Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.
• Eiendom: Niels satt med et av landets største adelsgods. På slutten av 1400-tallet har Nils Henriksøn Gyldenløve Fosen len sammen med andre små len, og han har trolig bodd på Storfosen herregård før han flyttet til herregården Austrått. Vi kan også anta at han og Ingerd har eid gods og gård i Bergen da de har oppholdt seg mye her (Bergen var på denne tiden Nordens største by). I 1505 fikk Niels Henriksson utvirket en fredlysning av sine skoger i Austrått og Stjørna sogn og av eggværet Tarva. Året etter (1506) kunne han sammen med svigerfaren overta erkesetets, Hospitalets og klostrene Elgeseters og Reins eiendommer i Stjørna, og således (mot noen avståelser andre steder) styrke godsmengden i den nærmeste omegn av Austrått.
• Stillinger: Rikshovmester, Ridder, Riksraad, Høvedsmann, Lensherre og Godseier: Niels Henriksson Gyldenløve ble ridder i forbindelse med kroningen av kong Hans (1455 - 1513) i Trondheim i 1483. Niels er i tiden etter utnevnt til riksråd, hvor han fremtrer første gang 1485, under den nordafjelske riksrådsavdelingens årlige rettertingssesjon (høyesterettsfunksjon) i Bergen. Han fremtrer jevnlig frem til 1506. Niels Henrichsson var høvedsmann på Vardøhus med Finnmark samt mesteparten av Hålogaland i forlening, fra senest 1494 til omtrent 1515. I 1505 ble han befalingsmann på Vardøhus festning og var lensherre på Vardøhus ved sin død. Forlenet med Storfosen gods fra slutten av 1400-tallet, hvor han og Ingerd skal ha bodd før de flyttet til Austrått. Lensherre over Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Edøy og Fosen fra før 1513 til sin død. Stjørdalen og Selbu som pantelen 1519. Herjedalen som pantelen 1520. Omkring år 1500 regner man med tre danske riksembeter: rikshovmesteren, kansleren og riksmarsken. Rikshovmesterembetet var det fornemste av disse embetene. Rikshovmesteren var en slags førsteminister og stedfortreder for kongen. Ved siden av sin framtredende konstitusjonelle stilling ble rikshovmesteren tillagt viktige administrative oppgaver. Niels var det fremste medlem av adelen i Norge under kong Hans sin sønn, kong Christian IIs regjeringstid fra 1514 til 1523. Niels Henrichson ble utnevnt til rikshovmester, trolig ved Christian IIs norske kroning 1514 eller rett etter, og var med å hente dronningen, Elisabeth av Habsburg, i Nederlandene sommeren 1515.

Notater:

Niels Henriksen (Gyldenløve) hadde også sønnen magister Henrik Nielsen (Gyldenløve), som fra 1518 studerer ved universitetet i Rostock og i 1523 nevnes som kannik i Trondheim. Mer informasjon om sønnen kannik Henrik Nielsen på hans egen side.

Fødsel:
Nøyaktig fødselsår og fødested er ennå ikke kjent.

Død:
Han omtales som syk og sengeliggende 25 Nov og som død kort før 29 Des 1523.
Ved kong Christian IIs flukt i 1523 skulle Nils Henriksson på riksrådets vegne overta Bergenhus og styre det nordafjelske Norge inntil ny konge var valgt, men han ble syk under forhandlingene med slottets besetning.

Familie/Ektefelle/partner: N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. magister herr Henrik Nielssøn (Gyldenløve) ble født cirka 1500; døde 12 Feb 1568, Trondheim.

Niels giftet seg med fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Ingerd (datter av Otte Matssøn (Rømer) og fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått) ble født cirka 1475 , Sigerstad, Fredrikstad, Østfold, Viken; døde 1555, Rovdefjorden, Sunnmøre; ble begravet 1555, Ørland kirke, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Den 22. september 1494 ble ekteparet opptatt i Bernhardinerordenens brorskap (av prioren for Nonneseter kloster i Bergen).

