Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dronning av Norge

Margrete giftet seg med kong Håkon IV Håkonsson (Gamle) 1225. Håkon (sønn av kong Håkon III Sverresson og Inga fra Varteig) ble født sommeren 1204 , Folkenborg (Folkisberg) i Eidsberg (Østfold); døde 16 Des 1263, Kirkwall, Orknøyene ; ble begravet 22 Mar 1264, Kristkirken, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Medkonge (samkonge) av Norge ca. 1250-1257.

Familie/Ektefelle/partner: Dronning Rigitza Birgersdatter (Folkung). Rigitza (datter av Birger jarl Magnusson og Prinsesse Ingeborg Eriksdatter) ble født ca. 1238 , Sverige; døde 13 des 1288, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Etter flere år med borgerkrig, hadde freden kommet med kong Magnus sin far, kong Håkon Håkonsson. Med freden ble det mulig å orientere seg ut av landet. Magnus, som var langt fredeligere enn faren, var den første kongen på 150 år som ikke deltok aktivt i krig. Han ble også kalt "den milde Magnus konge".
• Yrke: Konge av Norge i perioden 1263 – 1280.
• Notat: 1266, Suderøyene (Hebridene) og Man; I 1266 sluttet Magnus fred med skottene, og avsto fra Suderøyene (Hebridene) og Man mot en årlig pengesum.
• Notat: 1274, Norge; Kong Magnus fikk senere tilnamnet Lagabøte (lovforbetraren) som følge av lovarbeidet. Mens han var konge fullførte han Magnus Lagabøtes landslov og samordnet lovene for de fire lagtingene. Alle handelsstedene fikk egne bylover, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter definert i "Hirdskråen". Han innførte flere uenlandske skikker for hirden, og de øverste klassene fikk titler etter europeisk mønster. Lendemennene ble nå baroner og skutilsveinene ble riddere.
• Notat: 1277, Tønsberg; Kong Magnus var innblandet i en langvarig konflikt med kirken om hvovridt konge eller kirke skulle være lovgiver for kirken. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere loven, og laget sin egen. Det hele endte med den såkalte "sættargjerden", et forlik som ble utarbeidet i Tønsberg i 1277. I sættargjerden sikret Raude kirken betydelig skattefrihet og flere viktige privilegier.
• Notat: før 1284, Norge; Magnus Lagabøtes saga, den siste i rekken av sagaer om Norges konger i middelalderen, skrevet av den kjente islandske historiker Sturla Tordsson i samarbeid med kong Magnus selv, og trolig fullført innen forfatterens død i 1284.

Notater:

Fødsel:
Fødestedet skal være den gamle kongeboligen i Tønsberg, som borgermester Lauritz Holck eier og bor i på 1500-tallet.

Magnus giftet seg med Dronning Ingeborg Eiriksdatter av Norge senest 14 Sep 1261, Bergen, Vestland. Ingeborg (datter av kong Erik IV Plovpenning Valdemarsson af Danmark og dronning Jutta Albrechtsdatter af Sachsen) ble født ca 1244 , Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Norge i perioden 1280–1299.

Eirik giftet seg med Margaret av Skottland og Norge 1281, Bergen, Vestland. Margaret ble født 28 Feb 1261 , England; døde 9 Apr 1283, Tønsberg eller Bergen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eirik giftet seg med dronning Isabella Robertsdatter Bruce af Norge 1292, Bergen, Vestland. Isabella (datter av Robert IV Bruce of Annandale, earl of Carrick og grevinne Marjorie av Carrick) ble født 1272 , Carrick, Scotland; døde 1358, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Det er bevart haugevis med lover, såkalte rettarbøter, etter kong Håkon. Han var en lovgiverkonge, satt til å styre rettferdig.
• Notat: Noe av det første han gjorde som konge var å fengsle storebrorens mektige rådgiver, baron Audun Hugleiksson, som senere ble henrettet på Nordnes i Bergen.
• Notat: Norsk myntherre: http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hv_hist.html
• Notat: Akershus festning, Båhus festning, Tunsberghus festning ; Som festningskonge startet Kong Håkon byggingen av Akershus festning, bygde grensefestningen Båhus og utbedret Tunsberghus.
• Stillinger: 1273 og 1299, Oslo; Norsk Hertug fra 1273 til 1299. Hertugdømmet besto av Oslo-området, Opplandene, Ryfylke, Færeøyene, Shetland og muligens Agder. Håkon fikk hertugtittel bare tre år gammel. Som skikken var, fikk han en del av riket slik at han kunne forsørge seg selv. Inntil Håkon ble myndig som 14-åring, styrte baroner og stormenn for ham. Han underordnet seg storebroren, kong Erik Magnusson, lojalt, og deltok i utenrikspolitikken. Det som sto på dagsordenen i denne perioden var den offensive, til tider krigerske politikken overfor Danmark. Norges konge fra 1299 til 1319. I 1299 døde storebror kong Eirik Magnusson, og Håkon ble konge. Han var den første kongen som ble kronet i Oslo, og etter kroningen ble byen sete for et fast kanselli og riksarkiv. Det er bakgrunnen for at Oslo i senere tid regnes som Norges hovedstad fra Håkons regjering.

Notater:

Beskrivelse: I følge NTNU-professor Steinar Imsen var Sverre-ætten korte, stutte og kraftfulle, men etter hvert som de ble giftet inn i danske slekter ble de mer slanke og langleggede.

Navn:
Norges konge fra 1299.

Notat:
I følge professor Steinar Imsen ved NTNU, var han opptatt av at bøndene skulle betale det de skulle, og ikke mere. Kong Håkon ønsket å rydde opp i stormannsveldet. Han forsøkte å balansere både mot stormenn, kirke og store bondesamfunn.

Gravlagt:
Kong Håkon V Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble funnet ved arkeologiske undersøkelser i Mariakirken på slutten av 1960-tallet. De ble overført til Det kongelige mausoleum på Akershus slott i 1982.

Død:
Med Håkon 5 døde Sverre-ætten ut på mannssiden.

Familie/Ektefelle/partner: NN Sigurdsdatter, til Hesby. NN (datter av Sigurd Ivarsson Rova og NN (Ukjent)) ble født Ja, ukjent dato , ?Finnøy, Ryfylke, Rogaland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Håkon giftet seg med Dronning Euphemia Witzlawsdatter av Norge 1299, Oslo. Euphemia ble født ca 1280; døde 1 Mai 1312. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingebjørg giftet seg med hertug Valdemar Magnusson Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Offisielt anerkjent som Frilledatter av Håkon V Magnusson. Agnes sin mor er ukjent og det er flere idéer rundt hvem som er moren. Blant annet har professor Per Holck lansert en idé om at dronning Euphemia hadde en eldre datter. Dette er basert på Ernst von Kirchenbergs rimkrønike fra 1378 der det fortelles om ridder Nicolaus (sønn av Waldemar og Agnes av Rostock), som svek en kvinne. Det er indikasjoner på at denne kvinnen er Euphemia. Krøniken forteller videre at "det fra denne kvinnen kom to døtre som begge ble gift fyrstelig." Link til Agnes "mulige" far her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57953&tree=1 . Det eksisterer altså en idé om at Agnes ikke er en Håkonsdatter, men i steden er en Nicolausdatter. Denne idéen gjør Agnes til kong Håkon V Magnussons stedatter, og Agnes aner finnes da blant dronning Euphemias og fyrst Nicolaus aner, som delvis er identiske med kong Håkons aner. Norske historikere virker å ha liten tro på Per Holcks idé, da navnet Agnes også brukes av kong Håkons mors danske ætt. I tillegg dør hennes farmors søster Agnes, uten å etterlate barn, omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter er født. Se navnediskusjonen under. Katharina Sigurdsdatter Vereide er også foreslått som moren. Riktignok døper Agnes den ene sønnen Sigurd, men Sigurd er jo også er et kongsnavn i hennes fars ætt. Den mest troverdige hypotesen til hvem som er Agnes mor lanseres av Lars Løberg i 2014, der noen historiske kilder gir klare indikasjoner på at moren er datter til Sigurd Ivarsson Rova av den høyadlige Hesby-ætta fra Finnøy i Ryfylke. Som en arbeidshypotese har vi derfor ført henne som mor til Agnes.
• Navn: En av begrunnelsene for at Euphemia er moren til Agnes er at navnet Agnes ikke brukes i Norge på denne tiden. Derimot vet vi at navnet brukes av kong Håkons slekt i Danmark. Agnes farmors søster er Agnes, prinsesse av Danmark og Agnes farmors mormor er Agnes av Østerrike. Agnes farmors søster Agnes dør omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter blir født, så da er det ikke utenkelig at Håkon V Magnusson døper sin første datter for Agnes.
• Gavebrev fra faren: 9 Jan 1312; I et gavebrev kong Håkon utstedte 9 Jan 1312 omtales «Agnæis dottor váre».

Notater:

Fødsel:
Født ni år før faren Håkon giftet seg med Eufemia av Rügen i 1299.
I såfall var hun 12 år da hun ble lovet bort til Haftore i 1302. Noen har henne også født 1292.

Død:
Agnes omtales i skriftlige kilder fra 1302 til 1312. Noen har 5 Aug 1319 som dødsdato.

