Notater:

Død:
Antatt død som barn

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Wentzel var kommet til Norge som sersjant ved Boynebourgs gevorbne infanteriregiment og var senere ved telemarkske kompani av Vesterlenske nasjonale infanteriregiment, der han ble Fenrik 17 Nov 1688. Forflyttet til ryfylkeske kompani av samme regiment i 1790, der han ble Premierløytnant 7 desember 1700. Han avgikk fra denne stilling 1701 og ble 26 mars samme år utnevnt til kaptein ved Århus nasjonale regiment til fots, avskjediget derfra 1705 og fikk 1706 majors karakter for å søke ansettelse utenlands. I 1708 ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment, og var 10 mars 1710 med i slaget ved Helsingborg og ble der tatt til fange av svenskene. Dette var et avgjørende slag i den store nordiske krig. Det var også det endelige oppgjøret mellom Danmark og Sverige etter Roskildefreden fra 1658 om de tidligere danske provinsene Skåne, Halland og Blekinge. Han ble igjen ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment 1718, og har trolig fra da av bodd i Korsør. Han tok avskjed med kapteins karakter i 1721.
• Notat: 8 Nov 1706, RK: Rigskommisariatet, Embedsansøgninger; "En fattig, brødløs mand, som sidder med kone og mange små børn".

Notater:

Notat:
1706 ansøgte han om den krigs- og landkommissærtjeneste i Jylland, som han har erfart skulde beskikkes foruden dem, som der allerede var (fra Nygårds sedler).

Wenzel giftet seg med Gertrud de Créqui dit la Roche 10 Mar 1693, Stavanger. Gertrud (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, oberstløytnant og Mette Volquartsdatter Riisbrich) ble født ca. 1675 , Stavanger, Norge; døde ca 1748, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Den første tiden etter ekteskapet ser paret ut til å ha bodd på Kvitsøy, idet presten 23. mars 1693 - altså tretten dager etter bryllupet - ”skriver inn” Welædle Vensel Rodckircs Kaas under gifte uten å nevne ektefellens navn. Etter noen år i Norge vendte Wentzel Rothkirch Kaas tilbake til Danmark med fem av barna i 1701, og de kom senere ikke til Norge igjen. Gjertrud og Wentzel hadde seks barn.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 5. mai 1651 ble han immatrikulert ved universitetet i Leyden som "Hartwigh Kaas, Nobilis Cimbricus" 1655-57 var han "kancellijunker". 1657-58 var han fenrik i oberstløytnant Linderots kompani og ble tatt til fange av svenskene i slaget ved Frederiksodde. 1659-60 deltok han som "kaptajn" under Københavns beleiring. 10. jan 1661 underskrev han Suverænitetsakten. Før 1673 hadde han Vendsyssel provsti i len. Dette ble videreført 04 jun 1673. 1674 fikk han tillatelse til å tjene utenlands. 1676 var han "oberstløjtnant" ved 1. Fyenske Rytterregiment" og deltog 4. desember i slaget om Lund, hvor han ble såret.

Notater:

Navn:
Hartvig Kaas til Ulstrup og Faddersbøl

Hartvig giftet seg med Sophia Wenzelsdatter Rothkirch 1668. Sophia (datter av Wenzel Rothkirck, generalmarskal og Kirsten Fredriksdatter Reedtz) ble født Mar 1644; døde før 20 Jan 1719, Faddersbøl, Hundborg herred, Thisted amt; ble begravet 20 Jan 1719, Hundborg Kirke, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Minnetavlen i Hundborg kirke opplyser at hun døde 20 januar. Ettersom hun i følge kirkeprotokollen ble begravet 20 jan, må minnetavlen ha oppgitt begravelsesdatoen som hennes dødsdato - med mindre presten har bokført feil begravelsesdato.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: De Créqui familiens våpenskjold: "d'or, a un crequier de gueles"; eller "på gull, et rødt villplommetre". Ordspråket er fra Baudouin, Sire de Créquy & Fressin, som levde for temmelig nøyaktig 1000 år siden: "Nul ne s'y frotte!" - eller "Bråk ikke med meg!" i overført bertydning.
• Notat: Faren og broren ble tittelert med "Jonkheer", som er en lavadlig tittel. Ahsverus de Créqui dit la Roche er derfor av høy byrd.
• Yrke: 1657, Trondheim; Ahasverus de Créqui dit la Roche var blant de nederlendere som ble hentet til Norge i 1657, for å tjenestegjøre som offiserer, som en forberedelse til 1. Carl Gustav-krig (Krabbefeiden). Kaptein ved Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment under oberst Jørgen Bielches kommando og sjef for Frostenske kompani 15 Jun 1657 til 1 Mai 1658, hvor Ahasverus de Crequis kompani bestod av 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger. Han var samtidig kaptein ved artilleriet i Trondheim 1 Des 1657 til 10 Mai 1658. Så sent som i Jun 1657 skal Ahasverus de Créqui ha begitt seg tilbake til Holland for å skaffe krigsmateriell. 1657-58 deltok han i felttoget til Jemtland, som hadde gått tapt til svenskene i Hannibalsfeiden 1645. Ahasverus de Créqui utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland. Ved ankomsten foran skansen ble det satt opp en særskilt avdeling for artilleriet. Soldatene ble antakelig tatt fra infanteriet, og kaptein Ahasverus de Créqui fikk med særskilt bestalling befalingen over denne avdelingen. Etter overleveringen av Trondhjems len til Sverige den 10 Mai 1758, ble han sammen med store deler av de norske styrkene sendt til Bergen for senere krigsinnsats. I Jun 1758 ble det satt inn skjærbåter for å bringe offiserer og noe mannskaper ved Trondhjemske Infanteriregiment sammen med de Bergenhusiske soldater. Ahasverus de Créqui dit la Roche er spesifikt nevnt idet han den 12 Jul 1658 er å finne i Bergen. Om han var med under frigjøringen av Trondhjem høsten 1658 er usikkert, men trolig. Major ved Vesterlenske nasjonale infanteriregiment og sjef for Stavangerske kompani 24 Nov 1658. Kompaniet kalles Ryfylkeske fra 1660. (nevnes som Major i Ryfylkeske Infanteriregiment 1661, 1662 og 1666). 1659 deltok han i forsvaret av Fredrikshald (Halden), og ved svenskenes angrep 4 Feb skal han ha deltatt i kaptein Johan Nilsens kompani, uten at de Crequis eget kompani var med i kampene. Likeledes opplyses at han sto med 250 mann i Fredrikstad da kampene pågikk ved Borge kirke 6 Feb 1660. Ahasverus de Crequi kommanderes i 1666 til Flåten, men ber seg unnskyldt. Utnevnt til oberstløytnant ved Vesterlendske nasjonale infanteriregiment, 12 Sep 1675. Han deltok i Gyldenløvefeiden med kommando over ett av fire kompanier fra Vesterlenske regiment, og var blant annet med på angrepet på Carlsten Festning i Marstrand nord for Göteborg i Jul 1677. Det ser også ut til at han har deltatt ved slaget i Uddevalla i august samme år. Ahasverus de Crequi var i oberst Wyllem Coucherons stab på Carlsten, hvor han nevnes 4 Okt 1677.
• Notat: 1657 og 1658, Jemtland, Trondhjem og Bergen; Under oberst Jørgen Bielches kommando (Bielkefeiden) tjenestegjorde kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche og artilleriløytnant Suen Suensen Scheen som to av offiserene som etablerte artilleriet i Trondheim. Begge utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland, der kaptein Ahasverus de Créqui hadde overbefalingen over artilleriet. Det er trolig at forutsetningene for giftemålet mellom barnebarna til Ahasverus og Svend (Ahasverus Kaas og Anna Birgitte Scheen) dannes allerede i 1657.
• Eiendom: ca 1664, Leranger, Vikedal, Rogaland; Major de la Roche flyttet inn på gården Hapnes i ca. 1663. Hapnes var i Leranger skibreide og Vikedal sogn, nord i Rogaland. Ahasverus eide gården. I 1663 hadde han også inntekt fra fire andre gårder: Solem, Nising i Vats, samt gårdene Nes og Haraldseid i Skjold.
• Bolig: 1670, Stavanger; Bodde i 1670 som major i Stavanger (like ved domkirken) og kaldes da Svoger til raadmand Hans Pedersen.

Notater:

Kilder om slekten til Ahasverus de Crequi dit la Roche (innvandret 1657, død 1678) og hans slekt i Norge:
1) Olaf Jæger: Oberstløitnant Ahasverus de Crequi dit la Roche's vaaben og herkomst, Norsk slektshistorisk tidsskrift [NST] IV (Oslo 1934), s. 32-35,
2) Ola Aurenes: En de Crequi dit la Roche paa Jæren, NST IV (1934), s. 245,
3) Olaf Jæger: En illegitim de Crequi dit la Roche på Jæderen, NST V (1935), s. 62,
4) Carsten A. Berg: Omkring Ahasverus de Crequi, NST xxxvi (1998), s. 282-297,
5) Tore H Vigerust: Ahasverus de Crequy dit la Rochie, NST xxxvii (2000), s. 284-285,
6) Carsten Berg Høgenhoff: Ahasverus de Créqui dit la Roche, NST xxxix (2003), s. 22-92.
7) Folkestad, Randi (2007), Ahasverus de Créqui dit la Roche, Stavangeren, Medlemsblad for byhistorisk forening Stavanger, nr. 2, side 25-28

https://www.geni.com/people/Ahasverus-de-Crequi-dit-la-Roché/6000000005577802470.

