Notater:

1764: Husmannsfolk på Hjertøya.
1801: Til leie på Knutshaugen.

Johanne giftet seg med Samuel Jakobsen Bjørnnes 26 Okt 1760. Samuel (sønn av Samuel (Jakobsen Titran?)) ble født Ca 1733; døde 1803, 22/6-9, Risnes, Meland, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Erik Samuelsen ble født 1772 , 26/1, Hjertøya, Hitra; ble døpt 26 Apr 1772 , Dolm kirke, Dolmøya, Hitra; døde Ja, ukjent dato.
2. Marta Samuelsdatter Bjørnnes ble født Ca 1776.
3. Nils Samuelsen ble født 1779 , Bårbukta, Hopsjø, Hitra; ble døpt 31 okt 1779 , Dolm kirke, Dolmøya, Hitra; døde Ja, ukjent dato.

Ole giftet seg med Marta (Maret) Mogensdatter Hjertøy. Marta (datter av Mogens Jonsen Hjertøy og Helvig Nilsdatter (Svellingen)) ble født , 26/1, Hjertøya, Hitra; døde 1754, Bjørnaneset, Dolmøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Marta Flatval dør i 1754. (KB s. 228 høyre nr. 10.) Om hun er id. med Maria Mogensd. Hjertøy på Flatval vet jeg ikke, men muligens er da dette en forveksling med Marias søster Marta Mogensd. Hjertøy på Bjørnneset, der hun er "Ole Bjørnnesets kvinne", som dør i 1750 (KB s. 223 høyre nr. 41.)

Notater:

Slettet.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gård: 1701, 26/1, Hjertøya, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/38459/21

Notater:

Odd Roar Aalborg, e-post 6.3.2012:" Mogens Jonsens bruk overtas av Ole Pedersen (skifte etter han 1727) g.m. enken Helvig Nilsd."

Gård:
Mogens hadde overtatt halve gården dette året.

Mogens giftet seg med Helvig Nilsdatter (Svellingen). Helvig (datter av Hr. Niels Pedersen, huskapellan / res. kapellan og Maria Søffrensdatter ?Schonevig) ble født Ja, ukjent dato , Vikstrøm, Melandsjø, Hitra; døde 1756, 26/1, Hjertøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Slektskap:
Hun er med ganske stor sannsynlighet oldebarn av borger Mikkel Adriansen Falck i Bergen, og er i så fall firmenning av sin andre mann Ole Pedersen Vikstrøm, som er oldebarn av hr. Rockert Adriansen Falck på Ørlandet. Det er normalt så vidt utenfor grensen for ekteskap der kongelig dispensasjon er påkrevet.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdkjøp: 1699, 26/1, Hjertøya, Hitra
• Gård: 1701, 26/1, Hjertøya, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/38459/21

Notater:

I 1645 var Mogens & NN Toresdatter med mor Anne oppsittere på Småge. En annen Jon Mogensen (31) var oppsitter og fattig på nærliggende Smågesjø i 1701. Tilhørte han samme familie?

Navn:
Gårdmann og eier av gården Hjertøya.

Gårdkjøp:
Det var en sjølveigar her på øyene ved innleiinga til 1700-tallet. Det var han Jon Monsen på Hjertøya ved Dolmsundet. I 1670-åra bygsla Jon Monsen garden av eigaren Anders Nielsen Riiber, og etter at gammelskrivaren på Ansnes døde i 1691, fekk Jon Monsen kjøpe garden. Han overtok Hjertøya omtrent 1692 og ble selveier i 1699, da han kjøpte av Riibers arvinger. Alt i 1701 fekk sonen Mons Jonsen festebrev på halve Hjertøya, og i 1704 fekk sonen Paul Jonsen feste på den andre halvparten av garden.... Det gjekk ikke mange åra før dei to brødrene Mons og Pål kjøpte bruka sine av faren Jon.

Ifølge Hitra II s. 283 lånte Jon Mogensen Hjertøy i 1716 75 rdl av Hans Hanssen Strøm på Smågestrømmen under Leikvam (I75582) mot pant i gården. Jon Mogensens sønn Mogens innløste gjelden til Hans Strøm og fortsatte som eier av Hjertøya. Sønnen Povel kjøpte nabogåden Langøya og flytta dit.

I ekstraskatten 1762 eide Jon Mogensens barnebarn begge gårdene på Hjertøya. Sønnen Povel hadde kjøpt Langøya i 1710, så også her satt barnebarn av Jon Mogensen Hjertøy på gården. Eieren av Langøya var da sogneprest Broch, så barna til Povel var oppsittere.

Gård:
I 1701 er Jon Mogensen (58 år) selveier ved gemen hevd på Hjertøya. Sønnen Mogens Jonsen (24 år) har overtatt halve øya fra foreldrene og sønnen Povel (21 år) bodde ennå hjemme. Han kan vel ha overtatt farens halvpart myndighetsåret.

Død:
I følge Fugelsøy døde Jon året etter 1716. Jon levde i desember 1717, så han kan vel tidligst ha død i 1718.

