Notater:

Død:
Det er en ny kapellan der i 1670, så han dør antagelig før det.

Familie/Ektefelle/partner: NN (?Jacobsdatter). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Maria Søffrensdatter ?Schonevig ble født Ja, ukjent dato , ?Bjørnør, Roan, Sør-Trøndelag; og døde, Svellingen, Frøya.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Identifikasjon: Her er hans nåværende langvarig påståtte identitet: http://vagshaug.no/allslekt/4588.htm. Men denne utfordres altså i Genealogen 2/2020, der det mye sannsynliggjøres at han heller er sønn av Jon Trondsson Benkestokk i Meløy litt sør for Bodø: https://www.wikitree.com/wiki/Jonson-77. Flere medlemmer av den adelige slekten Benkestokk er prester, særlig de som heter Anders. Slekten har også tidligere tilknytning til sokneprestembetet i Bjørnør.
• Slektsoversikt: https://snl.no/Benkestok https://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Benkestok http://www.kvitrud.no/benkestokk.htm
• Yrke: Sokneprest i Skånevik og prost i Sunnhordland.

Notater:

Hvis han er en Benkestok, så er faren Jon Trondson Benkestok i listen her: https://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok.

Navn:
Hr. Anders Jonsen, prost i Skånevik har inntil nå vært antatt å være identisk med hr. Anders Jonsen i Ourø på Sjælland, som sist er omtalt der i 1592. Imidlertid påviser Bjarne Hollund i sin artikkel «Benkestokker i Hordaland – Del 1» i Genealogen 2/2020 at prosten i Sunnhordland mer sannsynlig er norsk og at han passer bra til å være identisk med Anders Jonsen Benkestokk i Meløy i Nordland. Bl.a. arveforhold underbygger dette. Sønnen hr. Elias Anderssen i Skånevik har faktisk odelsrett til en Benkestokk-eiendom samme sted, dvs. ødegården Strand. Denne odelsretten kan han i tid ikke ha opparbeidet selv. Også et arvekrav mot hr. Anders Jonsen i Skånevik tyder på at han kan være den samme som Anders Jonsen Benkestokk fra Meløy, som er lite omtalt i kildene der i aktuell periode og da neppe bor i det området. For øvrig heter et av hr. Anders sine barnebarn Trond, som er et typisk navn i slekten Benkestokk.

I Genealogen 2/2022 s. 33-41 påviser Lars Løberg og Johan Marius Setsaas at prost Anders Jonsen i Skånevik umulig kan være identisk med Anders Jonsen Benkestokk i Meløy. Han må være en annen, men det er uvisst hvem.

I Genealogen 1/2023 s. 59-64 opprettholder Bjarne Hollund i et avsluttende innlegg sin påstand om at hr. Anders Jonsen i Skånevik med sannsynlighet er identisk med Anders Jonsen Benkestokk i Meløy.

I Genealogen 2/2023 s. 29-32 fastholder Lars Løberg at Bjarne Hollund utvilsomt tar feil i sin antagelse om at hr. Anders Jonsen i Skånevik er samme person som Anders Jonsen Benkestokk på Meløy. Det kan dokumenteres at så umulig kan være tilfelle. Allikevel avvises det ikke totalt at det kan finnes en eller annen hittil ukjent sammenheng mellom den omtalte slektskretsen i Sunnhordland og enkelte av Benkestokkene, men det gjenstår i så fall å finne ut av. [1]

Anders giftet seg med Margrethe Michelsdatter Falkener (Falck) 3 Mai 1601, Skånevik. Margrethe (datter av Michel Adriansøn Falkener, Bergens borger og NN Gotschalchsdatter) ble født 1583 , Bergen, Vestland; døde 1657. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Margrete Mikkelsdatter Falck (født i juli 1583 i Bergen) blir fra 1591 til 1601 oppdratt hos sin tante Anna Adriansdatter Falck i Bergen (enke etter borger og byfogd Claus Miltzow fra Pommern) etter at hennes foreldre dør i pest i 1588. Likpreken med hennes livshistorie: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Margrethe_Mikkelsdatter_Falkener

