Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskjeftigelse: Sogneprest i Stjørdal fra 1664

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskjeftigelse: Sogneprest til Stjørdal, Værnes kirke: Med Jens Clausen ble Pareliusnavnet knyttet til Værnes, et navn som skulle få stor betydning for dalføret i over 100 år. Sagbrukseier og godseier: Jens Clausen Parelius hadde ikke mindre enn 12 sagbruk i Stjørdalen.

Jens giftet seg med Gertrud Svendsdatter 1619. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Claus giftet seg med Maren Eriksdatter. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: I følge Svein Tore Dahl (1999) er foreldrene ukjente. Det er heller kjent hvilken nasjonalitet han har. Det er vel ikke umulig at han er sønn av Hr. Anders Svendsen i Beitstad, men det er ikke bevist hverken gjennom skifte, eiendomsoverdragelser eller andre kilder. Her trengs det altså mer kildekritisk forskning.
• Yrke: Sagbrukseier Han drev tre sager i Stjørdal. Nevnes som selger av trebord til byggingen av kongsgården i 1616.
• Yrke: 1593, Trondheim; Nevnes første gang i 1593, da han omtales som borger i Trondhjem. Han brakte da med seg penger fra sognepresten i Lødingen til lensherren. Han eide også en gård i Trondheim, noe man måtte for å være borger. Har nok beholdt den til sin død.
• Yrke: 6 Jun 1597, Trondheim; Rådmann i Trondheim. Han nevnes også som rådmann her 5 Jul 1599, 5 Aug 1612 og 19 Aug 1613.
• Yrke: 1600, Stjørdal ; Fogd i Stjørdal. Han er fut i 28 år, hvorav lengst i Stjørdal. Han nevnes som fogd her i en bevitnelsesak i 1600. Han nevnes i lensregnskapet som fogd fra 1611 til 1 Mai 1624 (han forsegler med sitt segl). Han hadde i følge Dahl (1999) vært fogd et annet sted før tiden i Stjørdal. Var han fogd i Verdal? I såfall har han bebodd Stiklestad hovedgård, på 8 spann, som var registrert som fogdegård 1592.
• Eiendom: 1610, Skogn og Verdal; Han eide ved landskatten 1610 odelsgods i Rusgård i Skogn og Jøssås i Verdal på tilsammen 5 spann. Gården Hallan i Jøssås, var tidligere eid av Hr. Sigurd Amundsen, konas farfar.
• Gård: 1610, Værnes Hovedgård ; Svend Andersen besatte Værnes Hovedgård i 1620 etter å ha innehatt embetsstillinger i Verdal. Værnes hovedgård er registrert som fogdegård, på 6 spann, i 1592.
• Fadder: 1620, Trøndelag; «Svend Andersøn» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1620.
• Notat: 1623, Værnes kirke; I Stjørdal er han er mest kjent for å ha gitt prekestolen til Værnes kirke som gave fra seg og sin kone, Marithe Hansdatter, i 1623.
• Yrke: 1624-1626, Trondheim; Borgermester i Trondhjem. I kildene er han borgermester 1624-1625, men var trolig borgermester 1624-1626. Siden han fratrådte fogdestillingen 1 Mai 1624, og han satt som borgermester i 2 1/2 år, må han ha ha sittet ut 1626. I hans periode som borgermester går vervet systematisk på omgang mellom flere rådmenn, slik at ingen sitter mer enn to år. Han er videre registrert som fastelavensborgermester?

Notater:

Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Ytterøy til sin død 21.02.1558.
Hr. Anders Svendsen er sokneprest i Beitstad frem til 1564.
Dette er to forskjellige prester som ut fra navn, yrke og ikke minst geografi kan være far til fut Svend Andersen i Stjørdal. Den første dør for tidlig, mens den andre lever muligens når Svend Andersen blir født.

Fødsel:
Han er også nevnt født 4 Des 1570 og i 1560. Hans nasjonalitet er ukjent, men det antas at han er født i Norge.

