Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Faren er muligens Toralde Gunnarssøn Kane, nevnt 1366-69, gift med Ingrid Torbjørnsdatter? Farfaren er sannsynlig Gunnar Toraldeson Hvit (1295-1347), som var fehirde i Bergen og er nevnt i Norge 1340. Farmoren kan være Margaret Pedersdatter (se linken roskildehistorie under).
• Slektskap: En vendisk slægt fra Brandenburg ved navn von Kanitz, fører samme våben som slekten Kane i Norge.
• Yrke: Ridder og fehirde (skattmester) i Bergen.

Notater:

Bryggens Museum i Bergen har en liten trepinne fra 1300-tallet med runeinskripsjon, som i sin tid ble sendt enten til denne Gunnar Kane eller muligens heller hans farfar med samme navn og patronym, som begge skal være fehirder i Bergen (ifølge Geni). Jeg har selv sett den.

Navn:
Antagelig er flere i nedadstigende linje av slekten Kane fehirder (kongens skattmestre) i Bergen og samtidig høvedsmenn (kommandanter) på Bergenhus. Fehirden er den fremste mannen i byen: https://no.wikipedia.org/wiki/Fehirde.

Død:
nevnt 1398-1414

Familie/Ektefelle/partner: Gyrid Eriksdotter Galtung. Gyrid (datter av Eric Sigurdson Galtung (Galte)) døde 1398. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Sigrid arvet den adelege setegarden Hatteberg etter onkelen Gaute Galtung, hvor Baroniet Rosendal ble anlagt noen århundrer senere.

Sigrid giftet seg med Svale Jonsson Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: I dag er Niclas sin hustru ført som ukjent, men det er en viss mulighet for at han var gift med Salug Torsteinsdatter Rømer af Månsta. Nå er Såleig oppført som gift med sønnen Gaute, så her må det mere kildekritisk forskning til.
• Yrke: Norsk Riksråd, Ridder og Godseier Nicolaus skrives til Kanestrøm, ca. 1440 Ifølge Tore H Vigerust ble han nevnt 1413-1444.

Familie/Ektefelle/partner: N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Gunnar Toraldesson Kanes sønnesønn, riksråden Gaute Toraldesson Kane, var med på å besegle unionsavtalen med Danmark i 1450.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, riksråd og riksforstandar.

Notater:

Død:
Druknet

Familie/Ektefelle/partner: fru Gudrun Olavsdatter til Nesøya. Gudrun (datter av Olav Håkonsson til Nesøya og Ingeborg Jonsdatter til Sudreim) ble født ca 1415; døde etter 1472. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Opplysningene om hans kone Såleig på nettet og i slektsdebatter er noe forvirrende, så det er vanskelig å si om hun er g.m. Gaute Nielsson eller faren Niels (Nicolas) Gunnarsson Kane, men på nettbebatten under og på roskildeslekt.dk ser det ut til at hun er Gaute Kanes ektefelle. Dette er likevel litt uvisst - andre steder er hun hans mor. Så her trengs mer forskning.
• Slekt: https://snl.no/Kane

Notater:

Navn:
Gaute Kane er kjent 1470-82

Gaute giftet seg med Salug, Såleig Torsteinsdatter Rømer af Månsta Ja, ukjent dato. Salug, (datter av Torstein Ottesen Rømer og N N) ble født cirka ?1410 , Månsta, Hackås, Berg, Jemtland, Sverige; døde etter 1472. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Mor: Det er vel fortsatt mulig at Elin er datter til Salug Torsteinsdatter Rømer af Månsta. Nå er Såleig oppført som gift med broren Gaute, så her må det mere kildekritisk forskning til.

Elin giftet seg med Henrik Jønsson (Gyldenløve), til Austraat cirka 1455. Henrik ble født cirka 1415; døde cirka 1477. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektsoversikt: Hun er kusine av hr. Niels Henriksen (Gyldenløve) til Austrått.
• Skifte: 1514, Holleby; Søstrene Anne og Ottilia (Ottesdatter?) Kane holdt i 1514 skifte på Holleby. Arvingene Olav og Gaute Galle samt den danske adelsmann Peder Gris var med og satte sine segl under skiftebrevet.

Familie/Ektefelle/partner: Svend Galde til Aabygaard. Svend ble født ca 1450; døde før 1499, Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Kirsten giftet seg med Peder Griis af Nordrup Ja, ukjent dato. Peder døde etter 17 Feb 1514. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Væpnar og riksråd Han er nemnd som medlem av riksrådet første gong 1489. Fem år seinare vart sveinane hans klaga for valdsferd i Vika, og av brev frå 1498 går det fram at han saman med nokre av sveinane sine vart teken av dage under ei tingsamling på Sunnmøre. Det var Arald Kane som representerte kona og svigerinna ved arveoppgjeret etter junker Hans Sigurdsson i 1490. Godssamlinga etter Hans inkluderte stormannsseta Giske, Bjarkøy og Sørum med underliggende gods, foruten fleire lokalt avgrensa gods, m.a. Dønnes og Tjøtta på Helgeland og Naustdal i Sunnfjord.
• Dom: 6 Des 1498, Konghelle; I 1498 kommer dom over bøndene som stod bak og krav om betaling.
• Notat: 4 Juli 1500, København, Danmark; I 1500 pålegger Kong Hans sunnmøringene straks å betale bot for drapet på Arald Kane til arvingane hans.