Agnes giftet seg med Havtore Jonssøn av Sudreimr ca 1308, Oslo. Havtore (sønn av Jon Ivarsson Raud av Sudreimr, baron og NN Toresdatter (Tinghatt)) ble født ca 1275; døde 1320. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Norsk prinsesse, norsk og svensk hertuginne og riksråd. Hun deltok i riksstyret for sønnen og unionskongen Magnus 7 Eriksson. Hun hadde (blant annet gjennom arv) store godsbesittelser i Norge, Sverige og Danmark, som hun søkte å forsvare.

Ingebjørg giftet seg med Erik Magnusson av Södermanland 1312, Oslo. Erik (sønn av kong Magnus I Ladulås Birgersson av Sverige og Helvig av Holstein) ble født ca 1285; døde 1318, Nyköpinghus slott, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingebjørg giftet seg med Knud Porse 21 Jun 1327. Knud døde 30 Mai 1330. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1300-tallet, Elingaard herregård i Onsøy (Fredrikstad); De første eierne på Elingård kan ha vært Haftore (Havtore) Jonssøn til Sudreimr som var gift med kongsdatteren Agnes Håkonsdatter. Kanskje var godset en gave fra svigerfaren eller medgift? Den neste (eller første kjente) eieren av godset er deres sønn Jon Haftorsson, som holdt "skurdøl" (fest etter kornskurden) der.
• Slektskap: Jon og Sigurd (omtalt som Havtoresønnene) spilte en politisk rolle under deres fetter, kongen Magnus Eriksson. Jon Havtoresson er far til Håkon, som var på tale som konge etter Olav Håkonssons død 1387. Håkon bruke sin mors våpen, . Han er også far til Ulv og Brynjulf som grunnla to nye grener av Sudreimsslekten og brukte farsslektens våpen (Roos). Jon regnes som stamfar til slektene Roos af Hjelmsäter og Roos af Ervalla. Datteren Cecilia ble gift med den värmlandske ridder Ulf Holmgeirsson.
• Yrke: Slått til ridder før Nov 1337 (muligens under kroningen i Stockholm 1336). Norsk-Svensk-Skånsk riksråd 1343–1379 Utsending og fredsforhandler 1370 (målet var fred og løslatelse av kong Magnus).

Familie/Ektefelle/partner: fru Birgitta Knudsdatter. Birgitta (datter av Ridder Knut Magnusson av Aranäs og Cecilia Röriksdotter (griphuvud), til Utnäs) ble født ca 1315 , Vestergötland, Sverige; døde før 1395, Huseby, Onsøy, Østfold, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Sudreimsættens godssamling på Østlandet, omfattet på slutten av 1400-tallet – foruten hovedgården Sudreim – 84 eiendommer på Romerike, i Odalen og Solør og Hallingdal.
• Etterkommere: Deres datter Agnes, var mor til Sigurd Jonsson (d. 1453) av Sudreim, Giske og Bjarkøy; han var far til slektens siste mann i Norge, junker Hans Sigurdsson (død 1466). Hans veldige godser ble 1490 delt mellom hans kusiner Agnes Alvsdatter (g. Tre Rosor), Gro Alvsdatter (g. Rømer) og Gudrun Olavsdatter (g. Losna).
• Slektskap: Sigurd Havtoresson giftet seg med Norges rikeste arving, Ingeborg Erlingsdatter, og kom dermed i besittelse av Giske- og Bjarkøy-godset. Sigurd og Ingebjørg er beslektet i 4. grad og får pavelig dispensasjon til sitt ekteskap.
• Yrke: Godseigar, lagmann, syslemann, høvedsmann og riksråd.

Sigurd giftet seg med Ingebjørg Erlingsdatter til Giske og Bjarkøy etter 29 Sep 1342. Ingebjørg (datter av Drottsete Erling Vidkunnsson af Giske, Stårheim og Bjarkøy og Elin Toresdatter) ble født før 1338; døde etter 15 Aug 1370. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Eriksson https://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/me.html https://da.wikipedia.org/wiki/Magnus_Eriksson_af_Sverige https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Magnus_VII_Eiriksson https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/magnus-eriksson-1316-1374/

Magnus giftet seg med Blanka av Namur, dronning av Norge, Sverige og Skåne 1335, Bohus fästning. Blanka ble født ca 1316 , Slottet Namur, Belgia; døde 1363, Tønsberg, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Svensk prinsesse, hertuginne av Mecklenburg og Schwerin.
• Ekteskap: I 1336 inngikk hun i Rostock ekteskap med hertug Albrekt II av Mecklenburg, som hun fikk fem barn med. Gjennom dem er hun stammor til de tre nordiske kongehusene.

Eufemia giftet seg med hertug Albrekt II den store Henriksen av Mecklenburg og Schwerin 1336, Rostock. Albrekt ble født 1318; døde 18 Feb 1379. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Var redan 1369 riddare och konung Håkans riksråd. Konungens hövidsman på Dal omkring 1370–1380 och tillika häradshövding på Dal 1378. Var norskt riksråd ännu 1388, då Margareta 1388-03-02 valdes till Norges »fru och husbonde och fullmäktige förmyndare», men synes därefter hava överflyttat till Sverige, varest han under drottning Margaretas tid var bosatt på sin gård Ervalla i Ervalla socken, Örebro län, vilken han jämte Säby (Säbylund) i Kumla socken, Örebro län, Vreta och Fånö i Löts socken, Uppsala län samt gårdar i Västmanland, Södermanland, Östergötland och Småland ärft efter modern. Ägde därjämte fädernegods i Norge och ärvde med hustrun en mängd gårdar i Östergötland och Värmland.
• Skifte: 10 Aug 1415; Arvskifte förrättades efter honom och hans hustru Märta.

Notater:

Ulf Jonsson (begr i Vadstena kloster 1415) var norskt riksråd ännu 1395 (Nielsen) men hade redan s å som sätesgård Ervalla i Västmanland (Erik Erikssons kopiebok). Enligt arvskiftesbrevet efter honom och hans hustru 1415 innehade han jord i nästan samtliga sv landskap, delvis sannolikt ärvda efter hans mor Birgitta Knutsdotter, vars far troligen var brorson till den sv marsken Thyrgils Knutsson. Ättartavleuppgiften om hans verksamhet i Dalsland beror emellertid på förväxling med hans namne Ulf Jonsson av Aspenäs-ätten (bd 2), som kan särskiljas från honom genom att denne fick herrtitel genom riddardubbning avsevärt senare än han (Engström).

Ulf Jonsson blev svärfar till Jösse Eriksson (bd 20) och far till Peder Ulfsson (d något av åren 1437–42). Enligt Karlskrönikan anförde den senare de värmländska bönder som 1434 på Engelbrekts (bd 13) initiativ intog och brände fogdeborgarna Edsholm, Agnaholm och Dalaborg. Enligt hans och hans hustrus gravsten i Vadstena hette hustrun Gertrud Amundsdotter, och hon förde den norska släkten Bolts vapen. Hon var sannolikt (Leistad) kusin till Amund Sigurdsson med samma vapen, ledaren för det norska upproret mot unionskungen Erik (bd 14) 1436–37. Liksom Peder Ulfsson har Amund ej kunnat beläggas i livet senare än 1437. 1442 måste sedermera kung Karl Knutsson (bd 20) med tolvmannaed värja sig mot en anklagelse från två av Peder Ulfssons söner att ha vållat deras fars död (Bring). Ättartavleuppgiften, att Peder Ulfsson skulle ha varit sv riksråd, är oriktig.

Ulv giftet seg med Märta Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ingeborg Bentsdotter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ulf Holmgeirsson. Ulf ble født 1396. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Håkon Jonsson skal ha tatt sin morfars våpen, som ligner på Folkungenes våpen (en gullløve på skrådelt skjold i blått og rødt )
• Yrke: Norsk godseier og riksråd Håkon eide et omfattende jordegods i Borgarsyssel, på Romerike (Østlandet), i Agder og på Vestlandet. Han stod sin slektning, kong Håkon 6, meget nær og ivaretok hans interesser som sysselmann på Orknøyene og Hjaltland (Shetland), og senere i Bergen. Fra 1370 var Håkon norsk riksråd. Ble foreslått som Konge av Norge etter kong Olav IVs død i 1387. Da Margrete ble norsk dronning i 1388, forsikret Håkon at han aldri hadde ønsket å bli konge i Norge og heller ikke hadde rett eller hevd på tronen.

