Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Riksråd, Sysselmann, Ridder, Politiker

Notater:

Fødsel:
Han er også oppgitt født 1340 i Tønsberg, Vestfold

Navn:
Alf Bolt skrives til Haavardstad og Sigerstad.

https://no.wikipedia.org/wiki/Bolt_(adelsslekt)
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bolt

Familie/Ektefelle/partner: Katarina Jonsdatter til Sudreim. Katarina (datter av Jon Marteinsson til Sudreim og Agnes Sigurdsdatter af Sudreimr, Giske og Bjarkøy) ble født ca 1378 , Sørum, Gjerdrum, Akershus; døde etter 1450, Tronstad, Hurum, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: 1490; Sønnene (barna?) til Agnes overtok 1/3 av Giskegodset og Sudreimgodset etter Agnes mors nære slektning junker Hans Sigurdson.

Familie/Ektefelle/partner: Knut Jønsson (Tre Rosor). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: 1490; Barna var arvinger etter junker Hans Sigurdsson.

Familie/Ektefelle/partner: Mads Jacobsson (Rømer). Mads (sønn av Jacob Fastulvsson og Elsebe Ottesdatter Rømer) ble født før 1424; døde før 31 Mar 1456, Sigerstad, Østfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder, Godseigar, Riksråd og Høvedsmann.

Familie/Ektefelle/partner: husfrue Magnild Oddsdatter av Grefsheim. husfrue (datter av Odd Bottolvsson på Finne og Botild Torsteinsdotter (av Månsta-ætta).) ble født ca 1425; døde 1499, Grefsheim herregård på Nes. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Han var sønn av ridder og riksråd Mats Jakopsson (Rømer), og bror av ridder og riksråd Otte Matsson (Rømer).
• Yrke: Kannik i Nidaros (1458-1488). Omtalt som kannik (En av 24 kanniker) i Trondheim i 1458, 1472 og 1488.
• Gårdsalg: 7 Nov 1488, Bor - Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn; Jacob solgte gården Stor Bør i 1488 til væpneren Bertil Jensson. Ni Mænd kundgjöre, at Hr. Jakob Matssön i deres Paahör i Kirken havde lyst, at han havde solgt til Bertel Jenssön Gaarden Myklebor i Frolar Skibrede i Skogn. (jfr. fölg. No.)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Ridder og riksråd Mats Jakobssøn (nevnt 1424–55, død 31 Mar 1456) og Gro Alvsdatter (levde i 1472).
• Yrke: Ridder og riksråd. Riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Herre til Austrått
• Arv: 11 Sep 1490, Norge; Otte Matsson og søskenene arvet 1/3 av Junker Hans Sigurdssons jordegods, en arv som til stor del tilfalt datteren Ingerd. DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen. Skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem: Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden, samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.

Notater:

Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen.

I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300.

Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten.

I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim.

Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) .

Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer).

Død:
Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512.

Familie/Ektefelle/partner: fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått. Ingeborg (datter av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) ble født ca 1450; døde 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Opprørslederen Knut Alvsson sin farmor Agnes, var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers (fru Inger til Autrått) farmor Gro. Disse søstrene var døtre til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson. Knut er bror av Odd Alvsson (ca 1460-1497), halvbror av Karl Sigurdsson (ca 1450–1487) og morfar til Gørvel Fadersdatter (ca 1510–1605), som arvet Giskegodset og skjøtet det til den dansk-norske kongen i 1582.
• Yrke: Ridder og høvedsmann i Norge og Sverige (Kalmarunionen). Høvedsmann på Akershus Lensherre til Namdalen, Trøndelag

Notater:

Død:
Drept på et skip utenfor Akershus slott, under et forhandlingsmøte med rikshofmester og norsk statholder Henrik Krummedige.

Knut giftet seg med Görvel Erichsdatter Gyldenstierne 1488. Görvel (datter av Erik Eriksen (Gyldenstierne) og Kristina Karlsdotter (Bonde)) døde ca 1495. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Knut giftet seg med Mette Iversdatter Dyre ca 1496. Mette (datter av Iver Jensen Dyre og Christine Pedersdatter Oxe) ble født ca 1460; døde ca 1525. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Ridder og Høvedsmann (lensherre) på Akershus.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Siste mann av den yngre slekten Rømer (Römer)

