Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Student 1705 Cand. theol. 1712 Personel Kapellan i Aurland, hos faren Thomas, 1713 Sogneprest til Aurland etter faren, 25 Mar 1715 til etter 1735. Avskjediget med en årlig pensjon på 160 riksdaler fra ettermannen, som ble forøket i 1747, med 50 riksdaler fra Verdal, tilsammen 210 riksdaler. Bodde resten av sitt liv i Bergen.

Notater:

En Svend Scheen gifter seg med Christence Ronneberg, den 13 Sep 1752 i Bergen. Er dette hans tredje giftemål?

Svend giftet seg med Barbara Johanne Finde 1715. Barbara ble født ca 1690; døde 1744. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Thomas Svendsen Scheen ble født ca 1715 , Aurland, Sogn og Fjordane; døde 11 Apr 1773, Tønsberg; ble begravet 17 Apr 1773, St. Laurentii kirke, Tønsberg.
2. Elisabeth Carina Svendsdatter Scheen ble født , Aurland, Sogn og Fjordane; ble døpt 14 Apr 1717 , Aurland.
3. Pernelle Svendsdatter Scheen ble døpt 19 Sep 1719 , Aurland, Sogn og Fjordane.
4. Jørgen Finde Svendsen Scheen ble døpt 6 Okt 1720 , Aurland, Sogn og Fjordane; døde før 1725, Aurland.
5. Isabella Margretha Svendsdatter Scheen ble født 20 Jan 1725 , Aurland.
6. Sara Finde Svendsen Scheen ble døpt 1 Jun 1727 , Aurland, Sogn og Fjordane.
7. Peder Brandahl Svendsen Scheen ble født , Aurland, Sogn og Fjordane; ble døpt 10 Okt 1728 , Aurland; døde 20 Mar 1803, Tønsberg, Vestfold.

Svend giftet seg med Maria Elisabeth Klein 19 Aug 1744, Leikanger, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Faren Sven Svendsen tjenestegjorde sammen med nederlenderen Ahasverus de Créqui dit la Roche som en av artillerioffiserene under Bielchefeiden. Kanskje dannes forutsetningene for giftemålet mellom barnebarna til Ahasverus og Svend (Ahasverus Kaas og Thomas sin datter Anna Birgitte) i peroden 1657-1658.
• Utdannelse: 1680, Universitetet i København, Danmark; Deponert og immatrikulert ved Universitetet i København fra Trondhjems skole (katedralskolen) i 1680 som «Thomas Suenonius» (sannsynligvis ble utdannelsens oppstart utsatt som en følge av Den skånske krig 1675–1679). Han var Famulus (en student eller yngre universitetslærer som går en eldre professor til hånde) på det kongelige bibliotek. Han tok Teologisk eksamen med laudabilis, «rosverdig», og dro så tilbake til sin fødeby, Trondhjem. Her øvde han seg på å tale og predike i byens kirker og på Munkholmen, hvor han kom nærmere bekjentskap med Griffenfeld, som gjennom lærerike samtaler og nyttige tips bidro til hans personlige utvikling og interesse for vitenskap.
• Yrke: 1685-1723, Trondheim, København, Verdal, Aurland og Stord.; Thomas ble 1685 residerende kapellan til Vingelen og Dalsbygden, under Tønset (Tynset). Vicepastor til Værdalen fra 12 Mar 1687 (kallsbrev) og forrettende Provst i Indherred, 1687 — 1705. Han er nevnt som Residerende kapellan til Verdal i futens familieskatt 1688, 1689, 1691 og 1692. Ble så kalt til København hvor han var Hoffprest til 1698. I denne perioden tok han Magistergraden. Kan ha hatt en periode som Prest til Alta i 1702 (ubekreftet). Sokneprest til Aurland i Bergens stift 1705 – 1715. Sokneprest til Stord i Bergens stift 1715 – 1723.

