Notater:

Om hennes herkomst: Se familiefil "Hjertøy" samt korrespondanse med Odd Roar Aalborg.

Hun er også oppført i familiefilen "Glørstad"

Maren giftet seg med Ole Olsen Smågestrømmen 1761. Ole ble født 1720; døde Etter 1768. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Martha (Marit) Olsdatter Smågestrømmen ble født 1762 , Strauman 22/5, Meland, Hitra; ble døpt 30 Mai 1762 , Dolm kirke, Dolmøya, Hitra; døde Ja, ukjent dato, Flatval, Sør-Frøya.
2. Olava Olsdatter Smågestrømmen ble født 1763; ble døpt 18 Des 1763.
3. Johan Olsen Sveen ble født 1765 , Strauman 22/5, Meland, Hitra; ble døpt 6 Okt 1765; døde Ja.
4. Margrethe Olsdatter Strømmen ble født 1768 , Strauman 22/5, Meland, Hitra; ble døpt 1768 , Dolm kirke, Dolmøya, Hitra.
5. Anne Olsdatter ble født Ca 1773.

Notater:

Overtok gård på Hjertøya. Skifte etter ham 5.9.1729, ( 3A 07, side 5, 1729-1735), han døde forholdsvis ung.

Knut Ansnes, 12.3.2012:
Nå har jeg fått sett på skiftet etter Johan Andersen Vikstrøm i 1729.Jeg er dessverre ikke god på skriften, heller ikke på å gjette hva som står der det blir utydelig. Men det står da noen navn, skiftet avsluttet 5.9.1729 på Hjertøya, hans etterlatte er enken Marte Maagensdatter og hans tvende børn Anders Johansen og Maren Johansdatter. Så kommer et par setninger som kanskje sier noe av interesse eller ikke, oppfatter ikke noe stedsnavn, men skimter navnet Anders Hansen. Det er mulig dette handler om verge for barna, de var antaglig ikke så gamle. Så kommer regnskapet, og det virker da som det ble noe til utlodning. Verdien var visst mest "kreature", mens det til fradrag ser ut til å være gjeld til Hans Michelsen, Ole Flatval (!) Ole Torbergsen og Torsten Kiølsøen. Barna får tilsammen omtrent halvparten av saldoen - som loven var den gang fikk sønnen dobbelt så mye som datteren. Dette hjalp vel ikke så mye når det gjelder å avgjøre om Johan Andersen noen gang bodde på Hjertøya eller om han var gårdmand/husmand med jord under Vikstrøm. Men skiftet er tydelig holdt på Hjertøya, og der er de forskjellige eiendeler og kreaturer registrert, så jeg tror han var leilending på Hjertøya. Ikke selveier, ingen eiendom/bygninger oppført. Men han eide i alle fall en del dyr, bruksgjenstander og annet, og hadde ikke satt seg i gjeld til oppover ørene.

Odd Roar Aalborg, 18.3.2012:
"Har sett litt i et par skifter:

HJERTØY 1729 - litt oppdatert 30.11.2017:

Først: I skiftet på Hjertøy i 1729 er Anders Hanssen lensmannen, som nevnes før vurderingsmenn. Altså ikke omtalt verger her. To gjenstander i sølv merket "P.O.S." og "J.A.S." finnes i boet etter Johan Anderssen Vikstrøm. Ofte er slikt av litt eldre dato, dvs. nedarvet, men det er også ganske vanlig å finne ektefellenes initialer. Det er vel ganske sannsynlig at dette står for hhv. "Peder Olsen" og "Johan Anderssen". Dette synes ikke å komme fra Mogensen-familien, så det er da nærliggende å anta at initialene kan tilhøre Johan Anderssens bestefedre -- hvis JAS da ikke skulle gjelde ham selv. I så fall heter antagelig også farfaren Johan Anderssen. Siden Johan så standhaftig kalles "Vikstrøm" til tross for annet bosted, så er denne "Peder Olsen" litt tenkelig identisk med Peder Olsen Vikstrøm, far til Ole Pedersen (f. 1678) og Berit Pedersd., sistnevnte ennå ikke observert med ektefelle. Blir hun kanskje etter 1716 første kone til Johan Andersen, som senere er g.m. Helvig Nilsd. (fra Vikstrøm?) på Hjertøy? Peder Olsen Vikstrøm er svigersønn av prestesønn Adrian Rockertsen Falck på Vikstrøm, som har sønnen Melkior (f. 1647), og eier noe av jordegodset til Guri Audensd. Aspa sammen med henne. Gjendemsjø påstår at han i 1644 gifter seg med en ved navn ukjent datter av hr. Melkior Jakobsen Falck i Hemne (Guri Vikstrøms svoger), men Gjendemsjø roter såpass mye med andre ting (som hr. Torkel Sjursens mor plassert 100 år feil i tid) at jeg ikke våger å stole særlig mye på ham. Navnet Melkior kan vel evt. ut fra slektstradisjon brukes hos Adrian direkte uten å gå veien om Hemne.

VIKSTRØM 1716 - litt oppdatert 30.11.2017:

I skiftet etter Peder Olsen Vikstrøms enke, Kirsten Adriansd., finner vi sølv merket "P.O.S." og "K.A.D." Her står vel initialene for ektefellene selv. Kirsten har tydeligvis vært gift to ganger, og i første ekteskap med en ukjent Ole har hun avdød sønn Gunder Olsen med enke Ingeborg Jespersd. og barna Ole og Jesper Gundersen og Mali Gundersd. (Interessant nok heter også en sønn av Helge Karlsen og Adelus Sjursd. Honnes Gunder. Jeg har lenge ment at dette kan være oppkalling av Guri Audensd. Aspa.) Manntallet 1663/66 viser at Trondheims borger Jakob Eriksen (74 år) på Øya i Dolm har (ste)sønner Ole og Lars Gundersen (21 og 19 år). Denne Ole passer bra til å være Kirsten Vikstrøms første ektemann. Han er ikke nevnt i 1701, da en Gunder Olsen (33 år) bor på Tverrvåg på Frøya. Videre har Kirsten med andre ektemann Peder Olsen Vikstrøm sønnen Ole Pedersen Vikstrøm (verge for Gunders barn) og datteren Berit Pedersd. Sistnevnte omtales ikke med ektefelle. Vet ikke om en gift voksen datter må ha ektemannen som verge ved en slik anledning? Barn nevnes jo kun hvis den av foreldrene som er arving alt er død. Det er vel her litt tenkelig at sølvet merket POS hos Johan Anderssen Vikstrøm og Kirsten Adriansd. Vikstrøm kommer fra samme sted og i begge tilfeller betegner Kirstens ektemann? Berit Pedersd. Vikstrøm får bare 5 daler i arv, så også det stemmer bra med "tilstanden" på Hjertøy. Mye av jordegodset hos disse blir nok etter hvert solgt til Guri Vikstrøms søster Mille i Hemne (ved hr. Melkior Falck), og hvis tidene er litt dårlige, blir vel rikdommen ganske svekket over tid. Det samme ser en hos mange andre."

Opphavsrett: Odd Roar Aalborg.

Hentet herfra: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=76602 - del av mitt innlegg 01 Apr 2012 10:29:33:

Tillegg 16/17.07.2012:

På Uttian finnes i 1724 (blant unge folk i rullen) Johan Anderssen, 39 år og født i Trondheim. (I 1701 finnes hos Jens Olsen Herøy i Fillan drengen Johan Anderssen, 10 år og født i Strinda, men dette er ikke nødvendigvis den samme som den senere Johan A. Uttian.) Han er vel der gjerne i tjeneste hos brødrene Anders og Jørgen Falster, hvorav en er lensmann. Ingen andre i passende alder med dette navnet er på denne tid hittil ellers observert rundt Frøyfjorden, og ut fra personmiljøet kan dette godt være Johan Anderssen Vikstrøm, som få år etter er gift på Hjertøy og bor der. Men i så fall er han neppe sønn av Berit Pedersd. Vikstrøm, som jeg antar ovenfor. Hvordan det da kan henge sammen at Johan Anderssen på Hjertøy konsekvent benevnes Vikstrøm og også eier en sølvgjenstand merket "POS" (ant. Peder Olsen Vikstrøm) er uvisst, men en eller annen forbindelse med Vikstrøm-folket må Johan ha, siden han ikke (som ellers normalt) benevnes Hjertøy selv om han bor der. Han er uansett via ekteskap i meget nær familie med Ole Pedersen Vikstrøm på Hjertøy.

Berit Pedersd. Vikstrøms halvbror, Gunder Olsen Tverrvåg, er 33 år i 1701, og hennes helbror, Ole Pedersen Vikstrøm / Hjertøy er 23 år da. Derfor er Berit neppe født stort før 1670, og hun er nok da antagelig ikke mor til en Johan født rundt 1685. Teoretisk er det vel mulig (bl.a. hvis Johan A. Uttians alder er angitt noen år for høy, kanskje ikke så vanlig i militære data som ellers, men det forekommer - det er ifølge Knut Ansnes faktisk et avvik på fem år for Anders H. Falster på Uttian mellom rullene i 1724 og 1745), men så veldig sannsynlig er det ikke.

Johan giftet seg med Marta (Maret) Mogensdatter Hjertøy. Marta (datter av Mogens Jonsen Hjertøy og Helvig Nilsdatter (Svellingen)) ble født , 26/1, Hjertøya, Hitra; døde 1754, Bjørnaneset, Dolmøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Marta Flatval dør i 1754. (KB s. 228 høyre nr. 10.) Om hun er id. med Maria Mogensd. Hjertøy på Flatval vet jeg ikke, men muligens er da dette en forveksling med Marias søster Marta Mogensd. Hjertøy på Bjørnneset, der hun er "Ole Bjørnnesets kvinne", som dør i 1750 (KB s. 223 høyre nr. 41.)

Notater:

Slettet.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1701, 26/1, Hjertøya, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/38459/21

Notater:

Odd Roar Aalborg, e-post 6.3.2012:" Mogens Jonsens bruk overtas av Ole Pedersen (skifte etter han 1727) g.m. enken Helvig Nilsd."

Gård:
Mogens hadde overtatt halve gården dette året.

Mogens giftet seg med Helvig Nilsdatter (Svellingen). Helvig (datter av Hr. Niels Pedersen, huskapellan / res. kapellan og Maria Søffrensdatter ?Schonevig) ble født Ja, ukjent dato , Vikstrøm, Melandsjø, Hitra; døde 1756, 26/1, Hjertøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Slektskap:
Hun er med ganske stor sannsynlighet oldebarn av borger Mikkel Adriansen Falck i Bergen, og er i så fall firmenning av sin andre mann Ole Pedersen Vikstrøm, som er oldebarn av hr. Rockert Adriansen Falck på Ørlandet. Det er normalt så vidt utenfor grensen for ekteskap der kongelig dispensasjon er påkrevet.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdkjøp: 1699, 26/1, Hjertøya, Hitra
• Gård: 1701, 26/1, Hjertøya, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/38459/21

Notater:

I 1645 var Mogens & NN Toresdatter med mor Anne oppsittere på Småge. En annen Jon Mogensen (31) var oppsitter og fattig på nærliggende Smågesjø i 1701. Tilhørte han samme familie?

Navn:
Gårdmann og eier av gården Hjertøya.

