| # |
Notater |
Linket til |
| 3901 |
Hans Hassel kjøpte Kleiva i 1945. Han var fisker men dreiv også jorda noen år før han bygde huset Hasselbakken på Kåldsætra. | Hassel, Hans Olaus (I18262)
|
| 3902 |
Hans hustru hed Mette. Hun blev begravet fra Vigersted kirke 19. november eller oktober 1649. | Mette (I82007)
|
| 3903 |
Hans Jonsen må være død mellom våren 1759 og sommeren 1762. | (Oppigard) Muan, Hans Jonsen (I11967)
|
| 3904 |
Hans jordegods listes i matrikkuleringen 1668. Det viktige fiskeværet Titran kjøpte Anders Nielsen Riiber av prestesønnen Hans Hansen Bernhoft før 1668. | Nielsen Riiber, Anders godseier og kjøpmann (I45953)
|
| 3905 |
Hans kan ha solgt deler av gården til Carl Johannesen Friis (1714-1794) og hans kone Anne Femmer Bie (1749-1779) fra Kvikne. I et dokument fra 1794 skrevet av Johannes Carlsen Friis (f. 1774) hevdes det at han har odelsretten til Ner-Haugje fordi foreldra hans hadde eid, brukt og bebodd garden, som ble solgt på auksjon til Peder Olsen i 1785. Peder betalte Johannes Friis 399 riksdaler for at Johannes skulle si fra seg odelsretten. | Eriksen Høyer, Hans skolemester (I77411)
|
| 3906 |
Hans kone er folketelt som enke i 1840. | Wildenradt, Poul Moth (I51298)
|
| 3907 |
Hans kone nevnes som "Lisbet, Mester Jørgen Stigers ved Verket" i 1674 og også 1682, så han lever antagelig da fortsatt, siden han ikke betegnes "salig" (se også "Beskrivelse" ovenfor). | Jørgensen Schaar, Jørgen stiger (I12056)
|
| 3908 |
Hans kone nevnes som enke 12 Jan 1597. | Rockertsen Falkener, Adrian borgermester (I57885)
|
| 3909 |
Hans kone nr. 3. Han skal ha vært gift 6 ganger ! | Peterson, Jennie Amelia (I62560)
|
| 3910 |
Hans militære karriere efter RA Danske officerer ved den aktive armé 1864. Udarbejdet af E. Borgstrøm https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17287902#214712... | Wildenradt, Frederik Sophus oberst (I78563)
|
| 3911 |
Hans mor enken, Anne Margrethe Borchman (56 år), bodde hos dem "per carite". | Johannesen Schultz, Jacob Andreas (I36617)
|
| 3912 |
Hans mor er ukjent: Cathrina er farens andre kone og Lorentz sin stemor. | Lossius, Lorentz Andreas verksgrunnlegger, bergingeniør, direktør (I45381)
|
| 3913 |
Hans navn er også skrevet; Tomis eller Tommes Rethlofsen von Haftig
| Uttian, monsiur Thomas Retlefsen (I45982)
|
| 3914 |
Hans norske navn var Jan Arthur Johansen (Johnsen). | Natilo, John Arthur (I79779)
|
| 3915 |
Hans Olsen er gårdmann og oppsitter på lno. 270, ved matrikulerigen 1838. | Olsen Gurvikdal, Hans (I69750)
|
| 3916 |
Hans opphav er foreløpig ukjent.
