1.2. Christopher Lossius Abel, født 1851 i Aure, Møre og Romsdal, død 1869.
1.3. Susanne Margrethe Abel, født 1854 i Brønnøy, Nordland, bosted 1885 i Mosjøen, Nordland, bosted 1888 i Bergen, Hordaland, død ca 1926 i Bergen, Hordaland. Hun giftet seg med Helge Meyer Simonsen, 1875 i Bygstad, Gaular, Sogn og Fjordane, født 27.04.1854 i Fana, Hordaland, yrke 1885 repslager, bosted 1885 i Mosjøen, Nordland, yrke 1910 repslagersvend, bosted 1910 i Bergen, Hordaland, død 1924 i Bergen, Hordaland, antall barn (fam) 11.
1.3.1. Mathilde Johanne Simonsen, født 26.04.1876 i Bergen, Hordaland, bosted 1910 i Bergen, Hordaland. Hun giftet seg med Mentz Fredriksen, 1897 i Bergen, Hordaland, født 20.01.1864 i Bergen, Hordaland, yrke 1910 Jernskipsbyggerformand, bosted 1910 i Bergen, Hordaland, antall barn (fam) 6.
1.3.1.1. Fredrik Fredriksen, født 02.08.1899 i Bergen, Hordaland.
1.3.1.2. Henrik Fredriksen, født 11.08.1900 i Bergen, Hordaland.
1.3.1.3. Birger Fredriksen, født 18.01.1903 i Bergen, Hordaland.
2
1.3.1.4. Hjørdis Fredriksen, født 18.09.1904 i Bergen, Hordaland.
1.3.1.5. Trygve Fredriksen, født 21.02.1906 i Bergen, Hordaland.
1.3.1.6. datter Fredriksen, født 29.11.1910 i Bergen, Hordaland.
1.3.2. Christopher Lossius Simonsen, født 1877 i Mosjøen, Nordland, død 1882 i Mosjøen, Nordland.
1.3.3. Ralf Oscar Simonsen, født 1879 i Mosjøen, Nordland, død 1882 i Mosjøen, Nordland.
1.3.4. Bernt Simonsen, født 05.02.1882 i Mosjøen, Nordland, yrke 1910 Driftsbestyrer ved glassverk, bosted 1910 i Fana, Hordaland. Han giftet seg med Agate Sofie Simonsen, født 25.04.1884 i Strusshavn, Askøy, Hordaland, bosted 1910 i Fana, Hordaland, antall barn (fam) 3.
1.3.4.1. Solveig Abel Simonsen, født 16.05.1905 i Bergen, Hordaland, bosted 1910 i Fana, Hordaland.
1.3.4.2. Aslaug Abel Simonsen, født 16.06.1907 i Bergen, Hordaland, bosted 1910 i Fana, Hordaland.
1.3.4.3. Gudny Abel Simonsen, født 05.08.1909 i Fana, Hordaland.
1.3.5. Halvor Andreas Rosendahl Simonsen, født 1884 i Mosjøen, Nordland, yrke 1908 verkstedsarbeider, død 03.10.1908 i Bergen, Hordaland.
1.3.6. Henrik Sigurd Meyer, født 10.03.1886 i Mosjøen, Nordland, yrke 1910 fyrbøter til sjøss, bosted 1910 i Bergen, Hordaland.
1.3.7. Ragna Christopha Simonsen, født 11.09.1888 i Laksevåg, Hordaland, yrke 1910 butikkfrøken, bosted 1910 i Bergen, Hordaland.
1.3.8. Astrid Lossius Simonsen, født 09.04.1891 i Bergen, Hordaland, yrke 1910 butikkfrøken, bosted 1910 i Bergen, Hordaland.
1.3.9. Gudny Olivia Abel Simonsen, født 1893 i Bergen, Hordaland, død 1893 i Bergen, Hordaland.
1.3.10. Malvin Johan Abel Simonsen, født 03.09.1894 i Bergen, Hordaland, yrke 1910 lagerbetjent, bosted 1910 i Bergen, Hordaland.
1.3.11. Christopher Lossius Simonsen, født 05.09.1896 i Bergen, Hordaland, yrke 1910 kontorbud ved smørfabrikk, bosted 1910 i Bergen, Hordaland.
1.4. Johanne Sophie Hammond Abel, født 1856 i Hemne, Sør-Trøndelag. Hun giftet seg med Jørgen Beck Ingebrigtsen, 1880 i Mosjøen, Nordland, født 1854 i Vefsn, Nordland.
1.5. Ole Mathias Abel, født 1859 i Vefsn, Nordland, emigrert til Canada, død 1899 i Canada.
1.6. Johan Henrik Merthea Abel, født 1862 i Vefsn, Nordland, yrke maskinist, emigrert 1887 til New York, New York, USA, bosted 1900 i Elizabeth, Union, New Jersey, USA. Han giftet seg med Martha Madsen, født 1864 i Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal, yrke 1885 sypike, bosted 1885 i Bergen, Hordaland, bosted 1900 i Elizabeth, Union, New Jersey, USA.