Notat:
Crequieren - villplommetreet, er et eget tegn beskrevet i den heraldiske litteraturen, og stort sett er det i bruk bare i det nordlige Frankrike. https://en.wikipedia.org/wiki/Créquy_family

Yrke:
Han skriver paa hollandsk. Ble 1676 utpekt til å være Generaladjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss utnevnes 26 Feb 1676 i hans sted.

Fra tiden i Nederland vet vi at Ahasverus i 1647 mottok 305 gylden for sine tjenester som petardier (en som håndterer sprengstoff og eksplosiver) for Herren av Venezia. I 1656 og 1657 har han ulike verv i byen 's Gravenzande i sørlige Holland, Nederland. 2 Mai 1656 er Ahasverus schepen (et offentlig verv som vitne ved transaksjoner, dommer og lignende). 4 Jul 1656 er han schout (lensmann). 25 Mar 1657 er han substituut schout (vikarierende lensmann). 29 Mai 1657 er han ført som schepen.

Notat:
Se profilen til Sven Svensen Scheen her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51328&tree=1

Bolig:
Folkestad, Randi (2007), Ahasverus de Créqui dit la Roche, Stavangeren, Medlemsblad for byhistorisk forening Stavanger, nr. 2, side 25-28.

Død:
Den 15 Jan 1678 døde Ahasverus i Marstrand, litt over 60 år gammel.

Gravlagt:
Han er blitt ført til Stavanger, og i Stavanger Domkirkes gravferdsregnskaper er det den 26 Mar 1678 anført at han var gravlagt i koret.

Ahasverus giftet seg med Mette Volquartsdatter Riisbrich ca 1669, Norge. Mette (datter av Volquart Brodersen Riisbrich og Karen Johanne Nielsdatter Lem) ble født ca. 1645; døde 11 Jan 1709. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Mette var datter av fogd Folkvard (Volquard) Brodersen Riisbrich, død i Bergen 16. desember 1660 og Karen Nielsdatter Lem, datter av toller og fogd i Brunla len Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter.
• Navn: Slektsnavnet henviser til Riisbrich (nå Riesbriek) som ligger vest for Flensburg i Schleswig, Tyskland.
• Arv: 1700; Fellesarven etter henne og hennes 2. ektemann, Michel Tønnessøn, ble fordelt i 1700.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aner: x
• Bopel og arbeide: Adelsmann og godseier. Fra 1626 til 1662 var det Iver Kaas, som havde retten over Jannerup kirke, han ejede hovedgårdene Ulstrup og Faddersbølgård.

Notater:

Navn:
Han skrev selv sitt navn Iffver Kaas

Iver giftet seg med Sophia Mogensdatter Krag af Jylland 1616, Viborg, Danmark. Sophia (datter av Mogens Nielsen Krag af Jylland og Ingeborg Ericksdatter Kaas (sparre)) ble født ca 1596 , Glomstrup, Hvidbjerg, Thisted; døde 14 Okt 1648, Ulstrup, Hundborg. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: http://slektenkaas.com/pedigree.php?personID=I123&tree=1
• Yrke: Kongelig staldmester, hofmarskal, lensherre og godseier. 1619 blev han berider og lærer for prins Christian. 1621–31 beklædte han stillingen som kongens staldmester, fra 1627 tillige som ritmester for hoffanen og fra 1628 desuden som hofmarskal. 1631 opgav han sine hofstillinger og fik Korsør og Antvorskov len som han beholdt til sin død, samt Sæbygård som han mistede 1646. 1645 fungerede han som generallandkommissær i Sjælland. 1653 betegnes han som forhenværende overskænk. Ved tronfølgerens pragtfulde bryllup 1634 fungerede han som en af general-marskallerne.
• Notat: 1609-1619, Danmark, England, Frankrike og Italia; Tidligt faderløs fulgte han 1609 med broren Hans til Danmark hvor han anbragtes hos hofmarskal Ditlev Rantzau. Hans hu stod imidlertid til at uddanne sig særlig i ridekunsten, og i flere år var han i lære hos broderen der var berider på Antvorskov hvorpå han med kongelige anbefalingsskrivelser fortsatte uddannelsen i England, Frankrig og Italien.
• Notat: 17 Aug 1626, Lutter am Baremberge; Under kejserkrigen fulgte han med Christian IV til Tyskland, og her indtraf det historiske øjeblik i hans liv da han 17 Aug 1626 på flugten efter nederlaget ved Lutter am Baremberge reddede kongen, hvis hest styrtede, fra fangenskab ved at overlade ham sin egen; selv undgik han dog også at falde i fjendens hænder. I hans ovennævnte udnævnelser efter denne tid må man vistnok se udslag af kongens taknemmelighed.
• Gårdkjøp: 1638-1647, Danmark; Han kjøpte Krogsgård (Skast, 1638), Sneumgård (1646) og Stensgård (Sallinge, 1648). Wenzel arvet med sin andre hustru Dorthe, hovedgården Kollerup (Galten hrd., 1647). Han bygde en ny prægtig hovedbygning (nu nedrevet) til Krogsgård. Fra 1647 hadde han hovedgården Lystager (Ø. Flakkebjerg) i forpaktning fra kronen.
• Notat: 25 Nov 1648; Wenzel Rothkirck ble tildelt Danmarks høyeste utmerkelse, Elefantordenen, av kong Frederik III den 25 Nov 1648. Elefantordenen er en dansk ridderorden og han er ført som generallandkommisær i registeret fra tildelingen.

