Merk: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies).
Se retningslinjer
Andre Hendelser og Egenskaper:
Ove giftet seg med Salome Pedersdatter Meyer 1704. Salome (datter av herr Peder Hansen Meyer, sogneprest og Bodil Gregersdatter) ble født ca 1683 , Alstahaug, Nordland; døde 30 Jul 1754, Trondheim; ble begravet 16 Aug 1754, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Notater:
Gift: I følge Dahl ble de gift i 1709. Det er vel feil for 1704?
Balsnes med sag på Hitra: Fugelsøy nevner på side 364 i Hitra I, at Caren (enken etter Hr. Oluf Borchman) og brødrene hennes Christopher og Jacob selger Balsnes med sag til svogeren fogden Laurids Pedersen Brøndlund i 1701. Laurids Brøndlund er gift med Regitze Jacobsdatter Hersleb. Caren, Christopher og Jacob er hennes søsken. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51502&tree=1 I følge Hitraboka III, Sandstad sogn, var det Hans Jacobsen (Jæger) som eide Balsnes i 1690 og det er Jægers arvinger som overdrar gården og saga til futen Laurids Brønlund i 1701. I følge Hitra I, s. 364 er søskenene Caren, Christopher og Jacob Hersleb feilaktig blitt av slekten Nettelhorst. Var Gerlof Nettelhorst deres stefar? I følge Fugelsøy er Mille Gerloffs andre kone. Fødsel: Han kan være født rundt 1641, av en hittil ukjent mor, som kan ha båret navnet Elen. Navn: Lensmann på Hitra Eiendom: Hans enke ble listet i fogderegnskapene, som eier av disse gårdene i Hemne. Han skal også visst også ha eid gårder ved navn Viken og Ballerøy i Ørland prestegjeld, uten at det er funnet påvist i skriftlige kilder. Aneoversikt: Fugelsøy skriver i Hitra 1 (side 134) at Gjerløv Owesen Nettelhorst var lensmann på Hitra til 1698, og videre at: "Bestemor hans var Vibeke Bjelke, datter av Ove Bjelke til Austrått. Han var født utenfor ekteskap, men lyst i kjønn og kuld, og senere også adlet". Selv om han var født utenfor ekteskap, ble han altså, i følge Fugelsøys Hitraboka, lyst i kull og kjønn av farens familie og dermed sikret arverett etter faren. Slektskap: En jomfru Anne Cathrine Nettelhorst nevnes i 1662 og 1723 som eier av fem mrkl i gården Mælan i Åfjord (Jøssund). Hun var Gerlofs tante, da hun var søster til faren Ove. Notat: Gerlof Nettelhorst nevnes som lensmann i skifte etter gårdmannen på Strømøy, Peder Christensen. Enka etter Peder ville sitte i uskiftet bo, noe sorenskriveren lot henne få lov til. Notat: Gerlof nevnes som Lensmand i et skifte 17 Jul 1685. Gårdkjøp: https://media.digitalarkivet.no/view/47950/131 ; https://media.digitalarkivet.no/view/47943/90 Notat: På skifte etter Oluf Mogensen Heggåsen tok Lensmand Nettelhorst med seg 19 sølvknapper og to skeer inngravert HRAS og HNS (til dekke av krav og skifteomkostninger?). Gravlagt: Hitrapresten Rasmus Rosing skal ha holdt gravtalen over første Mosebok 18, 26-27. Død: Gerlof døde på sin innkjøpte gård Honnes (Hondnes). Fugelsøy har han som lensmann til 1698.
