Generasjon: 1

  1. 1.  Sigurd Havtoresson til SudreimSigurd Havtoresson til Sudreim ble født ca 1315 , Noreg (sønn av Havtore Jonssøn av Sudreimr og Agnes Håkonsdatter); døde 1390.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Eiendom: Sudreimsættens godssamling på Østlandet, omfattet på slutten av 1400-tallet – foruten hovedgården Sudreim – 84 eiendommer på Romerike, i Odalen og Solør og Hallingdal.
    • Etterkommere: Deres datter Agnes, var mor til Sigurd Jonsson (d. 1453) av Sudreim, Giske og Bjarkøy; han var far til slektens siste mann i Norge, junker Hans Sigurdsson (død 1466). Hans veldige godser ble 1490 delt mellom hans kusiner Agnes Alvsdatter (g. Tre Rosor), Gro Alvsdatter (g. Rømer) og Gudrun Olavsdatter (g. Losna).
    • Slektskap: Sigurd Havtoresson giftet seg med Norges rikeste arving, Ingeborg Erlingsdatter, og kom dermed i besittelse av Giske- og Bjarkøy-godset. Sigurd og Ingebjørg er beslektet i 4. grad og får pavelig dispensasjon til sitt ekteskap.
    • Yrke: Godseigar, lagmann, syslemann, høvedsmann og riksråd.

    Sigurd giftet seg med Ingebjørg Erlingsdatter til Giske og Bjarkøy etter 29 Sep 1342. Ingebjørg (datter av Drottsete Erling Vidkunnsson af Giske, Stårheim og Bjarkøy og Elin Toresdatter) ble født før 1338; døde etter 15 Aug 1370. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

    Barn:
    1. Håkon Sigurdsson til Sudreim døde 1407.
    2. Agnes Sigurdsdatter af Sudreimr, Giske og Bjarkøy ble født 1350 , Sudreim (Sørum).

Generasjon: 2

  1. 2.  Havtore Jonssøn av SudreimrHavtore Jonssøn av Sudreimr ble født ca 1275 (sønn av Jon Ivarsson Raud av Sudreimr, baron og NN Toresdatter (Tinghatt)); døde 1320.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Beskrivelse: Sudreimsættens slektsvåpen og Sørum kommunes kommunevåpen. Våpenets beskrivelse (blasonering) er: "På gull bunn en rød, fembladet rose." Denne rosen er opprinnelig det gamle adelsvåpenet til Sudreimsætten, en av Norges mest fremtredende og mektigste ætter i middelalderen.
    • Eiendom: Godseier: Havtore Jonsson eide en rekke store jordegods og landområder rundt i hele Norge, herunder Borregård og halve Sarpefossen. Får i 1312 kongsgården i Sarpsborg av kongen. Sudreimsættens godssamling på Østlandet, omfattet på slutten av 1400-tallet – foruten hovedgården Sudreim – 78 eiendommer på Romerike, i Odalen og Solør og seks eiendommer i Hallingdal.
    • Gård: Hovedgården Sudreimr, Sørum, Romerike, Akershus; Stamsetet Sudreimr: Sudreimsættens baroni på Romerike, i nåværende Sørum kommune. Ætten eide til tider landets største jordegods og hadde stamsete på Sudreimr.
    • Yrke: Fremstående "Baron", kongens rådgiver, Ridder, Riksråd, Lendemann, Sysselmann på Romerike. Ved svigerfaren kong Håkons død i 1319, utnevnes han til en av formynderne for den treårige tronfølgeren Magnus Eriksson.

    Notater:

    Død:
    Noen har at han levde i 1331.