1. Margrete Nielsdatter Gyldenløve, godseier ble født ca 1495 , Austrått, Ørlandet; døde 1550, Morlanda, Bohuslän, Norge.
2. Eline Nielsdatter Gyldenløve ble født ca 1504; døde 1532.
3. Anne Nielsdatter Gyldenløve ble født 1505; døde 1557, Sem kongsgård (senere Jarlsberg, Borre ved Tønsberg).
4. Ingeborg Nielsdatter Gyldenløve ble født ca 1507 , Austrått, Ørlandet; ble begravet 1597, Fossesholm, Eiker.
5. Lucie Nielsdatter Gyldenløve ble født etter 1512; døde 1555, Rovdefjorden (Søvdefjorden), Sunnmøre; ble begravet , Ørland kirke, Ørlandet.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I følge Finn Oldervik var Henrik en av arvingene etter Benkt Harniktsson på Glømmen (på Tretten i Øyer?) i Gudbrandsdalen. Benkt eide jordegods i Gudbrandsdalen sammen med Kristina Toraldsdatter (Aspa). Dette stemmer med at Henrik stammet på farsiden fra en adelsslekt som virket i Gudbrandsdalen. Erkebiskop Aslak Bolt oppgir selv i et samtidsdokument at hans nærmeste arving er Henrik Jønsson/Jensson (Gyldenløve). Henrik nedstammer derfor trolig fra Rømerætten på morsiden. Link til Aslak Bolt: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52967&tree=1
• Foreldre: Det er ingen helt sikre kilder om Henriks foreldre. Hans far skal ha hett Jøns, da Henriks patronym visstnok ofte skrives Jønsson (I følge Tore Vigerust). Roskildehistorie.dk har Jøns (Jens) Olavsson (født ca 1385 i Gudbrandsdalen, død ca 1450 i Østfold) som faren. Han var adelsmann, ridder og riksråd, som virket i Østfold. Videre har de Ingeborg Henriksdatter (født ca 1380), datter til Henrik Henrikson (Ravn), født ca 1345 og Gyrete Henningsdatter Rømer (født ca. 1350), som moren til Henrik Gyldenløve. Gyrete Rømer var tante til erkebiskop Aslak Bolt. I følge Store Norske Leksikon hadde Jens Olavssøn i ekteskap med erkebiskop Aslak Bolts søster Elsebe sønnen, høvedsmann over Trøndelag, ridder og riksråd herr Henrik Jenssøn til Austrått (nevnt 1445–76). Roskildehistorie.dk har Jøns Henrikson (Ravn) som ektemannen til Aslaks søster Elsebe Rømer. Henrik kan altså være søstersønn av erkebiskop Aslak Bolt. Henriks mormor (ifølge nyere forskning) er en yngre søster av riksråden Harnikt Henrikson (NST-XI, s.264) og således tante til Aslak Bolt. Spørsmålet er altså om faren var en Olavssøn eller en Henrikssøn? Var moren Ingeborg Henriksdatter, datter til Gyrete Henningsdatter Rømer (Aslak Bolts fars søster), eller var moren Elsebe Rømer (Aslak Bolts søster)?
• Notat: I følge Tore H. Vigerust (2003), førte Henrik Jønsson først våpen med en gående fugl.
• Yrke: Norsk ridder, norsk riksråd, høvedsmann og godseier Henrik er nevnt 1445-1476
• Notat: Ca 1450, Jämtland ; Ble tatt som gissel av Örjan Karlsson Schanke (ca. 1450) og ført til Jämtland
• Eiendom: 31 Mar 1456, Fosen og Nordmøre; Henrik ble gift inn i adelsslekten Kane som eide store eiendommer på Nordmøre, som de hadde arvet etter riksråd Gaute Galtung. Henrik skal ha kjøpt setegården Austråt (Österaat) i 1445 av stedatteren Gjertrud Narvesdatter (i følge Nemo). Andre har at han kjøpte gården i 1453.

Notater:

Død:
Døde mellom Aug 1476 og Nov 1478.

Henrik giftet seg med Elin Nielsdatter Kane cirka 1455. Elin (datter av Niels (Nicolaus) Gunnarson Kane og N N) ble født 1420 , Hordaland; døde 10 Nov 1478, Gudbrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Mor: Det er vel fortsatt mulig at Elin er datter til Salug Torsteinsdatter Rømer af Månsta. Nå er Såleig oppført som gift med broren Gaute, så her må det mere kildekritisk forskning til.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: I dag er Niclas sin hustru ført som ukjent, men det er en viss mulighet for at han var gift med Salug Torsteinsdatter Rømer af Månsta. Nå er Såleig oppført som gift med sønnen Gaute, så her må det mere kildekritisk forskning til.
• Yrke: Norsk Riksråd, Ridder og Godseier Nicolaus skrives til Kanestrøm, ca. 1440 Ifølge Tore H Vigerust ble han nevnt 1413-1444.

Niels giftet seg med N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Faren er muligens Toralde Gunnarssøn Kane, nevnt 1366-69, gift med Ingrid Torbjørnsdatter? Farfaren er sannsynlig Gunnar Toraldeson Hvit (1295-1347), som var fehirde i Bergen og er nevnt i Norge 1340. Farmoren kan være Margaret Pedersdatter (se linken roskildehistorie under).
• Slektskap: En vendisk slægt fra Brandenburg ved navn von Kanitz, fører samme våben som slekten Kane i Norge.
• Yrke: Ridder og fehirde (skattmester) i Bergen.

Notater:

Bryggens Museum i Bergen har en liten trepinne fra 1300-tallet med runeinskripsjon, som i sin tid ble sendt enten til denne Gunnar Kane eller muligens heller hans farfar med samme navn og patronym, som begge skal være fehirder i Bergen (ifølge Geni). Jeg har selv sett den.

Navn:
Antagelig er flere i nedadstigende linje av slekten Kane fehirder (kongens skattmestre) i Bergen og samtidig høvedsmenn (kommandanter) på Bergenhus. Fehirden er den fremste mannen i byen: https://no.wikipedia.org/wiki/Fehirde.

Død:
nevnt 1398-1414

Gunnar giftet seg med Gyrid Eriksdotter Galtung. Gyrid (datter av Eric Sigurdson Galtung (Galte)) døde 1398. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Stamfaren til denne slekta er regna som Sigurd Galt, som bodde på Torsnes i Jondal. Hans sønn, Eric Sigurdson Galtung (født ca. 1300), er far til riksråden Gaute Ericsson Galtung og Gyrid Ericsdotter Galtung. De tre barna til Gyrid nevnes blant arvingene til broren Gaute Galtung. Disse er Torald og Nicolaus (Niels) Gunnarssonar Kane og Sigrid Gunnarsdotter Kane. Sigrid arvet den adelege setegarden Hatteberg etter onkelen Gaute Galtung, hvor Baroniet Rosendal ble anlagt noen århundrer senere. Guttorm på Norheim er Gyrids farmors far. Gyrid Galtungs farmors farsmor farfar skal være birkebeinernes konge, Inge Baardsson. I tillegg skal Gyrids farmors morfar være den norske vassalen, Dugal, konge av Suderøyene.