Merk: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Se retningslinjer
Andre Hendelser og Egenskaper:
Notater:
Fødsel: Årene 1525 og 1535 er nevnt som fødselsår.
Henrich giftet seg med Karen Iversdatter Baden (Jernskjegg) 1560, Tønsberg, Norge. Karen (datter av Iver Jensen Baden (Jernskjegg), til Fritsø og Karen Olavsdatter Galde) ble født 21 Apr 1538 , Hovindsholm, Helgøya, Mjøsa, Norge; ble døpt 1538 , Aker, Oslo; døde 18 Nov 1587, Skjærsnes gård, Stokke, Vestfold; ble begravet 1587, Sem kirke, Jarlsberg, Tønsberg, Vestfold. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Den første lensherre vi kjenner på Sem kongsgård, var Erik Ugerup (Urup). Alt i 1524 fikk han kongsgården og Tønsberg len mot avgift (N.R.-R. I, s. 6). Den 21/5 1528 fikk han derpå Tønsberg len og Sem kongsgård i pant for et lån til kongen på 600 mark i danske penger og 400 lodd sølv kølnsk vekt. Regnskap skulde han bare avlegge for vrak (N.R.-R. I, s. 13). Forleningen blev fornyet i 1532, og s. å. fikk han også St. Olavs kloster med Auli og øvrige jordegods som tjenestelen uten avgift, men med forpliktelse til å underholde klosterfolkene med føde og klær (N.R.-R. I, s. 37-38). Ugerup var en dansk adelsmann fra Skåne. Han kom som ung til Norge og var blandt deltagerne i det norske riksråd, som blev samlet i Bergen i august 1524, hvor det opsa kong Christiern II troskap og valgte hertug Fredrik til konge av Norge (DN IX, nr. 532, 534). Kort tid i forveien (1523-24) hadde han ektet Anne (Anna) Nilsdatter (Gyldenløve), d. 1557, begravet i Sem kirke, datter av rikshovmesteren Nils Henriksson (Gyldenløve) til Austråt i Trøndelag og hustru Inger Ottesdatter Rømer. Barn: Henrik Urup (Ugerup) til Vapnø i Skåne, Ulen (Auli) i Sem og Skjærsnes i Stokke, befalingsmann over Stavanger len, d. 1567 på Akershus, begravet i Sem kirke; ektet 1560 Karin (Karen) Iversdatter (Jernskjegg), datter av Iver Jensen til Fritsø i Hedrum og hustru Karen Galde, f. 1538 på Hovin i Aker, d. 1587 på Skjærsnes, begravet i Sem kirke. De hadde 5 barn, 3 døtre og 2 sønner. Den eldste Axel Urup til Vapnø, f. 1564 på Akershus, var 1597 forlent med Utstein kloster i Rogaland, d. 1601 på Vapnø, g. 1588 m. Helle Marsvin. Den yngre sønn Jørgen, f. 1567 på Skjærsnes, døde s. å. Erik Ugerup bodde i en årrekke på Sem kongsgård, hvor hans svigermor, fru Inger Ottesdatter oppholdt sig våren 1539, utvilsomt som gjest hos sin datter og svigersønn. Senere flyttet han til Auli og skrev sig til denne gård («Ulen»). 1547 mistet han Tønsberg len, som blev overtatt av Bent Bille; men klosterlenet beholdt han avgiftsfritt som en slags pensjon, og vedblev å bo på Auli helt til sin død i 1571. Han blev bisatt i Sem kirke, hvor hans vakkert forsirede gravsten fremdeles finnes. Da graven blev åpnet i slutten av forrige århundre, fant man hans knokler. I 1535 var han skibshøvedsmann på Peder Skrams flåte, og hadde i 1536, sammen med Morten Krabbe, befalingen på Akershus. I 1555 blev han utskrevet fra St. Olavs kloster til en ferd i Vestersjøen. Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli blev han boende til sin død i 1571. De siste år av Ugerups liv var ikke uten sorger og bekymringer. I 1567 mistet han sin sønn og samme år ble bygningene på Auli plyndret og brent. Om dette år under syvårskrigen 1563-70, skrev hans sønnekone fra Krogstad på Eiker, hvor hun opholdt sig den siste dag i året 1567: " - og var vi rømt for pestilensens skyld den tid - da var Akershus belagt av de svenske, så måtte jeg med mine børn, for vore fiender, de svenske deres skyld, rømme til Marstrand og over til Jylland, og