Håkon giftet seg med Margrethe Eilefsdatter af Naustdal Ja, ukjent dato. Margrethe (datter av Eiliv Eilivson af Naustdal og Gyrid Erlingsdatter af Giske og Bjarkøy) ble født , Naustdal, Sunnfjord; døde ca 1425. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Håkon giftet seg med Sigrid Erlendsdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jon Marteinsson til Sudreim. Jon ble født 1350 , Östergötland, Sverige; døde 1393, Roma, Lazio, Italia; ble begravet , St. Hallvardskatedralen, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_Magnusson_av_Sverige

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Håkon_VI_Magnusson https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Håkon_VI_Magnusson https://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hvi.html

Håkon giftet seg med Margrete I Valdemarsdatter, dronning af Danmark, Norge og Sverige 8 Apr 1363, Vor Frue kirke, København. Margrete (datter av Valdemar Atterdag Christophersen, konge af Danmark og de Venders og Dronning af Danmark Helvig Eriksdatter af Slesvig) ble født Mar 1353 , Søborg Slot; døde 28 Okt 1412, Flensborg Fjord; ble begravet 1413, Roskilde Domkirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_III_av_Mecklenburg

Henrik giftet seg med Prinsesse Ingeborg Valdemarsdatter af Danmark, hertuginde af Mecklenburg ca 1362. Ingeborg (datter av Valdemar Atterdag Christophersen, konge af Danmark og de Venders og Dronning af Danmark Helvig Eriksdatter af Slesvig) ble født 1 Apr 1347 , Sønderborg Slot; døde 16 Jun 1370, Mecklenburg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://snl.no/Albrecht_3_(Albrekt) https://no.wikipedia.org/wiki/Albrekt_av_Mecklenburg https://sv.wikipedia.org/wiki/Albrekt_av_Mecklenburg https://sok.riksarkivet.se/sbl/mobil/Artikel/5648

Notater:

Navn:
Hertug av Mecklenburg og Schwerin

Død:
Eventuelt 31. mars 1412.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Hennes farfars mor er Agnes Håkonsdatter, datter til kong Håkon V Magnusson. Kong Håkon er altså Ulfhildes farfars morfar, så hun tilhører den mektigste slekten i Norge på 1300 og 1400-tallet.

Familie/Ektefelle/partner: Engelbret Staffensson (Ribbing-Krumme) af Holdeby. Engelbret ble født 1400; døde etter 1459, Holleby, Tune, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Alv Haraldsson Bolt. Alv (sønn av Harald Alvsson Bolt, til Sigerstad og Jorunn Bjørnsdatter) ble født 1336 , Tronstad, Hurum, Buskerud; døde 13 Mar 1412, Vadstena, Östergötland, Sverige. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, Riksråd og Drottsete (Norges regent). Valgt til drottsete (1439 - 1442) Slått til ridder 1442 Riksforstander 1448 Nevnt som mulig kandidat som konge, men støttet Christian av Oldenburg i tronstriden. Landets største verdslige godseier

Sigurd giftet seg med Filippa av Neugarten og Everstein ca 1435. Filippa (datter av grev Hans Ludvigsen af Everstein (Pommern) og Ermegård (Armgard) Johansdatter Bülow) ble født 1419; døde ca 1476. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Olav Håkonsson til Nesøya. Olav døde 1458, Nesøya. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Håkonsson

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Maria_av_Mecklenburg

Maria giftet seg med Hertug Vartislav VII Bogislavson av Pommern 1380. Vartislav ble født ca 1364; døde ca 1394. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Arver Holleby og hele Borregård. Sistnevnte har vært i slektens eie helt siden Havtore Jonssons ekteskap med Agnes Håkonsdatter.
• Notat: Hustru Karin Engelbrektsdotter på Holme, 1507 april 20, DN III nr. 1039; 1511 oktober 26, II nr. 1040; 1494 februar 19, V nr. 965; d.før 1514 mars 12, XIII nr. 174. Enke etter Henrik Friis av våpen. Holme på Stangenes i Vigen

Notater:

Navn:
Karen er av slekten Skade (Schade) eller Kraus. I Norge kalles hun også Karen Månstjerne, et navn Tore Vigerust skal ha gitt slekten etter våpenskjoldet, for å skille slektens medlemmer fra andre adelsslekter.

Karen giftet seg med Henrik (Elefsson) Friis, til Holma Ja, ukjent dato. Henrik (sønn av Eilif ?Henriksson ?Friis, til Holma) ble født ca 1460 , Holmegård, Bohuslen; døde 22 Mar 1494. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: 1490; Sønnene (barna?) til Agnes overtok 1/3 av Giskegodset og Sudreimgodset etter Agnes mors nære slektning junker Hans Sigurdson.

Familie/Ektefelle/partner: Knut Jønsson (Tre Rosor). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: 1490; Barna var arvinger etter junker Hans Sigurdsson.

Familie/Ektefelle/partner: Mads Jacobsson (Rømer). Mads (sønn av Jacob Fastulvsson og Elsebe Ottesdatter Rømer) ble født før 1424; døde før 31 Mar 1456, Sigerstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: http://sunnmiddelalder.net/giskeherrer/1453-1466-hans-sigurdsson
• Notat: Etter at faren, Sigurd Jonsson, var død gikk Giske over til Hans Sigurdsson. Han levde tilbaketrukket, og hadde ingen stillinger tilknyttet riksstyret. I 1464, da han var i 40-årsalderen, ble han forlovet med Ingeborg Åkesdatter Thott. Men han døde før det ble holdt noe bryllup. Det ble etterkommere av faren Sigurds søstre som arvet Jonkher Hans i arveoppgjøret 1490. Norges største verdslige jordegods ble altså delt mellom tre arvinger. Det ble barna etter Agnes Alvsdatter Bolt som arvet en tredjedel av godset. Det er skrevet at arven var Giske og Giske-godset. Den mest fremtredende av barna var Alv Knutsson Tre Rosor. Søsteren til Agnes, Gro Alvsdatter Bolt, som var mor til Otte Matssøn Rømer og farmor til Ingerd Ottesdatter, arvet en like stor del (en tredjedel) av jordegodset etter Hans og Sigurd. Den tredje søstra til faren Sigurd het Ingeborg Jonsdatter til Sudreimr og hennes datter i ekteskapet med Olav Håkonsson til Nesøya, Gudrun Olavsdatter, arvet også en tredjedel av jordegodset.

Hans giftet seg med Ingeborg Ågesdatter Thott 1464 (forlovet). Ingeborg (datter av Aage Axelsen Thott og Märta Merete Bengtsdatter Vinstorp) døde 1507. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: fru Ingerd og systera Sigrid, fikk hovudtyngda av sin arv etter junker Hans Sigurdson lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Noreg.

Familie/Ektefelle/partner: Erlend Eindridesson af Losna. Erlend ble født ca 1400; døde etter 1450. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Jon Svalesson Smør. Jon (sønn av Svale Jonsson og Sigrid Gunnarsdotter Kane, til Hatteberg) ble født ca 1420; døde Før Sep 1483, Jersøy ved Tønsberg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Erik_av_Pommern

Catharina giftet seg med Johann I Pfalzgraf von Wittelsbach, af Oberpfalz i Øvre Bayern 1407. Johann ble født 1383; døde 13 Mar 1443. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Det er noe usikkert hvilken av adelsslektene Friis Ulfhild tilhører. I følge Hedrums kirkes heraldikk, er det likevel liten tvil om at Ulfhilde og faren Henrik Friis tilhører slekten Friis af Haraldskær. Se: https://no.wikipedia.org/wiki/Hedrum_kirkes_heraldikk og helt nederst her: https://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Jenssøn_til_Fritsø. At Ulfhild og faren tilhører slekten Friis av Haraldskær, stemmer også med likprekenen over barnebarnet Peder Baden til Fritzø, der Ulvhild sies å være av slekten Friis til Odden på Jylland, altså Haraldskær (Lunge).

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Holma,_Lysekils_kommun (trykk på Sverige nr. 1. under "Geografi")
https://sv.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5ngen%C3%A4s_h%C3%A4rad
Holma ligger i Stängenäs i Brastad vest for Uddevalla midt mellom Strömstad og Göteborg.

Død:
Ulvhild må være død en tid før 4. juli 1522, siden et pavelig ekteskapsløyve da gis til hennes mann og Katharina Ottesdatter, som er beslektet i 4. ledd: http://moldeglimt.no/Slekt/galle/galle_personer/galle_olav.html.

Familie/Ektefelle/partner: Olav Svendsson Galde, til Tomb og Hovindsholm. Olav (sønn av Svend Galde til Aabygaard og Kirsten Gautesdatter Kane) ble født ca 1480; døde 1531. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, Godseigar, Riksråd og Høvedsmann.

Familie/Ektefelle/partner: husfrue Magnild Oddsdatter av Grefsheim. husfrue (datter av Odd Bottolvsson på Finne og Botild Torsteinsdotter (av Månsta-ætta).) ble født ca 1425; døde 1499, Grefsheim herregård på Nes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han var sønn av ridder og riksråd Mats Jakopsson (Rømer), og bror av ridder og riksråd Otte Matsson (Rømer).
• Yrke: Kannik i Nidaros (1458-1488). Omtalt som kannik (En av 24 kanniker) i Trondheim i 1458, 1472 og 1488.
• Gårdsalg: 7 Nov 1488, Bor - Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn; Jacob solgte gården Stor Bør i 1488 til væpneren Bertil Jensson. Ni Mænd kundgjöre, at Hr. Jakob Matssön i deres Paahör i Kirken havde lyst, at han havde solgt til Bertel Jenssön Gaarden Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn. (jfr. fölg. No.)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Ridder og riksråd Mats Jakobssøn (nevnt 1424–55, død 31 Mar 1456) og Gro Alvsdatter (levde i 1472).
• Yrke: Ridder og riksråd. Riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Herre til Austrått
• Arv: 11 Sep 1490, Norge; Otte Matsson og søskenene arvet 1/3 av Junker Hans Sigurdssons jordegods, en arv som til stor del tilfalt datteren Ingerd. DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen. Skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem: Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden, samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.