Enkelte nettsted opererer med at denne Nils Jørgensen er identisk med Nils Jørgensen Helkand, f. 1786. Det kan umulig stemme da Helkand døde som 15-åring i 1801. Koplingen har medført følgefeil på mange nettsider. | Jørgensen (Hammeren), Nils (I72833)
|
| 3917 |
Hans opphav: Se Hitterslekt. | Olsen Skjæret Lervig, Ole (I33)
|
| 3918 |
Hans Oudensen siges 1686 at være 24 Aar gl, fød 1662. | Audensen, Hans (I78217)
|
| 3919 |
Hans Ovesen Røds arvinger skiftede etter ham:
Else gift m. Otto Bielke
Birgitte til Lille Rein
Øllegaard til Fosen ugift | Ovesen Rød-Lunov af Søgaard, Hans lensherre (I70022)
|
| 3920 |
Hans patronym er ikke kjent. Han er muligens sønn av en Povel eller Paul Galle. | Galde til Aabygaard, Svend (I56896)
|
| 3921 |
Hans Rasmussen ved sønnen Johans konfirmasjon i 1826.
Hans Christiansen Herø ved vielsen i 1806.
Slektsforum 3.11.2013:
"Hans Rasmussen" er en liten gåte. Jeg kan ikke love at det er samme mann, da
1. han er kalt Hans Christiansen Herø ved vielsen til Christianna i 1806.
2. han heter Hans Rasmussen og bor på Herøya ved sønnen Johans konfirmasjon i 1826
3. han kalles Hans Johnsen ved sønnen Johans vielse i 1839 - Johan f. på Kvitsand.
Og ved dåpen : http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16151&idx_id=16151&u id=ny&idx_side=-153
Kilde : Hitra, Ministerialbok nr. 634A02 (1775-1818), Kronologisk liste 1807, side 150
- Altså Hans Herøens drengebarn Johan, født 8 april (1907). Venstre side, litt under midten.
Hans har 3 forskjellige farsnavn; men basert på samsvaret i opplysningene ellers, på at Kvitsand i ft 1801 til og med er oppført som en plass under Herøya, på manglende alternativer, samt på det store antall feil i kirkebøkene på denne tida - så tror jeg det er en og samme person. Men dersom noen kan fortelle hva far til Hans Herøen virkelig hette - Christian, Rasmus, John eller noe annet - så hadde det vært verdifullt.
_________________ | Rasmussen el. Kristiansen, Hans (I4609)
|
| 3922 |
Hans sin sønn og Karens stesønn, Nathanael, blir gårdmann på gårdene Leset og Asserø på Asserøya, i tillegg til annen virksomhet. | Familie: herr Hans Holgersen Buch, sokneprest / Karen Jensdatter (F15470)
|
| 3923 |
Hans slekt er adelig. Eier 3 markebol i Tuft i Sande i Vestfold. Kilde: Genealogen 1/2021: "Tordenstjerne nok en gang" av Bjørn J. Rosenberger (s. 15-17). Eier Kløvstad i Sande. Kilde: Genealogen 1/2022: "Det vanskelige farskap - tro og tvil rundt hustru Ingebjørg Torsteinsdotters opphav" av Are S. Gustavsen (side 38-45). | Tuft, Hallvard Erlingsson (I46355)
|
| 3924 |
Hans slekt ætter fra Asser Veen i Kvikne og er lensmenn og skogfuter ved kopperverket gjennom flere generasjoner. | Moen, Simen Toresen lensmann og skogfut (I53324)
|
| 3925 |
Hans slektstavle Snillfjord og Hemne er for en del år siden satt opp og videreutviklet av Odd Roar Aalborg i henhold til kirkebokutskrifter fra genealog Kåre Hasselberg i Trondheim via betalt oppdrag. Også Hemneslekt har fått tilført en del data fra dette. | Skreddervik, Amund Amundsen (I11986)
|
| 3926 |
Hans sønn Hans Hanssen i første ekteskap er i mange år lensmann på Utby (Tynset), og dennes datter Anne er oldemor til I1513 Sigrid Eriksdatter Strålberg: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I1513&tree=1 . (Odd Roar Aalborg.) | Lauritzen, Hr. Hans sokneprest, verksgrunnlegger (I56623)
|
| 3927 |
Hans sønnesønn, Iver Nielsen Gryten, kjøpte eiendommen i 1855. | Gryten, Iver Knudsen (I28845)
|
| 3928 |
Hans søsken møtte som arvinger:
Anna Bentsdatter, gift med Mons Jespersen Espenes,
Andrine Bentsdatter som var gift med Hans Larsen Husvik,
og den ugifte Marta Bentsdatter. | Bentsen Sandvik (Norddyrøy), Carl (I57000)
|
| 3929 |
Hans var sønn av Magister Jens Ørbech, hvis far var, Hans Jenssen Ørbech (rådmannssønn fra Horsens, Danmark), fogd og senere rådmann i Bergen. | Thomasdatter Scheen, Cathrine Malene (I51514)
|
| 3930 |
Hans Wessel er fadder ved Holmens kirke 1645 og Hans Wessel i Farvergade er fadder ved Vor Frue kirke i 1651. Begge kirker tilhører Sokkelund H. i København. Se: https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=123118.0 | Mortensen Wesling, Hans lagmann i Trondheim (I3752)
|
| 3931 |
Hans Wessling Renteskriver K. M. og hans hustru Gertrud Nicolajsdatter Rentz.
