Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: I dag er Niclas sin hustru ført som ukjent, men det er en viss mulighet for at han var gift med Salug Torsteinsdatter Rømer af Månsta. Nå er Såleig oppført som gift med sønnen Gaute, så her må det mere kildekritisk forskning til.
• Yrke: Norsk Riksråd, Ridder og Godseier Nicolaus skrives til Kanestrøm, ca. 1440 Ifølge Tore H Vigerust ble han nevnt 1413-1444.

Familie/Ektefelle/partner: N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Opplysningene om hans kone Såleig på nettet og i slektsdebatter er noe forvirrende, så det er vanskelig å si om hun er g.m. Gaute Nielsson eller faren Niels (Nicolas) Gunnarsson Kane, men på nettbebatten under og på roskildeslekt.dk ser det ut til at hun er Gaute Kanes ektefelle. Dette er likevel litt uvisst - andre steder er hun hans mor. Så her trengs mer forskning.
• Slekt: https://snl.no/Kane

Notater:

Navn:
Gaute Kane er kjent 1470-82

Gaute giftet seg med Salug, Såleig Torsteinsdatter Rømer af Månsta Ja, ukjent dato. Salug, (datter av Torstein Ottesen Rømer og N N) ble født cirka ?1410 , Månsta, Hackås, Berg, Jemtland, Sverige; døde etter 1472. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Mor: Det er vel fortsatt mulig at Elin er datter til Salug Torsteinsdatter Rømer af Månsta. Nå er Såleig oppført som gift med broren Gaute, så her må det mere kildekritisk forskning til.

Elin giftet seg med Henrik Jønsson (Gyldenløve), til Austraat cirka 1455. Henrik ble født cirka 1415; døde cirka 1477. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsoversikt: Hun er kusine av hr. Niels Henriksen (Gyldenløve) til Austrått.
• Skifte: 1514, Holleby; Søstrene Anne og Ottilia (Ottesdatter?) Kane holdt i 1514 skifte på Holleby. Arvingene Olav og Gaute Galle samt den danske adelsmann Peder Gris var med og satte sine segl under skiftebrevet.

Familie/Ektefelle/partner: Svend Galde til Aabygaard. Svend ble født ca 1450; døde før 1499, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kirsten giftet seg med Peder Griis af Nordrup Ja, ukjent dato. Peder døde etter 17 Feb 1514. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Væpnar og riksråd Han er nemnd som medlem av riksrådet første gong 1489. Fem år seinare vart sveinane hans klaga for valdsferd i Vika, og av brev frå 1498 går det fram at han saman med nokre av sveinane sine vart teken av dage under ei tingsamling på Sunnmøre. Det var Arald Kane som representerte kona og svigerinna ved arveoppgjeret etter junker Hans Sigurdsson i 1490. Godssamlinga etter Hans inkluderte stormannsseta Giske, Bjarkøy og Sørum med underliggende gods, foruten fleire lokalt avgrensa gods, m.a. Dønnes og Tjøtta på Helgeland og Naustdal i Sunnfjord.
• Dom: 6 Des 1498, Konghelle; I 1498 kommer dom over bøndene som stod bak og krav om betaling.
• Notat: 4 Juli 1500, København, Danmark; I 1500 pålegger Kong Hans sunnmøringene straks å betale bot for drapet på Arald Kane til arvingane hans.

Notater:

Død:
Arild Kane ble (?1496) drept av bøndene på tinget i Borgund. I 1498 kommer dom over bøndene som stod bak og krav om betaling. I 1500 pålegger Kong Hans sunnmøringene straks å betale bot for drapet på Arald Kane til arvingane hans. Se: http://sunnmiddelalder.net/senmiddelalder/1496-drapet-pa-arild-kane

