Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Offiserskollegers barnebarn gifter seg; Under oberst Jørgen Bielches kommando (Bielkefeiden) tjenestegjorde artilleriløytnant Suen Scheen og kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche som to av offiserene. Begge utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland, der kaptein Ahasverus de Créqui hadde overbefalingen over artilleriet. Kanskje dannes forutsetningene for giftemålet mellom barnebarna til Ahasverus og Svend (Ahasverus Kaas og Anna Birgitte Scheen) allerede i 1657. Se Ahasverus de Créquis profil her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51317&tree=1
• Slektskap: Farens navn skal ha vært Suen Jenssøn, av foreløpig ukjent opprinnelse. Svend Svendens farbror var borgermester i Scheen, Peder Jenssøn (1613-1661). En av hans sønner ble Stiftprost til Christiansand, Anders Pedersen Scheen (1652-1697), som skal ha vært den første som brukte det som kom til å bli slektsnavnet. På kisten til sønnen Thomas sto det at "Faderen var den Høyædle og Welbaarne Sven Svensen, Oberstlieutenant og Commendant over Trondhjems Stift". Høyædle ble opprinnelig brukt om personer født inn i adelen, og kan gi en viss indikasjon på opprinnelse. Gitt Svens forbindelser til Jørgen Bielche og til slekten Friis er det grunn til å spekulere på hvor tette disse relasjonene var (Bielke var 1654–57 forlenet med Agdesiden og fikk Skien og Bratsberg i 1657). Bielke var den som ordnet med fyrtårnet på Lindesnes og Sven blir nok med Bielke på forflytningen fra Kristiansand eller Skien til Trondheim. Eventuelt slektsskap mellom Sven og adelsslekter i Skienområdet er ennå ukjent. En mulig kobling til de kjente Jernskjeggene og slekten Galle (Galde) i området kan være verdt å undersøke. De tilhørte på morsiden den samme slekten som Jørgen Bielche på farsiden.
• Navn: Fornavnet (og patonymet) skrives også Suen og (i moderne tid) Svend. Slektsnavnet er også skrevet Skeen.
• Stillinger: 27 Feb 1656, Lindesnes, Kristiansand, Agder; Norges første Fyrvokter: Fyrvogter fra Lindesnes, sendt til Trondhjem. Den 27. februar 1656 ble Norges første fyrlys tent på Lindesnes (besto av 30 talglys som brant i toppen av et treetasjes tårn). Klager fra de sjøfarende førte til at kongen slukket fyret senere i 1656.
• Stillinger: 8 Aug 1657, Trondheim; Sven er i Trondhjem fra 8. august 1657. Vi vet at Suen var tilstede i Trondhjem ved krigens utbrudd i 1657, han var med på å overlevere Trondheimen (Trøndelag og Møre) til svenskene 1658, og var med på å vinne området tilbake noen måneder senere. Løytnant ved artilleriet (Stykkløytnant) i Trondheim, da byen og lenet ble overgitt til svenskene den 10. mai 1658. Han ble så sannsynligvis med på de norske styrkenes troppeforflytning til Bergen. Stykkløytnant Nordenfjells fra 1. september 1658 og deltok i gjenerobringen samme høst (Var blant annet med på å overta svenskenes batteri på Munkholmen ved gjenerobringen høsten 58). Byggeleder på Munkholmen fra 1659 og kaltes konduktør. Stykkcapitain ved Munkholmen fra 1. januar 1662. Kommandant på Munkholmen, formelt fra 5. desember 1674 (overtok etter Iffer Pedersen Skioldborg, som ble innstilt avskjediget av Gyldenløve den 3. september 1673). Stykkmajor fra 10. mai 1676 mens han deltok i Gyldenløvefeiden (1675-1679) og var med i felten sønnafjells (Bohuslen). Fortsatte som kommandant på Munkholmen og som sjef for garnisonskompaniet i Trondheim fra 28 oktober 1676. Han avanserte til oberstløytnant for Trondhjem stift og fremdeles kommandant på Munkholmen fra 21. juni 1690. Døde som oberstløytnant til Trondhjem stift. I Tomas Scheens vers over Munkholmen berettes at faren var løytnant ved artilleriet i Trondheim, da byen ble overgitt til svenskene ved freden til Roskilde i 1658, at han var med å innta byen igjen, og at han som kaptein ved artilleriet anla en skanse på Munkholmen, at han derpå ble kommandant samme steds og over Trondhjems garnison og artilleri, forfremmedes til major, fikk i 1686 større lønn og ble til slutt oberstløytnant.
