| # |
Notater |
Linket til |
| 5101 |
Husmann | Hansen Lillevik, Esten (I18258)
|
| 5102 |
Husmann | Haltland, Gabriel Eriksen (I19966)
|
| 5103 |
Husmann | Nilsen Jevikåsen, Gabriel (I7199)
|
| 5104 |
Husmann | Nilsen Olsvik Jevikåsen, Trond (I2208)
|
| 5105 |
Husmann | Olsen Jevikåsen, Anders (I41561)
|
| 5106 |
Husmann | Tollefsen Strand, Kristian (I19058)
|
| 5107 |
Husmann | Tollefsen Badstuvik, Anders (I19056)
|
| 5108 |
Husmann | Andreassen Vollan, Kasper (I19060)
|
| 5109 |
Husmann | Kaspersen Vollan, Anton Kristian (I11801)
|
| 5110 |
Husmann fram til 1925 da han fikk skjøte på gården. | Lillemo, Anton Tobias Mathias Olsen (I15433)
|
| 5111 |
Husmann og fattiglem. | Olsen Myren, Hans (I37005)
|
| 5112 |
Husmann på Hjertøya i 1764.
Bor til leie på Knutshaugen i 1801. | Jakobsen Bjørnnes, Samuel (I44577)
|
| 5113 |
Husmann sammen med broren Anton Olsen fram til 1906. | Olsen Solbakken, Martin Olaus (I12274)
|
| 5114 |
Husmann, 40 år, i legd nr. 2, Hitra. | Jensen Hanekamvik, Ole (I66197)
|
| 5115 |
husmann, enkemann | Ingebrigtsen Kvalvik, Kristoffer (I2109)
|
| 5116 |
Husmann, enkemann | Hansen Løkvik, Jakob (I39170)
|
| 5117 |
Husmann.
| Nikolaisen Grønbakken, Fredrik Albert (I11799)
|
| 5118 |
Husmann. | Estensen Hjertaas, Johan (I617)
|
| 5119 |
Husmann. Tok over da faren ble "gammel og skrøpelig"
| Kristiansen Sandstad, Anton Edvard (I13906)
|
| 5120 |
Husmann. Tok over eiendommen før hundreårsskiftet | Petersen Halten, Martin Tobias (I29590)
|
| 5121 |
husmannsbarn | Andreassen Langdahl, Anders (I80020)
|
| 5122 |
husmannsbarn | Lauritsdatter, Karoline Fredrikke (I40843)
|
| 5123 |
husmannsbarn. | Andreasdatter Tranvik, Stine Jakobine (I49536)
|
| 5124 |
Husmannsenke | Gjevik, Birgitte Martha Lavine (I19828)
|
| 5125 |
Husmannsenke | Paulsdatter Lillekjerringvåg, Beret Maria (I2995)
|
| 5126 |
Husmannsenke | Melkiorsdatter Riiber, Melvine Amalia (I1730)
|
| 5127 |
Husmannsenke | Isaksdatter, Sara Margrethe (I7798)
|
| 5128 |
Husmannsenke | Jonasdatter Sørsæther, Hanna Melkiorine (I22175)
|
| 5129 |
Husmannsenke | Eriksdatter Einvik, Ragnhild Kathrine (I4334)
|
| 5130 |
Husmannsenke | Eriksdatter, Karen Elisabeth (I50516)
|
| 5131 |
husmannsenke | Balousdatter Knutshaug, Peternella (I1024)
|
| 5132 |
Husmannsenke | Paulsdatter, Anne Karina (I47345)
|
| 5133 |
husmannskone i Vassdal | Pettersdatter, Ingeborg Maria (I22039)
|
| 5134 |
husmannssønn | Kristiansen Matisvik, Albert (I28092)
|
| 5135 |
Hustru og etterkommere, se familiefil: "Grøtvik"
Paul Grøtvik er første guttebarn innført som døpt i Nordbotn kirke. | Andersen Grøtvik, Paul Rasmus (I4450)
|
| 5136 |
Hustruen er av Family Search ved vielsen tolket å hete Marit | Familie: Peder Ågesen Flatval (Titran, Skarsvåg) / Martha (Marit) Olsdatter Smågestrømmen (F1162)
|
| 5137 |
Huusmand med jord på gården Fesund | Andersen Bogan, Michel (I50932)
|
| 5138 |
Hvem er dette? Hun bør settes mer i relasjon til andre personer. | Jonsdatter, Ingeborg (I45021)
|
| 5139 |
Hvem var faren til Carl Nielsen Øen gift med? Carl Nielsen, den mulige broren Bent Nielsen, og faren til de tre Carlsensøskenene på Dragsnes og Edøy, døper alle en datter for Maria, som kan være navnet på felles formor til disse to Carlsenslektene. | Nielsen Øen, Carl gårdmann (I28464)