Notater:

Fødsel:
Fødselsdato og sted er fra kisten. Både dato og sted er noe usikkert. Vi vet han er født en gang mellom 1655 og 1660. Dersom han er født før Aug 1657 (da foreldrene offisielt ankommer Trondheim) er han sannsynligvis født i Christiansand eller Scheen. Dersom han er født i 1659 eller 1660 er det mulig han er født på Munkholmen, siden faren Suen ledet arbeidet med oppføringen av festningen fra 1659. Mest sannsynlig er han født i Trondhjem.

Utdannelse:
I 1698 skal Thomas Scheen ha kommet tilbake som Hofpræst i Kjøbenhavn og foreviste Griffenfeld Befrielsesdokumentet.


Yrke:
Niels Jenssøn Friis var sokneprest i Tynset fra 1671 til 1704. Borgermester Jens Nielsen Friis i Trondheim var hans onkel. Han var kapellan i Kvikne og bytta kall med svigersønnen Christopher Lossius i 1670 og ble bekrefta som sokneprest 1671. Etter Friis blir Even Steensøn Meldal (død 1735), sokneprest 1705 til 1735. Han var Personell kapellan under Niels Friis 1681 til 1683, omtrent samtidig som Scheen. Det var trolig dette kallet Thomas Scheen dro til København for å be om i 1704. På et drikkehorn finnes både Jens Nielsen Friis og Faren Svend Svendsen sitt navn risset inn som eiere. Det er påvist tette sosiale bånd mellom disse to familiene.

Verdal: I 1688 betalte han for seg, sin kone, tre tjenestedrenger, to tjenestetøser, og for fem ildsteder. I 1691 betalte han for seg, sin kone, Elisabeth Pedersdatter og for Elisabeth Schrøder.

Død:
Iflg. NST XX s. 63f sto følgende på hans kiste: "Mag. Thomas Scheen føed af Høyædle foreldre paa Munckholmen i Trondhjems Stift Anno 1655 d. 3 Martii. Faderen var den Høyædle og Welbaarne Sven Svensen, Oberstlieutenant og Commendant over Trondhjems Stift. Moderen den Welbaarne frue Catharina Thomasdatter. Hans hensov Salig i Herren d. 6. Juni Anno 1724."

