Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 1681, Herøy kannikgjeld, Sunnmøre prosti; Sogneprest til Herøy på Sundmøre Melchior Mikkelsen Falch, sogneprest 1681–1716

Melchior giftet seg med Birgitte Steensdatter Meldal 1681. Birgitte (datter av herr Steen Evensen Meldal, sogneprest og Anna Andersdatter Bruse) døde 1695. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sogneprest til Melhus fra 1652 til sin død i 1660.
• Notat: 1637, Heim; I 1637-1638 er Herr Michel i Hemne nemnd i sagskatten.
• Notat: 1639, Heim; Alt i 1639-1640 er denne Herr Michel i Hemne oppført som sagbrukseigar.
• Notat: 1641, Heim; Herr Michel i Hemne er oppført som sageier i skatten for 1641-1642, som eier av to sager, ei i Snillfjord og ei anna som kan være Svanem sag.
• Notat: 1644, Heim; 1644-1645 var Her Michel i Hemne borte og då var det Hustru Milde Oudensdotter sal. Herr Melchior som hadde teke over dei to sagene.

Michel giftet seg med Helle Andersdatter cirka 1645, Melhus, Trøndelag. Helle (datter av herr Anders Mogenssøn, sogneprest og Anne Rasmusdatter Rashbeck) ble født cirka 1630 , Trondheim; døde 18 Apr 1676, Melhus, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stilling og bobel: Kapellan i Meldal, og pastor (sogneprest) der fra 1657-1680. Han etterfulgte sin svigerfar.

Steen giftet seg med Anna Andersdatter Bruse Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Alle barna:
De tre sønnene ble alle kapellaner eller pastorer. De fire døtrene ble alle gift med kapellaner eller pastorer.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: 1613-1616, København i Danmark og Wittenberg i Tyskland; I 1613 ble han innskrevet som student ved Universitetet i København. I 1616 var han student i Wittenberg i Tyskland.
• Eiendom: 1619, Kirksæter, Kyrksæterøra, Heim; Melchior bodde i Hemne i tiden han var prest på Hitra.
• Notat: 7 Aug 1625, Hitra prestegjeld; Av et dagboksnotat fra 7 Aug 1625 fremgår det at han drev fiske med stort hell (neppe personlig). Hans folk gjorde et så stor fangst at det tok 3 døgn å få silda ut av garnene.
• Gårdkjøp: 1638, Haugesund, Sunnhordaland; I 1638 kjøpte Hr. Melchior 4 laupar smør i gården Eidsvåg i Fjære skipreie i Sunnhordaland, med ødegårdene Økland og Løyning av Hr. Isak Sjursen til Ørland prestegjeld (Dale 2008).
• Yrke: 1619-1639, Hitra prestegjeld; Sogneprest i Hitra prestegjeld (Hemne og Hitra) fra 1619. Han etterfulgte hr. Mikkel Christensen.

Notater:

Eiendom:
Han søkte kongen om lov til å bosette seg i Hemne, hvilket ble innvilget ved brev av 2. desember 1619.

Dette fikk han tillatelse til i 1619 etter søknad, som bla.a. var begrunnet med hans angst for å omkomme på sjøen.

Gårdkjøp:
Kona Mille Oudensdatter var tante til Isak, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordaland kan være arv etter Aspaætta (Dale 2008).

Yrke:
Han bestyrte Hitra ved hjelp av en Kapellan.

Død:
Det var spådd at han skulle dø ved drukning. Søndag 16. mai 1639, da han var på vei til annekskirken i Vinje, gikk hesten gjennom isen på Rovatnet og han druknet.

