Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Medkonge (samkonge) av Norge ca. 1250-1257.

Familie/Ektefelle/partner: Dronning Rigitza Birgersdatter (Folkung). Rigitza (datter av Birger jarl Magnusson og Prinsesse Ingeborg Eriksdatter) ble født ca. 1238 , Sverige; døde 13 des 1288, Tyskland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Sverre Håkonsson, norsk tronarving ble født 1252; døde 1261.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Konge av Norge i perioden 1217–1263.
• Eiendom: 1252, Tromsøya; I 1252 bygde Håkon Håkonsson kirke på Tromsøya, da verdens nordligste kirke, Ecclesia Sanctae Mariae de Trums juxta paganos (Sankta Maria nær hedningene), for å markere at dette var norsk land. Kirken var en av landets 14 kongelige kapeller. Fra samme tid stammer muligens Skansen i Tromsø, en middelalderborg av torv og stein.

Notater:

Navn:
https://nbl.snl.no/Håkon_4._Håkonsson
https://no.wikipedia.org/wiki/Håkon_Håkonsson
https://en.wikipedia.org/wiki/Haakon_IV_of_Norway

Håkon giftet seg med dronning Margrete Skulesdotter av Norge 1225. Margrete (datter av hertug Skule Baardsson til Rein, riksstyrer og Ragnhild ?Nikolasdatter Kuvung, til Giske) ble født ca 1210; døde 1270, Rein kloster, Rissa, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dronning av Norge

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Håkon var frillesønn til kong Sverre Sigurdsson (som døde i Bergen den 9 Mar 1202 og ble begravet i Store Kristkirken, Bergen). Moren var Sverres frille, Astrid Roesdatter.
• Yrke: Håkon var konge av Norge fra 1202 til 1204 og birkebeinenes kongsemne. Han forsonet landets geistlige (kirken) med den vertslige (adelen) makt.

Håkon giftet seg med Inga fra Varteig Nei. Inga døde 1234, Bergen eller Oslo. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Frille til kong Håkon III Sverresson og mor til kong Håkon IV Håkonsson (1204–1263). Hun fødte ham i skjul, og de to gjennomlevde dramatiske hendinger i Håkons to første leveår. Senere var hun garantist for hans kongelige avstamning. Håkon Håkonssons saga forteller at kong Håkon Sverresson var lenge i Borg (Sarpsborg) høsten 1203 og hadde Inga fra Varteig i Eidsberg åpenlyst hos seg i herberget.
• Slekt: Hun var i slekt med bymannen Audun i Borg og hadde mange gode frender i Borgarsysle.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I14656&tree=2&generations=
• Barn: 3 barn?
• Eiendom: Reinskloster, Rissa, Trøndelag; Fra historiske kilder vet vi at Rein var et storgods kanskje så tidlig som under Harald Hårfagre. Stedet var i Olav Kyrres eie på 1000-tallet, og ble etter hvert overdratt til reinsættas stamfar Skule Tostesson. Foruten levningene etter den eldre korsformede kirken er det ikke gjort funn som direkte kan knyttes til dette godset. Kirken har blitt tolket som høgendekirke, altså en privat kirke for Norges første hertug Skule Bårdsson og hans ætt. Selve dateringen er noe usikker men det har blitt påpekt at den ikke kan være eldre enn ca. 1200. I følge Håkon Håkonssons saga ga Skule løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Han lovte da å gi godset på Rein til et kloster hvis han ble frisk. Sagaen gjengir hendelsen slik: "Hertug Skule gav garden Rein, farsarven sin til eit kloster, og let byggje ei gjæv steinkyrkje og grunnla eit nonnekloster der, og gav mykje gods til det". Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å samle og sikre nok klostergods, kom Skule i krangel og uvennskap med sin nære slektning, Åsulv Eriksson til Austrått, om rettigheter til hans gods da Skule mente at Austrått skulle legges til klostergodset på Rein. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster (klosterets første abbedisse). Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. Skules datter, dronning Margrete, skal, etter kong Håkon IV Håkonssons død på Orkenøyene i 1263, ha flyttet tilbake til Rein og bodd på klosteret til sin død.
• Slektskap: Han var halvbror til kong Inge II Bårdsson. http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57222&tree=1
• Yrke: Skule Bårdsson tilhørte norsk høyadel, var kongens bror, kongens jarl, hertug og ble til slutt selv hyllet som konge. 28 år gammel, i 1217, ble Skule Bårdsson utnevnt til jarl av halvbroren kong Inge Bårdsson i dennes siste leveår. Skule var riksstyrer for birkebenerkongen Håkon Håkonsson, til han ble myndig. 20 år senere, i 1237, når han var 48 år, ble han av svigersønnen, Norges konge, Håkon Håkonsson, utnevnt til norsk hertug. Som jarl og hertug under svigersønnen styrte Skule en tredjedel av Norge fra sitt sete i Nidaros. To år senere, i 1239, lot han seg hylle som konge på Øreting i Nidaros. Dette startet et opprør og hans hær forsøkte å ta Oslo. Han ble drept etter et halvt år som konge, ved klosteret Elgeseter på Øya i Nidaros (Trondheim), der han hadde søkt tilflukt.
• Notat: 21 Apr 1240, Oslo; Slaget i Oslo fant sted mellom kong Håkon Håkonsson, hertug Skule Bårdsson og deres krigere.

