Merk: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Se retningslinjer
Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater:
Navn: Handelsmann i Trondheim Skifte: Lagv. Thomas Brix gift med Milles søsterdatter. Gull, sølv, 3 store gipsbilleder, 10 små, 3 hvite «og 2 hester», 8 papirtavler, gullsmedvekt, bøker, kramgods, speseri, bryggevarer. Bygård 600 rd., gård som sal. Christopher Tygesen ibodde 520 rd. Blandt debitorer Petter Contrafeier og Petter Batta. Avdøde var morbror av Petter Hansen Højer som krevde sin fars- og morsarv med 686 rd. og renter i 8 2/3 år. Jørgen Michelsen, halvbror av Milles brorkone, krever også sin arv 557 rd. og litt i jordegods. Herr Melchior Augustinussen i Meldal var hans farbror og ble oppnevnt som ny formynder. Brutto 5040 rd. og uviss fordring 205. Gjeld 4501 rd..
Svend giftet seg med Mille Andersdatter Riiber ca 1674, Hitra?. Mille (datter av Anders Nielsen Riiber, godseier og kjøpmann og Margrethe Melchiorsdatter Falck) ble født 1650 , 87/0, Ansnes, Hitra; døde cirka 1720, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Peder giftet seg med Anna Hansdatter Østerby. Anna døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Navn: Prestesønn fra Ribe i Danmark. Han tok det som skulle bli slektsnavnet etter hjembyen Ribe. Fødsel: Han ble ført som 54 år i manntallet 1664. Han kan vel ha vært født så tidlig som 1603. Ekteskap: 1) Hvem var Andreas Riibers første kone? Gifter Anders seg med NN i 1644 på Hitra? Ved kopskatten for 1645 oppføres han uten ektefelle. 2) Anders Nilssøn Riiber giftet seg med Margrete Melchiorsdatter Falch, på Hitra i 1646. 3) Anders Nilssøn Riiber giftet seg med Inger Rasmusdatter Belter på Hitra i 1664. Antakelsen om Anders Riibers første giftermål er basert på inskripsjonen på en sølvkanne som er omtalt i skiftet etter Anders Nilsen Ribers sønn, med inskripsjon lydende 'A.R. - S.B.H.'. Dette har dannet grunnlaget for spekulasjonen om at Anders Nielsen Riiber først var g.m. en Sara Bernhoft Hansdatter, hvis datter f. 1645 skulle ha blitt oppkalt etter moren, som kan ha dødd i barselseng. Notat: Man finner i hans periode som sorenskriver flere ganger hans underskrift og segl. Seglet er åttekantet og viser et skjold med et hjerte gjennomboret av to kryssende piler i nedre halvpart og tre stilkede blomster i vifteform i øvre halvpart og over skjoldet initialene A.N.R. Yrke: I ekstrakt av fogderegnskapene for 1654-55 nevnes at han hadde forordnet egen sorenskriver uten øvrighetens vitende. I følge Ansneslandet søkte han i 1664 om bevilling for å drive handel fra Ansnes og løste utliggerborgerskap i Trondheim i 1665. Av et brev 1. februar 1665 fremgår det at Anders Nielsen var borger og handelsmann i Trondhjem og bosatt på Hitra. Riiber ble ført som borger på Ansnes alt i 1661. Han var da blant de tre som ble skattet mest av alle borgerne på Hitra. Godseier: Trolig ble skjøtet på gårdene utstedt i 1666 av Uldrich Friderich Gyldenløve og kvalfiserte som kongeskjøte. Eiendom: Hans jordegods listes i matrikkuleringen 1668. Det viktige fiskeværet Titran kjøpte Anders Nielsen Riiber av prestesønnen Hans Hansen Bernhoft før 1668. Eiendom: https://media.digitalarkivet.no/view/47943/89 Etter svigermoren Mille Audensdatter hadde han arvet halve Vaslag og halve Melland på Hitra. Meland var nå sønnen Melchiors morsarv. Frøya: Han eide/kontrollerte alle gårdene i dagens Frøya kommune, foruten Daløya (kongen/offisergård) og Rottingen (kirkegods). Fillan: Gårdene i Fillfjorden fra Ansnes til Utset foruten Jevika, Eide og Tranvikan. På Fjellværsøya eide han det meste av Akset og Mastad. Han eide Selvaag på Ulvøya og han eide Herøya. Han eide forøvrig gårder i Barmfjorden, Straumfjorden, øyene mellom Dolmøy og Bispøyan og mange av gårdene i det som skulle bli Kvenværsgodset til herr Rasmus Rosing. I Hemne eide han en god del gårder som han overtok fra kongen.
