Notater:

Fødsel:
Hjemmedøpt 23 Des 1726

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Sekondløjtnant i marinen 2 Apr 1717 Premierløjtnant 29 Jan 1725 Kaptajnløjtnant 9 Jan 1739

Notater:

Yrke:
Registrert blant dem som gjorde tjeneste i den dansk-norske flåte. (Kilde: navalhistory.dk)

Ahasverus giftet seg med Anna Birgitta Scheen 21 Jan 1718, Korsør Skt. Povl, Slagelse herred, Sorø amt. Anna (datter av Niels Juul, vintapper og Karen Hansdatter Zimmer, datter av magister herr Thomas Svendsen Scheen og Elisabeth Pedersdatter Brandal) ble født 1696 , ?Danmark; døde 17 Mai 1765, Dokken, København; ble begravet 21 mai 1765, Holmen kirke, København. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: I følge både Dahl (2000) og Lampe (1896) er hun datter av magister Thomas Svendsen Scheen og Elisabeth Brandal. Mulig hun er født under farens periode som hoffprest i København til 1698, der hun har blitt satt bort til oppfostring.
• Ekteskap: 1718, Danmark; Besteforeldrene til Anna og ektefellen Ahasverus Kaas (Annas farfar Sven Scheen og Ahasverus Kaas morfar Ahasverus de Crequi), kjempet sammen i minst tre kriger og flere slag. Grunnlaget for ekteskapet kan ha blitt lagt allerede da.
• Ekteskap: 1718, Korsør, Danmark; I vigselsprotokollen står det "Hiorths stifdatter" (slektenkaas.com). Det er Anders Hjort som er oppgitt som Anne Birgittes stefar når hun gifter seg inn i adelsslekten Kaas (af mur). Han er hennes andre stefar og fostermorens tredje mann.

Notater:

Navn:
Oppkalt etter sin mors mormors farmor Anna Pedersdatter, som ble dømt for trolldom i 1590 og henrettet ved å bli brent levende på Nordnes i Bergen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Wentzel var kommet til Norge som sersjant ved Boynebourgs gevorbne infanteriregiment og var senere ved telemarkske kompani av Vesterlenske nasjonale infanteriregiment, der han ble Fenrik 17 Nov 1688. Forflyttet til ryfylkeske kompani av samme regiment i 1790, der han ble Premierløytnant 7 desember 1700. Han avgikk fra denne stilling 1701 og ble 26 mars samme år utnevnt til kaptein ved Århus nasjonale regiment til fots, avskjediget derfra 1705 og fikk 1706 majors karakter for å søke ansettelse utenlands. I 1708 ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment, og var 10 mars 1710 med i slaget ved Helsingborg og ble der tatt til fange av svenskene. Dette var et avgjørende slag i den store nordiske krig. Det var også det endelige oppgjøret mellom Danmark og Sverige etter Roskildefreden fra 1658 om de tidligere danske provinsene Skåne, Halland og Blekinge. Han ble igjen ansatt som kapteinløytnant ved Prins Christians regiment 1718, og har trolig fra da av bodd i Korsør. Han tok avskjed med kapteins karakter i 1721.
• Notat: 8 Nov 1706, RK: Rigskommisariatet, Embedsansøgninger; "En fattig, brødløs mand, som sidder med kone og mange små børn".

Notater:

Notat:
1706 ansøgte han om den krigs- og landkommissærtjeneste i Jylland, som han har erfart skulde beskikkes foruden dem, som der allerede var (fra Nygårds sedler).