    Havtore giftet seg med Agnes Håkonsdatter ca 1308, Oslo. Agnes (datter av Kong Håkon V Magnusson og NN Sigurdsdatter, til Hesby) ble født ca 1291; døde 5 Aug 1319. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 3.  Agnes HåkonsdatterAgnes Håkonsdatter ble født ca 1291 (datter av Kong Håkon V Magnusson og NN Sigurdsdatter, til Hesby); døde 5 Aug 1319.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Foreldre: Offisielt anerkjent som Frilledatter av Håkon V Magnusson. Agnes sin mor er ukjent og det er flere idéer rundt hvem som er moren. Blant annet har professor Per Holck lansert en idé om at dronning Euphemia hadde en eldre datter. Dette er basert på Ernst von Kirchenbergs rimkrønike fra 1378 der det fortelles om ridder Nicolaus (sønn av Waldemar og Agnes av Rostock), som svek en kvinne. Det er indikasjoner på at denne kvinnen er Euphemia. Krøniken forteller videre at "det fra denne kvinnen kom to døtre som begge ble gift fyrstelig." Link til Agnes "mulige" far her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57953&tree=1 . Det eksisterer altså en idé om at Agnes ikke er en Håkonsdatter, men i steden er en Nicolausdatter. Denne idéen gjør Agnes til kong Håkon V Magnussons stedatter, og Agnes aner finnes da blant dronning Euphemias og fyrst Nicolaus aner, som delvis er identiske med kong Håkons aner. Norske historikere virker å ha liten tro på Per Holcks idé, da navnet Agnes også brukes av kong Håkons mors danske ætt. I tillegg dør hennes farmors søster Agnes, uten å etterlate barn, omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter er født. Se navnediskusjonen under. Katharina Sigurdsdatter Vereide er også foreslått som moren. Riktignok døper Agnes den ene sønnen Sigurd, men Sigurd er jo også er et kongsnavn i hennes fars ætt. Den mest troverdige hypotesen til hvem som er Agnes mor lanseres av Lars Løberg i 2014, der noen historiske kilder gir klare indikasjoner på at moren er datter til Sigurd Ivarsson Rova av den høyadlige Hesby-ætta fra Finnøy i Ryfylke. Som en arbeidshypotese har vi derfor ført henne som mor til Agnes.
    • Navn: En av begrunnelsene for at Euphemia er moren til Agnes er at navnet Agnes ikke brukes i Norge på denne tiden. Derimot vet vi at navnet brukes av kong Håkons slekt i Danmark. Agnes farmors søster er Agnes, prinsesse av Danmark og Agnes farmors mormor er Agnes av Østerrike. Agnes farmors søster Agnes dør omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter blir født, så da er det ikke utenkelig at Håkon V Magnusson døper sin første datter for Agnes.
    • Gavebrev fra faren: 9 Jan 1312; I et gavebrev kong Håkon utstedte 9 Jan 1312 omtales «Agnæis dottor váre».

    Notater:

    Fødsel:
    Født ni år før faren Håkon giftet seg med Eufemia av Rügen i 1299.
    I såfall var hun 12 år da hun ble lovet bort til Haftore i 1302. Noen har henne også født 1292.

    Død:
    Agnes omtales i skriftlige kilder fra 1302 til 1312. Noen har 5 Aug 1319 som dødsdato.

    Notater:

    Gift:
    I følge de islandske Annales regii i 1302: “Havtore Jonsson festet jomfru Agnes, kong Håkons datter”.
    NBL gir begrunnelse for at bryllupet kan ha vært ca 1307. I følge Hoel (2012) giftet de seg antageligvis i 1307 eller 1308.

    Barn:
    1. Jon Havtoresson Roos, til Huseby og Borregård ble født ca 1312; døde ca 1387.
    2. 1. Sigurd Havtoresson til Sudreim ble født ca 1315 , Noreg; døde 1390.