Jon giftet seg med Marit Mogensdatter Grefsnes. Marit (datter av Mogens Henriksen Grefsnes og Barbro Paulsdatter) ble født cirka 1653 , Hitra; døde 1717, 26/1, Hjertøya, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 4 Des 1717, 26/1, Hjertøya, Hitra; https://media.digitalarkivet.no/view/77798/2661

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 1664-1684, Hitra; Kapellan: Huskapellan på Hitra, under Hr. Oluff Claussen Rosing. Nevnt i 1664 (navngitt ved prestenes manntall 1664) og i 1684 (amtsregnskapets familieskatt). I følge Fugelsøys (1958) Hitra I, var ikke Niels utnevnt til sogneprest på Hitra, men virket i Oluffs sted. I 1664 sier Hr. Oluff Rosing at han hadde en huskapellan på Hitra, som hadde fri kost og 12 riksdaler i lønn.
• Familieoversikt: 1689, Trondheim; Ifølge et skifte i Trondheim i 1689 etter broren Ole Pedersen Leksa har de brødrene (nok en) Nils Pedersen i Namdalen, Erik Pedersen i Jemtland og Faste Pedersen. Dette tyder på opphav i Skancke-miljøet i Oviken.

Notater:

Barn 1. Berit hører muligens ikke til i denne familien. Sønnene Søren og Jacob er nevnt på Svellingen i f.t. 1701, mens døtre jo ikke oppgis der. En annen mulig, men ikke veldig sannsynlig datter kan være Else Nilsd. på Nesset helt øst på Frøya.


Familieoversikt:
En mulig farfar kan være lensmann Nils Pedersen Skancke i Oviken med en rekke sønner i 1645, som siden er ukjente der.

Når to brødre (som begge når voksen alder) får like navn så tyder det på at de ætter nært fra to forskjellige Nils, som begge ifølge skikk skal oppkalles. Det antyder at deres far kan være en Peder Nilssen og moren kanskje en Nilsdatter. En eller begge er antagelig fra Jemtland, men de er gjerne bosatt i Norge. Broren Fastes navn peker klart østover mot Skancke/Blix-miljøet. Min gjetning er som før nevnt at lensmann Nils Pedersen (Skancke) i Oviken kan være deres farfar eller morfar, både ut fra navn og det forhold at hans registrerte etterslekt i 1645 senere ikke finnes bosatt i Jemtland.