Wenzel giftet seg med Gertrud de Créqui dit la Roche 10 Mar 1693, Stavanger. Gertrud (datter av Ahasverus de Créqui dit la Roche, oberstløytnant og Mette Volquartsdatter Riisbrich) ble født ca. 1675 , Stavanger, Norge; døde ca 1748, Danmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gift:
Den første tiden etter ekteskapet ser paret ut til å ha bodd på Kvitsøy, idet presten 23. mars 1693 - altså tretten dager etter bryllupet - ”skriver inn” Welædle Vensel Rodckircs Kaas under gifte uten å nevne ektefellens navn. Etter noen år i Norge vendte Wentzel Rothkirch Kaas tilbake til Danmark med fem av barna i 1701, og de kom senere ikke til Norge igjen. Gjertrud og Wentzel hadde seks barn.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Faren Sven Svendsen tjenestegjorde sammen med nederlenderen Ahasverus de Créqui dit la Roche som en av artillerioffiserene under Bielchefeiden. Kanskje dannes forutsetningene for giftemålet mellom barnebarna til Ahasverus og Svend (Ahasverus Kaas og Thomas sin datter Anna Birgitte) i peroden 1657-1658.
• Utdannelse: 1680, Universitetet i København, Danmark; Deponert og immatrikulert ved Universitetet i København fra Trondhjems skole (katedralskolen) i 1680 som «Thomas Suenonius» (sannsynligvis ble utdannelsens oppstart utsatt som en følge av Den skånske krig 1675–1679). Han var Famulus (en student eller yngre universitetslærer som går en eldre professor til hånde) på det kongelige bibliotek. Han tok Teologisk eksamen med laudabilis, «rosverdig», og dro så tilbake til sin fødeby, Trondhjem. Her øvde han seg på å tale og predike i byens kirker og på Munkholmen, hvor han kom nærmere bekjentskap med Griffenfeld, som gjennom lærerike samtaler og nyttige tips bidro til hans personlige utvikling og interesse for vitenskap.
• Yrke: 1685-1723, Trondheim, København, Verdal, Aurland og Stord.; Thomas ble 1685 residerende kapellan til Vingelen og Dalsbygden, under Tønset (Tynset). Vicepastor til Værdalen fra 12 Mar 1687 (kallsbrev) og forrettende Provst i Indherred, 1687 — 1705. Han er nevnt som Residerende kapellan til Verdal i futens familieskatt 1688, 1689, 1691 og 1692. Ble så kalt til København hvor han var Hoffprest til 1698. I denne perioden tok han Magistergraden. Kan ha hatt en periode som Prest til Alta i 1702 (ubekreftet). Sokneprest til Aurland i Bergens stift 1705 – 1715. Sokneprest til Stord i Bergens stift 1715 – 1723.

Notater:

Fødsel:
Fødselsdato og sted er fra kisten. Både dato og sted er noe usikkert. Vi vet han er født en gang mellom 1655 og 1660. Dersom han er født før Aug 1657 (da foreldrene offisielt ankommer Trondheim) er han sannsynligvis født i Christiansand eller Scheen. Dersom han er født i 1659 eller 1660 er det mulig han er født på Munkholmen, siden faren Suen ledet arbeidet med oppføringen av festningen fra 1659. Mest sannsynlig er han født i Trondhjem.

Utdannelse:
I 1698 skal Thomas Scheen ha kommet tilbake som Hofpræst i Kjøbenhavn og foreviste Griffenfeld Befrielsesdokumentet.


Yrke:
Niels Jenssøn Friis var sokneprest i Tynset fra 1671 til 1704. Borgermester Jens Nielsen Friis i Trondheim var hans onkel. Han var kapellan i Kvikne og bytta kall med svigersønnen Christopher Lossius i 1670 og ble bekrefta som sokneprest 1671. Etter Friis blir Even Steensøn Meldal (død 1735), sokneprest 1705 til 1735. Han var Personell kapellan under Niels Friis 1681 til 1683, omtrent samtidig som Scheen. Det var trolig dette kallet Thomas Scheen dro til København for å be om i 1704. På et drikkehorn finnes både Jens Nielsen Friis og Faren Svend Svendsen sitt navn risset inn som eiere. Det er påvist tette sosiale bånd mellom disse to familiene.

Verdal: I 1688 betalte han for seg, sin kone, tre tjenestedrenger, to tjenestetøser, og for fem ildsteder. I 1691 betalte han for seg, sin kone, Elisabeth Pedersdatter og for Elisabeth Schrøder.

Død:
Iflg. NST XX s. 63f sto følgende på hans kiste: "Mag. Thomas Scheen føed af Høyædle foreldre paa Munckholmen i Trondhjems Stift Anno 1655 d. 3 Martii. Faderen var den Høyædle og Welbaarne Sven Svensen, Oberstlieutenant og Commendant over Trondhjems Stift. Moderen den Welbaarne frue Catharina Thomasdatter. Hans hensov Salig i Herren d. 6. Juni Anno 1724."

Thomas giftet seg med Elisabeth Pedersdatter Brandal 1687. Elisabeth (datter av herr Peder Rasmussen Brandal og Malene Jørgensdatter Beyer) ble født ca 1670 , Norddal, Sunnmøre; døde etter 1724. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1590, Bergen, Vestland; Elisabeths mormors farmor er Anne Pedersdotter (enke etter Absolon Pederssøn Beyer), som ble dømt for trolldom og brent levende på Nordnes i Bergen 1590. Elisabeths farfars far er lagmann Povel Helliesen som i 1590 ledet trolldomssaken mot Anne Pedersdotter.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: 5. mai 1651 ble han immatrikulert ved universitetet i Leyden som "Hartwigh Kaas, Nobilis Cimbricus" 1655-57 var han "kancellijunker". 1657-58 var han fenrik i oberstløytnant Linderots kompani og ble tatt til fange av svenskene i slaget ved Frederiksodde. 1659-60 deltok han som "kaptajn" under Københavns beleiring. 10. jan 1661 underskrev han Suverænitetsakten. Før 1673 hadde han Vendsyssel provsti i len. Dette ble videreført 04 jun 1673. 1674 fikk han tillatelse til å tjene utenlands. 1676 var han "oberstløjtnant" ved 1. Fyenske Rytterregiment" og deltog 4. desember i slaget om Lund, hvor han ble såret.