Gerlof giftet seg med Mille Hansdatter Bernhoft Ja, ukjent dato, Dolm kirke, Dolmøya, Hitra. Mille (datter av herr Hans Hvittus Hansen Bernhoft, sogneprest og Beret Mikkelsdatter af Hevne) ble født ca 1635 , Hitra; døde ca 1710, Honnes, Barmfjorden, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Fødsel: Antatt 30 år ved datteren Beatas fødsel. Død: I 1711 finner vi datteren Beata som oppsitter på gården Honnes. Det kan godt være at Mille fortsatt lever, men det er usikkert. I følge Hitra II var det skifte etter enka Mille Bernhoft på Honnes (Barmfjorden) alt i 1701, mens andre har henne død mellom 1710 og 1720. Som en hypotese setter vi derfor 1710 som dødsår.
Fødsel: Siden halvbroren (storebroren) Willum oppnevnes som verge for Owe i Aug 1643 er han da 24 år eller yngre (myndig ved 25 år) og er derfor tidligst født 1620. Mor: Faren Gerlof Nettelhorsts hadde i sine eldre år et forhold til jomfru Mette Ottesdatter Bildt. I følge Fugelsøy (Frøyaboka II) er resultatet av dette forholdet Ove Gjerlovsen Nettelhorst. Her er det altså motstridende opplysninger i Fugelsøy Hitra I og Fugelsøy Frøyaboka II. Det er mest trolig at adelsmannen Owe (Offve) Gerlofsen Nettelhorst er oppkalt etter morfaren Owe (Aage) Bielche til Austråt. Navnet tyder altså på at det er Viveche Owesdatter Bielche som er moren til Owe, og hun er derfor oppført som mor. Det er likevel ikke umulig at Mette Ottesdatter Bildt er moren. Begge de mulige mødrene er etterkommere til rikshovmester Niels Henriksøn Gyldenløwe og Ingerd Ottesdatter Rømer til Autrått og begge er derved to av kong Håkon V Magnussons mange etterkommere. Det er behov for mer forskning, for om mulig å avdekke Ove (Offve) Gerlofsen Nettelhorst liv og koplingen til hans sønn. Vi vet at storebroren og hans verge Willum var løytnant i Trondhjemsgaard fra 1632 til 1642 og det er ikke umulig at Willum hadde Hemne og Hitra som distrikt. Etterslekten til Ove skulle altså feste rot her. Hadde Owe vært med storebroren til Trondhjemsgaard? Skifte: Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfinde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter. Eksempel på kongebrevet: NRR8, side 288-289. Villum Nettelhorst... fik Brev, Gerlof Nettelhorsts Børns Skifte anlangendes. C. IV. V. G. t. Vid, eftersom med første Leilighed skal foretages Skifte og Deling efter afgangne Gerlof Nettelhorst, thi bede vi dig og naadigst befale saa og hermed Fuldmagt give, at du retter dig efter, naar samme Skifte foretages skal og du derom advares, at være overværendes tilstede og da at paatage dig os elskelige Ove Nettelhorsts Vergemaal, havendes ftittig Indseende, at hannem paa samme Skifte vederfares den Deel, Ret er, og naar Skiftet er overstanden, da hem~ Vergemaal at forestaa, som du agter at forsvare. Cum claus. consv. Frederiksborg 6 August 1643. T. VII. 168. Notat: NRR10, side 17 - Vincents Bildt og Peder Bagge fik Breve Hans og Ove Nettelhorst anlangendej. F. 111. V. Gr. t. Eftersom I sub dato Kjøbenhavn den 29 Juni udi næstforleden Aar haver bekommet vores naadigste Befaling, at skulle være Commissarier paa Skifte efter afgangne Hans og Ove Nettelhorst imellem deres efterladte Sødskende, og os nu underdanigst forebringes forbeto Commission af eder ikke endnu at være efterkommet, da bede vi eder og naadigst ville, at I værer tiltænkt den med forderligste at efterkomme og fyldestgjøre. Kjøbenhavn 12 Januar 1650. T. VIII. 135. (Conc. i Rigsarkivet.) Død: I følge et brev fra København, datert den 12 Jan 1650, til herrene Vincents Bildt og Peder Bagge opplyses det om at de i brev den 29 Jun 1649 (næstforleden Aar) hadde fått befaling om å ordne med skifte etter avdøde Hans og Ove Nettelhorst.