Matr. nr. 42 (Farvergade 11-27), blev før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) Kgl. Renteskriver. Han giver 2. okt. 1654 sin svigerfar Nicolaus Rentz Farver pant, og 14. jan. 1659 er han stadig ejer. I 1661-68 ejes huset af Christen Pedersen General Fiskal.
IV Vester Kvarter. Karré nr. 11. Matr. nr. 31-43. (Gaasegade 2-12, Farvergade 11-27, Vester Voldgade 81, Lavendelstræde 12-28). S. 124.
Kilde: H. U. Ramsing: Københavns Ejendomme 1377-1728. Ejnar Munksgaards Forlag. | Nicolausdatter Rentz, Gjertrud (I3753)
|
| 3932 |
Hans Wessling Renteskriver K. M. og hans hustru Gertrud Nicolajsdatter Rentz.
Matr. nr. 42 (Farvergade 11-27), blev før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) Kgl. Renteskriver. Han giver 2. okt. 1654 sin svigerfar Nicolaus Rentz Farver pant, og 14. jan. 1659 er han stadig ejer. I 1661-68 ejes huset af Christen Pedersen General Fiskal. IV Vester Kvarter. Karré nr. 11. Matr. nr. 31-43. (Gaasegade 2-12, Farvergade 11-27, Vester Voldgade 81, Lavendelstræde 12-28). S. 124.
Kilde: H. U. Ramsing: Københavns Ejendomme 1377-1728. Ejnar Munksgaards Forlag. https://www.slaegtogdata.dk/forum/index.php?topic=123118.0 | Mortensen Wesling, Hans lagmann i Trondheim (I3752)
|
| 3933 |
HansEilif bodde på Titran. HansEilif fikk kreft, men kom seg til slik at han begynte på jobb igjen- men måtte gi seg etter en tid- han jobba på en fraktebåt som gikk langs kysten med fôr- han døde på Orkdal sykehus 4/9-19- hans aske ble strødd på havet utenfor Titran 8/2-20 av hans to barn Anita og Kenneth- Da var HansEilif kommet hjem/ der han hørte til- Titran og havet utenfor- Gråter bare ved tanken på HansEilif- han var en god og kjær bror-intet vondt i ham - vi var de to eldste og hadde et spesielt bånd | Solstad Reitan, Hans-Eilif (I3683)
|
| 3934 |
Har 2 kandidater til foreldre for Johanna:
1. Ole Rasmussen/Marta Andersdatter Ingeborgvik, de fikk en datter Johanna, som iflg. FT 1801 er født 1792. Dette rimer med at Johannas datter døpes Martha.