Notater:

Død:
Skules død markerte den endelige slutten på borgerkrigene i Norge, som hadde vart i 110 år.

Jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått hadde kommet i uvennskap med sin nære slektning hertug Skule over godset Austrått. Åsulv som i en dom fra 1238 fikk beholde Austrått mot at han ga Reinsklosteret erstatning i annet jordegods, kan nok av den grunn ennå ha vært uforlikt med Skule. Når så kong Skule to år senere, den 24 Mai 1240, søkte tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros (etter å ha tapt slaget i Oslo), var det nettopp hans nære slektning Åsulv og hans birkebeinere som satte ild på klosteret, og som deretter drepte Skule da han forsøkte å berge seg ut.

Skule giftet seg med Ragnhild ?Nikolasdatter Kuvung, til Giske. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Nevnt 1219 – 1247

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Påstått, men det er usikkert om han er sønn til kong Sigurd Munn: ( http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57223&tree=1 ).
• Notat: Norges Myntherre.
• Opphav: Kong Sverres far er mer sannsynlig den færøyiske kammaker Unas enn kong Sigurd Munn
• Yrke: Sverre ble tatt til kongsemne av Birkebeinerne i 1177. Han var konge til sin død i 1202

Notater:

Opphav:
https://nbl.snl.no/Gunnhild_-_kongsmor

Sverre giftet seg med NN (Ukjent). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Det er mulig hun het Astrid Roesdatter, men de fleste kildene har henne som ukjent.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: "Han var meget rik, vakker å se til, saktmodig, stille og holdt seg vel."
• Notat: Baard skal ha vært Vidkunn Erlingsson af Bjarkøy sin banemann.
• Yrke: Lendmann Bård Guttormson var en fremstående Birkebeinhøvding.

Notater:

Død:
I kong Sverres slag mot øyskjeggene ved Florvåg på Askøy i 1194 ble Bård såret og døde kort etter i Bergen.

Baard giftet seg med Ragndi Erlingsdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolas_Kuvung https://nbl.snl.no/Nikolas_P%C3%A5lsson_Kuvung https://snl.no/Nikolas_P%C3%A5lsson_Kuvung https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nikolas_P%C3%A5lsson_Kuvung http://sunnmiddelalder.net/index.php/giskeherrer/1150-1217-nikolas-palsson-kuvung

Nikolas giftet seg med NN Jonsdatter, til Randaberg. NN (datter av baron Jon Torbergsson, til Randaberg og Ragnhild Erlingsdatter, til Stødle) ble født Ja, ukjent dato , Randaberg, Jæren, Rogaland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
To av hertug Skules døtre heter hhv. Margrete og Ingrid - navn som kan komme fra deres morsside.