Sten giftet seg med Gweneth Kay Eng. Gweneth ble født 7 Jul 1956 , Odin, Watonwan County, Minnesota, USA. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Arvid giftet seg med Inger Margrethe Stensdatter Strøm. Inger (datter av Sten Gerhardus Meldal Strøm og Nikoline Margrethe Nilsdatter Fjeldvær) ble født 15 Mai 1909 , 128/1, Balsnesaunet (Hattevik), Hitra; ble døpt 18 Jun 1909 , Sandstad kirke, Sandstad, Hitra ; døde 5 Okt 1998, Meldal; ble begravet , Meldal gravsted, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Introduksjon: Balsnesaunet: Mor ble fødd i 1909, da som nr. 4 i en søskenflokk som etter hvert ble til seks. Onkel Birger var eldst, så Johanne, Charlotte, Inger (mor), Alfhild og Synnøve. Driften av gården i mors barndom var allsidig. Det var gårdsdrift, tømmerhogst, sagbruk, fiske, jakt og turisme. Gårdsdriften var stort sett fòr til dyra, litt korn og poteter til eget bruk og salg av slaktedyr og ull. I fjøset var det kyr, gjerne kalver eller ungdyr på sommeren, høner, griser, sauer og hester. Tømmeret ble saget på egen sag. I mors barndom lå saga langs Aunåa hvor det var dam. Dammen var badested og fiskeplass for oss ungene i min barndom. Saga ble senere flyttet ned til moloen og drevet med motor. Dunkingen fra motoren og lyden av sagbladene kunne høres helt opp til gården. Fisket var først og fremst laks og sild. Bestefar stengte sild i Båtsvika og om sommeren ble det satt laksnøter. Hjortejakta var kanskje den viktigste inntektskilden på Aune. I mors barndom før første verdenskrig, var det engelskmenn som kom, bl.a. en engelsk lord som kom seilende med egen yacht og la til ved brygga. (Dessverre husker jeg ikke navnet.) Da hadde bestemor og bestefar med hele familien flyttet opp i Bårstua og det engelske herskapet overtok hovedhuset. Engelskmennene forsvant etter første verdenskrig. Bårstua ble vanligvis brukt til skolestue, men både under jakta og om sommeren ble pultene flyttet ned på låven og skolestua gjort om til stue. Om sommeren ble den leid ut som sommerhus. Når det var skole i Bårstua, bodde også læreren på Aune. Flere fra lærerfamilien Aalmo startet sin karriere i Bårstua på Aune. I mors barndom hadde også doktoren og presten faste kontordager i bestestua. Jeg vet ikke hvor ofte, men jeg antar at de hadde faste runder og faste overnattingssteder. Når presten og doktoren kom på besøk skulle det være orden og alle barna skulle være dresset for anledningen. En gang kom presten litt tidligere enn ventet og mor, som trivdes best i fjøset og da gjerne iført en av onkel Birgers avlagte arbeidsbukser, var ikke klar for mottakelsen. Da gikk bestemor ut på verandaen og ropte over til mor «Inger – nå må du ta av deg buksa og komme og hilse på presten». Det ble muntert - og et fast munnhell i familien når vi skulle pynte oss i en eller annen anledning. Det var også en telefonsentral som hang over skrivebordet i kammerset. Jeg vet ikke når den kom. Den gjorde at det alltid måtte være noen i nærheten som kunne svare på telefonen. Telefonbeskjeder som skulle overbringes og folk som kom for å ringe, var en del av dagliglivet. Det var alltid mye folk på Aune om sommeren, kanskje ikke fullt så folksomt om vinteren når det ikke var skole. Når jeg tenker tilbake på det kjøkkenet som var der, så er det nesten ubegripelig at man kunne lage så mye god mat til så mange med så lite å hjelpe seg med. Det var jo ikke strøm, så vedkomfyren var i bruk hele året. Det var heller ikke