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Reinskloster, Rissa; Ingerd er direkte etterkommer av hertug Skule Baardsson sin datter, dronning Margrete av Norge, som kom til Reinsklosteret i 1264 og bodde her til sin død. Det er Ingerds ane hertug Skule som stiftet Reinsklosteret. Han ga løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å sikre nok klostergods, kom Skule i uvennskap med sin nære slektning, jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster. Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. To år senere i 1240 søkte kong Skule tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros, etter å ha tapt slaget i Oslo. Da satte Åsulv og hans birkebeinere ild på klosteret, og drepte deretter Skule da han forsøkte å berge seg ut. Som direkte etterkommer etter Reinsklosterets stifter, hadde fru Ingerd arvekrav som ble aktuelt å kreve etter reformasjonen i 1537. Hun lot seg derimot nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. I 1543 fikk fru Ingerd likevel livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555.
• Gård: Fru Ingers gård i Bergen
• Notat: Fru Ingerd skal, som sin svigersønn Lykke, ha tatt til seg den Lutterske lære i tiden rundt kong Frederik Is død 10. april 1533 og fremsto som en forkjemper for reformasjonen i 1537.
• Slektskap: Slektsfeide over Giskegodset: Knut Alvssons farmor Agnes var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers farmor Gro. Disse to søstrene var døtrene til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson, som eide Giskegodset i sin tid. Etter drapet på Ingerds slektning Knut Alvsson (Tre Rosor) ved Oslo 1502 og hans sønners død ved Stockholm 1520 var det ingen mannlige arvinger igjen til Giskegodset. Sannsynligvis er det fordelingen ved arveskiftet i 1490, etter slektningen Hans og hans far Sigurd (Sigurd var bror av fru Ingerds farmors mormor), som er årsaken til den familiefeiden som nå følger. Det kan være at Ingerd mener seg arveberettiget etter faren Otte. Familien kan heller ikke likt at det veldige Giskegodset ble konfiskert av kongen til 1515, og kan ha hatt mistanker om at kongen på nytt ville konfiskere godset etter blodbadet i Stockholm 1520, eller etter Christian IIs flukt til Nederland i 1523. De nærmest slektningene til Karl Knutsson Tre Roser var farens søster Karine Alvsdatter Tre Roser, og hans søsterdatter Görvel Fadersdatter Sparre. Historien forteller oss at Ingerd Ottesdatter (Rømer) tilegnet seg hele godset. Noen år senere, i 1533, ga fru Ingerd Ottesdatter godset til Karine Alvsdatter Tre Roser. Allerede i 1537 gikk Giske over til Görvel Fadersdatter Sparre (opprøreren Knut Alvssons datterdatter). Görvel ble slektens siste eier av Giskegodset, da hun i 1582 makeskiftet Giskegodset med kongen, mot blant annet Børringe klostergods. Det er nært slektskap mellom Rosenkrantzene og Rømerne. Erich var sønn til Otte Holgerssøn Rosenkrantz, som var søsterdatters sønn til Ingerd Erlendsdatters som Erich Rosenkrantz arvet, som hennes søsterdatters sønnesønn. Fru Ingerd Erlendsdater er tremenning til Ingerd Ottesdatters far Otte Römer. Fru Ingerd Ottesdotter (og en annen slektning) reiste også arvekrav i boet etter Ingerd Erlendsdater. Hun hadde svigersønnen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stede avgjorde – med henvising til arveretten i norsk lov – at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven.
• Arv: 11 Sep 1490, Bergen, Vestland; 1490: DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.
• Gård: 1510, Herregården Sigerstad, Fredrikstad; Den adelige setegården Sigerstad (i dagens Fredrikstad kommune) tilhørte antagelig herr Jakob (Jep) Fastulvsson. 1472 overtok sønnesønnen Otte Madssøn setegården, og etter ham datteren fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Etter hennes død gikk den i arv til slekten Jernskjegg (Jernskæg Baden), og ble 1572 avstått til kongen, som la den ut som bymark for borgerne i den nyanlagte byen.
• Gård: 1510, Herregården Seim, Alver, Nordhordland; Fru Inger Ottesdatter til Austratt arvet Seim etter Otte Matsson Römer (d.y) i 1510. Otte Römer holdt "disk og dug" pa Seim (det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Römerætta pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjord-godset til baron Audun Hugleiksson, som utgjorde en stor del av kongegaven til Otte Römer (d.e.). Anne, datter til Ingerd Römer skal så ha arvet Seim etter mora. Det som er sikkert, er at omkring 1550 satt den mektige Iensherren pa Bergenhus, Erik Rosenkrantz (1519-1575), som eier av Seim. I et delsregnskap fra 1624 heter det at «Semb er Erich Rosenkrantzis arfuingers fri sedegaard». Har Erich makeskiftet til seg herregården Seim, eller arvet den?
• Arv: 1514, Norge; Ingerds bror, Olav Ottesen Rømer til Austrått, døde før april 1514. Han var etter alt å dømme barnløs, og fru Ingerd overtok derfor hele godskomplekset etter sin far. Arven inkluderte trolig deler av Bjarkøygodset og en tredjedel av Giskegodset.