Anders giftet seg med Margrethe Melchiorsdatter Falck 1645 - 1649. Margrethe (datter av Melchior Jacobsen Falck og Mille Audensdatter Aspa) ble født 1625 , Kirksæter, Kyrksæterøra, Heim; døde Ca 1658, 87/0, Ansnesgodset, Ansnes, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Eiendom: Han søkte kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619. Dette fikk han tillatelse til i 1619 etter søknad, som bla.a. var begrunnet med hans angst for å omkomme på sjøen. Gårdkjøp: Kona Mille Oudensdatter var tante til Isak, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordaland kan være arv etter Aspaætta (Dale 2008). Yrke: Han bestyrte Hitra ved hjelp av en Kapellan. Død: Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Søndag 16. mai 1639, da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.
Melchior giftet seg med Mille Audensdatter Aspa 25 Aug 1619, Hemne kirke, Kyrksæterøra, Heim. Mille (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka 1580; døde cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Fødsel: Om hun var født i 1580, ble hun mor siste gang 47 år gammel. Navn: Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta) Eiendom: Kommentar: Eiendommene i Eiksund og Sykkylven overtas vel antagelig fra hr. Torkel Sjursens slekt. Kan det være slik at disse kommer i hr. Mikkel Kristensens eie via hans første ektefelle, og at de senere overføres til hans neste kone når hun blir enke etter hr. Mikkel? Notat: Dette svogerskapet kan neppe gå via Mille Audensdatter, siden hun da må være for ung til å være hr. Mikkels ektefelle. Det fremgår av at hun får barn så sent som i 1627. Gårdkjøp: Kommentar: Heller ikke helt usannsynlig at det kan komme fra hr. Torkels familie. Gårdene Eidsvåg og halve Ulveråker er nevnt i to kjøpebrev hhv. i "1444" og "1457" uten oppgitt kjøper. En avskrift av disse fra før 1557 bekreftes av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen, alle i Bergen. Årstallene i Valestrandboka er nok en oversett korrekturfeil, så de skal være 1544 og 1557(1547?), dvs. etter reformasjonen. Det at en biskop og en kannik bevitner, tyder på at det dreier seg om kirkegods, som på salgstidspunktet vel ikke er belagt med noen odel. Det viktige spørsmålet her er hvem som kjøper og hvordan gårdeierskapet senere kommer nordover til Hitra. Kan det kanskje finnes opplysninger om hvem som betaler eiendomsskatten for de to gårdene i de mellomliggende tiårene? Før 1536 fikk kirka mye gods som sjelegaver, for å lette lette overgangen til himmelriket for giverne. Ved reformasjonen i 1537 falt forutsetningene for disse gavene bort, og arvinger kunne etter hvert kreve godsene tilbake. En del gods var også gitt som gave i en tidsbegrenset periode (som vi kjenner fra Aspaslekta). Så odelsgods ble til kirkegods som etter reformasjonen kunne kreves tilbake av giverens arvinger (altså på odel og trolig mot et vederlag). Gårdkjøp: Kommentar: Er ikke like gjerne forklaringen at Mille (til dels representert av sin ektemann), som tydeligvis har råd til å sitte med en del jordegods, kjøper eiendommene på Sunnmøre og i Sunnhordland fra slektninger som trenger midler til andre ting? En annen mulighet er at den ukjente hustru Lisbet "av en kjent slekt på Sunnmøre", som er mor til Guri og Mille Audensdøtre, kan ha odel i de aktuelle eiendommene der sør. (Kfr. gårdene i Sveio: For en del år siden tenkte jeg på muligheten for at hun, hvis hun skulle være en Eriksdatter, kunne være datter av adelsmannen Erik Orm i Sunnhordland, med nær kontakt til erkebispens miljø, men ingen passende Lisbet nevnes der, så det er lite trolig.)
Ekteskap: Mille var enke etter herr Melchior Jacobsen Falchs forgjenger i embedet, herr Michel Christensen. Mille og Melchior giftet seg i Hemne. De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, også biskop Anders Årreboe, som senere ble avsatt pga sin lettsindighet under disse bryllupsfestlighetene.