innlagt vann, så vann måtte hentes i brønn. Dem var det tre av og var det tørr sommer, måtte vann hentes i elva. Omnen ble fyrt med torv og ved og gjorde kjøkkenet om til badstue på varme sommerdager. Klesvask var en hel ekspedisjon, og med mye folk var det også mye klesvask. Klær ble gjerne skylt i elva. Det var enklere enn å frakte store mengder vann. Da bestemor og bestefar overtok gården, bygde oldemor (Johanne Charlotte f. Kaald) og oldefar (Edvard Brettle Strøm) seg kårbolig i Aunoa. Det huset var borte før min tid, men mor sa at det et nydelig lite hus med glassveranda ut mot Leia. Oldemor døde iflg Hitterslekt i 1917. Iflg mor døde hun etter et fall på isen da hun gikk på skøyter over Langvatnet på vei til Laksevika for å besøke familien der. Hun fikk hjernerystelse, men kom seg til Laksevika hvor hun ble liggende. Om historien stemmer, vet jeg ikke. Hvis den gjør det, må hun jo ha vært sprek for det var vel ikke så mange 67 år gamle damer som gikk på skøyter i datidens utstyr? Bestemor var en meget myndig dame som drev husholdningen med fast hånd. Hun kunne alt det som en husmor den gang måtte kunne og hun var ingen tilhenger av lediggang. Det var alltid noe som skulle gjøres og ingen grunn til å sitte med hendene i fanget. Døtrene fikk etter hvert faste oppgaver og mor trivdes som sagt best i fjøset. Om vinterkveldene når arbeidsdagen var over, satt bestemor og spant mens døtrene kardet ull. Bestefar spilt fiolin og så sang de. Alle var flinke til å synge. Det var også forbausende mye kontakt med familien rundt om til tross for dårlig kommunikasjon. En av mors historier var fra et julebesøk på Balsnes hvor de da skulle ro hjem i stummende mørke og snøfokk. Det gikk ikke bedre enn at de endte på skjæret og da var gode råd dyre. Heldigvis hadde de med seg en tåkelur - datidens mobil – og tante Charlotte som satt bakerst, fikk følgende beskjed – «blås Charlotte, blås og be». Bønnen ble hørt og de ble reddet. Mange ordtak og historier fra mors barndom kom fra Albert Kvammen. Han var visstnok en frifant som streifet langs landet og tok småjobber her og der. På Aune ble han tatt vel imot av bestemor. Et av ordtakene fra Albert Kvammen var at «Skal du stjele så må du stjele mye. Stjeler du lite så havner du i fengsel. (på hitterdialekt!)» Det gjelder jo fremdeles. Kusine Grete og andre kan sikkert flere. Jeg legger også ved de bildene jeg har av tidligere slekter. Hva som eventuelt er interessant for dere, vet jeg ikke, men dere skal vel ha et arkiv? Jeg tror jeg skal legge ut forlovelsesbilde av bestemor og bestefar på facebooksiden og etterlyse bestemors familie på Fjellværsøya for dem har jeg ikke noen bilder av. Det står ikke noe her som dere ikke allerede vet og som sagt så er kusine Grete på Forsnes nå den eneste om har opplevd “gamle dager” på Balsnesaunet. Hilsen Anne Birgitte

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eier: før 1903-1937, 128/1, Balsnesaunet (Hattevik), Hitra

Sten giftet seg med Nikoline Margrethe Nilsdatter Fjeldvær 2 Jul 1898, Ilen kirke, Ila, Midtbyen, Trondheim. Nikoline (datter av Nils Andreas Jensen Fjeldvær og Anne Martha Abrahamsdatter Bratvær) ble født 30 Mar 1875 , 78/12, Fjellvær, Fjellværsøya, Hitra ; ble døpt 23 Mai 1875 , Fillan kirke, Fillan, Hitra; døde 23 Apr 1950, 128/1, Balsnesaunet (Hattevik), Hitra; ble begravet 29 Apr 1950, 122/21 og 276, Sandstad nye gravsted, Sandstad, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]