• Stillinger: 1523, Norge; Fru Ingerd ankom den nasjonale arena etter mannen Niels sin død i slutten av året 1523, en død som som faller sammen med flukten til kong Christian II og kongeskifte. Ingerd er fra denne tid, som enkefru, kjent som en betydelig godseier og lensstyrer. Svigersønnen Vincents Lunge skal ha sørget for at Ingerd Ottesdatter fikk Fosen, Edøy, Sunnmøre og Romsdal i forlening, som hennes mann hadde hatt.
• Notat: 16 Aug 1530, Nykøbing; Herr Holger Rosenkrantz ber Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å bringe til ende saken mellom herr Vincens Lunge og hans svigermor (fru Inger Ottesdatter) på den ene side og ham på den annen. Holger opptrer på vegne av barna til sin avdøde bror, herr Otte Holgerssøn. Saken gjelder arven etter gamle fru Ingjerd (Erlendsdatter), og denne saken vant han på den siste herredagen i Oslo. Holger vil med Eskes bistand gjerne ha Vincens' svar skriftlig.
• Notat: 14 Jul 1531, Kjöbenhavn; Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
• Notat: 3 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Det norske riksråd som er forsamlet i Bud, har mottatt to brev av kong Gustavs (Vasas) mann Peder Pedersson. Kongen anbefaler at fordringer på arv etter herr Alv Knutsson fremsatt av noen svenske adelsmenn, blitt tatt til følge. Rådet forklarer at det ikke kan felles noen dom i saken, da det ikke følger med noen stevning av de norske besitterne av godset. Rådet opplyser videre at Giske, som fru Inger Ottesdatter (Rømer) har avstått til jomfru Karine Alvsdatter, først etter Karines død kan tilfalle fru Gjørvel (Fadersdatter), Peder Nilssøns hustru. Moland og Brøden, som herr Vincens Lunge innehar, tilhører ham med rette etter arv og kjøp.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus og forteller at Vincens' hustrus Margrete Nilsdatters mor mor fru Ingerd Ottesdatter blir hos Vincens i vinter.
• Notat: 9 Juni 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem at söge at bevæge Hr. Vincents Lunge til at lade Hr. Nils Lykke faa Leide, da der forud er Orlog nok, og beder ham ei at tage Hr. Vincents´s muligens heftige Skrivelse ilde op, da han baade er hastig af Sind og ilde tilmode over Begivenhederne; hun meddeler ham Nyheder fra Kjöbenhavn, sender en Del Smör og lover mere til Herredagen samt anmoder om at faa de to levende Gjedder, Erkebispen har lovet hende.
• Brevskriver: 20 Aug e. 10 Sep 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter udbeder sig Erkebiskop Olafs Samtykke til at reise ind til Stenvigsholm for at tale med Hr. Nils Lykke om, hvorledes han önsker alt ordnet med sine Börn og sit Gods, og erfare, hvorledes Aftalen er mellem ham og hans Fader; hun vil kun opholde sig der et Par Timer og tale med ham i Erkebispens Tjeneres Nærværelse; hun önsker derhos Efterretning om Kongevalget.
• Notat: 12 Mai 1537, Lungegården; Fru Inger Ottesdatter ber Eske Bille hjelpe Merete, enken etter Åke Tordsson (herr Nils Henrikssons fogd), så herr Truid (Ulfstand) lar henne beholde Sandøya for samme landskyld - det vil hun gi en skjenk for. Fru Inger ber likeså Eske sende Trond Ivarsson og Rasmus Dun (Due) til Austråt for å ta opp fortegnelse over hva erkebiskopens folk har gjort der, og samtidig låse de to jerndørene i tårnet der. Likeså ber hun Eske la hente fersk laks fra Agdenes eller Beisundet, og ber ham hilse herr Truid (Ulfstand) og Christoffer (Ottessøn).
• Notat: 17 Jul 1543, Bergen, Vestland; Inger Ottesdatter gjør kjent at hun har bygslet Bernt Folmers i Engelsgården en tomt som ligger i Dreggen, og som heter Galgen. Tomten er 37 alner lang målt fra sjøen og opp på land. Bernt skal kunne bruke tomten så lenge han betaler henne den årlige leien på 4 bergengylden.
• Gård: 5 Jul 1547, Österaat, gavebrev på gården Storbør i Skogn; Som uektefødt sønn hadde ikke Kannik Henrich Nielsen (Gyldenløve) arverett, men stemoren kalte sammen døtrene og svigersønnene på Austrått og hørte om de hadde noe i mot at han fikk "sin del", noe de ikke hadde. Den 5 Juli 1547 ble det satt opp et gavebrev hvor Henrich fikk Storbør i Skogn (Store Borr) på 8 spann fra sin stemor og søstrene. "Ingerd Ottesdatter (Römer), Hr. Nils Henrikssöns Enke, giver med Jens Tillufssöns (Bjelkes) og sin Datter Lucies Samtykke Gaarden Borg i Skogn til Mester Henrik Nilssön, Kannik i Throndhjem, og dennes ægte Börn." Denne gården som Ingerd Ottesdatter gir til sin stesønn magister og Kannikk i Trondheim Henrich Nielsen (Gyldenløve) hadde Ingerds farbror (onkel) Kannik Jacob Matssøn Rømer eid. Han skal ha solgt gården Stor-Bør i 1488 til væpneren Bertil Jønsson. Senere må gården ha blitt arvet, solgt tilbake eller krevd på odel (og kjøpt tilbake) av Ingerds far Otte.

Notater:

Fødsel:
Noen har henne født 1470.

Gravlagt:
Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke.

Død:
Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen.

Ingerd giftet seg med Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Niels (sønn av Henrik Jønsson (Gyldenløve), til Austraat og Elin Nielsdatter Kane) ble født cirka 1458; døde Des 1523, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]