|
| 5140 |
Hvis avdøde Kristoffer Olsen i 1715 er deres sønn, så har de likevel enda en Kristoffer Olsen i live i 1717, som er deres da nest eldste sønn. Hvis det er en tidligere avdød bror som oppkalles, så bør vel den yngre Kristoffer være født rundt 1716/17.I så fall passer sistnevnte litt dårlig i tid til å være identisk med Kristoffer Olsen på Skreddervik. | Familie: Ole Christoffersen / Berit Larsdatter Kjerringvåg (F4385)
|
| 5141 |
Hvis han er en Benkestok, så er faren Jon Trondson Benkestok i listen her: https://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok. | Jonsen, Hr. Anders prost (I74355)
|
| 5142 |
Hvis han er født i Danmark, så er det vel helst i den tyskspråklige delen av landet, altså Schleswig-Holstein. (Kilde: Odd Roar Aalborg.) | Matthessen Schreiter "von Ertzstein", Lorentz (I5573)
|
| 5143 |
Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hennes far fra Trondheim være halvfirmenning av Jacob Friderichsen Buddes mor i Trondheim. Et evt. ekteskap mellom halvfemmenninger vil være utenfor rammen av hva som periodevis enten er forbudt eller krever kongelig dispensasjon. Tilsvarende litt fjernt inngifte synes å være praktisert i Aspaslektens personmiljø. På den tid er de nok ganske bevisste på felles avstamning fra fremtredende forfedre på nasjonalt nivå et stykke tilbake. Det er vel noe sannsynlig at den danskfødte oberstenken (fra 1650) Anne U(ge)rup Budde i Trondheim der kan ha litt kontakt med familen Busch fra Haderslev, særlig siden hennes norske halvfirmenning er borgermester Hans Buschs enke (fra 1649). Begge disse lever i lang tid etter at Budde kommer til byen. | Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring", Mette (I12055)
|
| 5144 |
Hvis Mette Hansdatter er datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy, vil hun være kusine av moren Anne Hansd. Busch til sokneprest Peder Jørgensen Schjelderup på nærliggende Støren. Det er skildret en strabasiøs vinterlig reise familien Tostrup i 1682 foretar over fjellet til en nabobygd for å være faddere i en barnedåp, som vel må være hos "kondisjonerte", siden den ene av to medreisende er Meldals futeenke (og prostedatter). Kan det evt. være Støren? | Hansdatter "Tostrup" / "Nøhring", Mette (I12055)
|
| 5145 |
Hvis Trond er en Ivarsson, så er muligens Adalis Erlingsdatter hans mor? | Hvit (Aspa), Trond (I23599)
|
| 5146 |
Hvor Ivars hovedgård lå opplyses det ikke noe om i sagaen. G. Munthe går ut fra at han hadde sitt navn etter gården Skjeau i Høijord sogn i Andebu, mens O. Rygh har gjort gjeldende at hans hjemsted med like god grunn kan antas å være den nåværende gård Skea i Sørum eller Ske i Bohuslen. Skjeau omtales imidlertid i det hele tatt ikke i middelalderlige kilder og kan etter sin størrelse heller ikke godt ha vært noe høvdingsæte. Forøvrig er det mindre rimelig at en mann som hørte hjemme i Vestfold eller Bohuslen skulle ha syssel på Hedmark. Det er således ingen grunn til å tvile på at Ivars hovedgård er Skedjuhof (nå Shea, opprinnelig vel Skeiðihofr) i Sørum sogn på Romerike.