Thomas giftet seg med Elisabeth Pedersdatter Brandal 1687. Elisabeth (datter av herr Peder Rasmussen Brandal og Malene Jørgensdatter Beyer) ble født ca 1670 , Norddal, Sunnmøre; døde etter 1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1590, Bergen, Vestland; Elisabeths mormors farmor er Anne Pedersdotter (enke etter Absolon Pederssøn Beyer), som ble dømt for trolldom og brent levende på Nordnes i Bergen 1590. Elisabeths farfars far er lagmann Povel Helliesen som i 1590 ledet trolldomssaken mot Anne Pedersdotter.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Offiserskollegers barnebarn gifter seg; Under oberst Jørgen Bielches kommando (Bielkefeiden) tjenestegjorde artilleriløytnant Suen Scheen og kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche som to av offiserene. Begge utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland, der kaptein Ahasverus de Créqui hadde overbefalingen over artilleriet. Kanskje dannes forutsetningene for giftemålet mellom barnebarna til Ahasverus og Svend (Ahasverus Kaas og Anna Birgitte Scheen) allerede i 1657. Se Ahasverus de Créquis profil her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51317&tree=1
• Slektskap: Farens navn skal ha vært Suen Jenssøn, av foreløpig ukjent opprinnelse. Svend Svendens farbror var borgermester i Scheen, Peder Jenssøn (1613-1661). En av hans sønner ble Stiftprost til Christiansand, Anders Pedersen Scheen (1652-1697), som skal ha vært den første som brukte det som kom til å bli slektsnavnet. På kisten til sønnen Thomas sto det at "Faderen var den Høyædle og Welbaarne Sven Svensen, Oberstlieutenant og Commendant over Trondhjems Stift". Høyædle ble opprinnelig brukt om personer født inn i adelen, og kan gi en viss indikasjon på opprinnelse. Gitt Svens forbindelser til Jørgen Bielche og til slekten Friis er det grunn til å spekulere på hvor tette disse relasjonene var (Bielke var 1654–57 forlenet med Agdesiden og fikk Skien og Bratsberg i 1657). Bielke var den som ordnet med fyrtårnet på Lindesnes og Sven blir nok med Bielke på forflytningen fra Kristiansand eller Skien til Trondheim. Eventuelt slektsskap mellom Sven og adelsslekter i Skienområdet er ennå ukjent. En mulig kobling til de kjente Jernskjeggene og slekten Galle (Galde) i området kan være verdt å undersøke. De tilhørte på morsiden den samme slekten som Jørgen Bielche på farsiden.
• Navn: Fornavnet (og patonymet) skrives også Suen og (i moderne tid) Svend. Slektsnavnet er også skrevet Skeen.
• Stillinger: 27 Feb 1656, Lindesnes, Kristiansand, Agder; Norges første Fyrvokter: Fyrvogter fra Lindesnes, sendt til Trondhjem. Den 27. februar 1656 ble Norges første fyrlys tent på Lindesnes (besto av 30 talglys som brant i toppen av et treetasjes tårn). Klager fra de sjøfarende førte til at kongen slukket fyret senere i 1656.
• Stillinger: 8 Aug 1657, Trondheim; Sven er i Trondhjem fra 8. august 1657. Vi vet at Suen var tilstede i Trondhjem ved krigens utbrudd i 1657, han var med på å overlevere Trondheimen (Trøndelag og Møre) til svenskene 1658, og var med på å vinne området tilbake noen måneder senere. Løytnant ved artilleriet (Stykkløytnant) i Trondheim, da byen og lenet ble overgitt til svenskene den 10. mai 1658. Han ble så sannsynligvis med på de norske styrkenes troppeforflytning til Bergen. Stykkløytnant Nordenfjells fra 1. september 1658 og deltok i gjenerobringen samme høst (Var blant annet med på å overta svenskenes batteri på Munkholmen ved gjenerobringen høsten 58). Byggeleder på Munkholmen fra 1659 og kaltes konduktør. Stykkcapitain ved Munkholmen fra 1. januar 1662. Kommandant på Munkholmen, formelt fra 5. desember 1674 (overtok etter Iffer Pedersen Skioldborg, som ble innstilt avskjediget av Gyldenløve den 3. september 1673). Stykkmajor fra 10. mai 1676 mens han deltok i Gyldenløvefeiden (1675-1679) og var med i felten sønnafjells (Bohuslen). Fortsatte som