Generasjon: 3

  1. 4.  Jon Ivarsson Raud av Sudreimr, baronJon Ivarsson Raud av Sudreimr, baron ble født ca 1245 (sønn av Ivar av Skedjuhov og NN Alvsdatter av Tornberg); døde ca 1312.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Foreldre: I følge Løberg var nok Jon Raud Ivarsson sønn til lendmann Ivar av Skedjuhof (Skea), en storgård på Romerike som senere inngikk i Ivers oldebarn, Jon Haftoressons, store godssamling. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52975&tree=1
    • Notat: Sudreim-ættens første, med sikkerhet kjente, mann er baronen hr. Jon Raud Ivarsson. Han var trolig sønn av Ivar av Skedjuhov (Høvding, Kongens sendebud, Lendmann, Sysselmann på Hedmark) og en datter til Alv Erlingsson (d.e.) til Tornberg og Ingeborg Bårdsdatter av Rein. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52975&tree=1 Det er også antatt at denne slekten nedstammer fra en ukjent datter av kong Harald IV Magnusson Gille. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57554&tree=1
    • Yrke: Framstående baron, nært tilknyttet kong Håkon.

    Notater:

    Navn:
    Skrives til Sørum i Akeshus.

    Død:
    Siste gong omtala juni 1312 og døydde truleg like etter.

    Jon giftet seg med NN Toresdatter (Tinghatt) Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 5.  NN Toresdatter (Tinghatt) (datter av Tore Bjørnson (Tinghatt) og Sigrid Haftoresdatter).

    Notater:

    Gift:
    At den yngre Tore Tinghatt er oppkalt etter - og følgelig nær beslektet med - den eldre, er helt utvilsomt,
    og etter de foreliggende omstendigheter skulle det være grunn til å anta at han har vært en dattersønn av denne.
    herr Jon Raud må da ha vært gift med en datter av Tore Tinghatt d.e.

    Barn:
    1. Ivar Jonsson til Sudreim døde 1309, Sverige; ble begravet 1309, Skara.
    2. Tore Tinghatt Jonsson til Sudreim døde 1310.
    3. Ragnhild Jonsdatter av Sudreimr
    4. Ragndid Jonsdatter av Sudreimr
    5. 2. Havtore Jonssøn av Sudreimr ble født ca 1275; døde 1320.

  3. 6.  Kong Håkon V MagnussonKong Håkon V Magnusson ble født 10 Apr 1270 , Tønsberg, Vestfold, Norge (sønn av kong Magnus VI Håkonsson Lagabøte og Dronning Ingeborg Eiriksdatter av Norge); døde 8 Mai 1319, Tunsberghus, Tønsberg, Vestfold, Norge; ble begravet 1319, Mariakirken, Oslo.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Notat: Det er bevart haugevis med lover, såkalte rettarbøter, etter kong Håkon. Han var en lovgiverkonge, satt til å styre rettferdig.
    • Notat: Noe av det første han gjorde som konge var å fengsle storebrorens mektige rådgiver, baron Audun Hugleiksson, som senere ble henrettet på Nordnes i Bergen.
    • Notat: Norsk myntherre: http://www.dokpro.uio.no/umk/myntherr/hv_hist.html
    • Notat: Akershus festning, Båhus festning, Tunsberghus festning ; Som festningskonge startet Kong Håkon byggingen av Akershus festning, bygde grensefestningen Båhus og utbedret Tunsberghus.
    • Stillinger: 1273 og 1299, Oslo; Norsk Hertug fra 1273 til 1299. Hertugdømmet besto av Oslo-området, Opplandene, Ryfylke, Færeøyene, Shetland og muligens Agder. Håkon fikk hertugtittel bare tre år gammel. Som skikken var, fikk han en del av riket slik at han kunne forsørge seg selv. Inntil Håkon ble myndig som 14-åring, styrte baroner og stormenn for ham. Han underordnet seg storebroren, kong Erik Magnusson, lojalt, og deltok i utenrikspolitikken. Det som sto på dagsordenen i denne perioden var den offensive, til tider krigerske politikken overfor Danmark. Norges konge fra 1299 til 1319. I 1299 døde storebror kong Eirik Magnusson, og Håkon ble konge. Han var den første kongen som ble kronet i Oslo, og etter kroningen ble byen sete for et fast kanselli og riksarkiv. Det er bakgrunnen for at Oslo i senere tid regnes som Norges hovedstad fra Håkons regjering.