Ove giftet seg med ?Elen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Navn: Prestesønn fra Trondheim Eiendom: Var sagbrukseier på Hitra 1634-50. (Folke Forfang).
Hans giftet seg med Beret Mikkelsdatter af Hevne Ja, ukjent dato. Beret (datter av herr Mikkel Kristensen af Hevne og Mille Audensdatter Aspa) ble født ca 1605 , Hitra prestegjeld; og døde, Hitra prestegjeld. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Fødsel: Faren fikk tillatelse til å bosette seg i Hemne først i 1610, så Beret er mest trolig født på Dolm. Hun er estimert født mellom 1600 og 1610. Det er derfor fullt mulig at Mille er moren. Det er mulig at hun er født så tidlig som rundt 1598. Dette refererer til hennes barns fødselsår. Sønnen Hans Hansen starter sine studier i 1655 og er derfor født ca 1635. Etterkommere: Berets oldebarn Riise Rasmusdatter Høyer får sitt første barn Niels Carlsen ca 1710 og sitt siste barn Beata Carlsdatter i Jan 1736, hvilket betyr at Riise er født ca 1690. Dersom Riises mor, Beata Gerlofsdatter Nettelhorst, er ca 30 år når Riise blir født, er Beata født ca 1660. Hennes mann Rasmus Pedersen (Høyer) Gløstad er i 1701 oppgitt født 1672. Det er vel ikke utenkelig at Beata er født omtrent samtidig. Dersom moren, Mille Hansdatter Bernhoft, er ca 30 år når hun får Beata, er det enkelt å beregne at moren Mille er født mellom 1630 og 1640. Dersom hennes mor, Beret Michelsdatter, er født 1598 kan hun altså være mellom 32 og 42 år når hun får datteren Mille. Basert på disse beregningene er det vel minst like trolig at Beret Michelsdatter er født nærmere 1610 som at hun er født før 1600. Oppsummert: Riise Rasmusdatter Høyer (1690 - 1750), Beata Gerlofsdatter Nettelhorst (?1665 - ?1730), Mille Hansdatter Bernhoft (?1635 - ?1710), Beret Michelsdatter (?1610 - ?) Foreldre: Faren til Beret er sogneprest hr. Mikkel Christensen på Hitra og i Hemne. Når det gjelder hvem som er moren til Beret er det uenighet. Kildene og de fleste nettsteder har ført Mille Audensdatter Aspa som moren. Det er trolig at Hr. Mikkel giftet seg første gang ca 1578 og at Mille Audensdatter Aspa er hans andre kone. Hr. Mikkels første ektefelle kan ha vært Hr. Torkels hustru, Berethe Jacobsdatter. Dersom hun er herr Mikkels første kone, så er Mille Audensdatter Aspa mor til herr Michels barn, da presteenken antas for gammel. På grunn av Berethe Jacobsdatters alder har Nermo (og noen andre nettdebatanter) falt ned på at Hr Mikkels første kone er NN Torkelsdatter, en ukjent datter til hr. Torkel i Hemne. Aalborg hevder i likhet med Nermo at hr. Mikkel var gift med en datter til hr. Torkel og at hun het Beata (sikkert basert på at Beret gir den ene datteren navnet Beata). Det er vel minst like sannsynlig at moren heter Mille, som er navnet til den andre datteren. Moren til Beret er altså; en ukjent, ikke påvist, datter til herr Torkel, eller herr Michels andre kone, Mille Audensdatter Aspa.