2. Ole Mikkelsen og hustru. Han finner jeg ikke på Hitteren i 1801. En Johanna Olsdatter Ingeborgvik, 30 år, gifter seg den 27.12.1828 ( FS/KB ) med Johannes Estensen Melkvik. Johannas far oppgis da som Ole Mikkelsen, hennes fødselsår 1797, fødested Ingeborgvika. Ved tellingen 1801 har vi i Ingeborgvika Johanna Olsdatter, 9 år, foreldre Ole Rasmusen og Marta Andersdatter. Presten skriver inn Johanna som født 1790 i kirkeboka 1870.
Tror det er en og samme Johanna, og at Ole Mikkelsen er en feilskrift for Ole Rasmussen? | Olsdatter Ingeborgvik, Johanna (I6131)
|
| 3935 |
Har byttet etternavn til Hjertaas. | Hjertaas, Paal (I89237)
|
| 3936 |
Har etternavn etter sin farmor. | Eeg, Christer (I84956)
|
| 3937 |
Har flyttet til Vikan, Nord-Frøya. | Andersdatter Røssing, Maren Ulrikke (I13863)
|
| 3938 |
Har hus på Fjellvær | Larssen, Ruth Heidi (I3917)
|
| 3939 |
Har ikke funnet hennes dåp i kirkebøker for Hitra | Larsen, Kristine (I63869)
|
| 3940 |
Har ikke funnet spor etter Helge (Helle) etter 1801. Døde han som mariner under krigen? | Pedersen, Helge (Helle) (I50576)
|
| 3941 |
Har ikke funnet vielsen innført i kirkebok | Familie: Lars Andersen Storvik / Oline Johanna Joakimsdatter Øyen (F6336)
|
| 3942 |
Har ikke funnet vielsen, men dette er antagelig rette Marie Kristiansdatter, født Hitra, oppgitt 1797 og 1808. | Familie: Ole Knutsen / Maren (Maria) Kristiansdatter Strømsnes (F19286)
|
| 3943 |
Har ikke funnet vielsen, så dette er noe usikkert.
| Olsdatter Bremnes, Marie (I82132)
|
| 3944 |
Har kikket litt på noen skifter, men til dels er de noe vanskelige å lese (inkl. det på Svellingen i 1681):
I boet 1717 etter Ole Kristoffersen og Berit Larsd. Kjerringvåg finnes sølv merket “1617” (og som før nevnt) “A.A.S. og A.O.D.” Sistnevnte gjenstand arves for øvrig av Kristoffer Olsen (Skreddervik og Fillan?). Boets brutto er 131 rdl og netto 78 rdl. Disse synes da å være i lokal forstand moderat velstående og inskripsjonen passer til å tilhøre handelsmann Andor Anderssen Svellingen (f. 1612, benevnt Riber hos NSF, men navnet Andor finnes fra før på Frøya) g.m. Anne Olsd. (d. 1681), som driver handelen videre som enke til sin død (Det er denne Andors sønn, Anders Andorsen Svellingen, 58 år i 1701 (d. 1717), som i sitt andre ekteskap er g.m. kapellanenken Maria Sørensd. (Skaaning?), som antagelig er mor til Helvig Nilsd. på Hjertøy. Marias stesønn, Andor Anderssen, er 25 år i 1701, og bor senere på Uttian og/eller Inntian).
