Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Annas mormors morfar er kanniken Hr. Henrik Nielssøn (Gyldenløve).
• Notat: 1662, Trondheim; Anna var i 1662 – etter den første ektemannens død - forlovet med stadsmedicus i Trondheim Jens Nicolaysen.

Notater:

Død:
Hun satt som enke på Geite (i Skogn) ennå i 1677 men var død i 1682 da sønnen Svend tok over.

Anna giftet seg med herr Jørgen Pederssøn Schjelderup 16 Mai 1636. Jørgen (sønn av herr Peder Jensen Schjelderup, Biskop i Nidaros og Anna Nielsdatter Holck) ble født ca 1605 , Mandal; døde 24 Des 1657, Trondheim; ble begravet 31 Des 1657, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Hans Jørgensen Schjelderup ble født , Trondheim.
2. Gidsken Jørgensdatter Schjelderup døde 29 Sep 1665, Skogn, Trøndelag.
3. Susanne Jørgensdatter Schjelderup ble født ca 1635.
4. herr Peder Jørgensen Schjelderup, sogneprest ble født 26 Jun 1637 , Trondheim; døde 11 Aug 1721, Støren, Trøndelag.
5. Anna Jørgensdatter Schjelderup ble født ca. 1640 , Trondheim; døde 1685, Beitstad, Steinkjer.
6. Maren Jørgensdatter Schjelderup ble født ca 1640 , Skogn; døde 26 Mar 1701.
7. Svend Jørgensen Schjelderup ble født ca 1640.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Schøning har beskrevet Buschs gravsten paa Domkirkegaarden, østenfor Kapitlet: På Hans Busch gravsten sto det at han var begravet med barna: Anders, Hieronymus, Christopher, Hans, Gertrud og Maren. Han blev stamfar for en anset trondhjemsk kjøbmandsslegt, hvis mandslinje nu er utdød.
• Eiendom: Hans Busch eide to bygaarder i Trondheim. Den 9 Mai 1633 fikk han testamentert fra Mette Jacobdatter, enke etter Peder Iversen, hennes gaard ved rådhuset, mot at de ga 200 riksdaler til de fattige i Trondheim. Hans Busch overtok eiendommen Kjøpmannsgata 5, etter biskop Isak Grønbechs død i 1617. Gården ble deretter betegnet som Nedre Buschgård.
• Yrke: Skriver, Borgermester og Rådmann i Trondheim Omkring 1610 rejste Hans Gjertsen Busch fra Haderslev til Norge. I Schønings Reise gjennem en Deel af Norge etc., II, s. 205, fortælles at Busch i 1610 optok et borgerleie ved Nærøsund i Ytre Namdalen paa en holme, som blev kaldt Buschholmen, og drev der en betydelig handelsvirksomhet. Senere rejste han til Trondhjem og nedsatte sig som handelsmand. Han var skriver i Skogn i 1620, og han nævnes i 1626 som borger i Trondheim. Han blev senere rådmand og overformynder, fra 1630-32 og igjen fra 1635 og til sin død den 6. marts 1649, var han Trondhjems 2. borgmester.

Hans giftet seg med Maren Svendsdatter 1613, Trondheim. Maren (datter av Svend Andersen, borgermester og Maren Hansdatter) ble født 1 Jan 1591 , Trondheim; døde før 21 Jun 1674, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Datter av Svend Andersen (fogd i Verdal og Stjørdal. Senere rådmann og borgermester i Trondheim) og Maren (Maritte) Hansdatter. Marens mormors far er kanniken Hr. Henrik Nielssøn (Gyldenløve).

Notater:

Gravlagt:
Det ble betalt til begravelsen til Maren Svendsdatter 21 Jun 1674.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Borgermester i Haderslev. Han nevnes 1560 som rådmann i Haderslev og 1575 som Borgermester (svigerfaren, som var borgermester, døde 1572).