    Notater:

    Beskrivelse: I følge NTNU-professor Steinar Imsen var Sverre-ætten korte, stutte og kraftfulle, men etter hvert som de ble giftet inn i danske slekter ble de mer slanke og langleggede.

    Navn:
    Norges konge fra 1299.

    Notat:
    I følge professor Steinar Imsen ved NTNU, var han opptatt av at bøndene skulle betale det de skulle, og ikke mere. Kong Håkon ønsket å rydde opp i stormannsveldet. Han forsøkte å balansere både mot stormenn, kirke og store bondesamfunn.

    Gravlagt:
    Kong Håkon V Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble funnet ved arkeologiske undersøkelser i Mariakirken på slutten av 1960-tallet. De ble overført til Det kongelige mausoleum på Akershus slott i 1982.

    Død:
    Med Håkon 5 døde Sverre-ætten ut på mannssiden.

    Håkon giftet seg med NN Sigurdsdatter, til Hesby. NN (datter av Sigurd Ivarsson Rova og NN (Ukjent)) ble født Ja, ukjent dato , ?Finnøy, Ryfylke, Rogaland; og døde. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 7.  NN Sigurdsdatter, til HesbyNN Sigurdsdatter, til Hesby ble født Ja, ukjent dato , ?Finnøy, Ryfylke, Rogaland (datter av Sigurd Ivarsson Rova og NN (Ukjent)); og døde.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Familie: Sannsynlig søster av Ogmund Sigurdsson https://nbl.snl.no/Ogmund_Sigurdsson_Til_Hesby og tante til Finn Ogmundsson https://nbl.snl.no/Finn_Ogmundsson_Til_Hestb%C3%B8 og Ivar Ogmundsson Rova: https://nbl.snl.no/Ivar_Ogmundsson_Rova. Dette er ikke endelig bevist, men er foreløpig den beste forklaringen på det som er kjent om slektskapsforhold mellom Sigurd Havtoresson, Ingebjørg Erlingsdatter (til Bjarkøy og Giske) og Erik Rosenkrantz. Sistnevnte påstås i en kilde fra 1500-tallet å ætte fra Hestbø-slekten på Finnøy, og det må i så fall være via Agnes Håkonsdatter.

    Notater:

    Navn:
    Hesby skrives også Hestbø

    Barn:
    1. 3. Agnes Håkonsdatter ble født ca 1291; døde 5 Aug 1319.


Generasjon: 4

  1. 8.  Ivar av SkedjuhovIvar av Skedjuhov døde (ca 1240).

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Gård: Ivars hovedgård er Skedjuhof (nå Shea, opprinnelig vel Skeiðihofr) i Sørum sogn på Romerike. På denne betydelige gård, hvis skyld omkring år 1600 var 3 skpd. mel (nøyaktig tilsvarende Sudreims), sto i middelalderen en kirke, som nevnes i 1400 («Skæidiof» kirke, RB side 560). I 1412 omtales også «Skædafs» sogn (DN V 481). Kirken har da antagelig opprinnelig vært kapell - «høgendeskirke» - på storgården. Dette odelsgodset eies senere av etterkommene til Baron Jon Ivarsson Raud av Sudreimr og det er en del av Jon Haftoressons godssamling.
    • Yrke: Høvding, Kongens sendebud, Lendmann, Sysselmann på Hedmark Ivar nevnes i 1224 som sysselmann på Hedmark og var en av Kong Håkon Håkonssons fremste høvdinger under kampene mot ribbungene. I en av trefningene ble han alvorlig såret i foten så han siden stadig gikk halt. Senere omtales han i sagaen som kongens sendebud til Skule jarl, og nevnes siste gang i forbindelse med Slaget i Oslo den 21. april 1240, hvor hertug Skule led det avgjørende nederlag.