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Hans etterslekt er muligens presteslekten Falck i Gulen og Holmedal. Hans sønnesønn er sannsynligvis Michel Olsen Falkner, som var sogneprest i Eivindvik i Gulen, og hvis sønn igjen var hr. Olav Falck til Holmedal.
• Foreldre: Michel kan være sønn til Margrete Pedersdatter, Adrians hustru i Trondheim. Michel døper en datter Magrethe, er født i Trondheim og er en de yngre barna til Adrian.
• Yrke: Bergen, Vestland; Kom fra Trondheim og tok borgerskap i Bergen 1574 og levde der 1585.

Michel giftet seg med NN Gotschalchsdatter Ja, ukjent dato. NN (datter av Gottskalk ?Olavsson ?Sandven og hustru Sigrid Einarsdatter) døde 1588, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Han var en betydelig godseier. Han skal blant annet ha eid gårdene Haugan på Byneset og Kvåle i Orkdal.
• Familie: Det antydes at han ble far til hele 18 sønner og 6 døtre, med sine 3 hustruer. Adrian kan ha vært gift tre ganger. To ganger med enker.
• Gård: Falkenergården, Olav Tryggvasons gate 5, Trondheim; Adrian Falkener eide Falkenergården, som (etter 1681?) hadde adresse Strandgaten. I dag heter gaten Olav Tryggvasons gate. Gården lå i kvartalet der hvor nr. 5 ligger i dag.
• Gård: Arildsløkken, Ila, Trondheim; Han var bosatt i Ila, i det området der Arilds gate ligger i dag. Før lå landstedet Arildsløkken der, og dette skal være ei avledning av Adrians løkke som han eide.
• Opphav: Nederland eller Skotland
• Stillinger: Han er kjent som handelsmann, handelsborger i Trondheim og skibsreder. I Skibslisten for Trondheim 1563 er han registrert som skipper. Borgermester fra før 1547 (i tospann med Nils Lauritzen) og var eldste (første) borgermester i Trondheim i årene 1554–1595.
• Navn: Av kildene gjengis hans patronym med skrivemåten ”Rotgerson”, ”Rochertsen”, "Richertson" eller "Richartsson". De to siste utelukker ikke en Skotsk herkomst.
• Gård: 1548, Grande, Ørland; I inntektsregnskapene for Stenvikholm len i 1548 nevnes falkoneren Adrian på Grande, av nederlandsk herkomst. Det var falkeleie på Grande, siden på Uthaug og Røstad-valdet. Publikasjoner utgitt av Arkivverket, PUBL/-/-/Bind 6: Rekneskapsbøker for Trondheims len 1548-1549 og 1557-1559, 1548-1559, s. 66 ; https://media.digitalarkivet.no/view/73383/76

Notater:

Falkeriset (Falkenuten), Rauland: Nederlandske falkonere bodde i steinbuer under Falkenuten, og jaktet på verdens største falk – jaktfalken. Falkene ble solgt til fyrster og konger i Europa, der fuglene ble lært opp til å fange for eksempel fasan. I dag kan du se rester etter steinbuer under Falkenuten, og nordvest for toppen finner du fangsttuften. Jaktfalk, dvergfalk og tårnfalk hekker fremdeles i fjellområdene rundt Falkenuten.

Tillegg 02.06.2023: Navnet Falkfangerhøgda finnes på begge sider av den nordlige delen av innsjøen Femunden. De ligger rett overfor hverandre.

Navn:
https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Falch_(Falkener)_(slekt).

Opphav:
Kom Adrian Falkener til Bergen og Norge i begynnelsen av 1500-tallet som mannskap på en handelsbåt, eller ble han født i Bergen av Hollandske eller Skotske innvandrere? Var han av Hollandsk eller Skotsk opphav? Han ble iallefall gift med en enke i Bergen og slo seg først ned i nordens største by. Barna til Adrian hadde en sterk tilknytning til Bergen, hvor flere av dem bodde og døde.

