Merk: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Se retningslinjer
Morten giftet seg med Gunhild Olsdatter cirka 1773. Gunhild (datter av Ole Olsen Sandåsen og Sara Mikkelsdatter Sandåsen) ble født ca 1741 , 2/2-3(Sandåsen), Gløstad, Hitra; døde 1803, 2/2-3(Sandåsen), Gløstad, Hitra; ble begravet 21 Feb 1803. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Iver giftet seg med Marit Svendsdatter Edøen Ca 1748. Marit (datter av Svend Jørgensen Edøy og Barbro Jonsdatter Hjertøy) ble født 1717 , Edøya, Bispøyan, Hitra; døde Jul 1784, Vollen, 6/1, Barmfjorden, Hitra; ble begravet 26 Jul 1784, Dolm gravsted, Dolmøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater:
Gift: Trolovet 13 feb 1748, iflg. kb Hitra 1736-1775, fol. 122. Forlovere: Jon Mogensen Hiertøen, Hans Augustinusen Edøen. Vielsen er ikke innført. Påvist av Svein Bertil Sæther.
Ole giftet seg med Anne Jakobsdatter Skipnes. Anne (datter av Jakob ?Pedersen Valøy og Berit Andersdatter Asmundvåg) ble født Ja, ukjent dato , 30/1, Skipnes, Hitra; døde 1733, 2/2-3(Sandåsen), Gløstad, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Matrikkel 1724 Edøya: Svend Edøen.
Svend giftet seg med Barbro Jonsdatter Hjertøy. Barbro (datter av Jon Mogensen Hjertøy og Marit Mogensdatter Grefsnes) ble født ca 1690 , 26/1, Hjertøya, Hitra; døde 27 Feb 1765, Edøya, Bispøyan, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Se familiefil: Hjert?ya Gård: Barbroe Jonsdatter var bosatt på gården til datteren Ane Svendsdatter på Edøen i ekstraskatten 1762. På gården bodde også svigersønnen Steen Erichsen og Annes barn fra første ekteskap. Barbroe (oppkalt etter sine to bestemødre), Augustinus og Svend.
I fogdregnskapet for Fosen 1660/61 er Carl Hondnes bøtelagt med to og en kvart riksdaler for sin forseelse med sin ektetagne kvinne i leiermålsak før tiden - en standard foreteelse i de tider. Lykkeligvis kan vi ut fra dette fastslå at Karl er gift og får sitt første barn rundt 1660. I 1664 finnes det to Carl Hondnes, men takket være at deres to like store bruk tydelig nok alltid nevnes i samme rekkefølge, så kan vi lett finne hvilken Karl som får barnet i 1660 (året da Ole Karlsen Sandåsen er født i følge f.t. 1701). De nevnes slik: gbr. Carl Helgesøn 30: Gund(er) Helgesøn 18 gbr. Carl Olsøn 32 Før 1701: 1647: gbr. Oelle (Helge Karlsen finnes vel i prestemanntallet) 1655-1658: Olle/Olluff Hondnes, med 2 hester, 7 naut, 2 geiter, 1 svin. Han er vel da noenlunde velstående? 1659: Oluff Hondnes + enken Hondnes. Nå er kapellan Helge tydeligvis død, og enken Adelus har bruket. 1661: gbr. Carl og enken Dette viser at Carl Helgesen, som altså er sønn av enken, ennå mens hun lever har overtatt nabobruket, der Ole ikke nevnes etter 1660. Attpå til vet vi at Carl Helgesen da er gift og har fått sitt første barn. Han bor på andre halvdelen av Honnes enn det moren gjør som enke. Siden han nok har sønnen Ole Carlsen, så er det ganske sannsynlig at han er gift med en datter av den foregående brukeren Ole Honnes, som er gift med Randi, muligens Herborg Olsd. (nevnt i 1645), men de kan evt. ha flere. Navnet Herborg kan antyde tilknytning til Sunnmøre - det er ikke så vanlig lenger nord (Odd Roar Aalborg, epost 27.4.2015). Det essensielle her er at i 1664 nevnes Carl Helgesen og Carl Olsen i samme rekkefølge som Carl og enken i 1661 og Ole og enken i 1659. Hvis Ole dør på denne tid, er det vel ganske nærliggende at nabogutten gifter seg med datteren til Ole for å erverve bruket, og etter skikk da oppkaller morfaren. Skulle det skje at barnet i 1660 er en jente, kan de jo siden de er gift, gjerne litt etter få en sønn, som av samme grunn heter Ole. Carl Olsen overtar altså farsbruket til Carl Helgesen etter at enken (Carl Helgesens mor) antagelig dør før 1664. Også denne Carl får naturlig nok en sønn Ole, men ikke før i 1672, og da bor familien på nærliggende Barmen. Opplysningen om at Helge Carlsen Honnes er huskapellan og at han er gift med Adelus Siversd., samt har sønnene Sivert, Carl og "Sivert" (feil for Gunder), finnes i Svein Tore Dahls prestebok s. 189, der det også fortelles at Helge Karlsen i 1622 bøter for leiermål med sin festekvinne, at han i 1627 bygsler 1 øre i Honnes i Hitra og at han i 1630 betaler leie av Hunnes. I odelslistene føres han med 1 spann frem til 1633. Han nevnes som kapellan der i koppskatten 1645 og i odelslisten 1650 og i landboskatt i 1655/56. I følge Dahl er det i 1661 sønnen Karl og enken som bor på gården. Ut fra dette er det altså Carl Helgesen som i 