kommandant på Munkholmen og som sjef for garnisonskompaniet i Trondheim fra 28 oktober 1676. Han avanserte til oberstløytnant for Trondhjem stift og fremdeles kommandant på Munkholmen fra 21. juni 1690. Døde som oberstløytnant til Trondhjem stift. I Tomas Scheens vers over Munkholmen berettes at faren var løytnant ved artilleriet i Trondheim, da byen ble overgitt til svenskene ved freden til Roskilde i 1658, at han var med å innta byen igjen, og at han som kaptein ved artilleriet anla en skanse på Munkholmen, at han derpå ble kommandant samme steds og over Trondhjems garnison og artilleri, forfremmedes til major, fikk i 1686 større lønn og ble til slutt oberstløytnant.
• Gårdkjøp: 1663, Knipenborg, Vår Frue Strete 1, Trondheim; Vi vet at Sven Scheen eide minst en bygård i Trondheim. Før bybrannen i 1681 er Støchopmand (av det tyske Hauptman, som betyr Kaptein) Sven Svensens gård Knipenborg registrert. Knipenborg er gård nummer 51 beliggende i Domkirkesognets første kvarter, som var den sydligste delen av byen, mellom Domkirkegården og Øvre Almenning. Gården er venstre hjørnegård beliggende mellom St. Jørgensveita og Vår Frue Strete. I dag vil gården inkludere Schultz gate 7 og Vår Frue Strete 1. Denne gården har Sven overtatt etter 1662. Den 8 Okt 1684 pantsetter major Svend Scheen sin gård og grunn Knipenborg kaldet.
• Notat: 1668, Drikkehorn fra Trøndelag; På et drikkehorn står det inngravert "Støchopmand S. Suenson 1668". Han er den fjerde kjente eieren av hornet, som har følgende eiere inngravert: Her Joen Pastor i Orckedal 1659 (sogneprest, godseier og sagbrukseier). B. Jens Nielsen Friis 1662 (Fogd, borgermester i Trondhjem, godseier og sagbrukseier (10 sager). Vincentz Jensen Friis 1665 (Ombudsmann Stiklestad Kirke). Støchopmands S. Suenson 1668 og til slutt Tol: Hans Vederich Tyrholm 1693, som har overtatt hornet det året Suen døde. I følge Universitetet i Oslos oldsakssamling (hovedkatalogen fra 1852) kom drikkehornet "fra Sparboen Nordre Trondhjems Amt for lengre tid tilbake". I følge Anne Stalsberg ved NTNU Vitenskapsmuseet er "Sparbu-hornet utvilsomt et drikkehorn fra middelalderen, laget på 1300-tallet." (kilde: Leiv Skjerve, www.leskjerv.seria.no/hjem2.htm). Se de andre eiernes profiler her: Herr Joen Joensen: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50774&tree=1 Jens Nielsen Friis: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45259&tree=1 Vincentz Jensen Friis: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I58811&tree=1 Hans Ulrich Tyrholm: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52429&tree=1
• Notat: Jun 1680, Munkholmen, Trondheim; Suen var den første av rikskansler greve Peder Griffenfelds (1635-1699) to Vogtere. Som kommandant på Munkholmen mottok Sven i juni 1680 en fange ved navn Peder Schumacher (Griffenfeld). Peder var inntil han falt i unåde hos kongen (og ble fengslet i 1676), rikskansler og kongens fremste rådgiver i København, med grevskap og forleninger blant annet i Norge. Han ble dømt, fengslet og etter fire år sendt til stadsfengslet Munkholmen med skip i 1680, for sine handlinger i starten av "den skånske krig (1675-1679)". Peder (Griffenfeld), skulle tilbringe de neste 18 år på Munkholmen, og det skal ha vært hans elev Thomas Svensen Scheen som kom med befrielsesbrevet fra kongen, etter et opphold som slottsprest i København. Griffenfeld døde i Trondhjem, Mar 1699.
• Gårdsalg: 26 Mai 1685, Trondheim; 26 Mai 1685 skjøter Munkholmens kommandant Sven Svensen eiendommen til Magister Bastian With som er sogneprest til Vår Frue kirke.
• Bosteder: 1657-1693, Trondheim; Sven Svensen har tidvis oppholdt seg på Munkholmen i perioden fra 1659 til sin død i 1693 i forbindelse med vakter. Om familien har bodd der sammen med ham, det vet vi ikke. Familien har bodd i en bygård ved Vår Frue kirke. De kan også tidvis ha bodd på en av gårdene i næheten av Nidaros.