    Notater:

    Hvor Ivars hovedgård lå opplyses det ikke noe om i sagaen. G. Munthe går ut fra at han hadde sitt navn etter gården Skjeau i Høijord sogn i Andebu, mens O. Rygh har gjort gjeldende at hans hjemsted med like god grunn kan antas å være den nåværende gård Skea i Sørum eller Ske i Bohuslen. Skjeau omtales imidlertid i det hele tatt ikke i middelalderlige kilder og kan etter sin størrelse heller ikke godt ha vært noe høvdingsæte. Forøvrig er det mindre rimelig at en mann som hørte hjemme i Vestfold eller Bohuslen skulle ha syssel på Hedmark. Det er således ingen grunn til å tvile på at Ivars hovedgård er Skedjuhof (nå Shea, opprinnelig vel Skeiðihofr) i Sørum sogn på Romerike.

    På denne betydelige gård, hvis skyld omkring år 1600 var 3 skpd. mel (nøyaktig tilsvarende Sudreims), sto i middelalderen en kirke, som nevnes i 1400 ("Skæidiof" kirke, RB side 560). I 1412 omtales også "Skædafs" sogn (DN V 481). Kirken har da antagelig opprinnelig vært kapell - "høgendeskirke" - på storgården.

    Hva Ivars ætteforhold angår gir sagaen ingen direkte opplysninger, men hva den beretter gir likevel anledning til visse slutninger. Kong Håkon Magnussons bekjente retterbot av 17 Jun 1308 inneholder bl.a. den bestemmelse at sysselmenn skulle få beholde syslene i sin levetid, under forutsetning av at de fîr lovlig og lempelig fram mot almuen, og at deres sønner skulle være fortrinnsberettiget til å etterfølge dem. Denne bestemmelse er imidlertid sikkert ingen nyskapning, men kun en stadfestelse av gammel fast sedvane på dette område. Nå fremgår det klart av sagaen at Ivar av Skedjuhof som sysselmann på Hedmark etterfulgte Olav Mok som ble drept av ribbungene i 1224.

    Ifølge sagaen ble Olav Mok og Fridrek Slafse i 1218 utnevnt til sysselmenn på Hedmark, og umiddelbart etter beretningen om Olavs drap opplyses i sagaen at Ivar og Fridrek Slafse hadde sysselen på Hedmark på Kong Håkons vegne. Dette er første gang Ivar nevnes, og sagaen beretter i denne forbindelse at hedmarkingene skar opp hærpil og "reisto ferð or bygðom sinom at Ribbvngom austr a Vermaland ok vt a Ravmariki ok gerðo þeim marga bakellda". Av sammenhengen fremgår at dette, som ventelig var, skjedde på sysselmennenes initiativ og var foranlediget ved ribbungenes tokt til Romerike og drapet av Olav Mok. Beretningen synes således tydelig å vise at Ivar av Skedjuhof opptrer som en av Olavs ettermålsmenn.

    Hærpil = budstikke. Den som merket ufred, hadde plikt til å varsle, og det gjorde man ved å sende "hærpil" fra gård til gård; den hadde et reip eller vidjeband i den ene enden og kalte alle menn væpnet til ting. Lovene har nøyaktige foreskrifter om dette underretningsvesenet for forsvaret. Som beskrevet i Olav Moks aneseddel er det også annet som tyder på at han står i forbindelse med Sudreim-ætten. Hertil kommer at det opplyses i sagaen at Olavs farfar var lendmann på Romerike, og at det følgelig må antas at ætten egentlig hører hjemme der. På den annen side er Sudreims-ætten ved 1200-tallets slutt den eneste kjente lendmannnsætt fra Romerike, og allerede dette er i seg selv et sikkert tegn på slektskapssammenheng med Olav Moks ætt.På grunnlag av alle disse momenter ligger det meget nær å slutte at Ivar av Skedjuhof ikke bare var Olav Moks etterfølger som sysselmann, men også hans sønn. Etter ættens jordegods og tilknytningen til Romerike å dømme, må den syssel disse innehadde antagelig være Søndre Hedmark.