1660 bor på Honnes og både gifter seg og får sitt første barn, antagelig sønnen Ole, kalt etter morfaren (siden han ikke kalles Helge). Det er for øvrig helt sikkert ut fra f.t. 1701 at Ole Carlsen Sandåsen er en annen enn Ole Carlsen Barmen, og at det er førstnevnte som er far til Iver Olsen Sandåsen / Glørstad, som altså er Kristen Iversen Skagets far. (Sistnevntes forlover i 1766 er faktisk farbroren Ole Olsen Sandåsen, så tvilen er liten her!) Ole C. Sandåsen (ved gemen bondehevd) er for øvrig tydelig mer velstående enn Ole C. Barmen (fattig) i følge samme telling. Henter fra Odd Roar Aalborgs innlegg i DIS Slektsforum 30.11.2006 i http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=62266
Jakob giftet seg med Berit Andersdatter Asmundvåg. Berit (datter av Anders og Ragnhild Olsdatter) ble født etter 1630 , Asmundvåg, Hitra; døde , 30/1, Skipnes, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Odd Roar Aalborg, mai 2015: Kom over dette skiftet på Skipnes ved leting i listene: Det skiftes i 1690 etter Berit Andersd. (Asmundvåg) med gjenlevende andre mann Anders Olsen. Boets samlede midler er hele 123 rdl. med gjeld 23, så netto blir 100 rdl. Vel å merke etter fruen! Dette er jo nesten på høyde med Grefsnes, så da er vel teorien min om at hennes første mann Jakob er en Pedersen og identisk med den yngste kjøpmannssønnen på Valøya langt nærmere å bli til sannhet. Så stor formue (som fordeles på diverse barn) har de vel neppe på Asmundvåg, selv om faren har hele gården. (Formuen er likevel ganske liten i forhold til hva de mangedobbelte anene mine på den tid til dels besitter her i Nordhordland, enkelte over 1000 rdl.) For øvrig har jeg vel sett påstått at handelsmann Peder Anderssen Valøy (f. 1611) er svensk, men jeg husker ikke nå akkurat hvor det angis. Kan vel tenkes å være jemtlending. Flere slike i strøket, bl.a. kapellan Nils Pedersen (Helvig Hjertøys antatte far). I boet er det 10 rdl i klingende mynt og flere sølvgjenstander. Og det er vel å merke Jakob Skipnes sin enkes midler, som hun vel antagelig til dels har arvet fra ham. Regner det som langt mer sannsynlig at sølvet kommer fra en kjøpmann enn fra en vanlig bonde! Hun har broren Jakob Anderssen (f. 1621) på Småge, dertil de eldre søstrene Anna og Barbra (over 15 år i 1645). Deres far er fullgårdsmann, men en slik til bor da på Asmundvåg.
Jørgen giftet seg med Ane Kristoffersdatter Burø. Ane (datter av Kristoffer Sjursen Burø og Ellen Reiersdatter) ble født før 1668; døde ca 1688, Kvenvær, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
I 1645 var Mogens & NN Toresdatter med mor Anne oppsittere på Småge. En annen Jon Mogensen (31) var oppsitter og fattig på nærliggende Smågesjø i 1701. Tilhørte han samme familie? Navn: Gårdmann og eier av gården Hjertøya. Gårdkjøp: Det var en sjølveigar her på øyene ved innleiinga til 1700-tallet. Det var han Jon Monsen på Hjertøya ved Dolmsundet. I 1670-åra bygsla Jon Monsen garden av eigaren Anders Nielsen Riiber, og etter at gammelskrivaren på Ansnes døde i 1691, fekk Jon Monsen kjøpe garden. Han overtok Hjertøya omtrent 1692 og ble selveier i 1699, da han kjøpte av Riibers arvinger. Alt i 1701 fekk sonen Mons Jonsen festebrev på halve Hjertøya, og i 1704 fekk sonen Paul Jonsen feste på den andre halvparten av garden.... Det gjekk ikke mange åra før dei to brødrene Mons og Pål kjøpte bruka sine av faren Jon. Ifølge Hitra II s. 283 lånte Jon Mogensen Hjertøy i 1716 75 rdl av Hans Hanssen Strøm på Smågestrømmen under Leikvam (I75582) mot pant i gården. Jon Mogensens sønn Mogens innløste gjelden til Hans Strøm og fortsatte som eier av Hjertøya. Sønnen Povel kjøpte nabogåden Langøya og flytta dit. I ekstraskatten 1762 eide Jon Mogensens barnebarn begge gårdene på Hjertøya. Sønnen Povel hadde kjøpt Langøya i 1710, så også her satt barnebarn av Jon Mogensen Hjertøy på gården. Eieren av Langøya var da sogneprest Broch, så barna til Povel var oppsittere. Gård: I 1701 er Jon Mogensen (58 år) selveier ved gemen hevd på Hjertøya. Sønnen Mogens Jonsen (24 år) har overtatt halve øya fra foreldrene og sønnen Povel (21 år) bodde ennå hjemme. Han kan vel ha overtatt farens halvpart myndighetsåret. Død: I følge Fugelsøy døde Jon året etter 1716. Jon levde i desember 1717, så han kan vel tidligst ha død i 1718.
Jon giftet seg med Marit Mogensdatter Grefsnes. Marit (datter av Mogens Henriksen Grefsnes og Barbro Paulsdatter) ble født cirka 1653 , Hitra; døde 1717, 26/1, Hjertøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]