Navn: Gerlof Nettelhorst til Ous, var en Livlansk (Latvisk) adelsmann, fra en gammel adelsslekt som kan stamme fra godset Nettelhorst, ved Lochum i Nederland. Fødsel: De fleste kilder oppgir at fødselsåret er ukjent, mens noen oppgir 1580 som fødselsår. Foreldre: Det er oppgitt fem ulike mulige foreldre til Gerlof. De mest trolige foreldrene er Gerhard Eberhardsen von Nettelhorst, som døde i Danmark før 2 Mar 1628, og Gertrude von Dolwen som døde i Livland (Baltikum) etter mannen Gerhard. Godseier Eberhard von Nettelhorst (som døde mellom 1642 og 1645), gift 1ste gang med Hildegard von Nolde og gift 2. gang med Catharina von Blomberg, er tidligere oppgitt til å være mulige foreldre, men kan i stedet være en nær slektning til Gerlof. Eberhard skal videre ha følgende forfedre: Faren til Eberhard skal være Alexsander von Nettelhorst, gift med Maria von Galen. Bestefar: Arnold von Nettelhorst, gift med Anna von Dumpidan. Oldefar: Gjisbert van Nettelhorst (Dommer i Lochem. Han fikk lenet i 1419, solgte godset i 1424 og døde i 1470). Gift med (1) Margarethe von Amboten og (2) Sofia von Bottler. Arnold skal være barn etter Margarethe. Tippoldefar: Steven van Nettelhorst (Dekonik, godseier Nettelhorst, Lochem, Nederland), som skal være sønn av Lambertus van Nettelhorst (godseier Nettelhorst, Lochem, Nederland). Barn: Gerlof Nettelhorst hadde i sine eldre år et forhold til jomfru Mette Ottesdatter Bildt. Nettelhorsts forhold til Mette skal ha resultert i et barn født utenfor ekteskapet. I følge Fugelsøy (Frøyaboka II, s. 115-116) er dette barnet sønnen Ove Gerlofsen Nettelhorst, som senere ble lyst i kjønn og kuld. Her er det altså motstridende opplysninger i Fugelsøy Hitra I og Fugelsøy Frøyaboka II. Det er mest trolig at sønnen Owe (Offve) Gerlofsen Nettelhorst er oppkalt etter morfaren Owe (Aage) Bielche til Austråt. Navnet tyder altså på at det er Viveche Owesdatter Bielche som er moren til Owe, og hun er derfor oppført som mor. Det er likevel ikke umulig at Mette Ottesdatter Bildt er moren. Begge de mulige mødrene er etterkommere til ekteparet Niels Henriksøn Gyldenløve og fru Ingerd Ottesdatter Rømer. Både Viveche og Mette er derfor to av kong Håkon V Magnussons mange etterkommere. Yrke: Gerlof skal ha behersket språkene tysk, dansk, russisk og polsk. Som Chef for et regiment ved opprettelsen av den stående hær i 1628 (under trettiårskrigen) førte Gerlof ofte kommandoen på Båhus slott når lensherren var fraværende. Det var i følge Fugelsøy (1963) Jens Bjelke som skulle være oberst (regimentsjef) for dette regiment, men han ble fritatt. Gård: I bytte fikk kongen jordegods i Stjørdal, samt andre gårder i området. Hollas beliggenhet er på østsiden av Hemnefjorden noen kilometer nord for Kyrksæterøra. Gårdene på Inn-Hitra var i 1620 gått over fra Austrått til Holla, unntatt den største, Akset, som fortsatt lå til Austrått. Akset var en betydelig gård på 1,5 spann. Både Tøndel, Austrått og Holla hadde del i jaktrettighetene på Hitra. Alle adelsgodsa avleverte jordebøker til Stattholderen i 1624–25, med fortegnelse over eiendommer og rettigheter. Her finner vi opplysninger om jaktrettigheter på Hitra både i Jens Bjelkes og Gerlof Nettelhorsts jordebok. Jens Bjelke anfører at det lå jaktrettighet på hjort til Akset, som «min kjære mor, min svoger og jeg selv lar skyte om året». Gerloff Nettelhorst opplyser at dette var en rettighet som de hadde sammen med kongen, og «som våre fogder årlig gjør regnskap for». https://www.avisa-st.no/nyheter/2017/02/25/Prøvesteins-historie-14285079.ece ; https://www.hitra-froya.no/nyheter/2018/07/22/Sendte-36-tønner-hjortekjøtt-til-slottet-17161852.ece Gård: Eiere av Herregården Ous i Halden by 1579 Mogens Svale 1581 Maren Jensdatter Bielke, som enke etter Mogens Svale. 