Notater:

Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen.

I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300.

Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten.

I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim.

Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) .

Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer).

Død:
Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512.

Familie/Ektefelle/partner: fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått. Ingeborg (datter av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) ble født ca 1450; døde 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Bo Flemming, til Nesøya. Bo (sønn av Peder Hermansen Flemming og Margrethe Arildsdatter Qvitzow) ble født ca 1430; døde etter 1491. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Grandtante (mormors syster) til Otte Holgersen Rosenkrantz (død 1525)
• Yrke: En betydelig godseier.
• Arv: 1490, Norge; Ingerd var arving etter junker Hans Sigurdsson. Godssamlinga etter Hans inkluderte stormannsseta Giske, Bjarkøy og Sørum med underliggende gods, foruten fleire lokalt avgrensa gods, m.a. Dønnes og Tjøtta på Helgeland og Naustdal i Sunnfjord.
• Skifte: 1529, Norge; Det ble reist arvekrav til Ingerd Erlendsdatters dødsbo fra tre grupperinger. De første var barna til søsterdatterens sønn, Otte Holgerssøn. Den andre som krevde del av boet var den svenske riddaren Ture Jönsson. Han var sønn av Jöns Knutsson som, arvet en betydelig del etter Junker Hans Sigurdson Fru Ingerd Erlendsdater var altså tremenning til faren Jöns Knutsson. I likhet med Jöns reiste fru Ingerd Ottesdotter arvekrav i boet og hadde svigersonen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stades avgjorde – med tilvising til arvetalet i norsk lov – at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven. Det var den eldste av dei, Erik Rosenkrantz, som overtok jordegodset, som vart grunnstammen i det omfangsrike rosenkrantzgodset.

Notater:

Død:
Ingerd var i live 10 Mai 1526. Den 10 Aug 1526 ble det sendt melding til Stockholm om at hun var død.

Familie/Ektefelle/partner: Olav Guttormsson. Olav døde før Sep 1485. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Ingerd giftet seg med Arald Gautesson Kane før Sep 1490. Arald (sønn av Gaute Nielsson Kane, til Straum og Salug, Såleig Torsteinsdatter Rømer af Månsta) ble født ca 1460; døde før 15 Apr 1497, på tinget i Borgund. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Christoffer III af Bayern (1416-48), unionskonge 1440-48, nevø af Erik 7. af Pommern. Som konge viste han sig som en dygtig politiker, der formåede at holde de tre unionslandes rigsråd i skak og styrke kongemagten efter svækkelsen i forbindelse med kong Eriks afsættelse i 1439. Han døde barnløs på Helsingborg Slot og blev gravsat i Roskilde Domkirke. Ved hans død gik kongemagten over til den oldenborgske gren af kongeslægten. https://danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/christoffer-3-af-bayern-1416-48/ https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Christoffer_av_Bayern https://no.wikipedia.org/wiki/Kristoffer_av_Bayern https://da.wikipedia.org/wiki/Christoffer_af_Bayern
• Navn: Christoph von Pfalz-Neumarkt

Christopher giftet seg med Dorothea Johansdatter af Brandenburg 12 Sep 1445, København, Danmark. Dorothea ble født ca. 1430 , Brandenburg; døde 10 Nov 1495, Kalundborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Datter av Olav (Oluf) Svendsen (Suensen) Galle (Galde). Galle er en utdødd norsk adelsslekt som på 1500- og begynnelsen av 1600-tallet var en av de største godsbesitterne i Norge. Slekten skaffet seg også et betydelig gods i Danmark, hvor den ble inngiftet i den danske høyadelen.

Notater:

Hun er "frenke" (slektning) til jomfru Karine Alvsdotter «Tre roser» til Grefsheim på Neshalvøya i Ringsaker nær Hamar. Via Sørumslekten (kongsdatter Agnes) er de seksmenninger, men det er vel litt fjernt til å bli kalt "frenke", så muligens er det da også annet slektskap her.

Karen giftet seg med Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø 8 Jul 1534, Thom, Smaalenene, Norge (Tomb, Råde, Østfold). Iver (sønn av Jens Lauridsen (Baden), til Oddenstrup og Karen Graa) døde 19 Feb 1570, Fruerstuen, Fritzøe Stenhus, Fritzøe (Fresje), Larvik, Norge ; ble begravet , Hedrum Kirke, Larvik, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Opprørslederen Knut Alvsson sin farmor Agnes, var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers (fru Inger til Autrått) farmor Gro. Disse søstrene var døtre til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson. Knut er bror av Odd Alvsson (ca 1460-1497), halvbror av Karl Sigurdsson (ca 1450–1487) og morfar til Gørvel Fadersdatter (ca 1510–1605), som arvet Giskegodset og skjøtet det til den dansk-norske kongen i 1582.
• Yrke: Ridder og høvedsmann i Norge og Sverige (Kalmarunionen). Høvedsmann på Akershus Lensherre til Namdalen, Trøndelag

Notater:

Død:
Drept på et skip utenfor Akershus slott, under et forhandlingsmøte med rikshofmester og norsk statholder Henrik Krummedige.