Gårdkjøp:
Det var en sjølveigar her på øyene ved innleiinga til 1700-tallet. Det var han Jon Monsen på Hjertøya ved Dolmsundet. I 1670-åra bygsla Jon Monsen garden av eigaren Anders Nielsen Riiber, og etter at gammelskrivaren på Ansnes døde i 1691, fekk Jon Monsen kjøpe garden. Han overtok Hjertøya omtrent 1692 og ble selveier i 1699, da han kjøpte av Riibers arvinger. Alt i 1701 fekk sonen Mons Jonsen festebrev på halve Hjertøya, og i 1704 fekk sonen Paul Jonsen feste på den andre halvparten av garden.... Det gjekk ikke mange åra før dei to brødrene Mons og Pål kjøpte bruka sine av faren Jon.

Ifølge Hitra II s. 283 lånte Jon Mogensen Hjertøy i 1716 75 rdl av Hans Hanssen Strøm på Smågestrømmen under Leikvam (I75582) mot pant i gården. Jon Mogensens sønn Mogens innløste gjelden til Hans Strøm og fortsatte som eier av Hjertøya. Sønnen Povel kjøpte nabogåden Langøya og flytta dit.

I ekstraskatten 1762 eide Jon Mogensens barnebarn begge gårdene på Hjertøya. Sønnen Povel hadde kjøpt Langøya i 1710, så også her satt barnebarn av Jon Mogensen Hjertøy på gården. Eieren av Langøya var da sogneprest Broch, så barna til Povel var oppsittere.

Gård:
I 1701 er Jon Mogensen (58 år) selveier ved gemen hevd på Hjertøya. Sønnen Mogens Jonsen (24 år) har overtatt halve øya fra foreldrene og sønnen Povel (21 år) bodde ennå hjemme. Han kan vel ha overtatt farens halvpart myndighetsåret.

Død:
I følge Fugelsøy døde Jon året etter 1716. Jon levde i desember 1717, så han kan vel tidligst ha død i 1718.

Jon giftet seg med Marit Mogensdatter Grefsnes. Marit (datter av Mogens Henriksen Grefsnes og Barbro Paulsdatter) ble født cirka 1653 , Hitra; døde 1717, 26/1, Hjertøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 4 Des 1717, 26/1, Hjertøya, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/77798/2661

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 1664-1684, Hitra; Kapellan: Huskapellan på Hitra, under Hr. Oluff Claussen Rosing. Nevnt i 1664 (navngitt ved prestenes manntall 1664) og i 1684 (amtsregnskapets familieskatt). I følge Fugelsøys (1958) Hitra I, var ikke Niels utnevnt til sogneprest på Hitra, men virket i Oluffs sted. I 1664 sier Hr. Oluff Rosing at han hadde en huskapellan på Hitra, som hadde fri kost og 12 riksdaler i lønn.
• Familieoversikt: 1689, Trondheim; Ifølge et skifte i Trondheim i 1689 etter broren Ole Pedersen Leksa har de brødrene (nok en) Nils Pedersen i Namdalen, Erik Pedersen i Jemtland og Faste Pedersen. Dette tyder på opphav i Skancke-miljøet i Oviken.

Notater:

Barn 1. Berit hører muligens ikke til i denne familien. Sønnene Søren og Jacob er nevnt på Svellingen i f.t. 1701, mens døtre jo ikke oppgis der. En annen mulig, men ikke veldig sannsynlig datter kan være Else Nilsd. på Nesset helt øst på Frøya.


Familieoversikt:
En mulig farfar kan være lensmann Nils Pedersen Skancke i Oviken med en rekke sønner i 1645, som siden er ukjente der.

Når to brødre (som begge når voksen alder) får like navn så tyder det på at de ætter nært fra to forskjellige Nils, som begge ifølge skikk skal oppkalles. Det antyder at deres far kan være en Peder Nilssen og moren kanskje en Nilsdatter. En eller begge er antagelig fra Jemtland, men de er gjerne bosatt i Norge. Broren Fastes navn peker klart østover mot Skancke/Blix-miljøet. Min gjetning er som før nevnt at lensmann Nils Pedersen (Skancke) i Oviken kan være deres farfar eller morfar, både ut fra navn og det forhold at hans registrerte etterslekt i 1645 senere ikke finnes bosatt i Jemtland.