Melchior giftet seg med Mille Audensdatter Aspa 25 Aug 1619, Hemne kirke, Kyrksæterøra, Heim. Mille (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka 1580; døde cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier av Valslag i Hemne og Østre Heim. Mille eide også 15 mællag i Eiksundbygda , Sætre i Gursken, Torvik i Hærøy, halve Riksheim og halve Straumsheim, begge i Sykkylven.
• Slektskap: Her på Hitterslekt er Hr. Torkel på morsiden ført som etterkommer av Berdora Ivarsdatter Aspa. Mille Audensdatter Aspa er selv etterkommer av Sunniva Ivarsdatter Aspa, som er søster til Berdora. Selv om det kun er en hypotese (altså ikke er dokumentert og kildebelagt), er det kanskje en viss mulighet for at herr Torkel Sjursen i Hemne og Mille Audensdatter Aspa er firmenninger og tilhører samme slekt. Dette kan forklare Milles intervensjon i gods som tidligere har tilhørt slekten til herr Torkel i Hemne.
• Notat: 27 Mar 1593; Broren Iver Audensen Aspa nevnes i et diplom datert 27 Mar 1593, der han omtales som svoger til hr. Michel Christensen, Milles første mann.
• Notat: 1618; 1618 nevnes at Milde Hr. Michels bygsler 1/2 øre i gården Svanem. I sagskatten 1618 nevnes Mille sl Hr. Mikkels.
• Gårdkjøp: 1638, Haugesund, Sunnhordaland ; I 1638 kjøpte Milles mann, Hr. Melchior Falck, 4 laupar smør i gården Eidsvåg i Fjære skipreie i Sunnhordland, med ødegårdene Økland og Løyning av Hr. Isak Sjursen til Ørland prestegjeld (Dale 2008). Mille er tante til Isak, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordaland kan i følge Dale (2008) være arv etter Aspa-ætta.
• Gårdkjøp: 1641, Sunnhordland (Sveio ved Haugesund); I følge Dale (2008) kjøpte Mille 4 laupar smør og 3 våger korn i gården Ulveraker i Fjære skipreide av søstersønnen Auden Sjursen. Mille er altså moster (tante) til Auden, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordland kan være arv etter Aspaætta (i følge Dale 2008), dersom hr. Torkel Sjursen på morsiden er av Aspa-ætta.
• Notat: 28 Nov 1642, Kvalevåg i Tingvoll; Melchior Jacobsøns enke underskrev på Kvalevåg i Tingvoll 28 Nov 1642 sammen med sin sønn Michel et makeskiftebrev.
• Eiendom: 1644, Hemne - Sagskatt; 1644-1645 var det Hustru Milde Oudensdotter sal. Herr Melchior som hadde teke over dei to sagene som sønnen Herr Michel før hadde betalt skatt for.
• Gårdkjøp: 1645, Sunnmøre; Etter sin siste manns død kjøper Milde i følge Dale (2008) opp mye jordegods på Sunnmøre, som tidligere hadde vært eid av de beslektede Torkelsætta og Gudbrandsætta. I 1645 skatter hun av 12 og 1/2 våger fisk, 50 mællag, blant annet under Valle og Rovde skipreide. Trondheimsborgeren Niels Nielsen skatta av 11 og 1/2 mællag og Adrian Rochertsen Falck på Hitra skatta av 6 mællag i det samme jordegodset. Er det mulig at begge to var gift i slekta til Torkel Sjursen, og derfor inngift i Aspa-ætta? I følge Dale (2008) kan Mille ha beste odel i jordegodset til Torkelsætta og Gudbrandsætta. Mille sin intervensjon i disse godsene viser iallefall en nær sammenheng. Det er også i følge Dale (2008) mulig at Mille (eller en av Milles to menn) ætter fra Torkelsætta og Gudbrandsætta. Nå argumenteres det (her på Hitterslekt) for at Torkel Sjursen på morsiden er av Aspa-ætt, som dersom er riktig, kan være forklaringen på Milles intervensjon i dette godset.
• Notat: 1639-1657; Etter Melkiors død i 1639 nevnes hun stadig i lensregnskapene frem til 1655, men etter dette år bare sporadisk. Hun nevnes også i 1657 [NRR. XII, s. 38].

Notater:

Fødsel:
Om hun var født i 1580, ble hun mor siste gang 47 år gammel.

Navn:
Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta)

Eiendom:
Kommentar: Eiendommene i Eiksund og Sykkylven overtas vel antagelig fra hr. Torkel Sjursens slekt. Kan det være slik at disse kommer i hr. Mikkel Kristensens eie via hans første ektefelle, og at de senere overføres til hans neste kone når hun blir enke etter hr. Mikkel?

Notat:
Dette svogerskapet kan neppe gå via Mille Audensdatter, siden hun da må være for ung til å være hr. Mikkels ektefelle.
Det fremgår av at hun får barn så sent som i 1627.

Gårdkjøp:
Kommentar: Heller ikke helt usannsynlig at det kan komme fra hr. Torkels familie. Gårdene Eidsvåg og halve Ulveråker er nevnt i to kjøpebrev hhv. i "1444" og "1457" uten oppgitt kjøper. En avskrift av disse fra før 1557 bekreftes av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen, alle i Bergen. Årstallene i Valestrandboka er nok en oversett korrekturfeil, så de skal være 1544 og 1557(1547?), dvs. etter reformasjonen. Det at en biskop og en kannik bevitner, tyder på at det dreier seg om kirkegods, som på salgstidspunktet vel ikke er belagt med noen odel. Det viktige spørsmålet her er hvem som kjøper og hvordan gårdeierskapet senere kommer nordover til Hitra. Kan det kanskje finnes opplysninger om hvem som betaler eiendomsskatten for de to gårdene i de mellomliggende tiårene?