Giert giftet seg med Anna Boldich Ja, ukjent dato. Anna (datter av Hieronymus Boldich og Margaretha Hansdatter Gunge) ble født ca 1560 , Haderslev, Slesvig, Syddanmark; døde ca 1600, Haderslev, Slesvig, Syddanmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Datter: Datter av kongelig sekretær og borgermester i Haderslev, Hieronymus Boldich (Jeronimus Boldich). Noen har henne også som datter til borgermester Christopher Boldich, men han er mer sannsynlig hennes bror.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: I følge Svein Tore Dahl (1999) er foreldrene ukjente. Det er heller kjent hvilken nasjonalitet han har. Det er vel ikke umulig at han er sønn av Hr. Anders Svendsen i Beitstad, men det er ikke bevist hverken gjennom skifte, eiendomsoverdragelser eller andre kilder. Her trengs det altså mer kildekritisk forskning.
• Yrke: Sagbrukseier Han drev tre sager i Stjørdal. Nevnes som selger av trebord til byggingen av kongsgården i 1616.
• Yrke: 1593, Trondheim; Nevnes første gang i 1593, da han omtales som borger i Trondhjem. Han brakte da med seg penger fra sognepresten i Lødingen til lensherren. Han eide også en gård i Trondheim, noe man måtte for å være borger. Har nok beholdt den til sin død.
• Yrke: 6 Jun 1597, Trondheim; Rådmann i Trondheim. Han nevnes også som rådmann her 5 Jul 1599, 5 Aug 1612 og 19 Aug 1613.
• Yrke: 1600, Stjørdal ; Fogd i Stjørdal. Han er fut i 28 år, hvorav lengst i Stjørdal. Han nevnes som fogd her i en bevitnelsesak i 1600. Han nevnes i lensregnskapet som fogd fra 1611 til 1 Mai 1624 (han forsegler med sitt segl). Han hadde i følge Dahl (1999) vært fogd et annet sted før tiden i Stjørdal. Var han fogd i Verdal? I såfall har han bebodd Stiklestad hovedgård, på 8 spann, som var registrert som fogdegård 1592.
• Eiendom: 1610, Skogn og Verdal; Han eide ved landskatten 1610 odelsgods i Rusgård i Skogn og Jøssås i Verdal på tilsammen 5 spann. Gården Hallan i Jøssås, var tidligere eid av Hr. Sigurd Amundsen, konas farfar.
• Gård: 1610, Værnes Hovedgård ; Svend Andersen besatte Værnes Hovedgård i 1620 etter å ha innehatt embetsstillinger i Verdal. Værnes hovedgård er registrert som fogdegård, på 6 spann, i 1592.
• Fadder: 1620, Trøndelag; «Svend Andersøn» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1620.
• Notat: 1623, Værnes kirke; I Stjørdal er han er mest kjent for å ha gitt prekestolen til Værnes kirke som gave fra seg og sin kone, Marithe Hansdatter, i 1623.
• Yrke: 1624-1626, Trondheim; Borgermester i Trondhjem. I kildene er han borgermester 1624-1625, men var trolig borgermester 1624-1626. Siden han fratrådte fogdestillingen 1 Mai 1624, og han satt som borgermester i 2 1/2 år, må han ha ha sittet ut 1626. I hans periode som borgermester går vervet systematisk på omgang mellom flere rådmenn, slik at ingen sitter mer enn to år. Han er videre registrert som fastelavensborgermester?

Notater:

Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Ytterøy til sin død 21.02.1558.
Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Beitstad frem til 1564.
Dette er to forskjellige prester som ut fra navn, yrke og ikke minst geografi kan være far til fut Svend Andersen i Stjørdal. Den første dør for tidlig, mens den andre lever muligens når Svend Andersen blir født.

Fødsel:
Han er også nevnt født 4 Des 1570 og i 1560. Hans nasjonalitet er ukjent, men det antas at han er født i Norge.

Svend giftet seg med Maren Hansdatter Ja, ukjent dato. Maren (datter av magister herr Hans Sigvardsen og NN (?Ingeborg) Henrichsdatter (Gyldenløve)) ble født ca 1571; døde 13 Apr 1651, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Arverekkefølgen av gårdene Hallan og Jøssås i Verdal og Rusgård i Skogn tilsier at Maren Hansdatter har arvet disse gårdene fra sin far Hr. Hans Sigvardsen. En annen indikasjon som er nevnt tilsier at Amund og Maren er søsken, dette fra et testamente 9 Mai 1633 (S.T.D. med ref til Trondheim domkapittel de husarmes bok 1626-1690) da Maren (og hennes datter Anna) testamenteres en eiendom i Trondheim fra Mette Jacobsdatter, som tidligere var gift med hennes bror Amund.
• Fadder: 1611, Trondheim; «Maren Svend Andersøns» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1611
• Notat: 1623, Værnes kirke, Stjørdal; I Stjørdal er hun kjent for å ha gitt prekestolen til Værnes kirke som gave fra seg og sin mann, fogden Svend Andersen.
• Notat: 1628, Trondheim; Hun nevnes i lensregnskapet i 1628 som «Maren sl. Svends»

Notater:

Kan Maren Hansdatter kan være farmor til Mette Hansdatter, gift med Jacob Friderichsen Tostrup i Meldal, via sin sønn Hr. Hans Svendsen? Dette er dog ikke dokumentert. Maren Hansdatter er halvtremenning av Anne Axelsdatter Urups far via Austrått. (Anne Urup er mor til Jacob Friderichsen Budde.)

