Merk: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Se retningslinjer
Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater:
Navn: Nordlandsfarer, handelsmann, Trondhjemsborger og eier av Titran fiskevær. Bosted: Hans alder ble ikke oppført. Var han født i 1671, så var han 74 år. Det er derfor mulig at mannen i sjølegda kan ha vært hans sønn med samme navn.
Familie/Ektefelle/partner: Maren Jensdatter Koch. Maren (datter av Jens Pedersen Koch til Sula, væreier & kjøpmann og Maren Andersdatter Bjerch) ble født 1690 , Sula, Frøya; døde 22 Nov 1762, Titran, Frøya. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Fødsel: Han er ulike steder oppgitt med fødselsår fra 1620 til 1640. Det normale var, også den gang, å bli innmatrikulert ved universitetet når man var 20 år, herav det omtrentlige årstallet 1635. Død: Ut fra skiftet til borgerenken Anne Olsdatter (I56252) på Svellingen, Frøya, vet vi at Hans levde 16. mai 1681. http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I56252&tree=1
Hans giftet seg med Martha Larsdatter (Heggåsen) ca 1670. Martha ble født , ?Hitra; døde før 10 Mar 1691, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Navn: Prestesønn fra Trondheim Eiendom: Var sagbrukseier på Hitra 1634-50. (Folke Forfang).
Hans giftet seg med Beret Mikkelsdatter af Hevne Ja, ukjent dato. Beret (datter av herr Mikkel Kristensen af Hevne og Mille Audensdatter Aspa) ble født ca 1605 , Hitra prestegjeld; og døde, Hitra prestegjeld. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Fødsel: Faren fikk tillatelse til å bosette seg i Hemne først i 1610, så Beret er mest trolig født på Dolm. Hun er estimert født mellom 1600 og 1610. Det er derfor fullt mulig at Mille er moren. Det er mulig at hun er født så tidlig som rundt 1598. Dette refererer til hennes barns fødselsår. Sønnen Hans Hansen starter sine studier i 1655 og er derfor født ca 1635. Etterkommere: Berets oldebarn Riise Rasmusdatter Høyer får sitt første barn Niels Carlsen ca 1710 og sitt siste barn Beata Carlsdatter i Jan 1736, hvilket betyr at Riise er født ca 1690. Dersom Riises mor, Beata Gerlofsdatter Nettelhorst, er ca 30 år når Riise blir født, er Beata født ca 1660. Hennes mann Rasmus Pedersen (Høyer) Gløstad er i 1701 oppgitt født 1672. Det er vel ikke utenkelig at Beata er født omtrent samtidig. Dersom moren, Mille Hansdatter Bernhoft, er ca 30 år når hun får Beata, er det enkelt å beregne at moren Mille er født mellom 1630 og 1640. Dersom hennes mor, Beret Michelsdatter, er født 1598 kan hun altså være mellom 32 og 42 år når hun får datteren Mille. Basert på disse beregningene er det vel minst like trolig at Beret Michelsdatter er født nærmere 1610 som at hun er født før 1600. Oppsummert: Riise Rasmusdatter Høyer (1690 - 1750), Beata Gerlofsdatter Nettelhorst (?1665 - ?1730), Mille Hansdatter Bernhoft (?1635 - ?1710), Beret Michelsdatter (?1610 - ?) Foreldre: Faren til Beret er sogneprest hr. Mikkel Christensen på Hitra og i Hemne. Når det gjelder hvem som er moren til Beret er det uenighet. Kildene og de fleste nettsteder har ført Mille Audensdatter Aspa som moren. Det er trolig at Hr. Mikkel giftet seg første gang ca 1578 og at Mille Audensdatter Aspa er hans andre kone. Hr. Mikkels første ektefelle kan ha vært Hr. Torkels hustru, Berethe Jacobsdatter. Dersom hun er herr Mikkels første kone, så er Mille Audensdatter Aspa mor til herr Michels barn, da presteenken antas for gammel. På grunn av Berethe Jacobsdatters alder har Nermo (og noen andre nettdebatanter) falt ned på at Hr Mikkels første kone er NN Torkelsdatter, en ukjent datter til hr. Torkel i Hemne. Aalborg hevder i likhet med Nermo at hr. Mikkel var gift med en datter til hr. Torkel og at hun het Beata (sikkert basert på at Beret gir den ene datteren navnet Beata). Det er vel minst like sannsynlig at moren heter Mille, som er navnet til den andre datteren. Moren til Beret er altså; en ukjent, ikke påvist, datter til herr Torkel, eller herr Michels andre kone, Mille Audensdatter Aspa.