Notater:

Navn:
Linie Rothkirch und Panthen

Gravlagt:
"Rothkierck døde i 1655 og blev bisat fra Slotskirken i København, hvorfra liget blev ført til Tjæreborg."

Død:
Antvorskov, Slagelse herred, Sorø amt, Danmark

Wenzel giftet seg med Kirsten Fredriksdatter Reedtz 23 Jun 1633, København, Danmark. Kirsten (datter av Frederik Pedersen Reedtz og Birgitte Steensdatter Brahe) ble født 26 Sep 1610 , Tygestrup, Danmark; døde 30 Aug 1646, Slot, Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark ; ble begravet 21 Sep 1646, Slotskirke, Antvorskov, Slagelse, Sjælland, Danmark . [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: http://slektenkaas.com/pedigree.php?personID=I124&tree=1

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Kaptein i den Nederlandske hæren Kaptein i infanteriet. Kommandør på fortet Creveceur (utenfor Hertogenbosch ved Tilburg, syd i Nederland).

Jean giftet seg med Gjertrud de Leys Rengers 3 Jul 1612, Den Haag, Nederland. Gjertrud ble født ca 1590 , Haag, Nederland; døde 1654, Haag, Nederland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Sønn av Broder Tadersen til Riisbrich og Sille Didriksdatter til Spilbech (i henhold til Personalhistorisk Tidsskrift).
• Notat: Slektsnavnet henviser til Riisbrich (nå Riesbriek) som ligger vest for Flensburg i Schleswig, Tyskland.
• Slektskap: Stillingen som fogd i Nordhordland hadde han sannsynligvis hadde fått med hjelp fra broren Thomas, borgermester i Odense. Thomas Riisbrich drev forretninger med den mektige Rosenkrantzfamilien, som også satt i fremtredende posisjoner i Bergen.
• Yrke: Volquart Brodersen Riisbrich innvandret til Norge og kom til Bergen 1635. Han skal i henhold til Laksevågs Historie ha vært i veneziansk eller maltesisk tjeneste som ung, og han skal ha sittet 14 år i tyrkisk fangenskap. Han klarte til sist å rømme i en pram, og padlet med hendene for ikke å bli oppdaget. Volquart var Slotsskriver paa Bergenhus, Foged til Nordhordlen (fogd i Nordhordland) fra 1635 og til Utsten klostergods. Han fikk privilegium på mølledriften rundt Bergen.
• Bolig: 1637, Gravdal, Laksevåg, Bergen; Skrives til godset Gravdal. Fra 1637 var Folkvard bosatt på Gravdal i Laxevaag (Laksevåg), et gods han overtok i 1649 og som familien beholdt frem til 1802. Laksevåg er nå bydel i Bergen (vest for Bergen sentrum). I 1660 overtok eldstesønnen Volquart godset Gravdal ved skifte etter faren.

Volquart giftet seg med Karen Johanne Nielsdatter Lem 1639. Karen (datter av Niels Pedersen Lem og Mette Pedersdatter (Jernskjegg Baden)) ble født 1616 , Yttersø, Sandefjord (Brunla, Larvik), Vestfold ; døde ca 1663, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Karen var datter av toller og fogd i Brunla len, Niels Pederssøn Lem og hustru Mette Pedersdatter, av den norske grenen av slekten Baden som også bar tilnavnet Jernskæg (muligens i slekt med de eldre Jernskæg i Danmark).
• Slektskap: Tante til Ludvig Holbergs mor og derved Ludvig Holbergs gammeltante. Se: http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45847&tree=1