Notater:

Død:
Arild Kane ble (?1496) drept av bøndene på tinget i Borgund. I 1498 kommer dom over bøndene som stod bak og krav om betaling. I 1500 pålegger Kong Hans sunnmøringene straks å betale bot for drapet på Arald Kane til arvingane hans. Se: http://sunnmiddelalder.net/senmiddelalder/1496-drapet-pa-arild-kane

Arald giftet seg med fru Ingerd Erlendsdatter (Losna) før Sep 1490. Ingerd (datter av Erlend Eindridesson af Losna og fru Gudrun Olavsdatter til Nesøya) ble født ca 1440; døde 1526, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.
• Eiendom: Niels satt med et av landets største adelsgods. På slutten av 1400-tallet har Nils Henriksøn Gyldenløve Fosen len sammen med andre små len, og han har trolig bodd på Storfosen herregård før han flyttet til herregården Austrått. Vi kan også anta at han og Ingerd har eid gods og gård i Bergen da de har oppholdt seg mye her (Bergen var på denne tiden Nordens største by). I 1505 fikk Niels Henriksson utvirket en fredlysning av sine skoger i Austrått og Stjørna sogn og av eggværet Tarva. Året etter (1506) kunne han sammen med svigerfaren overta erkesetets, Hospitalets og klostrene Elgeseters og Reins eiendommer i Stjørna, og således (mot noen avståelser andre steder) styrke godsmengden i den nærmeste omegn av Austrått.
• Stillinger: Rikshovmester, Ridder, Riksraad, Høvedsmann, Lensherre og Godseier: Niels Henriksson Gyldenløve ble ridder i forbindelse med kroningen av kong Hans (1455 - 1513) i Trondheim i 1483. Niels er i tiden etter utnevnt til riksråd, hvor han fremtrer første gang 1485, under den nordafjelske riksrådsavdelingens årlige rettertingssesjon (høyesterettsfunksjon) i Bergen. Han fremtrer jevnlig frem til 1506. Niels Henrichsson var høvedsmann på Vardøhus med Finnmark samt mesteparten av Hålogaland i forlening, fra senest 1494 til omtrent 1515. I 1505 ble han befalingsmann på Vardøhus festning og var lensherre på Vardøhus ved sin død. Forlenet med Storfosen gods fra slutten av 1400-tallet, hvor han og Ingerd skal ha bodd før de flyttet til Austrått. Lensherre over Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Edøy og Fosen fra før 1513 til sin død. Stjørdalen og Selbu som pantelen 1519. Herjedalen som pantelen 1520. Omkring år 1500 regner man med tre danske riksembeter: rikshovmesteren, kansleren og riksmarsken. Rikshovmesterembetet var det fornemste av disse embetene. Rikshovmesteren var en slags førsteminister og stedfortreder for kongen. Ved siden av sin framtredende konstitusjonelle stilling ble rikshovmesteren tillagt viktige administrative oppgaver. Niels var det fremste medlem av adelen i Norge under kong Hans sin sønn, kong Christian IIs regjeringstid fra 1514 til 1523. Niels Henrichson ble utnevnt til rikshovmester, trolig ved Christian IIs norske kroning 1514 eller rett etter, og var med å hente dronningen, Elisabeth av Habsburg, i Nederlandene sommeren 1515.

Notater:

Niels Henriksen (Gyldenløve) hadde også sønnen magister Henrik Nielsen (Gyldenløve), som fra 1518 studerer ved universitetet i Rostock og i 1523 nevnes som kannik i Trondheim. Mer informasjon om sønnen kannik Henrik Nielsen på hans egen side.

Fødsel:
Nøyaktig fødselsår og fødested er ennå ikke kjent.

Død:
Han omtales som syk og sengeliggende 25 Nov og som død kort før 29 Des 1523.
Ved kong Christian IIs flukt i 1523 skulle Nils Henriksson på riksrådets vegne overta Bergenhus og styre det nordafjelske Norge inntil ny konge var valgt, men han ble syk under forhandlingene med slottets besetning.

Familie/Ektefelle/partner: N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Niels giftet seg med fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Ingerd (datter av Otte Matssøn (Rømer) og fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått) ble født cirka 1475 , Sigerstad, Fredrikstad, Østfold, Viken; døde 1555, Rovdefjorden, Sunnmøre; ble begravet 1555, Ørland kirke, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]