Arald giftet seg med fru Ingerd Erlendsdatter (Losna) før Sep 1490. Ingerd (datter av Erlend Eindridesson af Losna og fru Gudrun Olavsdatter til Nesøya) ble født ca 1440; døde 1526, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.
• Eiendom: Niels satt med et av landets største adelsgods. På slutten av 1400-tallet har Nils Henriksøn Gyldenløve Fosen len sammen med andre små len, og han har trolig bodd på Storfosen herregård før han flyttet til herregården Austrått. Vi kan også anta at han og Ingerd har eid gods og gård i Bergen da de har oppholdt seg mye her (Bergen var på denne tiden Nordens største by). I 1505 fikk Niels Henriksson utvirket en fredlysning av sine skoger i Austrått og Stjørna sogn og av eggværet Tarva. Året etter (1506) kunne han sammen med svigerfaren overta erkesetets, Hospitalets og klostrene Elgeseters og Reins eiendommer i Stjørna, og således (mot noen avståelser andre steder) styrke godsmengden i den nærmeste omegn av Austrått.
• Stillinger: Rikshovmester, Ridder, Riksraad, Høvedsmann, Lensherre og Godseier: Niels Henriksson Gyldenløve ble ridder i forbindelse med kroningen av kong Hans (1455 - 1513) i Trondheim i 1483. Niels er i tiden etter utnevnt til riksråd, hvor han fremtrer første gang 1485, under den nordafjelske riksrådsavdelingens årlige rettertingssesjon (høyesterettsfunksjon) i Bergen. Han fremtrer jevnlig frem til 1506. Niels Henrichsson var høvedsmann på Vardøhus med Finnmark samt mesteparten av Hålogaland i forlening, fra senest 1494 til omtrent 1515. I 1505 ble han befalingsmann på Vardøhus festning og var lensherre på Vardøhus ved sin død. Forlenet med Storfosen gods fra slutten av 1400-tallet, hvor han og Ingerd skal ha bodd før de flyttet til Austrått. Lensherre over Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Edøy og Fosen fra før 1513 til sin død. Stjørdalen og Selbu som pantelen 1519. Herjedalen som pantelen 1520. Omkring år 1500 regner man med tre danske riksembeter: rikshovmesteren, kansleren og riksmarsken. Rikshovmesterembetet var det fornemste av disse embetene. Rikshovmesteren var en slags førsteminister og stedfortreder for kongen. Ved siden av sin framtredende konstitusjonelle stilling ble rikshovmesteren tillagt viktige administrative oppgaver. Niels var det fremste medlem av adelen i Norge under kong Hans sin sønn, kong Christian IIs regjeringstid fra 1514 til 1523. Niels Henrichson ble utnevnt til rikshovmester, trolig ved Christian IIs norske kroning 1514 eller rett etter, og var med å hente dronningen, Elisabeth av Habsburg, i Nederlandene sommeren 1515.

Notater:

Niels Henriksen (Gyldenløve) hadde også sønnen magister Henrik Nielsen (Gyldenløve), som fra 1518 studerer ved universitetet i Rostock og i 1523 nevnes som kannik i Trondheim. Mer informasjon om sønnen kannik Henrik Nielsen på hans egen side.

Fødsel:
Nøyaktig fødselsår og fødested er ennå ikke kjent.

Død:
Han omtales som syk og sengeliggende 25 Nov og som død kort før 29 Des 1523.
Ved kong Christian IIs flukt i 1523 skulle Nils Henriksson på riksrådets vegne overta Bergenhus og styre det nordafjelske Norge inntil ny konge var valgt, men han ble syk under forhandlingene med slottets besetning.

Familie/Ektefelle/partner: N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Ingerd (datter av Otte Matssøn (Rømer) og fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått) ble født cirka 1475 , Sigerstad, Fredrikstad, Østfold, Viken; døde 1555, Rovdefjorden, Sunnmøre; ble begravet 1555, Ørland kirke, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Olav Galle var far til Karen Galle, gift med Iver Jenssøn til Fritsø, og Svein Galle til Tomb (død ca. 1580), som var far til bl.a. skipshøvedsmann Daniel Galle til Holleby (død 1580) og lensherre over Mandal Olav (Oluf) Galle til Tomb og Egeberg (på Jylland) (død 1622). Sistnevnte hadde flere viktige forvaltningoppgaver, bl.a. var han medlem av kommisjonen på Akershus som skulle tilrettelegge krigføringen fra norsk side under Kalmarkrigen. Han var far til bl.a. Gaute (Gude) Galle til Tomb og Nørlund (på Jylland) (død 1626), som igjen var far til Jørgen Galle (død etter 1653). Slektens trolig siste mann var Gautes bror Nils, som døde 1659 i Danmark.
• Stillinger: Ridder og riksråd Lensherre Akershus Stattholder sønnenfjells

Familie/Ektefelle/partner: Ulfhild Henriksdatter Friis, af Holmegård. Ulfhild (datter av Henrik (Elefsson) Friis, til Holma og hustru Karen Catharina Engelbretsdatter) ble født ca 1480; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Gaute Galle til Nygård var far til høvedsmann på Lyckå (Lykå) i Blekinge og senere Steinviksholm, Christoffer Galle til Åby og Tønne Galle til Åby og Nygård. Kristoffers datter Lisbet var først gift med den danske riksråden Eggert Ulfeldt, deretter med den danske riksråd og stattholder i Norge Jørgen Friis. Tønne var far til denne slektsgrenens siste mann, Kristoffer Galle til Åby og Bækkeskov (på Sjælland) (død 1631) og Else Galle til Nygård.
• Stillinger: Høvedsmann på Båhus, ridder og riksråd

Notater:

Død:
etter 1535?