1594 Ove Jenssøn Bielke og Margrethe Thott 1609 Vivike Ovesdatter Bielke 1614 Gerloff Nettelhorst 1643 Evert Gerloffsen Nettelhorst 1646 Christian Gerloffsen Nettelhorst 1655 Peder Bagge til Berby 1665 Frederik Passelik 1674 Admiral Christian Bielke 1686 kong Christian V Den 16 Jan 1686 skjenker kongen hele Ous-godset til Fredrikshald by for utvist tapperhet og oppofringer i årene 1658-1660. Gerlof Nettelhorst makeskiftet med kronen og kirken, og samlet mest mulig leilendingsgods rundt hovedgårdene. I 1617 kom gården Østre Låby inn under Ous-godset, ved at Gerlof fikk til et makeskifte med Berg kirke, som i bytte fikk gårdene Knarås og Lumeland i Lommeland, nå på svensk side av Iddefjorden. Låby (Logby) var en av de eldste gårder i Berg og her lå det i hedensk tid et tingsted. Yrke: Nettelhorst førte en rekke prosesser, bl.a. mot Sissel Brun og hennes sønn Daniel Bildt. Striden dreide seg om sagrettigheter og sperring av elver. Daniel Bildt hadde latt hugge løs en av Nettelhorsts tømmerflåter, og han mistet en del plank og ble tildømt en erstatning på 500 riksdaler. Under Gerlof ble det forbudt for bønderne å handle med "de danske skuder og kreier med andre", som førte øl, brød og anden "fetallie" herind og tiltuskede sig tømmer og deler istedet". Denne Handelen ble etter de gamle bestemmelsene om lensherrens forkjøpsrett forbeholdt sagmøllene under blant annet Berby og Ous. https://www.istudio.no/enningdalselva/historie/2-enningdalselvens-historie Som lensherre (lensmann) kan han ha opptrådt tildels selvrådig. Feks ble bøndernes frie fløting av tømmer i Enningedalselven under Nettelhorst, hindret ved "at lægge Bommer" i elven flere steder. I tillegg ble det nå fløtet hele året. Tidligere hadde regelen vært at elven for fiskeriets skyld skulle være fri og ren for tømmer fra korsmesse om Våren (3 Mai) til korsmesse om Høsten (14 Sep). Dette klaget Enningedalsbønderne over ved Herredagene i Oslo 1616, og endel "gode Mænd" fikk befaling om å undersøke saken. Bønderne fik kun delvis medhold, da Nettelhorst i 1617 ble pålagt å fjerne de påklagede bommene i Enningedalselven. Notat: Over tekstfeltene er det skåret ut tre våpenskjold ved siden av hver andre. Det midterste tilhører Gerlof Nettelhorst og viser en oppreist hund med halsbånd og tre roser. Til venstre står familien Taubes våpen, en stubbe med friske skudd, som representerer Gerlofs første kone Anna. Anna var død da altertavla ble laget, for til høyre finner vi våpenskjoldet til Gerlofs andre kone, Viveke Bielche. Over lensherren og hans koner, høyt hevete over menighet og prest, finner vi kongen. Kristian kvarts våpenskjold og monogram glimrer i gull og i flotte farger. Lensherrens makt hvilte på at han hadde kongens tillit og hadde han denne, kunne han regjere nesten eneveldig i sitt vesle len. Han fikk bygd en standsmessig sitteplass til seg og sin familie, trolig på vestgalleriet