• Gårdkjøp: 1663, Knipenborg, Vår Frue Strete 1, Trondheim; Vi vet at Sven Scheen eide minst en bygård i Trondheim. Før bybrannen i 1681 er Støchopmand (av det tyske Hauptman, som betyr Kaptein) Sven Svensens gård Knipenborg registrert. Knipenborg er gård nummer 51 beliggende i Domkirkesognets første kvarter, som var den sydligste delen av byen, mellom Domkirkegården og Øvre Almenning. Gården er venstre hjørnegård beliggende mellom St. Jørgensveita og Vår Frue Strete. I dag vil gården inkludere Schultz gate 7 og Vår Frue Strete 1. Denne gården har Sven overtatt etter 1662. Den 8 Okt 1684 pantsetter major Svend Scheen sin gård og grunn Knipenborg kaldet.
• Notat: 1668, Drikkehorn fra Trøndelag; På et drikkehorn står det inngravert "Støchopmand S. Suenson 1668". Han er den fjerde kjente eieren av hornet, som har følgende eiere inngravert: Her Joen Pastor i Orckedal 1659 (sogneprest, godseier og sagbrukseier). B. Jens Nielsen Friis 1662 (Fogd, borgermester i Trondhjem, godseier og sagbrukseier (10 sager). Vincentz Jensen Friis 1665 (Ombudsmann Stiklestad Kirke). Støchopmands S. Suenson 1668 og til slutt Tol: Hans Vederich Tyrholm 1693, som har overtatt hornet det året Suen døde. I følge Universitetet i Oslos oldsakssamling (hovedkatalogen fra 1852) kom drikkehornet "fra Sparboen Nordre Trondhjems Amt for lengre tid tilbake". I følge Anne Stalsberg ved NTNU Vitenskapsmuseet er "Sparbu-hornet utvilsomt et drikkehorn fra middelalderen, laget på 1300-tallet." (kilde: Leiv Skjerve, www.leskjerv.seria.no/hjem2.htm). Se de andre eiernes profiler her: Herr Joen Joensen: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50774&tree=1 Jens Nielsen Friis: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45259&tree=1 Vincentz Jensen Friis: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I58811&tree=1 Hans Ulrich Tyrholm: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52429&tree=1
• Notat: Jun 1680, Munkholmen, Trondheim; Suen var den første av rikskansler greve Peder Griffenfelds (1635-1699) to Vogtere. Som kommandant på Munkholmen mottok Sven i juni 1680 en fange ved navn Peder Schumacher (Griffenfeld). Peder var inntil han falt i unåde hos kongen (og ble fengslet i 1676), rikskansler og kongens fremste rådgiver i København, med grevskap og forleninger blant annet i Norge. Han ble dømt, fengslet og etter fire år sendt til stadsfengslet Munkholmen med skip i 1680, for sine handlinger i starten av "den skånske krig (1675-1679)". Peder (Griffenfeld), skulle tilbringe de neste 18 år på Munkholmen, og det skal ha vært hans elev Thomas Svensen Scheen som kom med befrielsesbrevet fra kongen, etter et opphold som slottsprest i København. Griffenfeld døde i Trondhjem, Mar 1699.
• Gårdsalg: 26 Mai 1685, Trondheim; 26 Mai 1685 skjøter Munkholmens kommandant Sven Svensen eiendommen til Magister Bastian With som er sogneprest til Vår Frue kirke.
• Bosteder: 1657-1693, Trondheim; Sven Svensen har tidvis oppholdt seg på Munkholmen i perioden fra 1659 til sin død i 1693 i forbindelse med vakter. Om familien har bodd der sammen med ham, det vet vi ikke. Familien har bodd i en bygård ved Vår Frue kirke. De kan også tidvis ha bodd på en av gårdene i næheten av Nidaros.

Notater:

Navn:
Munkholmens byggeleder, dens andre kommandant og der Gfiffenfeldts vokter.

Sven giftet seg med Catharina Thomasdatter (?Friis af Hesselager) ca 1655. Catharina ble født ca 1630 , ?Rakkestad eller Solør. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. magister herr Thomas Svendsen Scheen ble født 3 Mar 1655 , Trondheim; døde 6 Jun 1724, Stord, Hordaland .
2. Helena (Elen) Svendsdatter Scheen ble født ca 1658.
3. Isabella Margrethe Svendsdatter Scheen ble født ca 1660 , Trondheim.