    Ivar giftet seg med NN Alvsdatter av Tornberg ca 1240. NN (datter av Alv Erlingsson (d.e.) til Tornberg og Ingeborg Bårdsdatter av Rein) ble født (ca 1220). [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  2. 9.  NN Alvsdatter av TornbergNN Alvsdatter av Tornberg ble født (ca 1220) (datter av Alv Erlingsson (d.e.) til Tornberg og Ingeborg Bårdsdatter av Rein).
    Barn:
    1. 4. Jon Ivarsson Raud av Sudreimr, baron ble født ca 1245; døde ca 1312.

  3. 10.  Tore Bjørnson (Tinghatt) ble født ca 1190 , Sarpsborg; døde 1263, Island.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Notat: Tilnavnet Þinghottr kan muligens skrive seg fra at Tore har benyttet en spesiell lagmannshatt på tinget.
    • Notat: Tore er enkelte steder ført med samme våpenskjold som den senere baron Audun (Hestakorn) Hugleiksson (1240-1302). Det må da være noe som taler for at den to generasjoner eldre Tore Tinghatt er av samme ætt som Audun Hugleiksson. Kan rosen i våpenskjoldet til den eldre Sudreimsætta komme fra ætta til Tore Tinghatt?
    • Yrke: Lagmann og Sysselmann Kjent fra grenseoppgangene med Sverige i 1250-1260-årene. Var sysselmann på Island ved sin død i 1263. I et brev avfattet omkring ?1270 (NGL II side 491) forekommer en eldre Tore Tinghatt som en av de 6 norske medlemmer av den norsk-svenske nevnd som foresto opptrekningen av grensen mellom Norge og Sverige.

    Tore giftet seg med Sigrid Haftoresdatter Ja, ukjent dato. Sigrid ble født 1194 , Selárdalur, Vestur-Bardastrandarsýsla, Island; døde 1275, Sørum, Akershus. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  4. 11.  Sigrid Haftoresdatter ble født 1194 , Selárdalur, Vestur-Bardastrandarsýsla, Island; døde 1275, Sørum, Akershus.
    Barn:
    1. 5. NN Toresdatter (Tinghatt)

  5. 12.  kong Magnus VI Håkonsson Lagabøtekong Magnus VI Håkonsson Lagabøte ble født 1 Mai 1238 , Tønsberg, Vestfold (sønn av kong Håkon IV Håkonsson (Gamle) og dronning Margrete Skulesdotter av Norge); døde 9 Mai 1280, Bergen, Vestland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Notat: Etter flere år med borgerkrig, hadde freden kommet med kong Magnus sin far, kong Håkon Håkonsson. Med freden ble det mulig å orientere seg ut av landet. Magnus, som var langt fredeligere enn faren, var den første kongen på 150 år som ikke deltok aktivt i krig. Han ble også kalt "den milde Magnus konge".
    • Yrke: Konge av Norge i perioden 1263 – 1280.
    • Notat: 1266, Suderøyene (Hebridene) og Man; I 1266 sluttet Magnus fred med skottene, og avsto fra Suderøyene (Hebridene) og Man mot en årlig pengesum.
    • Notat: 1274, Norge; Kong Magnus fikk senere tilnamnet Lagabøte (lovforbetraren) som følge av lovarbeidet. Mens han var konge fullførte han Magnus Lagabøtes landslov og samordnet lovene for de fire lagtingene. Alle handelsstedene fikk egne bylover, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter definert i "Hirdskråen". Han innførte flere uenlandske skikker for hirden, og de øverste klassene fikk titler etter europeisk mønster. Lendemennene ble nå baroner og skutilsveinene ble riddere.
    • Notat: 1277, Tønsberg; Kong Magnus var innblandet i en langvarig konflikt med kirken om hvovridt konge eller kirke skulle være lovgiver for kirken. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere loven, og laget sin egen. Det hele endte med den såkalte "sættargjerden", et forlik som ble utarbeidet i Tønsberg i 1277. I sættargjerden sikret Raude kirken betydelig skattefrihet og flere viktige privilegier.
    • Notat: før 1284, Norge; Magnus Lagabøtes saga, den siste i rekken av sagaer om Norges konger i middelalderen, skrevet av den kjente islandske historiker Sturla Tordsson i samarbeid med kong Magnus selv, og trolig fullført innen forfatterens død i 1284.