som ble oppført i 1613. https://www.visitoestfold.com/no/halden/aktiviteter-og-attraksjoner/attraksjoner/?TLp=680593&Kirker-i-Halden Notat: 7. mai 1631 møtes de fem adelsmennene Gunde Lange, Gerlof Nettelhorst, Sten Willumsen Rosenvinge, Daniel Bildt (Ottesen eller Knudsen) og Oluf Christophersen Rytter på Bolærne, der de skriver en felles supplikk til kansler Christian Friis (som var lederen for Danske kanselli i København). I supplikken ba de om at deres ukedagsbønder (bøndene som jobbet på herrenes gods) måtte få slippe skipsutnevn, det vil si utskrivning til båtmannstjeneste i den dansk-norske marinen. Videre ba de om at ukedagsbøndene deres måtte bli fritatt fra å betale båtsmannsskatt både i freds-og krigstid. Når også Jens Ovesen Bielke, Norges rikes kansler og en av landets største adelige godseiere, i mai 1631 skriver til kansler Friis og ba han om det samme som dem og i en suplikk 3 Sep 1631 på nytt fremsatte adelens henstilling om at ukedagsbøndene måtte fritas for båtsmannsutskrivning og for å betale båtsmannsskatt, blir begjæringen imøtekommet. Gårdkjøp: På 1600-tallet kom middelaldergården Bakke under det mektige Berby-godset (med eiere som Anders Blomme på Blomsholm i nåværende Bohuslän, og lensherre Gerlof Nettelhorst på Berby som slo under seg store deler av gårdene i Idd og Enningdalen. Berby gikk i arv til barna i 1643. Berby eides etter Gerlof Nettelhorst først av sønnen Hans Nettelhorst († ca. 1649), hvis bror Willum (Wilhelm) Nettelhorst († 1655) var den næste eier. Disses søster, Margrete Nettelhorst, bragte gaarden til sin mand Peder Bagge († 1665). Gårdsalg: Han eide en tid Evje i Rygge og Veden i Halden som han også avsto til svogeren. Salgene kan sees i forbindelse med overtagelsen av Berbygodset året før. Skifte: Eiendommene ble ved hans død delt mellom mange arvinger. Vergene som ble oppnevnt var: Jens Ovesøn Bielche for Christian Nettelhorst Sigvard Gabrielssøn Akeleye for Evert Nettelborst Villum Nettelhorst for Ove Nettelhorst Steen Villumssøn Rosenvinge for Hans Nettelhorst Daniel Bildt Ottessøn for Jomfru Anne Catharina Nettelhorst Hans Lange for Jomfru Margrete Nettelhorst Eksempel på kongebrevet: NRR8, side 288-289 Jens Bielche... fik Brev, Gerlof Nettelhorsts Børns Skifte anlangendes. C. IV. V. G. t. Vid, eftersom med første Leilighed skal foretages Skifte og Deling efter afgangne Gerlof Nettelhorst, thi bede vi dig og naadigst befale saa og hermed Fuldmagt give, at du retter dig efter, naar samme Skifte foretages skal og du derom advares, at være overværendes tilstede og da at paatage dig os elskelige Christian Nettelhorsts Vergemaal, havendes ftittig Indseende, at hannem paa samme Skifte vederfares den Deel, Ret er, og naar Skiftet er overstanden, da hem~ Vergemaal at forestaa, som du agter at forsvare. Cum claus. consv. Frederiksborg 6 August 1643. T. VII. 168. Død: Da Nettelhorst kom til Ous i 1614, var det en liten husklynge på Østre Os ved Tistas utløp. Da han døde sommeren 1643 var husene blitt til en liten by, kjent som ladestedet Halden. Gravlagt: Ble begravet i Nettelhorsts gravkapell sommeren 1643. Kapellet ble oppført som et tilbygg til Berg kirke i Halden, knapt 5 x 5 meter stort. Det ble revet på 1800tallet for å gi plass til det nye sakristiet. Kistene med familien Nettelhorst ble trolig gravd ned på kirkegården.