Gaute giftet seg med Berethe Tønnesdatter Viffert Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Begravet i Skovkloster. Anbringes senere blandt børnene af Peder Griis til Hovindsholm.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Hr. Henrik har sønnen Christoffer og en datter g.m. hr. Hans Sigurdsen (ca. 1537-1593), sokneprest i Inderøy og Domkirken.
• Beskrivelse: Av presten og humanisten Absalon Pedersen Beyer får magister Henricus en smigrende personbeskrivelse etter sin død. Han beskrives som en "merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" På denne tiden betydde merkelig "bemerkelsesverdig"
• Notat: Formynder for nevøen Ove (Åge) Bielche - halvsøsteren Lucie Gyldenløwes sønn.
• Utdannelse: 25 Okt 1518, Universitetet i Rostock; Utdannet magister ved blant annet ved universitetet i Rostock. Henrik Nilssønn (Gyldenløve). Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518 og omtales som miles Nidrosiensis. Han kan derfor ha ankommet Rostock direkte fra Nidaros og skolen der. http://matrikel.uni-rostock.de/id/100014181
• Yrke: 1523, Erkebispegården, Nidarosdomen, Trondheim; Kannik, Kansler, Sogneprest og Godseier: Nevnes som kannik ved erkebispesetet i Nidaros i 1523. Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop Olav Engelbregtssønn svært nære, og var i 1532 erkebiskopens kansler. Nevnes i 1540 som sogneprest til Inderøy, som var del av hans Kannikegjeld.
• Eiendom: Ca 1542, Stavne gård, Trondheim; Første gang gården Stavne finnes nevnt er i 1573, idet kong Fredrich II ved kgl. brev gir tillatelse til at arvingene (representert ved svigersønnen magister Hans Sigvardssønn), efter magister Henrich Nilssøn fikk beholde den jord som Henrich Nilssøn hadde latt oprydde og innhegne og som var ”beliggende hos Stamen på Strinden udi Lade prestegjeld”. Stavne ble en betydelig gård som gikk fra Nidelvens buktende bredd og oppover byåsensiden til Sverresborg og Lian gård i bymarka, som også var en del av Stavne. Henrik Gyldenløwe hadde fått tillatelse til å rydde og bortbyksle denne jord av lensherren i Trondheim, Christopher Ottesen Huitfeldt til Berritsgård (død 18 Des 1559 på Visborg Slot, Gotland).
• Eiendom: 5 Jul 1547, Österaat, Gavebrev på gården Store-Borr i Skogn; I Jul 1547 får han gården Store-Borr på 8 spann i gave av sin stemor fru Ingerd Ottesdatter Rømer, sine halvsøstre og deres menn. Dette er Henriks del av arven etter faren.
• Notat: 1563, Nidaros (Trondheim); En av de mange menn fra Trondhjems len som støttet opp om svenskene i starten av syvårskrigen (1563–1570), der Trondhjems len for en periode våren 1564 var Svensk, ledet av hærføreren Claude Collart. Han var en erklært motstander av den danske kongemakten, og tok altså velvillig i mot svenskene. Han er omtalt i "kategorien" Civbus capitalis hostis regis Danorum (Norske Magasin I, s. 177).

Notater:

Han er vel gjerne født før farens ekteskap i 1494, så han kan tenkes å være noen år eldre enn angitt her.

Fødsel:
Det omtrentlige fødselsåret er fra Norsk Biografisk Leksikon. Sønnen til en av Norges mektigste menn immatrikuleres ved universitetet i Rostock alt i Okt 1518, så det kan ikke utelukkes at han er født et par år før 1500.
Fødselsår 1498 passer i forhold til at han nevnes som kannik i Nidaros første gang i 1523, men det kan ikke utelukkes at han er født i 1500, da unntak fra myndighetskravet (25 år) forekom.

Død:
I følge Absalon Pedersen Beyer døde Niels Henrichsøns sønn Henrich den 12. februar 1568 (S. T. Dahl har at han døde 12 Feb 1567).
Absalon har notert følgende under denne datoen: "Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" (Norske Magasin I, s. 337)

Familie/Ektefelle/partner: N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: Overtok Lungegården i Bergen etter sin manns død i Jan 1536.
• Notat: Var en tid hoffdame (Kammerjomfru) for kong Christian II sin kone, dronning Elisabeth av nederland
• Notat: 10 Okt 1532, Trondheim; Margrethes ektemann herr Vincens Lunge og svogeren herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.
• Notat: 1 Jan 1533, Austrått, Ørland, Trøndelag; Margrete Nilsdatter (Gyldenløve) skriver til fru Sofie, herr Eske Billes hustru, om sine barn. Hun har nylig nedkommet med en datter og drar om kort tid med herr Vincens (Lunge) til Jemtland. Hun forteller også om en besynderlig mat der, nemlig spekte ekorn og røyskatt.