    Notater:

    Fødsel:
    Fødestedet skal være den gamle kongeboligen i Tønsberg, som borgermester Lauritz Holck eier og bor i på 1500-tallet.

    Magnus giftet seg med Dronning Ingeborg Eiriksdatter av Norge senest 14 Sep 1261, Bergen, Vestland. Ingeborg (datter av kong Erik IV Plovpenning Valdemarsson af Danmark og dronning Jutta Albrechtsdatter af Sachsen) ble født ca 1244 , Danmark; døde 26 Mar 1287, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  6. 13.  Dronning Ingeborg Eiriksdatter av NorgeDronning Ingeborg Eiriksdatter av Norge ble født ca 1244 , Danmark (datter av kong Erik IV Plovpenning Valdemarsson af Danmark og dronning Jutta Albrechtsdatter af Sachsen); døde 26 Mar 1287, Bergen, Vestland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Yrke: Prinsesse av Danmark Dronning av Norge En betydelig godseier i Norge og Danmark. Kongehuset i Danmark hadde beslaglagt hennes danske gods. Dette var en betydelig kilde til konflikt mellom Norge og Danmark i hennes levetid.

    Notater:

    Gift:
    Ingeborg ble hentet til Norge i juli 1261. Ekteparet ble den 14 Sep 1261 kronet av erkebiskop Einar Gunnarsson Smjorbak.

    Barn:
    1. kong Eirik II Magnusson av Norge ble født 1268; døde 15 Jul 1299, Bergen, Vestland.
    2. 6. Kong Håkon V Magnusson ble født 10 Apr 1270 , Tønsberg, Vestfold, Norge; døde 8 Mai 1319, Tunsberghus, Tønsberg, Vestfold, Norge; ble begravet 1319, Mariakirken, Oslo.

  7. 14.  Sigurd Ivarsson RovaSigurd Ivarsson Rova ble født Ja, ukjent dato; og døde, ?Finnøy, Ryfylke, Rogaland.

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Foreldre: Faren er Ivar Rova og moren er ukjent. Det finnes en hypotese om at Ivar Rova er identisk med Ivar (Olavsson) på Skedjuhov, men denne hypotesen er hverken argumentert for, kildebelagt eller testet.
    • Yrke: 1263, Ryfylke; Lendmann Ryfylke. Sigurd, sønn til Ivar Rova, var blant det utvalgte mannskap på Håkon 4 Håkonssons skip under vesterhavstoget 1263. Plasseringen på kongsskipet tyder på at ætten alt da hadde en fremstående posisjon.

    Notater:

    Navn:
    Sigurd skrives til Hestbø (Hesby). Han er nevnt 1263.

    Sigurd giftet seg med NN (Ukjent). [Gruppeskjema] [Familiediagram]


  8. 15.  NN (Ukjent)

    Andre Hendelser og Egenskaper:

    • Identifikasjon: Sannsynligvis er hun enten søster av baron Andres Gregoriussen Pott til Stårheim sin kone eller sistnevnte er en Ivarsdatter og søster av hennes mann.

    Barn:
    1. 7. NN Sigurdsdatter, til Hesby ble født Ja, ukjent dato , ?Finnøy, Ryfylke, Rogaland; og døde.
    2. Ogmund Sigurdsson til Hesby døde etter 12 Jan 1311.