Gerlof giftet seg med Viveke Ovesdatter Bielke cirka 1614. Viveke (datter av Ove (Åge) Jensen Bielke, til Austråt og Margrethe Clausdatter Thott) ble født ca 1590 , Austrått, Ørlandet; døde etter 1634. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Død: I en kilde omtales han som, Johannes Andræ, død den 17 Apr 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23 Mai 1619 sender beskjed til kongen om at Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger. I følge svigersønnen Laurits Holgersen Buch sine opptegnelser døde Hans Andersen Bernhoft den 17 Apr 1619 klokken 7 om aftenen.
Hans giftet seg med Anna Pedersdatter cirka 1589. Anna ble født cirka 1558; døde 16 Mai 1627, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Ekteskap: Navnet Beata hos Bernhoft er i så fall en initialoppkalling av Berit - noe som ikke uvanlig i dette strøket. Det er ganske normalt for tiden at hr. Mikkel da enten ekter enken etter forgjengeren eller en datter hvis det passer bedre. Og her er enken antagelig litt i eldste laget for nykommeren. (Og Mille Audensdatter er altfor ung - hun komme vel gjerne inn via "svogerskapet" til Iver Audensen når første kone dør - kan det kanskje være i barsel når den mulige datteren Berit blir født?) Herkomst: Kapellan Torkel Sjursen af Hevne sin mor heter Anne Mikkelsdatter. Kan hr. Mikkel Christensen være i nær slekt med Hr. Torkel, gjennom hans mor? Er kanniken hr. Christen Mikkelsen, som Setsaas nevner, en bror (eller nær slektning) til Anne Mikkelsdatter? Dersom hr. Mikkel er familie eller nær slekt til Torkel gir denne hypotesen en alternativ begrunnelse for hvorfor hr. Mikkel representerer barna til kapellan Torkel på herredagen i Trondheim 1578. Arven som barna til herr Mikkel får fra Torkelsætta kan derved komme via faren og ikke via en hypotetisk mulig mor. Siden forholdet mellom hr. Torkel, hr. Mikkel og Aspa-folket er så nært, så kan det jo gjettes på at den mulige faren, kannik Kristen Mikkelsen i Trondheim, kan være bror av hr. Torkels mor, dvs. sønn av kjøpmann Mikkel Olsen i Tromsø, som kan være sønn av Berdora Ivarsdatter Aspa. Inngifte av den typen forekommer i alle fall ellers i dette miljøet, så helt utenkelig er det ikke. Imidlertid er det ikke noe som ut fra oppkallingsregler tilsier at det antatte ekteparet Mikkel Olsen og hustru Guri Jensdatter skal ha en sønn kalt Kristen. stilling: Kommentar: I praksis er det nok Torkel han etterfølger, siden denne dør litt før, og hr. Mikkel også representerer hans barn. En del av kannikene holder vel stort sett til i byen, og har en prest under seg som til daglig opptrer som sokneprest ute i det "perifere" soknet. Kommentar: Etter reformasjonen i 1536-37 bodde en god del av kannikene i sine prestegjeld. Dersom Torkel i Hemne var eneste stedlige representant for kanniken i Hitra og Hemne, ville han nok hatt for mye å gjøre. Det er mest trolig at det var både en kapellan og en sogneprest som virket på Hitra og Hemne, men i tiårene etter 1537 var det kanskje litt unntakstilstand? Notat: Det finnes en enkel forklaring på svogerskapet: Sønnen til kapellan Torkel Sjursen, Sjur Torkelsen (f. 1558), er gift med Guri Audensdatter Aspa, som er Iver Audensens søster. Guri Audensdatter Aspa kan være en del år eldre enn Mille, siden søskenflokken er ganske stor, så hun kan være gift med Sjur Torkelsen allerede i 1593. Hvis hr. Mikkel Kristensen samtidig er gift med en datter til Torkel (NN Torkelsdatter), så vil det være et "utvidet" svogerskap mellom hr. Mikkel og Iver, dvs. at hr. Mikkels svoger Sjur Torkelsen også er Iver Audensens svoger. Hvis begrepet på den tid ikke brukes så snevert som nå, blir det et indirekte "svogerskap" i betydningen familieforhold via ekteskap mellom hr. Mikkel og Iver. Senere blir de også direkte svogere i nåtidens betydning av ordet. Død: I 1618 nevnes kona Mille som Milde Hr. Michels og Mille sl Hr. Mikkels. Mikkel døde altså i 1618.