Død: I en kilde omtales han som, Johannes Andræ, død den 17 Apr 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23 Mai 1619 sender beskjed til kongen om at Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger. I følge svigersønnen Laurits Holgersen Buch sine opptegnelser døde Hans Andersen Bernhoft den 17 Apr 1619 klokken 7 om aftenen.
Hans giftet seg med Anna Pedersdatter cirka 1589. Anna ble født cirka 1558; døde 16 Mai 1627, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Ekteskap: Navnet Beata hos Bernhoft er i så fall en initialoppkalling av Berit - noe som ikke uvanlig i dette strøket. Det er ganske normalt for tiden at hr. Mikkel da enten ekter enken etter forgjengeren eller en datter hvis det passer bedre. Og her er enken antagelig litt i eldste laget for nykommeren. (Og Mille Audensdatter er altfor ung - hun komme vel gjerne inn via "svogerskapet" til Iver Audensen når første kone dør - kan det kanskje være i barsel når den mulige datteren Berit blir født?) Herkomst: Kapellan Torkel Sjursen af Hevne sin mor heter Anne Mikkelsdatter. Kan hr. Mikkel Christensen være i nær slekt med Hr. Torkel, gjennom hans mor? Er kanniken hr. Christen Mikkelsen, som Setsaas nevner, en bror (eller nær slektning) til Anne Mikkelsdatter? Dersom hr. Mikkel er familie eller nær slekt til Torkel gir denne hypotesen en alternativ begrunnelse for hvorfor hr. Mikkel representerer barna til kapellan Torkel på herredagen i Trondheim 1578. Arven som barna til herr Mikkel får fra Torkelsætta kan derved komme via faren og ikke via en hypotetisk mulig mor. Siden forholdet mellom hr. Torkel, hr. Mikkel og Aspa-folket er så nært, så kan det jo gjettes på at den mulige faren, kannik Kristen Mikkelsen i Trondheim, kan være bror av hr. Torkels mor, dvs. sønn av kjøpmann Mikkel Olsen i Tromsø, som kan være sønn av Berdora Ivarsdatter Aspa. Inngifte av den typen forekommer i alle fall ellers i dette miljøet, så helt utenkelig er det ikke. Imidlertid er det ikke noe som ut fra oppkallingsregler tilsier at det antatte ekteparet Mikkel Olsen og hustru Guri Jensdatter skal ha en sønn kalt Kristen. stilling: Kommentar: I praksis er det nok Torkel han etterfølger, siden denne dør litt før, og hr. Mikkel også representerer hans barn. En del av kannikene holder vel stort sett til i byen, og har en prest under seg som til daglig opptrer som sokneprest ute i det "perifere" soknet. Kommentar: Etter reformasjonen i 1536-37 bodde en god del av kannikene i sine prestegjeld. Dersom Torkel i Hemne var eneste stedlige representant for kanniken i Hitra og Hemne, ville han nok hatt for mye å gjøre. Det er mest trolig at det var både en kapellan og en sogneprest som virket på Hitra og Hemne, men i tiårene etter 1537 var det kanskje litt unntakstilstand? Notat: Det finnes en enkel forklaring på svogerskapet: Sønnen til kapellan Torkel Sjursen, Sjur Torkelsen (f. 1558), er gift med Guri Audensdatter Aspa, som er Iver Audensens søster. Guri Audensdatter Aspa kan være en del år eldre enn Mille, siden søskenflokken er ganske stor, så hun kan være gift med Sjur Torkelsen allerede i 1593. Hvis hr. Mikkel Kristensen samtidig er gift med en datter til Torkel (NN Torkelsdatter), så vil det være et "utvidet" svogerskap mellom hr. Mikkel og Iver, dvs. at hr. Mikkels svoger Sjur Torkelsen også er Iver Audensens svoger. Hvis begrepet på den tid ikke brukes så snevert som nå, blir det et indirekte "svogerskap" i betydningen familieforhold via ekteskap mellom hr. Mikkel og Iver. Senere blir de også direkte svogere i nåtidens betydning av ordet. Død: I 1618 nevnes kona Mille som Milde Hr. Michels og Mille sl Hr. Mikkels. Mikkel døde altså i 1618.