Notater:

Død:
Noen har henne død i 1565.

Familie/Ektefelle/partner: Jens Pallesen Splid Fasti. Jens (sønn av Palle Jørgensen Splid Fasti, til Mindstrup og Møltrup og Helvig Mogensdatter Krabbe, af Østergård) ble født 1500 , Danmark; døde 1565. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margrete giftet seg med Vincens Vincentsøn Lunge (Dyre) 1523. Vincens (sønn av Vincents Iversen Dyre, til Tirsbæk og Kirsten Tygesdatter Lunge, til Asserstrup) ble født ca 1486 , Danmark; døde 3 Jan 1536, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Nov 1527, Erkebispegården, Nidarosdomen, Trondheim; Hun var først forlovet med Daljunkeren Niels Sture. Det ble holdt en stor fest i Erkebispegården, Daljunkeren og fru Ingerds datter Eline, ble forlovet.
• Gård: 1528, Kvåle i Sogndal; Eline Nilsdatter, fikk setegården Kvåle i Sogndal i medgift.

Notater:

Død:
Fru Eline ble helseløs etter mishandling og innesperring på Storfosen kongsgård under erkebiskopens overfall på Austrått i 1532.

Eline giftet seg med junker Nils Stensson Sture (Daljunkern) 15 Nov 1527 (Forlovet), Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. Nils (sønn av Sten Svantesson Sture og Kristina Nielsdatter Gyldenstierne) ble født 1512; døde 1528. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Eline giftet seg med Niels Joachimsen Lykke 1528. Niels (sønn av Joachim Nielsen Lykke, til Østrup og Maren Pedersdatter Bille) ble født ca 1492 , Danmark; døde 24 Des 1535, Steinvikholmen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Seim herregård, Alver, Nordhordland; Anna arvet herregården Seim etter moren Fru Ingerd, som hadde arvet Seim etter faren Otte Matsson (Rømer) i 1510.
• Notat: 1539, Sem hovedgård (Tønsberg) ; I 1539 hadde datteren Anna på Sem hovedgård (Tønsberg) og Erik Ugerup et lengre besøk av moren fru Ingerd.

Notater:

Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.

Anne giftet seg med Erich Erichsen Urup, til Ulen 1523/24. Erich (sønn av Erich Jenssen Urup, til Ugerup og Margrethe Axelsdatter Brahe) ble født cirka 1505 , Allinge ved Vagnö (Vapnø) i Halland, Øst-Danmark (nå Sverige); døde 12 Feb 1571, Tønsberg, Norge. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Adelig fru og godseier Etter at ektemannen døde i 1551, satt Ingeborg som enke på Foss og styrte det store Fossesholmgodset i 46 år.

Notater:

Fødsel:
En del slektshistoriske nettsteder oppgir at hun er født i 1512

Familie/Ektefelle/partner: Peder Hanssøn Litle, til Foss. Peder ble født 1496 , Esbønderup, Sjælland, Danmark; døde 15 Sep 1551, Fossesholm, Akershus . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Lucie innledet et forhold til enkemannen og svogeren Niels Lykke, som resulterte i et guttebarn, og henrettelsen av Niels i 1535. Lucie må en tid etter dette, og senest 1540, ha giftet seg med den dansk-skånske lavadelsmannen Jens Tillufssøn Bielche.

Notater:

Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.

Navn:
til Austråt i Trondhjem Stift, Norge

Fødsel:
Lucie skal ha vært minstedatteren.

Død:
Lucie druknet (forulykket) på en sjøreise fra Austrått til bygården i Bergen, sammen med moren Ingerd og datteren Gunhild.
Hun ligger begravet i Ørland kirke.

Familie/Ektefelle/partner: Niels Joachimsen Lykke. Niels (sønn av Joachim Nielsen Lykke, til Østrup og Maren Pedersdatter Bille) ble født ca 1492 , Danmark; døde 24 Des 1535, Steinvikholmen, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Lucie giftet seg med Jens Tillufssøn Bielke før 1541. Jens (sønn av Thilluf Josefssøn (Bielke) og Gunhild Ovesdatter Bing) ble født 1510; døde 14 Okt 1559, København, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]