Mikkel giftet seg med Mille Audensdatter Aspa ca 1605, Dolm, Dolmøya, Hitra. Mille (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka 1580; døde cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]
Fødsel: Om hun var født i 1580, ble hun mor siste gang 47 år gammel. Navn: Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta) Eiendom: Kommentar: Eiendommene i Eiksund og Sykkylven overtas vel antagelig fra hr. Torkel Sjursens slekt. Kan det være slik at disse kommer i hr. Mikkel Kristensens eie via hans første ektefelle, og at de senere overføres til hans neste kone når hun blir enke etter hr. Mikkel? Notat: Dette svogerskapet kan neppe gå via Mille Audensdatter, siden hun da må være for ung til å være hr. Mikkels ektefelle. Det fremgår av at hun får barn så sent som i 1627. Gårdkjøp: Kommentar: Heller ikke helt usannsynlig at det kan komme fra hr. Torkels familie. Gårdene Eidsvåg og halve Ulveråker er nevnt i to kjøpebrev hhv. i "1444" og "1457" uten oppgitt kjøper. En avskrift av disse fra før 1557 bekreftes av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen, alle i Bergen. Årstallene i Valestrandboka er nok en oversett korrekturfeil, så de skal være 1544 og 1557(1547?), dvs. etter reformasjonen. Det at en biskop og en kannik bevitner, tyder på at det dreier seg om kirkegods, som på salgstidspunktet vel ikke er belagt med noen odel. Det viktige spørsmålet her er hvem som kjøper og hvordan gårdeierskapet senere kommer nordover til Hitra. Kan det kanskje finnes opplysninger om hvem som betaler eiendomsskatten for de to gårdene i de mellomliggende tiårene? Før 1536 fikk kirka mye gods som sjelegaver, for å lette lette overgangen til himmelriket for giverne. Ved reformasjonen i 1537 falt forutsetningene for disse gavene bort, og arvinger kunne etter hvert kreve godsene tilbake. En del gods var også gitt som gave i en tidsbegrenset periode (som vi kjenner fra Aspaslekta). Så odelsgods ble til kirkegods som etter reformasjonen kunne kreves tilbake av giverens arvinger (altså på odel og trolig mot et vederlag). Gårdkjøp: Kommentar: Er ikke like gjerne forklaringen at Mille (til dels representert av sin ektemann), som tydeligvis har råd til å sitte med en del jordegods, kjøper eiendommene på Sunnmøre og i Sunnhordland fra slektninger som trenger midler til andre ting? En annen mulighet er at den ukjente hustru Lisbet "av en kjent slekt på Sunnmøre", som er mor til Guri og Mille Audensdøtre, kan ha odel i de aktuelle eiendommene der sør. (Kfr. gårdene i Sveio: For en del år siden tenkte jeg på muligheten for at hun, hvis hun skulle være en Eriksdatter, kunne være datter av adelsmannen Erik Orm i Sunnhordland, med nær kontakt til erkebispens miljø, men ingen passende Lisbet nevnes der, så det er lite trolig.)
Gift: Gift mellom ca 1600 og 1610.