Niels giftet seg med Maria Søffrensdatter ?Schonevig. Maria (datter av Hr. Søren Andersen Schonevig, huskapellan / res. kapellan og NN (?Jacobsdatter)) ble født Ja, ukjent dato , ?Bjørnør, Roan, Sør-Trøndelag; og døde, Svellingen, Frøya. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aner: Navnet Jakob til Maria Sørensdatters andre sønn antyder at hennes morfar kan hete det, siden hennes svigerfar Peder neppe er en Jakobsen (ikke så mange Jakob’er i jemtlandsk miljø). Tre mulige peker seg da ut i den aktuelle kystsonen av landet: - Hr. Jacob Hanssen Buch (1607-1668) er kapellan i Åfjord fra 1634 til 1661, deretter i Tingvoll, hvor han eier en del jord. Han bor altså i Åfjord samtidig med at hr. Søren Anderssen Skånevig er kapellan i nærliggende Bjørnør. - Hr. Jacob Olsen (påstått født både i 1605 og 1613) fra Bjørnør er kapellan i Kvernes på Nordmøre fra 1643. Dermed er han neppe i Bjørnør samtidig med hr. Søren Skånevik, som er født rundt 1620. Hans andre kone er søster av hr. Jacob Buchs kone. - Hr. Jacob Olsen (ikke den samme som ovenfor) er kapellan på Hitra i 1630. Muligens er han bror av kapellan Ole Olsen der, sokneprest Kristoffer Olsen Røgh i Hemne og lensmann Mikkel Olsen Ertvåg i Aure m.fl. Han er antagelig ikke i nær kontakt med hr. Søren i Bjørnør. Kilde: Opplysninger er bl.a. hentet fra Svein Tore Dahl: «Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700". Av disse passer da hr. Jacob Buch best kombinert i tid og geografisk, men han er kun nevnt med en datter født i 1638 og påstås gift året før. Hans kone, Riborg Eriksd. Aspa fra Kvalvåg på Nordmøre, skal være født i 1613. I teorien kan de da være gift noen år før, dvs. tidlig på 1630-tallet. I så fall er det mulig at en ukjent tidlig født datter kan være g.m. hr. Søren først på 1650-tallet og være mor til Maria Sørensd., som får barn i 1675 og utover, men muligens også litt før det. Hennes første sønn med hr. Nils Pedersen er kalt Søren etter sin morfar, den neste Jakob, og sønnene i hennes andre ekteskap er Nils og Anders. Nils kalles ifølge skikk etter hennes da avdøde ektemann og Anders kan være etter hennes antatte farfar, hr. Anders Jonsen i Skånevik. Hennes andre mann, handelsmann Anders Andorsen, har en sønn Andor i sitt tidligere ekteskap. En bør her merke seg at navnet Jakob antagelig kommer enten fra hr. Nils Pedersens slekt (vel litt mindre sannsynlig) eller fra Maria Sørensdatters. (En litt viktig detalj er også at det danske adelige navnet Krumpen benyttes til en sønn.) Maria Sørensdatter har en datter Helvig uten at dette navnet hittil er påvist hos antatt opphav, men Marias ukjente mor kan evt. hete det. Interessant her er det at hr. Jacob Buchs kones søster også har en datter kalt Helvig, et navn som ikke er blant de aller mest vanlige kvinnenavnene i dette miljøet. Dertil er Jacob Buchs kone kusine av Adrian Falcks ektefelle på Vikstrøm. Adrian er selv fetter av hr. Søren Skåneviks mor i Sunnhordland. Ikke langt unna Vikstrøm er ved Dolmsundet Nathanael Hanssen ant. Buch nevnt bosatt i 1664 (senere på Asserøya i Bjugn). Han er bror av hr. Jacob Buch. Samme slekt Buch finnes også på Fjellvær (futen Gambows kone) og antagelig på nærliggende Gjevik, men disse ligger et stykke unna Dolmsundet. At hr. Jacob Buch i Åfjord kan være svigerfar til hr. Søren Skånevik i Bjørnør er ut fra dette slett ingen utenkelig tanke. Men det er to momenter som taler mot dette: Buch påstås gift i 1637, som i så fall er litt for sent, og Buch eier en del jord på Nordmøre, som delvis burde arves av en evt. etterslekt på Vikstrøm, Svelllingen og Hjertøy. Jeg vet ikke om familien på Hjertøy i det hele tatt er registrert med noen eiendommer, så dette er uvisst. Men noen ganger blir nedarvet jordegods solgt til samlere av slikt, f.eks. til Guri Vikstrøms søster Mille i Hemne (og hennes ektemenn). Hr. Søren Anderssen Skånevik er ifølge Benkestokk-artikkelen kapellan i Skogn i 1655 før han kommer til Bjørnør. I så fall passer det litt dårlig at han evt. kan være gift i Åfjord. Men han er ikke nevnt i Skogn av Svein Tore Dahl, og kapellanrekken som oppgis der er kontinuerlig på den tiden. Kan «Skogn» evt. heller være en eller annen feiltolking av «Schonvig»?
• Foreldre: Den desidert mest sannsynlige faren er res. kapellan Søren Andersen (?Benkestok) Schonevig hos hr. Ole Torgersen i Bjørnør, nevnt i 1664. Han skal være født rundt 1620 som yngste sønn av prost Anders Jonsen i Sunnhordland: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I74355&tree=1. Marias mor er ikke identifisert, men bruk av det adelige navnet Krumpen til en sønn kan tyde på et eller annet dansk opphav. Personmiljøet rundt gården Vikstrøm ved Dolmsundet og dettes tilknytning til Fosenhalvøya underbygger mye at Maria Sørensdatter, som i sitt første ekteskap er g.m. kapellan Nils Pedersen (på Hitra), selv er datter av en kapellan i det området. Hr. Søren Andersen Skåneviks filleonkel, prestesønn Adrian Rockertsen Falck fra Ørlandet, er gift i presteslekt og bor på Vikstrøm, der kapellanene på Hitra også holder til. Kilde: Opplysninger er hentet fra Bjarne Hollund: «Benkestokker i Hordaland – Del 1» i Genealogen 2/2020.