Knut giftet seg med Görvel Erichsdatter Gyldenstierne 1488. Görvel (datter av Erik Eriksen (Gyldenstierne) og Kristina Karlsdotter (Bonde)) døde ca 1495. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med Mette Iversdatter Dyre ca 1496. Mette (datter av Iver Jensen Dyre og Christine Pedersdatter Oxe) ble født ca 1460; døde ca 1525. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder og Høvedsmann (lensherre) på Akershus.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Siste mann av den yngre slekten Rømer (Römer)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Reinskloster, Rissa; Ingerd er direkte etterkommer av hertug Skule Baardsson sin datter, dronning Margrete av Norge, som kom til Reinsklosteret i 1264 og bodde her til sin død. Det er Ingerds ane hertug Skule som stiftet Reinsklosteret. Han ga løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å sikre nok klostergods, kom Skule i uvennskap med sin nære slektning, jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster. Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. To år senere i 1240 søkte kong Skule tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros, etter å ha tapt slaget i Oslo. Da satte Åsulv og hans birkebeinere ild på klosteret, og drepte deretter Skule da han forsøkte å berge seg ut. Som direkte etterkommer etter Reinsklosterets stifter, hadde fru Ingerd arvekrav som ble aktuelt å kreve etter reformasjonen i 1537. Hun lot seg derimot nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. I 1543 fikk fru Ingerd likevel livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555.
• Gård: Fru Ingers gård i Bergen
• Notat: Fru Ingerd skal, som sin svigersønn Lykke, ha tatt til seg den Lutterske lære i tiden rundt kong Frederik Is død 10. april 1533 og fremsto som en forkjemper for reformasjonen i 1537.
• Slektskap: Slektsfeide over Giskegodset: Knut Alvssons farmor Agnes var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers farmor Gro. Disse to søstrene var døtrene til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson, som eide Giskegodset i sin tid. Etter drapet på Ingerds slektning Knut Alvsson (Tre Rosor) ved Oslo 1502 og hans sønners død ved Stockholm 1520 var det ingen mannlige arvinger igjen til Giskegodset. Sannsynligvis er det fordelingen ved arveskiftet i 1490, etter slektningen Hans og hans far Sigurd (Sigurd var bror av fru Ingerds farmors mormor), som er årsaken til den familiefeiden som nå følger. Det kan være at Ingerd mener seg arveberettiget etter faren Otte. Familien kan heller ikke likt at det veldige Giskegodset ble konfiskert av kongen til 1515, og kan ha hatt mistanker om at kongen på nytt ville konfiskere godset etter blodbadet i Stockholm 1520, eller etter Christian IIs flukt til Nederland i 1523. De nærmest slektningene til Karl Knutsson Tre Roser var farens søster Karine Alvsdatter Tre Roser, og hans søsterdatter Görvel Fadersdatter Sparre. Historien forteller oss at Ingerd Ottesdatter (Rømer) tilegnet seg hele godset. Noen år senere, i 1533, ga fru Ingerd Ottesdatter godset til Karine Alvsdatter Tre Roser. Allerede i 1537 gikk Giske over til Görvel Fadersdatter Sparre (opprøreren Knut Alvssons datterdatter). Görvel ble slektens siste eier av Giskegodset, da hun i 1582 makeskiftet Giskegodset med kongen, mot blant annet Børringe klostergods. Det er nært slektskap mellom Rosenkrantzene og Rømerne. Erich var sønn til Otte Holgerssøn Rosenkrantz, som var søsterdatters sønn til Ingerd Erlendsdatters som Erich Rosenkrantz arvet, som hennes søsterdatters sønnesønn. Fru Ingerd Erlendsdater er tremenning til Ingerd Ottesdatters far Otte Römer. Fru Ingerd Ottesdotter (og en annen slektning) reiste også arvekrav i boet etter Ingerd Erlendsdater. Hun hadde svigersønnen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stede avgjorde – med henvising til arveretten i norsk lov – at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven.
• Arv: 11 Sep 1490, Bergen, Vestland; 1490: DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.
• Gård: 1510, Herregården Sigerstad, Fredrikstad; Den adelige setegården Sigerstad (i dagens Fredrikstad kommune) tilhørte antagelig herr Jakob (Jep) Fastulvsson. 1472 overtok sønnesønnen Otte Madssøn setegården, og etter ham datteren fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Etter hennes død gikk den i arv til slekten Jernskjegg (Jernskæg Baden), og ble 1572 avstått til kongen, som la den ut som bymark for borgerne i den nyanlagte byen.
• Gård: 1510, Herregården Seim, Alver, Nordhordland; Fru Inger Ottesdatter til Austratt arvet Seim etter Otte Matsson Römer (d.y) i 1510. Otte Römer holdt "disk og dug" pa Seim (det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Römerætta pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjord-godset til baron Audun Hugleiksson, som utgjorde en stor del av kongegaven til Otte Römer (d.e.). Anne, datter til Ingerd Römer skal så ha arvet Seim etter mora. Det som er sikkert, er at omkring 1550 satt den mektige Iensherren pa Bergenhus, Erik Rosenkrantz (1519-1575), som eier av Seim. I et delsregnskap fra 1624 heter det at «Semb er Erich Rosenkrantzis arfuingers fri sedegaard». Har Erich makeskiftet til seg herregården Seim, eller arvet den?
• Arv: 1514, Norge; Ingerds bror, Olav Ottesen Rømer til Austrått, døde før april 1514. Han var etter alt å dømme barnløs, og fru Ingerd overtok derfor hele godskomplekset etter sin far. Arven inkluderte trolig deler av Bjarkøygodset og en tredjedel av Giskegodset.
• Stillinger: 1523, Norge; Fru Ingerd ankom den nasjonale arena etter mannen Niels sin død i slutten av året 1523, en død som som faller sammen med flukten til kong Christian II og kongeskifte. Ingerd er fra denne tid, som enkefru, kjent som en betydelig godseier og lensstyrer. Svigersønnen Vincents Lunge skal ha sørget for at Ingerd Ottesdatter fikk Fosen, Edøy, Sunnmøre og Romsdal i forlening, som hennes mann hadde hatt.
• Notat: 16 Aug 1530, Nykøbing; Herr Holger Rosenkrantz ber Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å bringe til ende saken mellom herr Vincens Lunge og hans svigermor (fru Inger Ottesdatter) på den ene side og ham på den annen. Holger opptrer på vegne av barna til sin avdøde bror, herr Otte Holgerssøn. Saken gjelder arven etter gamle fru Ingjerd (Erlendsdatter), og denne saken vant han på den siste herredagen i Oslo. Holger vil med Eskes bistand gjerne ha Vincens' svar skriftlig.
• Notat: 14 Jul 1531, Kjöbenhavn; Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
• Notat: 3 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Det norske riksråd som er forsamlet i Bud, har mottatt to brev av kong Gustavs (Vasas) mann Peder Pedersson. Kongen anbefaler at fordringer på arv etter herr Alv Knutsson fremsatt av noen svenske adelsmenn, blitt tatt til følge. Rådet forklarer at det ikke kan felles noen dom i saken, da det ikke følger med noen stevning av de norske besitterne av godset. Rådet opplyser videre at Giske, som fru Inger Ottesdatter (Rømer) har avstått til jomfru Karine Alvsdatter, først etter Karines død kan tilfalle fru Gjørvel (Fadersdatter), Peder Nilssøns hustru. Moland og Brøden, som herr Vincens Lunge innehar, tilhører ham med rette etter arv og kjøp.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus og forteller at Vincens' hustrus Margrete Nilsdatters mor mor fru Ingerd Ottesdatter blir hos Vincens i vinter.
• Notat: 9 Juni 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem at söge at bevæge Hr. Vincents Lunge til at lade Hr. Nils Lykke faa Leide, da der forud er Orlog nok, og beder ham ei at tage Hr. Vincents´s muligens heftige Skrivelse ilde op, da han baade er hastig af Sind og ilde tilmode over Begivenhederne; hun meddeler ham Nyheder fra Kjöbenhavn, sender en Del Smör og lover mere til Herredagen samt anmoder om at faa de to levende Gjedder, Erkebispen har lovet hende.
• Brevskriver: 20 Aug e. 10 Sep 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter udbeder sig Erkebiskop Olafs Samtykke til at reise ind til Stenvigsholm for at tale med Hr. Nils Lykke om, hvorledes han önsker alt ordnet med sine Börn og sit Gods, og erfare, hvorledes Aftalen er mellem ham og hans Fader; hun vil kun opholde sig der et Par Timer og tale med ham i Erkebispens Tjeneres Nærværelse; hun önsker derhos Efterretning om Kongevalget.
• Notat: 12 Mai 1537, Lungegården; Fru Inger Ottesdatter ber Eske Bille hjelpe Merete, enken etter Åke Tordsson (herr Nils Henrikssons fogd), så herr Truid (Ulfstand) lar henne beholde Sandøya for samme landskyld - det vil hun gi en skjenk for. Fru Inger ber likeså Eske sende Trond Ivarsson og Rasmus Dun (Due) til Austråt for å ta opp fortegnelse over hva erkebiskopens folk har gjort der, og samtidig låse de to jerndørene i tårnet der. Likeså ber hun Eske la hente fersk laks fra Agdenes eller Beisundet, og ber ham hilse herr Truid (Ulfstand) og Christoffer (Ottessøn).
• Notat: 17 Jul 1543, Bergen, Vestland; Inger Ottesdatter gjør kjent at hun har bygslet Bernt Folmers i Engelsgården en tomt som ligger i Dreggen, og som heter Galgen. Tomten er 37 alner lang målt fra sjøen og opp på land. Bernt skal kunne bruke tomten så lenge han betaler henne den årlige leien på 4 bergengylden.
• Gård: 5 Jul 1547, Österaat, gavebrev på gården Storbør i Skogn; Som uektefødt sønn hadde ikke Kannik Henrich Nielsen (Gyldenløve) arverett, men stemoren kalte sammen døtrene og svigersønnene på Austrått og hørte om de hadde noe i mot at han fikk "sin del", noe de ikke hadde. Den 5 Juli 1547 ble det satt opp et gavebrev hvor Henrich fikk Storbør i Skogn (Store Borr) på 8 spann fra sin stemor og søstrene. "Ingerd Ottesdatter (Römer), Hr. Nils Henrikssöns Enke, giver med Jens Tillufssöns (Bjelkes) og sin Datter Lucies Samtykke Gaarden Borg i Skogn til Mester Henrik Nilssön, Kannik i Throndhjem, og dennes ægte Börn." Denne gården som Ingerd Ottesdatter gir til sin stesønn magister og Kannikk i Trondheim Henrich Nielsen (Gyldenløve) hadde Ingerds farbror (onkel) Kannik Jacob Matssøn Rømer eid. Han skal ha solgt gården Stor-Bør i 1488 til væpneren Bertil Jønsson. Senere må gården ha blitt arvet, solgt tilbake eller krevd på odel (og kjøpt tilbake) av Ingerds far Otte.

Notater:

Fødsel:
Noen har henne født 1470.

Gravlagt:
Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke.

Død:
Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen.

Ingerd giftet seg med Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Niels (sønn av Henrik Jønsson (Gyldenløve), til Austraat og Elin Nielsdatter Kane) ble født cirka 1458; døde Des 1523, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Ridder Flemming og fru Sigrids datter Margrete giftet seg med den danske Riksråd Holger Eriksen Rosenkrantz, som døde i ung alder i 1496. Nesøyagodset, samt mange andre eiendommer og gods, kom ved dette giftemålet i familien Rosenkrantzs eie, noe som skulle vare i et par hundre år. Margrete Flemmings eneste barn var sønnen, Otte Holgerson Rosenkrantz, som etter morens tidlige død, 30 år gammel, kan ha blitt oppdrat i Norge hos hennes foreldre ridder Flemming og fru Sigrid.

Familie/Ektefelle/partner: Holger Erichsen Rosenkrantz. Holger (sønn av Erik Ottesen Rosenkrantz, til Bjørnholm og Sophie Henriksdatter Gyldenstierne, til Boller) ble født 1464 , Turstrup, Renders, Danmark; døde 1496, Boller, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Karen tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg (Jernskiæg).
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen).

Hun er inntil 1574 forlenet med St. Olavs kloster og Oslo.

Karen giftet seg med Henrich Erichsen Urup, til Vapnø, Ulen og Skjærsnes, lensherre Stavanger 1560, Tønsberg, Norge. Henrich (sønn av Erich Erichsen Urup, til Ulen og Anne Nielsdatter Gyldenløve) ble født ca 1530; døde 25 Jun 1567, Akershus slott, Oslo ; ble begravet 11 Nov 1567, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kristine giftet seg med Pros Lauridsen Hørby Ja, ukjent dato. Pros (sønn av Laurids Bertelsen Hørby, til Vesterriis og Ingeborg Prosdatter Kjørning) døde 11 Jan 1596; ble begravet 11 Feb 1596, Gjerpen Kirke, Telemark, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø
• Yrke: Lensmand over Brunla og Nummedalen Eier av Fritsø.

Notater:

Navn:
Peder tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg (Jernskiæg).
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen).