På denne betydelige gård, hvis skyld omkring år 1600 var 3 skpd. mel (nøyaktig tilsvarende Sudreims), sto i middelalderen en kirke, som nevnes i 1400 ("Skæidiof" kirke, RB side 560). I 1412 omtales også "Skædafs" sogn (DN V 481). Kirken har da antagelig opprinnelig vært kapell - "høgendeskirke" - på storgården.
Hva Ivars ætteforhold angår gir sagaen ingen direkte opplysninger, men hva den beretter gir likevel anledning til visse slutninger. Kong Håkon Magnussons bekjente retterbot av 17 Jun 1308 inneholder bl.a. den bestemmelse at sysselmenn skulle få beholde syslene i sin levetid, under forutsetning av at de fîr lovlig og lempelig fram mot almuen, og at deres sønner skulle være fortrinnsberettiget til å etterfølge dem. Denne bestemmelse er imidlertid sikkert ingen nyskapning, men kun en stadfestelse av gammel fast sedvane på dette område. Nå fremgår det klart av sagaen at Ivar av Skedjuhof som sysselmann på Hedmark etterfulgte Olav Mok som ble drept av ribbungene i 1224.
Ifølge sagaen ble Olav Mok og Fridrek Slafse i 1218 utnevnt til sysselmenn på Hedmark, og umiddelbart etter beretningen om Olavs drap opplyses i sagaen at Ivar og Fridrek Slafse hadde sysselen på Hedmark på Kong Håkons vegne. Dette er første gang Ivar nevnes, og sagaen beretter i denne forbindelse at hedmarkingene skar opp hærpil og "reisto ferð or bygðom sinom at Ribbvngom austr a Vermaland ok vt a Ravmariki ok gerðo þeim marga bakellda". Av sammenhengen fremgår at dette, som ventelig var, skjedde på sysselmennenes initiativ og var foranlediget ved ribbungenes tokt til Romerike og drapet av Olav Mok. Beretningen synes således tydelig å vise at Ivar av Skedjuhof opptrer som en av Olavs ettermålsmenn.
Hærpil = budstikke. Den som merket ufred, hadde plikt til å varsle, og det gjorde man ved å sende "hærpil" fra gård til gård; den hadde et reip eller vidjeband i den ene enden og kalte alle menn væpnet til ting. Lovene har nøyaktige foreskrifter om dette underretningsvesenet for forsvaret. Som beskrevet i Olav Moks aneseddel er det også annet som tyder på at han står i forbindelse med Sudreim-ætten. Hertil kommer at det opplyses i sagaen at Olavs farfar var lendmann på Romerike, og at det følgelig må antas at ætten egentlig hører hjemme der. På den annen side er Sudreims-ætten ved 1200-tallets slutt den eneste kjente lendmannnsætt fra Romerike, og allerede dette er i seg selv et sikkert tegn på slektskapssammenheng med Olav Moks ætt.På grunnlag av alle disse momenter ligger det meget nær å slutte at Ivar av Skedjuhof ikke bare var Olav Moks etterfølger som sysselmann, men også hans sønn. Etter ættens jordegods og tilknytningen til Romerike å dømme, må den syssel disse innehadde antagelig være Søndre Hedmark. | av Skedjuhov, Ivar (I52975)
|
| 5147 |
Hvor kommer denne opplysningen fra? Hitra har ingen kirkebok før i 1736! Er kanskje året 1715 litt feil oppgitt? | Olsen Kjerringvåg, Christoffer (I60691)
|
| 5148 |
Hører han til i denne familien ? | Iversen Glørstad, Ole (I42554)
|
| 5149 |
Høsten 1658 ble Trondheim beleiret av svenske soldater, og under denne beleiringen døde Johan. | Johansøn Grøn, Johan kjøpmann (I68524)
|
| 5150 |
Høsteng/Hausteng i Vistdal. Til Her Jacob i Aafjord 4 pd. Kongelig Majestets Jordebok 1669. (Jordebok for Romsdale futedøme 1661, Gards- og ættesoge for Nesset X, side 607). | Hansen Buch, herr Jacob prest (I50684)
|