Notater:

Navn:
Munkholmens byggeleder, dens andre kommandant og der Gfiffenfeldts vokter.

Sven giftet seg med Catharina Thomasdatter (?Friis af Hesselager) ca 1655. Catharina ble født ca 1630 , ?Rakkestad eller Solør. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Det er mye som taler for at Catharina Thomasdatter var datter til herr Thomas Nielsen Friis. Det var et nært forhold mellom slekten Friis i Trondheim og slekten Scheen. Denne slekten Friis stammer fra Niels Jensen Friis, fogd og forpakter av Fobølle i Aventoft, Tønder og Elsebe Thomasdatter. De hadde flere barn, deriblant herr Thomas Nielsen Friis ( http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45261&tree=1 ), som var bror til borgermester i Trondhjem Jens Nielsen Friis ( http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45259&tree=1 ), som var far til Vincents Jensen Friis ( http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I58811&tree=1 ), som står oppført som eier av et drikkehorn etter faren og før Catharinas mann Sven Scheen. Johanne Nielsdatter Friis ( http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I55305&tree=1 ) var søster til Thomas og Jens Friis. Hun var også mor til sogneprest til Tønset i Østerdalen (og Kvikne) Niels Jensen Friis på Tynset, som Catharina Thomasdatters sønn Thomas Scheen var kappellan hos. Elsebe Thomasdatter Friis ( http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I58792&tree=1 ) var gift med visepastor til Verdal, Peder Erichsen Juul (død 1670), og deretter med kapellan til Verdal Jacob Jacobsen Lund (død 1690). Sønnen til Catharina, Thomas Svendsen Scheen tar så over dette prestekallet i Verdal. Ektemannen Sven Svensen Scheen er nevnt som kreditor for Vincents Jensen Friis og overtar et drikkehorn etter ham. Denne nære koblingen mellom slektene Scheen og Friis gjør at det ikke vil være overraskende dersom Catharina viser seg å være av slekten Friis af Hesselager.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Sønn av sogneprest og godseier Rasmus Povelsson Brandal (1590-1660) til Ulstein og Hareid.
• Utdannelse: 2 Jun 1648, København Universitet; Deponerede sammen med broren Povel fra Bergens skole 2. juni 1648.
• Stillinger: 1762, Norddalen, Sunnmøre; Peder Rasmussen Brandal var kapellan i Norddal fra 1662 til sin død i 1706. Residerende Kappelan til Norddalen, 6 Mar 1678. Han er nevnt som personell kapellan i Haram 1658.

Peder giftet seg med Malene Jørgensdatter Beyer ca 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Hennes andre mann, Peder Brandals farfar var leder for den kommisjonen som dømte hennes morfars mor til døden for trolldom i Bergen 1590.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Brandal, Hareid, Sunnmøre; Brandal er en gård og bygd i Hareid sogn som var eid av Rasmus Povelsen Brandal som selv brukte hele Brandal, som far sin før han.
• Stillinger: 1622, Ulstein, Herøy kannikgjeld, Sunnmøre prosti, Møre og Romsdal ; Herr Rasmus Paulsen Brandal var residerende kapellan til Ulstein og Hareid fra 1622 til sin død den 19 Jul 1660. Ulstein og Hareid (også kalt Dimna-/Dimmesund) var fra 1589 et residerende kapellani, med egen prest, som lå under Herøy sognekald.
• Notat: 1639, Brandal, Hareid; Omtales 1639 i en slagsmålssak mellom ham og sorenskriveren på Sunnmøre, Christen Madsen.

Rasmus giftet seg med Gertrud Iversdatter Norddal Ja, ukjent dato. Gertrud (datter av herr Iver Eriksen Norddal) ble født cirka 1600 , Norddal, Møre og Romsdal; døde 1666, Brandal, Hareid, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Faren til Jørgen var Hr. Abel Olufsen (Abbel Olavson), sogneprest til Eid i Nordfjord. Moren til Jørgen skal ha vært Else Didriksdatter.
• Yrke: Var først Kapellan for sin svigerfar sokneprest til Gloppen, Absalon Absalonsen Beyer, Absalon fikk, i følge kongelig tillatelse av 1 Aug 1622, lov til å overgi en del av sitt Kall til sin kapellan og senere etterfølger Jørgen Abelsen, som var sogneprest Gloppen fra 1630.
• Notat: 8 Apr 1616; Ble student fra Bergens Skole 8 Apr 1616.

Jørgen giftet seg med Lisbeth Absalonsdatter Beyer Ja, ukjent dato. Lisbeth (datter av herr Absalon Absalonsen Beyer og Dorthe Pallisdatter) ble født ca 1600; døde , Kinn, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]