Niels giftet seg med Maria Søffrensdatter ?Schonevig. Maria (datter av Hr. Søren Andersen Schonevig, huskapellan / res. kapellan og NN (?Jacobsdatter)) ble født Ja, ukjent dato , ?Bjørnør, Roan, Sør-Trøndelag; og døde, Svellingen, Frøya. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aner: Navnet Jakob til Maria Sørensdatters andre sønn antyder at hennes morfar kan hete det, siden hennes svigerfar Peder neppe er en Jakobsen (ikke så mange Jakob’er i jemtlandsk miljø). Tre mulige peker seg da ut i den aktuelle kystsonen av landet: - Hr. Jacob Hanssen Buch (1607-1668) er kapellan i Åfjord fra 1634 til 1661, deretter i Tingvoll, hvor han eier en del jord. Han bor altså i Åfjord samtidig med at hr. Søren Anderssen Skånevig er kapellan i nærliggende Bjørnør. - Hr. Jacob Olsen (påstått født både i 1605 og 1613) fra Bjørnør er kapellan i Kvernes på Nordmøre fra 1643. Dermed er han neppe i Bjørnør samtidig med hr. Søren Skånevik, som er født rundt 1620. Hans andre kone er søster av hr. Jacob Buchs kone. - Hr. Jacob Olsen (ikke den samme som ovenfor) er kapellan på Hitra i 1630. Muligens er han bror av kapellan Ole Olsen der, sokneprest Kristoffer Olsen Røgh i Hemne og lensmann Mikkel Olsen Ertvåg i Aure m.fl. Han er antagelig ikke i nær kontakt med hr. Søren i Bjørnør. Kilde: Opplysninger er bl.a. hentet fra Svein Tore Dahl: «Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700". Av disse passer da hr. Jacob Buch best kombinert i tid og geografisk, men han er kun nevnt med en datter født i 1638 og påstås gift året før. Hans kone, Riborg Eriksd. Aspa fra Kvalvåg på Nordmøre, skal være født i 1613. I teorien kan de da være gift noen år før, dvs. tidlig på 1630-tallet. I så fall er det mulig at en ukjent tidlig født datter kan være g.m. hr. Søren først på 1650-tallet og være mor til Maria Sørensd., som får barn i 1675 og utover, men muligens også litt før det. Hennes første sønn med hr. Nils Pedersen er kalt Søren etter sin morfar, den neste Jakob, og sønnene i hennes andre ekteskap er Nils og Anders. Nils kalles ifølge skikk etter hennes da avdøde ektemann og Anders kan være etter hennes antatte farfar, hr. Anders Jonsen i Skånevik. Hennes andre mann, handelsmann Anders Andorsen, har en sønn Andor i sitt tidligere ekteskap. En bør her merke seg at navnet Jakob antagelig kommer enten fra hr. Nils Pedersens slekt (vel litt mindre sannsynlig) eller fra Maria Sørensdatters. (En litt viktig detalj er også at det danske adelige navnet Krumpen benyttes til en sønn.) Maria Sørensdatter har en datter Helvig uten at dette navnet hittil er påvist hos antatt opphav, men Marias ukjente mor kan evt. hete det. Interessant her er det at hr. Jacob Buchs kones søster også har en datter kalt Helvig, et navn som ikke er blant de aller mest vanlige kvinnenavnene i dette miljøet. Dertil er Jacob Buchs kone kusine av Adrian Falcks ektefelle på Vikstrøm. Adrian er selv fetter av hr. Søren Skåneviks mor i Sunnhordland. Ikke langt unna Vikstrøm er ved Dolmsundet Nathanael Hanssen ant. Buch nevnt bosatt i 1664 (senere på Asserøya i Bjugn). Han er bror av hr. Jacob Buch. Samme slekt Buch finnes også på Fjellvær (futen Gambows kone) og antagelig på nærliggende Gjevik, men disse ligger et stykke unna Dolmsundet. At hr. Jacob Buch i Åfjord kan være svigerfar til hr. Søren Skånevik i Bjørnør er ut fra dette slett ingen utenkelig tanke. Men det er to momenter som taler mot dette: Buch påstås gift i 1637, som i så fall er litt for sent, og Buch eier en del jord på Nordmøre, som delvis burde arves av en evt. etterslekt på Vikstrøm, Svelllingen og Hjertøy. Jeg vet ikke om familien på Hjertøy i det hele tatt er registrert med noen eiendommer, så dette er uvisst. Men noen ganger blir nedarvet jordegods solgt til samlere av slikt, f.eks. til Guri Vikstrøms søster Mille i Hemne (og hennes ektemenn). Hr. Søren Anderssen Skånevik er ifølge Benkestokk-artikkelen kapellan i Skogn i 1655 før han kommer til Bjørnør. I så fall passer det litt dårlig at han evt. kan være gift i Åfjord. Men han er ikke nevnt i Skogn av Svein Tore Dahl, og kapellanrekken som oppgis der er kontinuerlig på den tiden. Kan «Skogn» evt. heller være en eller annen feiltolking av «Schonvig»?
• Foreldre: Den desidert mest sannsynlige faren er res. kapellan Søren Andersen (?Benkestok) Schonevig hos hr. Ole Torgersen i Bjørnør, nevnt i 1664. Han skal være født rundt 1620 som yngste sønn av prost Anders Jonsen i Sunnhordland: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I74355&tree=1. Marias mor er ikke identifisert, men bruk av det adelige navnet Krumpen til en sønn kan tyde på et eller annet dansk opphav. Personmiljøet rundt gården Vikstrøm ved Dolmsundet og dettes tilknytning til Fosenhalvøya underbygger mye at Maria Sørensdatter, som i sitt første ekteskap er g.m. kapellan Nils Pedersen (på Hitra), selv er datter av en kapellan i det området. Hr. Søren Andersen Skåneviks filleonkel, prestesønn Adrian Rockertsen Falck fra Ørlandet, er gift i presteslekt og bor på Vikstrøm, der kapellanene på Hitra også holder til. Kilde: Opplysninger er hentet fra Bjarne Hollund: «Benkestokker i Hordaland – Del 1» i Genealogen 2/2020.

Notater:

Barn:
Hennes sønner med kapellan Nils Pedersen (med opphav i Jemtland) heter Søren Krumpen og Jacob, så da er det litt sannsynlig at hun på et eller annet vis kan ætte fra den jyske uradelsslekten Krumpen. ("Krump" er et annet ord for ravn - et typisk adelig slektsnavn.) Det at Søren får mellomnavnet Krumpen og også geografien antyder at det er Maria som evt. kan ha en anelinje til den jyske adelsslekten. I så fall er denne kanskje litt mer enn normalt viktig å kalle opp, og siden neste sønn Jacob ikke synes å bli gitt navn etter noen nære forfedre ellers, så kan en jo tenke seg muligheten for at han via moren kan "nedarve" navnet langs en eller annen slektslinje tilbake til erkediakon Jacob Jørgensen Krumpen i Viborg (d. sent i 1518), som også er kongelig sekretær. Dette er i katolsk tid, så denne Jacob har muligens ingen livsarvinger, men kan tenkes oppkalt hos søskens etterkommere, særlig siden han dør nokså ung. Tillegg 08.01.2021: Mer sannsynlig er det at Marias mor kan være en Jakobsdatter - se om dette andre steder.
Barn: Sønnene Søren og Jacob er nevnt på Svellingen i f.t. 1701, mens døtre jo ikke oppgis der. En annen mulig datter kan være Else Nilsdatter (I21727) på Nesset helt øst på Frøya. Er hun kanskje datter i F50003? Hennes manns bror er i 1695 prestetjener hos hr. Anders Bull. Antagelsen styrkes imidlertid ikke av noen fadderskap.