I 1889 bestemte embetsgårdskommisjonen at fire husmannsplasser under Dolm prestegård kunne selges, og så vart gjort. Det gjaldt ikke Bekknesset. Bygsel og pliktarbeid gjennom 1800-tallet kjenner vi ikke til, men i 1912 skulle husmannsfolket på Bekknesset hvert år arbeide tre dager med torvopptaking og seks dager i slåttonna, de skulle skjære to mæling åker og attåt skulle de betale 36 kroner i bygsel. Dette året vart Bekknesset bortforpakta til Hans Andreassen Bekknes. Da Hans døde i 1926, vart plassen forpakta bort til broren Albert Kornelius mot ei årlig avgift på 65 kroner. Pliktarbeidet var da tatt bort. I 1928 fikk Albert endelig kjøpe Bekknesset for 1200 kroner. Dermed var husmannstida på Bekknesset over.