Svend giftet seg med Maren Hansdatter Ja, ukjent dato. Maren (datter av magister herr Hans Sigvardsen og NN (?Ingeborg) Henrichsdatter (Gyldenløve)) ble født ca 1571; døde 13 Apr 1651, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Arverekkefølgen av gårdene Hallan og Jøssås i Verdal og Rusgård i Skogn tilsier at Maren Hansdatter har arvet disse gårdene fra sin far Hr. Hans Sigvardsen. En annen indikasjon som er nevnt tilsier at Amund og Maren er søsken, dette fra et testamente 9 Mai 1633 (S.T.D. med ref til Trondheim domkapittel de husarmes bok 1626-1690) da Maren (og hennes datter Anna) testamenteres en eiendom i Trondheim fra Mette Jacobsdatter, som tidligere var gift med hennes bror Amund.
• Fadder: 1611, Trondheim; «Maren Svend Andersøns» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1611
• Notat: 1623, Værnes kirke, Stjørdal; I Stjørdal er hun kjent for å ha gitt prekestolen til Værnes kirke som gave fra seg og sin mann, fogden Svend Andersen.
• Notat: 1628, Trondheim; Hun nevnes i lensregnskapet i 1628 som «Maren sl. Svends»

Notater:

Kan Maren Hansdatter kan være farmor til Mette Hansdatter, gift med Jacob Friderichsen Tostrup i Meldal, via sin sønn Hr. Hans Svendsen? Dette er dog ikke dokumentert. Maren Hansdatter er halvtremenning av Anne Axelsdatter Urups far via Austrått. (Anne Urup er mor til Jacob Friderichsen Budde.)

Mette Hansdatters førstefødte ca. 1651 får navnet Marcus, som ellers ikke er kjent hos barnets opphav og heller ikke synes å være navnet til noen av farens overordnede offiserer. Dertil har hr. Hans Svendsens søster Maren Busch en sønn Marcus og navnet brukes litt i familiekretsen Busch. Det kan da tenkes at dette kan inspirere til å kalle en sønn for Marcus etter morens farmor Maren (også nevnt som "Maritte") hvis hun dør omtrent samtidig med Mettes sønns dåp. Han er oppgitt å være "50 år" i 1701. Kfr. også at Mettes eneste datter heter Inger, og det er fornavnet til hr. Hans Svendsens kone fra Aalborg, dvs. Marens svigerdatter.)

Tillegg 15.01.2019:
Hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter dør 13. april 1651, altså muligens på den tid Mette Hansdatters førstefødte sønn Marcus blir født. Hvis Mette er datter av hr. Hans, så kan da sønnens navn være valgt for ifølge skikk å oppkalle barnemorens nylig avdøde farmor. Slik kjønnskiftet navnearv forekommer en gang iblant.

Navn:
Til orientering: Hennes identitet og foreldre er her feil angitt: http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I59838&tree=Hemne. Hitterslekts versjon er den riktige.

Gravlagt:
Hos Brodahl står følgende under årene 1651-52: sl. Maren Suends (leiet stagerne).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Trøndelag; Deres barn er omtalt på s. 21 og 22 S. T. Dahl, Geistligheten.
• Beskrivelse: I følge Dahl (2000) var en datter nummer 2 trolig gift med Oluf (Ole) Ågesen på Kjerringvåg, Hitra. Dette er antagelig feil, og hun er derfor utelatt her som barn. Se notat i Ole Ågesens profil her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50735&tree=1.
• Ekteskap: "Samstundes med at mag. Henrik var sogneprest på Inderøya (1540-1567), sat det en sokneprest på Inderøya Sigurd eller Sjurd Amundsen (1540-1573). Sonen hans, mag. Hans Sigurdsen var gift med dotter åt mag. Henrik."
• Yrke: Sogneprest til Inderøy og Nidarosdomen Magister Hans Sigvardssønn ble sogneprest til lnderøen efter sin svigerfar herr Henrik Nielssøn Gyldenløwe, og senere sogneprest til Domkirken.
• Eiendom: 1573, Stavne, Trondheim; Det var kanniken herr Henrik Nielssøn Gyldenløwes svigersønn, magister Hans Sigvardssønn, som i 1573 fikk utstedt kgl. bevilling at den ryddede jord på Stavne skuld tilhøre Henrich Nilssøns arvinger, men på betingelse av at de skulde svare til kongen leding og andre avgifter ligsom andre jordegne bønder sammesteds.

Hans giftet seg med NN (?Ingeborg) Henrichsdatter (Gyldenløve). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Her https://www.geni.com/people/Ingeborg-Gyldenl%C3%B8ve/6000000002325846313 oppgis hun å hete Ingeborg. Kilde ukjent.