Gravlagt:
Likpreika over Peder Iverson Jernskjegg Baden, til Fritsø.
Forfattaren, Jersin, hadde vært "hofprædiker" hos Peder Ivarsson i 5 år og sidan prest i Hedrum i 3 år. Preika er utgitt i København 1616.

"For det første at tale om denne s[alig] velbyrdig mands Peder Iversøns herkomst, christelig levnet og salige endelikt af denne verden, hannem som hensovet i Herren til en ærlig amindelse, de unge som igjen leve til et godt eksemple efter hvilket de og kunne skikke deres levnets fremdragelse, de andre som ere blods forvandte, slegt og venner til trøst og husvalelse.
Anno 1551, torsdagen nest for S. Pauli conversionis dag, blev den ærlig, velbyrdig og nu salig mand Peder Iversøn barnfød paa sin hovedgaard Fritsø udi Norge.

Hans fader vaar erlig og velbyrdig salig Iver Jensøn til Fritsø, kgl. Majst.'s befalingsmand over Bratsberg len og Gimse kloster.
Hans Moder var erlig og velbyrdig frue Karen Galde, herr Oluf Galdes daatter til Tomb, som var Statholder i Norge.
Hans farfader vaar erlig og velbyrdig Jens Lauritsøn til Odenstrop, kgl. m.'s befalingsmand paa Ravnløse og Hersholm i Jylland.
Hans faders farfader vaar erlig og velbyrdig mand Laurits Pedersøn til Odenstrop.
Hans farmoder var erlig og velbyrdig fru Karen Marcusdaatter, s. Jens Laurittsøns til Odenstrop.
Hans farmoders moder var erlig og velbyrdig fru Karen Bjørnsdaatter af Bjørnholm i Judland.
Hans farfaders Moder var e.e. fru Maren Iuel til Gjørsløv.
Hans morfader vaar e.v. herr Oluff Galde til Tomb, ridder og statholder udi Norge.
Hans Morfaders fader var e. og v. herr Svend Galle til Hollebye.
Hans mormoder vaar e. v. f. Ufvilde, Henrik Friisis daatter til Oden og Judland.
Hans mormoders moder vaar e. v. fru Karen Henriksdaatter til Brunlaug.

Kilde: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift Gall-ætti i Millomalderen av arkivar Johan Agerholt s. 134f

Peder giftet seg med Margrethe Joachimsdatter (Breide) 25 Okt 1579. Margrethe ble født ca 1563 , Varsgaard, Hejls, Kolding, Danmark; døde 2 Jan 1617, Stange, Hedmark, Norway; ble begravet , Hedrim kirke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Skipshøvedsmann

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Lensherre over Mandal. Olaf hadde flere viktige forvaltningoppgaver, bl.a. var han medlem av kommisjonen på Akershus som skulle tilrettelegge krigføringen fra norsk side under Kalmarkrigen.

Notater:

Navn:
Skrives til Tomb og Egeberg (på Jylland)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Først i 1515 ble Giske gitt tilbake til Karl Knutsson. Etter drapet på faren i 1502 hadde Karl levd i Sverige der moren hadde giftet opp igjen med Svante Nilsson Sture. Etterhvert (muligens på grunn av uvennskap i slekten) gikk Karl over til kong Christian II. I lønn for dette ble alt konfiskert gods etter faren Knut Alvsson gitt tilbake. Som Christian IIs mann, gikk Karl inn i dansk krigstjeneste mot Sverige og i 1520 falt han i kamp under Christian IIs beleiring av Stockholm.

Notater:

Død:
Falt i dansk tjeneste under kampene ved Christian IIs beleiring av Stockholm høsten 1520.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Høvedsmann på Kalmar slott.
• Notat ved død: 7-10 Nov 1520, Stockholm, Sverige; Eirik Knutsson ble henrettet i det som ettertiden kalte "Stockholms Blodbad".

Bodil giftet seg med Fader Nilsson Sparre etter 1509. Fader døde ca 1520. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Overtok Lungegården i Bergen etter sin manns død i Jan 1536.
• Notat: Var en tid hoffdame (Kammerjomfru) for kong Christian II sin kone, dronning Elisabeth av nederland
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Margrethes ektemann herr Vincens Lunge og svogeren herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 1 Jan 1533, Austrått, Ørland, Trøndelag; Margrete Nilsdatter (Gyldenløve) skriver til fru Sofie, herr Eske Billes hustru, om sine barn. Hun har nylig nedkommet med en datter og drar om kort tid med herr Vincens (Lunge) til Jemtland. Hun forteller også om en besynderlig mat der, nemlig spekte ekorn og røyskatt.

Notater:

Død:
Noen har henne død i 1565.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Pallesen Splid Fasti. Jens (sønn av Palle Jørgensen Splid Fasti, til Mindstrup og Møltrup og Helvig Mogensdatter Krabbe, af Østergård) ble født 1500 , Danmark; døde 1565. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrete giftet seg med Vincens Vincentsøn Lunge (Dyre) 1523. Vincens (sønn av Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk og Kirsten Tygesdatter Lunge, til Asserstrup) ble født ca 1486 , Danmark; døde 3 Jan 1536, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Nov 1527, Erkebispegården, Nidarosdomen, Trondheim; Hun var først forlovet med Daljunkeren Niels Sture. Det ble holdt en stor fest i Erkebispegården, Daljunkeren og fru Ingerds datter Eline, ble forlovet.
• Gård: 1528, Kvåle i Sogndal; Eline Nilsdatter, fikk setegården Kvåle i Sogndal i medgift.

Notater:

Død:
Fru Eline ble helseløs etter mishandling og innesperring på Storfosen kongsgård under erkebiskopens overfall på Austrått i 1532.

Eline giftet seg med junker Nils Stensson Sture (Daljunkern) 15 Nov 1527 (Forlovet), Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. Nils (sønn av Sten Svantesson Sture og Kristina Nielsdatter Gyldenstierne) ble født 1512; døde 1528. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eline giftet seg med Niels Joachimsen Lykke 1528. Niels (sønn av Joachim Nielsen Lykke, til Østrup og Maren Pedersdatter Bille) ble født ca 1492 , Danmark; døde 24 Des 1535, Steinvikholmen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Seim herregård, Alver, Nordhordland; Anna arvet herregården Seim etter moren Fru Ingerd, som hadde arvet Seim etter faren Otte Matsson (Rømer) i 1510.
• Notat: 1539, Sem hovedgård (Tønsberg) ; I 1539 hadde datteren Anna på Sem hovedgård (Tønsberg) og Erik Ugerup et lengre besøk av moren fru Ingerd.

Notater:

Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.

Anne giftet seg med Erich Erichsen Urup, til Ulen 1523/24. Erich (sønn av Erich Jenssen Urup, til Ugerup og Margrethe Axelsdatter Brahe) ble født cirka 1505 , Allinge ved Vagnö (Vapnø) i Halland, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 12 Feb 1571, Tønsberg, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Adelig fru og godseier Etter at ektemannen døde i 1551, satt Ingeborg som enke på Foss og styrte det store Fossesholmgodset i 46 år.

Notater:

Fødsel:
En del slektshistoriske nettsteder oppgir at hun er født i 1512

Familie/Ektefelle/partner: Peder Hanssøn Litle, til Foss. Peder ble født 1496 , Esbønderup, Sjælland, Danmark; døde 15 Sep 1551, Fossesholm, Akershus . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Lucie innledet et forhold til enkemannen og svogeren Niels Lykke, som resulterte i et guttebarn, og henrettelsen av Niels i 1535. Lucie må en tid etter dette, og senest 1540, ha giftet seg med den dansk-skånske lavadelsmannen Jens Tillufssøn Bielche.

Notater:

Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.

Navn:
til Austråt i Trondhjem Stift, Norge

Fødsel:
Lucie skal ha vært minstedatteren.

Død:
Lucie druknet (forulykket) på en sjøreise fra Austrått til bygården i Bergen, sammen med moren Ingerd og datteren Gunhild.
Hun ligger begravet i Ørland kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Niels Joachimsen Lykke. Niels (sønn av Joachim Nielsen Lykke, til Østrup og Maren Pedersdatter Bille) ble født ca 1492 , Danmark; døde 24 Des 1535, Steinvikholmen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucie giftet seg med Jens Tillufssøn Bielke før 1541. Jens (sønn av Thilluf Josefssøn (Bielke) og Gunhild Ovesdatter Bing) ble født 1510; døde 14 Okt 1559, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Danmark; I 1509 overtok han arven fra faren Holger, godset Boller, m.m. Han erhveret samme år Næsbyholm av Axel Lauridsen Thott. Otte hadde også Gisselfeld i pant av hr. Henrik Gøye
• Eiendom: Norge; Otte Rosenkrantz eide, foruten et betydelig dansk jordegods et ennå større norsk, idet han etter mormoren fru Sigrid Erlendsdatter (gift med riksmarsken Bo Flemming) arvet godset Nesøya og godset Losna. Han arvet også flere gods i Norge, på Færøyene og Shetlandsøyene etter junker Hans Sigurdson. Han var i 1522 ennå en gang i Norge, nærmest for å sikre sin arv etter mormorens søster, fru Ingerd Erlandsdatter (som var gift med riksråden Arild Kane).
• Yrke: Otte Holgersen Rosenkrantz hørte til den unge kong Christiern IIs (Christian II) krets i Norge 1507-08 og kaltes da hans hoffsinne (noe han også kaller seg i 1513). Senere var han høvedsmann, først i Skien og siden på Akershus (1514), men i 1517 befant han seg på Tørning slott i Slesvig, hvor han forstrakte Christiern II økonomisk og Frederik I anerkendte senere hans gjeldsfordringer. Otte var lensherre på Ålholm og riksråd (1523-1525), ridder ved Frederik Is kroning i 1524 og i 1525 deltog han i kampen mot Søren Norby.
• Notat: 1525, Lubeck; Om høsten 1525 dro herr Otte Rosenkrantz med sin frue Margrete Ganz og tre barn til en familiesammenkomst i Lubeck, og her døde de begge av pesten som da raste. Han er formodentlig den siste av Nesøyas gamle eiere, som tilbrakte lengre tid på øya.