Før 1536 fikk kirka mye gods som sjelegaver, for å lette lette overgangen til himmelriket for giverne. Ved reformasjonen i 1537 falt forutsetningene for disse gavene bort, og arvinger kunne etter hvert kreve godsene tilbake. En del gods var også gitt som gave i en tidsbegrenset periode (som vi kjenner fra Aspaslekta). Så odelsgods ble til kirkegods som etter reformasjonen kunne kreves tilbake av giverens arvinger (altså på odel og trolig mot et vederlag).

Gårdkjøp:
Kommentar: Er ikke like gjerne forklaringen at Mille (til dels representert av sin ektemann), som tydeligvis har råd til å sitte med en del jordegods, kjøper eiendommene på Sunnmøre og i Sunnhordland fra slektninger som trenger midler til andre ting?
En annen mulighet er at den ukjente hustru Lisbet "av en kjent slekt på Sunnmøre", som er mor til Guri og Mille Audensdøtre, kan ha odel i de aktuelle eiendommene der sør. (Kfr. gårdene i Sveio: For en del år siden tenkte jeg på muligheten for at hun, hvis hun skulle være en Eriksdatter, kunne være datter av adelsmannen Erik Orm i Sunnhordland, med nær kontakt til erkebispens miljø, men ingen passende Lisbet nevnes der, så det er lite trolig.)

Notater:

Ekteskap:
Mille var enke etter herr Melchior Jacobsen Falchs forgjenger i embedet, herr Michel Christensen. Mille og Melchior giftet seg i Hemne.
De fleste som betydde noe i Trondheim var invitert, også biskop Anders Årreboe, som senere ble avsatt pga sin lettsindighet under disse bryllupsfestlighetene.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 12 Feb 1626, Melhus; Sogneprest til Melhus fra 1625 til 1652. Kapellan i Tromsø i 11 år, så innsatt i stillingen som sogneprest i Melhus av prosten Mogens Lauritsen Blix i februar 1626.

Anders giftet seg med Anne Rasmusdatter Rashbeck Ja, ukjent dato. Anne ble født cirka 1600. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Student i København innrullert 1613, fra Trondheim skole
• Beskjeftigelse: Røros Kobberverk; Bergverksinvestor (trolig også involvert i Kvikne og Løkken kobberverk) Herr Anders Bruse var tidlig involvert på eiersiden i Røros kopperverk og Løkken kopperverk en tid. Bruse var kanskje mest kjent som en av tre aksjeeiere i «Freyes Glück», det som ble Røros Verk i 1645. Anders Olsen Bruse var en formuende mann, og det skal ha vært han som stort sett finansierte oppstarten av bergverket. Han inngikk partisipantskap med sin svigersønn Lossius og sognepresten på Tynset, herr Hans Lauritzen, hvor de tre hadde en like stor andel hver. Bruse og de andre to grunnleggerne ble imidlertid snart kjørt ut over sidelinjen av kong Christian IVs kammertjener Joachim Irgens som fikk ordnet det slik at han i oktober 1646 fikk utskrevet det kongelige privilegiet (undertegnet på Rendsborghus slott i Danmark) til å drive bergverket, og i 1650 sto han som eier av majoriteten av aksjene i selskapet. Bakgrunnen var at grunnleggerne ikke hadde søkt om kongens privilegie til å drive bergverket, og ettersom kongen skyldte Irgens penger fikk han overta driften. Dermed overtok Irgens' bror Johannes direktørstolen i 1651.
• Yrke: 1615, Meldal; Prost och sogneprest till Meldalen Bruse var kapellan i Meldal fra 1615, og sogneprest i Meldal fra cirka 1620 til 1645. Bruse var så Prost i Dalernes provsti (Gauldalen og Orkladalen) i Nidaros bispedømme.
• Beskjeftigelse: 1630, Meldal, Trøndelag; Sagbrukseier 1630 var han eier av 2 sagbruk (oppgangssag) 1647 eide han 4 sagbruk

Notater:

Fødsel:
Iflg gravstenen var han født i Leksvik i 1594, der foreldrene var sogneprest Hr. Oluf Eriksen og Kristina Henriksdatter.

Yrke:
Stillingen som sogneprest overtok han etter svigerfaren Olof Jonssøn Sckancke, som var sogneprest i Meldal fra 1601 - 1620.

Anders giftet seg med Ellen Olufsdatter Meldal 1618. Ellen (datter av herr Olof Jonsson Meldal, sogneprest og Anna Jensdatter Bull) ble født 1599 , Meldal; døde 1654, Meldal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]