Hvis en sølvgjenstand fra Svellingen utenom arv kommer til en familie på Kjerringvåg, så må det vel antagelig skyldes at den er blitt utlagt til dekning av gjeld eller noe slikt. Det kan dreie seg om Ole Kristoffersens opphav (kfr. borger Kristoffer Jenssen på Sula) eller Lars Jokumsen, som vel muligens ikke er så rik, men i alle fall har det største bruket på Kjerringvåg, der jordeier Ole Ågesen fra Inderøy tidligere holder til, etterfulgt av Morten Olsen (f.1617), som (også ifølge navn og i tid) kan være en sannsynlig sønn og da bror av Åge Olsen Dyrvik på Frøya. Det kan jo tenkes at Lars Jokumsen (f. 1650/55) ætter fra Ole Ågesen, i så fall ant. via sin mor, dvs. at en Jokum kan være svigersønn av Ole Ågesen og da kanskje svoger av Morten Olsen Kjerringvåg. Vanskelig å finne en Jokum i strøket som kan være faren – Jokum Audsen Bustvik (f. 1641, ant. Oddsen) på Frøya er det i alle fall ikke. Særlig mange Jokum ellers bor ikke i området, men boet på Svellingen i 1681 betaler et mindre beløp til Jokum Strømøy. (Han er gjerne identisk med Jokum Kristoffersen Dyrøy, 25 år i 1664 – for ung til å være far til Lars Kjerringvåg.) Navnet er brukt hos Albrigt Jokumsen Freuknicht Jæger på Knarrlag og Ulvan, f. 1657 i Slesvig (i samme område som undertegnede). Men det er vel antagelig lite tenkelig at nær jevnaldrende Lars Jokumsen kan være en bror av Albrigt? Lars har døtrene Marit, Berit og Karen, og det er jo vanlige norske navn. En sønn Jokum dør tidlig.
Kun to Jokum på Hitra / Frøya i 1664 (Daløy og Dyrøy) tyder på at Lars Jokumsen er innflytter, eller så dør faren før 1664. Ingen Lars Jokumsen (eller andre Jokumsen utenom Odd Jokumsen Daløy, 53 år i 1664) er registrert i Midt-Norge eller på Nordmøre (I + II) i 1664, men er alderen i 1701 rett, så er han vel da litt for ung (under 12 år). Heller ingen Jokum utenom de to på Frøya. Dette tyder vel noe i retning av at Lars Jokumsen kan komme litt langveis fra.
Morten Olsen Kjerringvåg (med sønn Ole, 15 år i 1664 og husmann Morten Olsen, 22 år) har hele gården, mens den i 1690 blir delt i 1/3 til en Kristen og 2/3 til Lars Jokumsen. (Data fra Hitra II s. 270. Her stemmer det vel sånn noenlunde.)
Regner med at inskripsjonen på sølvet ikke passer særlig mange steder, da sølv mest finnes hos de litt formuende i strøket. En bør derfor regne med en eller annen slags kontakt fra Kjerringvåg til handelen på Svellingen. (Via Sula er som nevnt en mulighet.) Årstallet 1617 kan tenkes å ha noe med Kjerringvåg å gjøre – det er vel omtrent på den tid Ole Ågesen kommer dit fra Inderøy og får barn der. Og han er jordeier, og kan tenkes å ha sølv.
En “detalj” fra Skaget:
Skiftet i 1811 etter Kristen Olsen Fillan på Skaget (dattersønn av Kristoffer Olsen, ant. fra Kjerringvåg) viser (etter uårene litt før!) en formue på brutto 550 rdl med relativt lite gjeld (netto noe over 500). Det er jo svært mye i forhold til en del andre, selv om pengeverdien gjerne har endret seg litt siden rundt hundre år før. Dette kan jo tyde på at familien på Skaget har et litt formuende opphav, men det kan dreie seg om flere forskjellige slike. Kristen Olsen er enearving etter faren, men ikke moren, og Kristens kone har diverse søsken. Skiftet 1768 etter Kristens mors første mann, Kristen Nilssen Fillan, viser et bo på brutto 68 rdl, netto 39. Det er jo helt andre tall enn hos enkens sønn i hennes neste ekteskap! (Skifte etter Kristens far og mor finnes vel ikke, begge lever ganske lenge.) Noe av en slik formue kan vel tjenes opp i egen næring, men neppe såpass mye.