1.6.1. Henry Christopher Merthea Abel, døpt 1890 i New York, New York, USA, bosted 1900 i Elizabeth, Union, New Jersey, USA.
1.6.2. Margit Abel, født 1888 i Elizabeth, Union, New Jersey, USA, bosted 1900 i Elizabeth, Union, New Jersey, USA.
1.6.3. John Abel Jr., født 1892 i New York, New York, USA, bosted 1900 i Elizabeth, Union, New Jersey, USA.
1.6.4. Lillian Abel, født 1894 i Elizabeth, Union, New Jersey, USA, bosted 1900 i Elizabeth, Union, New Jersey, USA.
1.7. Gudny Asbera Abel, født 1866 i Vefsn, Nordland, konfirmert 16.04.1882 i Trondheim, Sør-Trøndelag, bosted 1885 i Trondheim, Sør-Trøndelag.
[1] | Abel, Mathias Baker (I40770)
|
| 2383 |
Etterslekten har drevet handel i Bodø i flere generasjoner og setter sitt sterke preg på næringen ennå i våre dager (2018).
| Jensen Koch, Melchior kjøpmann og ordfører (I54883)
|
| 2384 |
Etterslekten: I ekstraskatten 1762 er det Jacobs sønner, Morten Jacobsen Dyrvigen og Niels Jacobsen Dyrvigen (enkemand), som fortsatt driver gården. Morten er ført sammen med Kiersten Jacobsdatter og datteren Maren Mortensdatter, døbt 29 Sep 1740. Moren til Marta er ført som Johanna Pedersdatter, så Kiersten er nok hans andre kone. På gården til Morten bor også tjenestekarlen Erich Nielsen og ekteparet Jacob Nilsen og Anne Gabrielsdatter bor i eget hus (som husmann eller Inderst). Morten betaler 4 og Jacob betaler 2 riksdaler til ekstraskatten. Jacob Nilsen med kone Anne og sønn Gabriel (f. 1751) er muligens innflyttet fra Lade, Strinda. Enkemanden Niels Jacobsen Dyrvigen, som er ført sammen med barna Lars Nielsen Dyrvigen og Maren Larsdatter Dyrvigen, har nok i 1762 overlatt mye av driften til sønnen Jacob Nielsen Dyrvigen (og kona Marit Gundersdatter) og datteren Inger Nielsdatter Dyrvigen (og hennes mann Ole Poulsen). Hos Inger og Ole bor Beret Olsdatter, som kan være en slektning. Niels har i tillegg en pige til å hjelpe seg på gården. I 1762 finner vi altså to av barna og minst fem av barnebarna til Jacob Aagesen Dyrvigen boende på gården. Familien er oppsittere og eieren av gården Dyrvik dette året er Rasmus Pareli. Tilsammen betaler folket på Dyrvik 15 riksdaler til ekstraskatten 1762. | Ågesen Dyrvik, Jacob (I50724)
|
| 2385 |
Eva Hiller Christiansen | Johansen Hiller, Eva (I83066)
|
| 2386 |
Even døde av blodforgiftning ved Trondhjems kommunale sygehus. Han sto da oppført som bosatt i Brattørvita 21. | Iversen Jensø, Even Edvard (I34405)
|
| 2387 |
eventuelt 10 May 1642 | Biørnssøn Darre, Christopher borgermester (I77375)
|
| 2388 |
Eventuelt 11 Jul 1843 | Wildenradt, Josephine Charlotte Albertine (I52570)
|
| 2389 |
Eventuelt 20 Nov 1764 | Ulset, Marit Tronsdatter (I38553)
|
| 2390 |
Eventuelt 28 Aug 1632. | von Schultz, Georg Christian general (I82453)
|
| 2391 |
Eventuelt 31. mars 1412. | Albrektsen av Mecklenburg, Albrekt III konge av Sverige (I70041)
|
| 2392 |
Eventuelt 8 Jul 1843 | Wildenradt, Josephine Charlotte Albertine (I52570)
|
| 2393 |
Eventuelt 9 Aug 1250. Finn Holbek har han død 17 Aug 1250. | Valdemarsson af Danmark, kong Erik IV Plovpenning (I53559)
|
| 2394 |
Eventuelt Bergen | Arctander, herr Peder Torbensen kapellan (I60058)
|
| 2395 |
eventuelt Bergen | Hermensdatter Sennechen, Giertrud (I81923)
|
| 2396 |
Eventuelt ca 1504. | Bergh, biskop Hr. Frants Claussen (I53134)
|
| 2397 |
Eventuelt død 1851. | Riiber, Martha Johanne (I54869)
|
| 2398 |
Eventuelt død ca 1519 på Veidholmen, Smøla, Nordmøre. | (Torsteinson), Erik (I1050)
|
| 2399 |
eventuelt født 1632 | Olsen Barmen (Honnes), Carl (I57005)
|
| 2400 |
Evert bodde på Norddyrøya da han vart døpt. Han fikk karakteren temmelig godt. Koppeveksine fikk han av Løche den 4.oktober 1835. | Hansen, Evert (I47779)
|