var jeg der til St. Bartholomei tid om høsten (24. august), og der jeg kom hjem igjen, da var Uggelen og Skjærsnes avbrændt og borttaget og henrøvet alt det vi hadde." Efter brannen på Auli i 1567 blev det visstnok ikke bygd noen ny ladegård. Om de brente bygninger lå på det nuværende Store Auli eller på Aulilunden er ikke godt å si. Fødsel: Han er også oppgitt født ca. 1500. Navn: Erik Ugerup (Urup) flyttet senest i 1547 til Auli fra Sem kongsgård, hvor han som lensherre over Tønsberg len hadde virket fra 1524. På Auli ble han boende til sin død i 1571. Aulie ble den gang skrevet Ulen (Uggelen).
Erich giftet seg med Anne Nielsdatter Gyldenløve 1523/24. Anne (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født 1505; døde 1557, Sem kongsgård (senere Jarlsberg, Borre ved Tønsberg). [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.
Erich giftet seg med Margrethe Axelsdatter Brahe. Margrethe (datter av Axel Pedersen Brahe, til Krageholm og Tosterup, ridder og Maren Tygesdatter Lunge, til Tostrup) ble født Etter 1461; døde Etter 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Niels Henriksen (Gyldenløve) hadde også sønnen magister Henrik Nielsen (Gyldenløve), som fra 1518 studerer ved universitetet i Rostock og i 1523 nevnes som kannik i Trondheim. Mer informasjon om sønnen kannik Henrik Nielsen på hans egen side. Fødsel: Nøyaktig fødselsår og fødested er ennå ikke kjent. Død: Han omtales som syk og sengeliggende 25 Nov og som død kort før 29 Des 1523. Ved kong Christian IIs flukt i 1523 skulle Nils Henriksson på riksrådets vegne overta Bergenhus og styre det nordafjelske Norge inntil ny konge var valgt, men han ble syk under forhandlingene med slottets besetning.
Niels giftet seg med fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Ingerd (datter av Otte Matssøn (Rømer) og fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått) ble født cirka 1475 , Sigerstad, Fredrikstad, Østfold, Viken; døde 1555, Rovdefjorden, Sunnmøre; ble begravet 1555, Ørland kirke, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Fødsel: Noen har henne født 1470. Gravlagt: Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke. Død: Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen.
Gift: Den 22. september 1494 ble ekteparet opptatt i Bernhardinerordenens brorskap (av prioren for Nonneseter kloster i Bergen).
Navn: Nevnt 1433 til 1460
Jens giftet seg med Merete Haagensdatter Sandberg (gamle). [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Axel giftet seg med Maren Tygesdatter Lunge, til Tostrup. Maren (datter av Tyge Ovesen Lunge, til Basnæs og Anna Nielsdatter Kabel af Tostrup) ble født , Nielstrup, Maribo, Sjælland, Danmark; døde 1521. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Død: Døde mellom Aug 1476 og Nov 1478.
Henrik giftet seg med Elin Nielsdatter Kane cirka 1455. Elin (datter av Niels (Nicolaus) Gunnarson Kane og N N) ble født 1420 , Hordaland; døde 10 Nov 1478, Gudbrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen. I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300. Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten. I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim. Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) . Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer). Død: Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512.
Otte giftet seg med fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått. Ingeborg (datter av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) ble født ca 1450; døde 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]