Skiftet etter Magnhild Sivertsd. Meland i 1714 er vel etter datidens forhold heller ikke helt fattig, men gjeld spiser opp en god del. Ikke noe sølv der. Ang. Vikstrøm, så synes det som om noen få av søsknene der sitter med mye av jordegodset, og ikke minst blir det etter hvert overdratt til prestefruen Mille Audensd. i Hemne. Derfor er det ikke sikkert at enkelte arvinger fra Vikstrøm får særlig mye, og kvinner har dertil halv søsterpart. Noe bevis for at Magnhild Sivertsd. på nabogården Meland ikke er fra Vikstrøm bør altså den litt moderate formuen hennes ikke være. Ang. dette: Kfr. annen epost om skiftedetaljer ang. Vikstrøm + Meland (samt Grefsnes).
Viser til omtale ovenfor av sølvtøy i skiftet 1717 på Kjerringvåg:
I tid passer Anne Olsdatter g.m. handelsmann Anders Andorsen (f. 1612) på Rottingen / Svellingen bra til å være søster av Åge Olsen på Dyrvik og Morten Olsen på Kjerringvåg. Hvis Lars Jokumsens svigerfar er Morten Olsen på samme gården, så refererer gjerne årstallet "1617" til dennes fødsel på Kjerringvåg og sølvtøyet med innskrift A.A.S og A.O.D kommer kanskje til Lars Jokumsen (og videre til datteren Berit) fra hans svigerfars (og hennes morfars) søster og svoger på Svellingen? Slikt kan vel muligens tenkes å være pant eller oppgjør for en eller annen gjeld i familien. En handelsmann har kanskje behov for et lån fra litt formuende slektninger hvis konjunkturene er dårlige en periode?
Konklusjon:
Alt i alt så synes sølvtøyet i 1717 nettopp å underbygge min antagelse om at Lars Jokumsen (1650/55-1712) er svigersønn av Morten Olsen Kjerringvåg (f. 1617), og muligens har de et ganske nært forhold til handelsmannens familie på Rottingen og Svellingen, som ikke ligger så langt unna Dyrvik, der Morten Kjerringvågs antatte bror Åge Olsen holder til. Dette gjør det også sosialt sett litt tenkelig at Ole Kristoffersen faktisk kan være sønn av borgeren Kristoffer Jenssen på Sula. | Christoffersen, Ole (I12020)
|
| 3945 |
Har slektsopphav i tre landsdeler og har bl.a. bodd i Oslo, Kongsberg, Hamar, Trondheim (Øvre Singsaker), Bergen (Paradis) og Osterøy (Hosanger), og kjenner derfor flere ganske ulike miljøer litt fra "innsiden". (Dertil Troms fra 7 md. militærtjeneste der og hovedøya Honshu i Japan fra 1 md. opphold der.) | Aalborg, Odd Roar sivilarkitekt og slektsforsker (I6328)
|
| 3946 |
Har stått som eier av gården sammen med sin bror Johan siden de var barn. Karl har drevet gården. | Kristiansen, Karl Alfred (I16354)
|
| 3947 |
Har stått som eier av gården sammen sin bror Karl siden de var barn. | Kristiansen, Johan Arthur (I17306)
|
| 3948 |
Har sønnene Kristoffer (f. 1687), Jakob (f. 1689) og Erik (f. 1693), samt døtrene Guri, Mette, Regina og Maria.
Kristoffer kan være kalt etter Hans sin bror Christopher, som ikke er kjent etter at han studerer i København, og derfor muligens dør tidlig. Regina kan være initialkalling av mormoren Randi. (Kilde: Odd Roar Aalborg.) | Familie: Hans Jacobsen Tostrup, premierløytnant / Marta (Marit) Eriksdatter Løken (F16860)
|
| 3949 |
Harald Gille ble drept i sin seng i Bergen den 13. desember 1136 av Sigurd Slembedjakn («slemme diakon»). Kongemorderen krevde deretter kongsnavn, men ble dømt utleg og fredløs. Hele folket sluttet opp om Haralds sønner. | Magnusson Gille, kong Harald IV (I57554)
|
| 3950 |
Hartvig Kaas til Ulstrup og Faddersbøl | Kaas (mur), Hartvig Ifversen (I51539)
|