Stillinger:
Som mange andre trøndere, var Falkener svenskvennlig under Den nordiske syvårskrig (1563-1570). Tilhengerne så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og de ble mottatt med åpne armer da de i 1564 ankom Trondheim. Falkener var tro tilhenger og ble rådgiver til Claude Collart, som var kommandant av den svenske garnisonen i Trondheim.

Gård:
Mulig Adrian etter hvert var agent for falkefangst i Norge?

Død:
Hans kone nevnes som enke 12 Jan 1597.

Adrian giftet seg med Margrete Pedersdatter Fosnes. Margrete ble født , Fosnes, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Hun hadde antagelig vært gift før med en Povel, som hun hadde minst to sønner med. De levde begge i Bergen i 1569.
• Notat: Adrians kone nevnes som enke 12 Jan 1597. Dersom hun er identisk med Margrete må hun ha vært over 80 år.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Identitet: «Vår felles slektshistorie – Hardanger, Sunnhordland, Ryfylke m.m. 1170 - 1650» av Odd Handegård nevner på side 319 med Asgaut Steinnes som kilde i en artikkel fra 1972 at Peter Nilsson Torsnes skal ha en dattersønn Gottskalk fra Sandven (i Norheimsund) med to eller tre døtre bosatt i Bergen. Peter er bror av Guttorm Nilsson og (biskop på Island) Gottskalk Nilsson Torsnes. Margrete Mikkelsdatter Falck er født i 1583, som betyr at morfaren Gottskalk muligens er født på 1520/30-tallet. Diverse slektstavler påstår at denne Gottskalk er sønn av Guttorm Nilsson Torsnes, som neppe stemmer. Men han kan altså muligens være en grandnevø av Guttorm, siden navnet Gottskalk i Hardanger på den tid er knyttet til slekten på Torsnes ved Jondal i nåværende Ullensvang kommune. (Odd Roar Aalborg.)

Notater:

Navn:
Denne Gottskalk fastslås i diverse slektsoversikter å være sønn av lagmann Guttorm Nilsson Torsnes i Bergen (fra Kvinnherad i Hardanger). Imidlertid viser arveoppgjør at denne må antas kun å ha en utenomekteskapelig sønn Nils Guttormsson, som ættledes («lyses i kull og kjønn») og overtar farens halvpart av gården Torsnes i Hardanger. Derfor har lagmannen sannsynligvis ingen Gottskalk «Guttormsson». Guttorm Nilsson har imidlertid en bror Gottskalk Nilsson, som er biskop på Island og farfar til prost Gottskalk Jonsson på nordkysten av samme øy. Men sistnevnte lever til ca. 1590 og han kan dermed ikke være identisk med Mikkel Adriansen Falkeners svigerfar Gottskalk i Bergen, som dør i 1566. Likevel er det sannsynlig at Gottskalk i Bergen kan ætte fra Hardanger, men det finnes også en del tyskere og dansker i byen, hvorav enkelte kan tenkes å ha et slikt fornavn. (Men det ser faktisk ikke ut til å være stort flere med det navnet i byen på den tiden.) Gottskalk er svigerfar til en borgermester i Bergen og hans enke gjengifter seg med en tilsvarende, hhv. Mikkel Jenssen Schriver (dansk) og Lauritz Hanssen Schriver (adelig). Siden Gottskalk da tydeligvis tilhører byens øverste sosiale lag så burde han jo være registrert i enkelte gamle skrifter, men hans identitet er vel antagelig ikke blitt klargjort hittil. Sosialt sett passer det bra med et nært opphav i den slekten i Hardanger som bruker navnet Gottskalk, som kommer dit utenfra.

Gottskalk giftet seg med hustru Sigrid Einarsdatter. Sigrid døde 1590, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]