Mette Hansdatters førstefødte ca. 1651 får navnet Marcus, som ellers ikke er kjent hos barnets opphav og heller ikke synes å være navnet til noen av farens overordnede offiserer. Dertil har hr. Hans Svendsens søster Maren Busch en sønn Marcus og navnet brukes litt i familiekretsen Busch. Det kan da tenkes at dette kan inspirere til å kalle en sønn for Marcus etter morens farmor Maren (også nevnt som "Maritte") hvis hun dør omtrent samtidig med Mettes sønns dåp. Han er oppgitt å være "50 år" i 1701. Kfr. også at Mettes eneste datter heter Inger, og det er fornavnet til hr. Hans Svendsens kone fra Aalborg, dvs. Marens svigerdatter.)

Tillegg 15.01.2019:
Hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter dør 13. april 1651, altså muligens på den tid Mette Hansdatters førstefødte sønn Marcus blir født. Hvis Mette er datter av hr. Hans, så kan da sønnens navn være valgt for ifølge skikk å oppkalle barnemorens nylig avdøde farmor. Slik kjønnskiftet navnearv forekommer en gang iblant.

Navn:
Til orientering: Hennes identitet og foreldre er her feil angitt: http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I59838&tree=Hemne. Hitterslekts versjon er den riktige.

Gravlagt:
Hos Brodahl står følgende under årene 1651-52: sl. Maren Suends (leiet stagerne).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Tysk sekretær hos Kong Christian III. Borgermester i Haderslev. Han nevnes i 1544, da han av Christian III. får vogn og fri ferge til Haderslev. Var Hertug Hans d.e. sekretær og borgmester i Haderslev fra ca 1562 til 1572 (vistnok til sin død). Hertug Hans skriver selv i 1545 om Boldich "der tro først har tjent kong Christian og derefter hertugen".

Notater:

Fødsel:
Hieronymus Boldich var indvandret, til de danskkontrollerte hertugdømmene, sydfra.
Da han nevnes i 1544 og har en svoger i 1549, kan han være født før 1520.

Hieronymus giftet seg med Margaretha Hansdatter Gunge. Margaretha ble født ca 1530 , Haderslev ; døde 3 Feb 1582. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Datter: Datter av gårdmann Hans Jepsen (Jebsen) Gunge (1510 - 1566), til Vestergård, Øsby sogn, Haderslev.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Trøndelag; Deres barn er omtalt på s. 21 og 22 S. T. Dahl, Geistligheten.
• Beskrivelse: I følge Dahl (2000) var en datter nummer 2 trolig gift med Oluf (Ole) Ågesen på Kjerringvåg, Hitra. Dette er antagelig feil, og hun er derfor utelatt her som barn. Se notat i Ole Ågesens profil her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50735&tree=1.
• Ekteskap: "Samstundes med at mag. Henrik var sogneprest på Inderøya (1540-1567), sat det en sokneprest på Inderøya Sigurd eller Sjurd Amundsen (1540-1573). Sonen hans, mag. Hans Sigurdsen var gift med dotter åt mag. Henrik."
• Yrke: Sogneprest til Inderøy og Nidarosdomen Magister Hans Sigvardssønn ble sogneprest til lnderøen efter sin svigerfar herr Henrik Nielssøn Gyldenløwe, og senere sogneprest til Domkirken.
• Eiendom: 1573, Stavne, Trondheim; Det var kanniken herr Henrik Nielssøn Gyldenløwes svigersønn, magister Hans Sigvardssønn, som i 1573 fikk utstedt kgl. bevilling at den ryddede jord på Stavne skuld tilhøre Henrich Nilssøns arvinger, men på betingelse av at de skulde svare til kongen leding og andre avgifter ligsom andre jordegne bønder sammesteds.

Hans giftet seg med NN (?Ingeborg) Henrichsdatter (Gyldenløve). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Her https://www.geni.com/people/Ingeborg-Gyldenl%C3%B8ve/6000000002325846313 oppgis hun å hete Ingeborg. Kilde ukjent.