Notater:

Navn:
Otte Holgersen skrives til til Boller, Næsbyholm og Tybjerg og året 1725 skreves han med slektsnavnet Rosenkrantz.

Død:
Døde af pest i Lübeck, noen dager etter sin kone.

Familie/Ektefelle/partner: Margrethe Ganz. Margrethe døde 29 Sep 1525, Lübeck. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: En interessant forsamling på Fritzøe i 1593: https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Iversøn_til_Fritsø "Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup (Axel Urups mor Karen, var søster til Peder). Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen (oldebarn til Svend Galde, Kristin Kane og fru Inger til Austråt).
• Eiendom: Han skrives til Vapnø (Vapnö i Halland) og Ormholt (i Vendsyssel)
• Opphav: Slekten Urup har nesten likt våpen med Bydelsbak (von Beutelsbach), som kommer fra Beutelsbach i Württemberg, nær Stuttgart i Sør-Tyskland. Disse to slektene har derfor muligens samme opphav der: http://www.danbbs.dk/~stst/slaegt_adel/urup.htm.
• Slektskap: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Yrke: Er i 1597 forlenet med Utstein Kloster på Mosterøy i Boknafjorden i Rogaland. Påstås å ha vært lensherre Tønsberg (Jarlsberg), som sin farfar. Hva er kilden?

Notater:

Navn:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Urup
https://sv.wikipedia.org/wiki/Ugerup

Axel giftet seg med fru Helle Jørgensdatter Marsvin, til Vapnö 14 Jan 1588, Dybæk, Vemmenhøj, Malmøhus, Øst-Danmark (nå Sverige). Helle (datter av Jørgen Pedersen Marsvin, riksråd & lensherre og Karen Ottesdatter Gyldenstierne, til Aunsbjerg og Vraagaard) ble født 14 Jul 1566 , Helsingborg Slot, Skåne, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 2 Mai 1637. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Karen giftet seg med Knud Knudsen Wunkesen, til Mosbjerggaard 22 Aug 1591, Skien, Telemark. Knud døde etter 20 Des 1630. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Hennes mann Nils Pederssøn overtok mye jordegods fra Claus Brockenhuus, som var gift med søsteren Emerentze, som Mette oppkaller sin yngste datter etter.
• Etterkommere: Morfars mor (oldemor) til Ludvig Holberg.
• Foreldre: Mette Pedersdatter var datter av Peder Iversøn Baden (Jernskjegg) og moren var muligens Margrete Breide (Rømer).

Notater:

Navn:
Mette tilhører den danske adelsslekten Baden.
Den norske delen av slekten er tillagt slektsnavnet Jernskjegg.
Usikkert, men trolig slektskap til den Sjællandske uradelsslekten Jernskæg (Ellinge-linjen).

Mette giftet seg med Niels Pedersen Lem 1616. Niels ble født ca 1580 , ?Ghent, East Flanders, Flanders, Belgium; døde 1638, Huseby, Tjølling (?Larvik), Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emerentze giftet seg med Hans (Pallesen) van Mehlen 1603. Hans døde 1609. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Emerentze giftet seg med Claus Eilersen Brockenhuus 20 Mar 1611. Claus ble født ca 1574; døde 1646. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Iver (d.y.) ,studerte i flere land (England, Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland). Han kom så hjem, men etter ett år på Fritsø, dro han ut igjen, men ble syk og døde i 1615 i Rostock, bare 22 år gammel. Han var da forlovet med Margreta Urne.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Adelsdame og godseier. Slektens siste eier av Giskegodset, som hun arvet etter morfaren Knut. Det ble en familiefeide med slektningen Fru Ingerd til Austrått over Giskegodset i forbindelse med arveoppgjøret etter onkelen (morens bror), der fru Ingerd nok mente at hun var rettmessig arving av godset etter sin farmor. Dette synet ble ikke delt av rettsvesenet og kongen.

Gørvel giftet seg med Peder Nilsson Grip 1532. Peder ble født 1507; døde 26 Sep 1533. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gørvel giftet seg med Truid Gregersen Ulfstand 1534. Truid ble født 1487; døde 1545. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Gørvel giftet seg med Lauge Axelssen Brahe Etter 22 Okt 1546 og før 11 Jul 1547. Lauge (sønn av Axel Axelsen Brahe og Anne Lagesdatter Brok af Estrup, til Hammer) ble født ca 1500; døde 5 Mar 1567. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30858&tree=2&generations=
• Familieoversikt: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I30858&tree=2
• Foreldre: Dotter av norska riksrådet och riddaren, Norges rikes kansler och hövidsman på Bergenshus Vincents Vincentsen Lunge och Margareta Nielsdotter (Gyldenløve).
• Gård: Arvet Lungegården i Bergen etter moren Margrethe.
• Notat: ”Januarius 1571. Dies 6. Foer Daniel Bil aff som hafde frw blantzefloer her Wincentzis dotter, oc frw Marittis oc drog hand til Opslo igen der er han Ritmester, Denne dag predige ieg Absalon vdj Domkircken, di her Michel Sogneherre var siug vdi alle juledagerne oc nogit tilforen….” (Absalon Pederssøns Kapitelsbog 1552-1572)

Notater:

Navn:
Blanceflor Lunge (Dyre) till Morlanda i likanämnd socken Göteborgs och Bohus län samt Lungegaard vid Bergen och Lundestad i Smaalenenes amt i Norge.

Familie/Ektefelle/partner: Daniel Knudsen Bildt, til Abildsgaard & Næs. Daniel (sønn av Knud Persen Bildt af Hassinggaard og Anna Madsdatter Bagge af Abildgaard) ble født 1521; døde 1585. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Abelone giftet seg med Tønne Gautesson Galde, til Nygård, Tomb og Aaby Ja, ukjent dato. Tønne (sønn av Gaute Svendsson Galde til Nygaard og Berethe Tønnesdatter Viffert) ble født 1515; døde 1571. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Død:
Død 1561 af barselsfeber på Hvale.

Helving giftet seg med Jakob Corfitzsen Hardenberg Ja, ukjent dato. Jakob ble født etter 1518; døde 4 Nov 1561, Stavefjord (Staffurfjord), Norge; ble begravet 17 Jan 1562, Bergen Domkirke, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med Lisbeth Mogensdatter Juel (luel) Ja, ukjent dato. Lisbeth døde etter 1555. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Dansk uradelsslekt med navn etter godset Ugerup (Urup) sør for Kristianstad i Skåne, som slekten eier 1387–1622.
• Slektskap: Han er via oldefaren Axel Pedersen Brahe (g.m. Maren Tygesdatter Lunge) tremenning av den berømte Tycho Brahe (1546-1601), Nordens fremste astronom gjennom tidene, som grunnlegger den moderne observerende astronomien: https://snl.no/Tycho_Brahe.

Notater:

Fødsel:
Årene 1525 og 1535 er nevnt som fødselsår.

Henrich giftet seg med Karen Iversdatter Baden (Jernskjegg) 1560, Tønsberg, Norge. Karen (datter av Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø og Karen Olavsdatter Galde) ble født 21 Apr 1538 , Hovindsholm, Helgøya, Mjøsa, Norge; ble døpt 1538 , Aker, Oslo; døde 18 Nov 1587, Skjærsnes gård, Stokke, Vestfold; ble begravet 1587, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Margrethe arvet gods i Hurum med gården Tronstad som setegård.

Familie/Ektefelle/partner: Anders Claussen Huitfeldt. Anders (sønn av Claus Ottesen Huitfeldt og Dorte Joachimsdatter Beck) ble født ca 1555 , Danmark; døde 1620. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Han satt på setegardene Sem og Foss (Fossesholm) i Eiker, etter sine foreldre.
• Yrke: Godseier, lensherre og Norges rikes kansler fra 1592. Lensherre av Bergenhus 1574-1578 og av Mariakirkens prosti 1572-1586 og fra 1592.

Notater:

Død:
Var med faren Niels Lykke til Storfosen gods, men døde kort tid etter.

Notater:

Død:
druknet i 1555 sammen med mora og mormora.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I4333&tree=2
• Ekteskap: Gift med Erik Andersen Hvittenstiern.

Notater:

Død:
Død av pest i Trondheim sammen med mann og de to barna deres.