Notater:

Barn:
Hennes sønner med kapellan Nils Pedersen (med opphav i Jemtland) heter Søren Krumpen og Jacob, så da er det litt sannsynlig at hun på et eller annet vis kan ætte fra den jyske uradelsslekten Krumpen. ("Krump" er et annet ord for ravn - et typisk adelig slektsnavn.) Det at Søren får mellomnavnet Krumpen og også geografien antyder at det er Maria som evt. kan ha en anelinje til den jyske adelsslekten. I så fall er denne kanskje litt mer enn normalt viktig å kalle opp, og siden neste sønn Jacob ikke synes å bli gitt navn etter noen nære forfedre ellers, så kan en jo tenke seg muligheten for at han via moren kan "nedarve" navnet langs en eller annen slektslinje tilbake til erkediakon Jacob Jørgensen Krumpen i Viborg (d. sent i 1518), som også er kongelig sekretær. Dette er i katolsk tid, så denne Jacob har muligens ingen livsarvinger, men kan tenkes oppkalt hos søskens etterkommere, særlig siden han dør nokså ung. Tillegg 08.01.2021: Mer sannsynlig er det at Marias mor kan være en Jakobsdatter - se om dette andre steder.
Barn: Sønnene Søren og Jacob er nevnt på Svellingen i f.t. 1701, mens døtre jo ikke oppgis der. En annen mulig datter kan være Else Nilsdatter (I21727) på Nesset helt øst på Frøya. Er hun kanskje datter i F50003? Hennes manns bror er i 1695 prestetjener hos hr. Anders Bull. Antagelsen styrkes imidlertid ikke av noen fadderskap.