Mikkel giftet seg med Mille Audensdatter Aspa ca 1605, Dolm, Dolmøya, Hitra. Mille (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka 1580; døde cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Fødsel: Om hun var født i 1580, ble hun mor siste gang 47 år gammel. Navn: Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta) Eiendom: Kommentar: Eiendommene i Eiksund og Sykkylven overtas vel antagelig fra hr. Torkel Sjursens slekt. Kan det være slik at disse kommer i hr. Mikkel Kristensens eie via hans første ektefelle, og at de senere overføres til hans neste kone når hun blir enke etter hr. Mikkel? Notat: Dette svogerskapet kan neppe gå via Mille Audensdatter, siden hun da må være for ung til å være hr. Mikkels ektefelle. Det fremgår av at hun får barn så sent som i 1627. Gårdkjøp: Kommentar: Heller ikke helt usannsynlig at det kan komme fra hr. Torkels familie. Gårdene Eidsvåg og halve Ulveråker er nevnt i to kjøpebrev hhv. i "1444" og "1457" uten oppgitt kjøper. En avskrift av disse fra før 1557 bekreftes av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen, alle i Bergen. Årstallene i Valestrandboka er nok en oversett korrekturfeil, så de skal være 1544 og 1557(1547?), dvs. etter reformasjonen. Det at en biskop og en kannik bevitner, tyder på at det dreier seg om kirkegods, som på salgstidspunktet vel ikke er belagt med noen odel. Det viktige spørsmålet her er hvem som kjøper og hvordan gårdeierskapet senere kommer nordover til Hitra. Kan det kanskje finnes opplysninger om hvem som betaler eiendomsskatten for de to gårdene i de mellomliggende tiårene? Før 1536 fikk kirka mye gods som sjelegaver, for å lette lette overgangen til himmelriket for giverne. Ved reformasjonen i 1537 falt forutsetningene for disse gavene bort, og arvinger kunne etter hvert kreve godsene tilbake. En del gods var også gitt som gave i en tidsbegrenset periode (som vi kjenner fra Aspaslekta). Så odelsgods ble til kirkegods som etter reformasjonen kunne kreves tilbake av giverens arvinger (altså på odel og trolig mot et vederlag). Gårdkjøp: Kommentar: Er ikke like gjerne forklaringen at Mille (til dels representert av sin ektemann), som tydeligvis har råd til å sitte med en del jordegods, kjøper eiendommene på Sunnmøre og i Sunnhordland fra slektninger som trenger midler til andre ting? En annen mulighet er at den ukjente hustru Lisbet "av en kjent slekt på Sunnmøre", som er mor til Guri og Mille Audensdøtre, kan ha odel i de aktuelle eiendommene der sør. (Kfr. gårdene i Sveio: For en del år siden tenkte jeg på muligheten for at hun, hvis hun skulle være en Eriksdatter, kunne være datter av adelsmannen Erik Orm i Sunnhordland, med nær kontakt til erkebispens miljø, men ingen passende Lisbet nevnes der, så det er lite trolig.)
Gift: Gift mellom ca 1600 og 1610.