Lucie giftet seg med Erik Andersen Hvittenstiern Ja, ukjent dato. Erik ble født 1520; døde før 15 Feb 1566, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Otte skrives til Helle, Lade og Tøndel (hans eiendommer)

Notater:

Navn:
Han ble stamfar til ei slektsgren som døde ut med admiral Christian Bielke (1645–94).


Død:
Nevnes 1573, forseglet Hyldingen 1580, 1582 og 1596 og levde 1604.

Otte giftet seg med Else Hansdatter Rød, til Lade Ja, ukjent dato. Else (datter av Hans Ovesen Rød-Lunov af Søgaard, lensherre og Maren Engelbrechtsdatter) ble født cirka ?1570; døde 22 Nov 1622, Lade, Østbyen, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I93086&tree=2
• Ekteskap: Gift med Bertel Lauridsen Hørby

Karen giftet seg med Bertel Lauridsen Hørby Ja, ukjent dato. Bertel ble født cirka 1576 , Vesterris, Bislev, Hornum, Aalborg; døde 1641. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdkjøp: I 1580-åra ervervet Owe (Aage) Bielche til Austrått en del strøgods i distriktet, deriblant Holla.
• Navn: Navnet ble skrevet Owe Bielche (Navnet hans er også i sin samtid skrevet Aage Bielche. Både Aage og Owe ble sannsynligvis brukt om hverandre, avhengig av anledning og humør). I dag skrives fornavnet Ove eller Åge og slektsnavnet skrives Bielke eller Bjelke.
• Yrke: Skal ha blitt såret i et slag (Falkenberg?). Owe forseglet hylningen 1582 og 1596.

Notater:

Død:
Druknet under sildefiske i Bjugnfjorden

Ove giftet seg med Margrethe Clausdatter Thott 26 Apr 1579. Margrethe (datter av Claus Clausen Thott og Viveke Tygesdatter Krabbe, af Østergaard.) ble født ca 1550; døde etter 1640. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Gift med Mogens Svale til Bisbo, Åker og Disen.
• Yrke: 1582 ble hun forlenet med et vikarie i Hamar domkirke

Notater:

Død:
hun levde ennå i 1589

Maren giftet seg med Mogens Vernessøn Svale, lensherre Ja, ukjent dato. Mogens (sønn av Verner Bertelsen Svale og Kirsten Drage) ble født 1530; døde 1581. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Rigsråd, Diplomat, Rigsmarsk Hoffmester for Hans (broren til reformasjonskongen Christian III) i 1532, hvorpå han hadde opphold ved utenlandske hoff. I 1537 var han tilbake i Danmark, hvor han ble verge for sine yngre søsken og bestyrte familiens eiendommer. Holger var Hofsinde ved det kongelige hoff (1541), Høvedsmand på Vordingborg (1542-1551). Dansk-norsk hærfører i Sverige under "Dackefejden" i 1543. Han var Hoffmarskal (1543-1548), og deltok (med 500 danske ryttere) i kampene mot katolikken hertug Henrik af Braunschweig i 1545 og deltok i brudetogtet til Sachsen i 1548. I 1559 var han Krigskommisær på toktet til Ditmarsken, ble medlem av Krigsrådet og avslo å bli slått til Ridder. Holger var Øverstkommanderende i Nørrejylland (fra 1551 og til sin død i 1575) og ved Frederik IIs kroning bar han Rigsæblet. Han ble lensherre på Emborg (1560), Skanderborg (1561-1573), og Tryggevælde (1563-1568).
• Gård: 1551; Holger ble ved Skifte eneeier av Boller, hvor han hadde sitt sete siden 1648.

Holger giftet seg med Mette Mouridsdatter Krognos 1549. Mette døde 26 Sep 1558; ble begravet 2 Okt 1558, Uth Kirke, Vejle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Holger giftet seg med Karen Christophersdatter Gyldenstierne 25 Apr 1568. Karen (datter av Christopher Henriksen Gyldenstierne og Anne Tønnesdatter Parsberg) ble født 18 Jul 1544 , Wedellsborg Slot (Iversnæs), Odense; døde , Stjernholm Hovedgaard, Skanderborg; ble begravet 20 Apr 1613, Horsens Kirke, Nim, Skanderborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Danmark; 1551 erhvervet han Valsømagle (ved Ringsted) og 1558 gjennom giftermål Arreskov (Sallinge). Hovedbygningen på Arreskov, (bygd 1568-1572) er fra hans tid. Valsømagle makeskiftet han senere (1573) for Kærstrup (Valdemarsslot) og hele Tåsinge.
• Yrke: I sin barndom har Erik tjent kurfyrsten af Sachsen og hertug Ernst af Braunsenweig-Lüneburg. I 1536, var han vendt hjem. Muligens den "Ericus Ottonis D.", som 29 Jul 1546 opholt seg i Rostock. Året etter (1547) var han atter i kurfyrstens tjeneste. Han fulgte den unge hertug Fredrik (II) til hyllingen i Oslo 1548. Erik var kongens staldmester (1554-1555) og hofmarskal hos hertug Frederik på Malmøhus (1555). Han ble forlenet med Fuglebjerg (1556), var lensherre på Varberg (1557-1560) og lensherre til Bergenhus (1559-1568). På slutten av livet var han stiftslensmand i Odense (1575).
• Notat: 1525, Brandenburg; Ble etter foreldrenes død i 1525 opdratt hos sin morfar, Jesper Ganz von Putlitz i Brandenburg
• Eiendom: ca 1548, Norge, Færøerne og Shetlandsøerne; Ved myndig alder ble det sønnen Erik Rosenkrantz (f. 1519) som fikk den store norske arv etter etter sin far på skifte etter foreldrene i ca 1548. Erik fikk altså udlagt sin oldemors rike norske arv. I den følgende tid skrives dels til Næsøen (og dels til Boller). I forbindelse med Norgesbesøket ved hyllingen i Oslo 1548 besøkte besøkte Erik sine eiendommer sønnafjells og nordafjells. Det er i følge kilder lite trolig at han har oppholdt seg på Nesøya. Han eide desuden gods på Færøerne og på Shetlandsøerne. Han døde i 1575 og ved skiftet etter ham utgjorde alene hans norske gods 1/24 del av all skyldsatt jord i Norge.
• Ekteskap: 1558; Han ble i 1558 gift med jomfru Helvig Jakobsdotter Hardenberg.
• Yrke: 1559-1568, Bergen, Vestland; Rosenkrantztårnets byggherre Var i perioden 1559 til 15 mai 1568 Høvedsmann (lensherre) på Bergenshus (Bergen, Norge). Han hadde blitt rigsråd i 1559, enten ved Frederik IIs kroning (20. Aug) eller umiddelbart etter. Ble i 1563 også forlenet med Lysekloster. Erik effektiviserte lensstyrelsen og organiserte forsvaret (hær og marine). Under den nordiske syvårskrig, spilte han en viktig rolle ved den hjelp han sendte både til Trondheim og Akershus. Da han og fru Helvig bodde på Bergenshus skal de ikke ha vært helt tilfredse med forholdene. 1568 forlot han Bergenhus og så ikke Norge mer igjen. Han er kanskje mest kjent for å ha bygget "Walkendorffs tårn" (Rosenkrantztårnet) i Bergen.

Notater:

Navn:
Erik skrev seg til Næsøen, dels til Boller. Senere skrives han til Arreskov, Valsømagle og Kærstrup.

Erik giftet seg med Helvig Jakobsdatter Hardenberg Ja, ukjent dato. Helvig ble født 1540; døde 1599. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1559 erhvervede han Holme (Øster Lisbjerg h.), der gennem mageskifter m. kronen i 1560’erne blev til Rosenholm Ombyggede og udvidede Hornslet kirke, hvor en stor del af slægten er begravet, også Skaføgård blev forøget m. en ny hovedbygning
• Yrke: Jørgen var hofsinde (1552), lensherre på Koldinghus (1555-1559), lensherre på Dronningborg (1559-1563), lensherre på Kalø (1563-1596). Forlenet med Svendstrup (1588-1592) og forlenet med Tureby (1592-1596). Jørgen ble riksråd den 9 Jun 1563 og siden ofte brukt som diplomatisk sendebud. Han deltok i forhandlingene i Stettin 1570, som avsluttet krigen med Sverige. Han deltog i en række forhandlinger om de slesvigske hertugers lensplikt, som avsluttes med traktaten av 1579. I 1573 befinner han seg i Stockholm for å megle mellom Sverige og Russland. I 1577 dettok han i forhandlinger i Hamburg med England angående Ruslandshandelen i Nord-Norge. I 1577 stod han fadder ved den senere Christian 4s dåp og var fra 1588 medlem av formynderregeringen.

Jørgen giftet seg med Dorthe Gundesdatter Lange 5 Feb 1559, Høneborg, Taulov, Elbo, Vejle, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk-norsk adel og godseier 1548 hofsinde og deltog i brudetoget til til Sachsen, var endnu året efter hofsinde

Otte giftet seg med Ide Mogensdatter Gøye, til Skærvad, ca 1550. Ide døde Feb 1563, Næsbyholm Slot, Præstø; ble begravet , Næsby Kirke, Tybjerg, Præstø. [Gruppeskjema] [Familiediagram]