Notater:

Navn:
Hartvig Kaas til Ulstrup og Faddersbøl

Hartvig giftet seg med Sophia Wenzelsdatter Rothkirch 1668. Sophia (datter av Wenzel Rothkirck, generalmarskal og Kirsten Fredriksdatter Reedtz) ble født Mar 1644; døde før 20 Jan 1719, Faddersbøl, Hundborg herred, Thisted amt; ble begravet 20 Jan 1719, Hundborg Kirke, Thisted amt. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Minnetavlen i Hundborg kirke opplyser at hun døde 20 januar. Ettersom hun i følge kirkeprotokollen ble begravet 20 jan, må minnetavlen ha oppgitt begravelsesdatoen som hennes dødsdato - med mindre presten har bokført feil begravelsesdato.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: De Créqui familiens våpenskjold: "d'or, a un crequier de gueles"; eller "på gull, et rødt villplommetre". Ordspråket er fra Baudouin, Sire de Créquy & Fressin, som levde for temmelig nøyaktig 1000 år siden: "Nul ne s'y frotte!" - eller "Bråk ikke med meg!" i overført bertydning.
• Notat: Faren og broren ble tittelert med "Jonkheer", som er en lavadlig tittel. Ahsverus de Créqui dit la Roche er derfor av høy byrd.
• Yrke: 1657, Trondheim; Ahasverus de Créqui dit la Roche var blant de nederlendere som ble hentet til Norge i 1657, for å tjenestegjøre som offiserer, som en forberedelse til 1. Carl Gustav-krig (Krabbefeiden). Kaptein ved Nye Trondhjemske nasjonale infanteriregiment under oberst Jørgen Bielches kommando og sjef for Frostenske kompani 15 Jun 1657 til 1 Mai 1658, hvor Ahasverus de Crequis kompani bestod av 124 mann fra Leksvik, Frosta, Åsen, Skogn og Levanger. Han var samtidig kaptein ved artilleriet i Trondheim 1 Des 1657 til 10 Mai 1658. Så sent som i Jun 1657 skal Ahasverus de Créqui ha begitt seg tilbake til Holland for å skaffe krigsmateriell. 1657-58 deltok han i felttoget til Jemtland, som hadde gått tapt til svenskene i Hannibalsfeiden 1645. Ahasverus de Créqui utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland. Ved ankomsten foran skansen ble det satt opp en særskilt avdeling for artilleriet. Soldatene ble antakelig tatt fra infanteriet, og kaptein Ahasverus de Créqui fikk med særskilt bestalling befalingen over denne avdelingen. Etter overleveringen av Trondhjems len til Sverige den 10 Mai 1758, ble han sammen med store deler av de norske styrkene sendt til Bergen for senere krigsinnsats. I Jun 1758 ble det satt inn skjærbåter for å bringe offiserer og noe mannskaper ved Trondhjemske Infanteriregiment sammen med de Bergenhusiske soldater. Ahasverus de Créqui dit la Roche er spesifikt nevnt idet han den 12 Jul 1658 er å finne i Bergen. Om han var med under frigjøringen av Trondhjem høsten 1658 er usikkert, men trolig. Major ved Vesterlenske nasjonale infanteriregiment og sjef for Stavangerske kompani 24 Nov 1658. Kompaniet kalles Ryfylkeske fra 1660. (nevnes som Major i Ryfylkeske Infanteriregiment 1661, 1662 og 1666). 1659 deltok han i forsvaret av Fredrikshald (Halden), og ved svenskenes angrep 4 Feb skal han ha deltatt i kaptein Johan Nilsens kompani, uten at de Crequis eget kompani var med i kampene. Likeledes opplyses at han sto med 250 mann i Fredrikstad da kampene pågikk ved Borge kirke 6 Feb 1660. Ahasverus de Crequi kommanderes i 1666 til Flåten, men ber seg unnskyldt. Utnevnt til oberstløytnant ved Vesterlendske nasjonale infanteriregiment, 12 Sep 1675. Han deltok i Gyldenløvefeiden med kommando over ett av fire kompanier fra Vesterlenske regiment, og var blant annet med på angrepet på Carlsten Festning i Marstrand nord for Göteborg i Jul 1677. Det ser også ut til at han har deltatt ved slaget i Uddevalla i august samme år. Ahasverus de Crequi var i oberst Wyllem Coucherons stab på Carlsten, hvor han nevnes 4 Okt 1677.
• Notat: 1657 og 1658, Jemtland, Trondhjem og Bergen; Under oberst Jørgen Bielches kommando (Bielkefeiden) tjenestegjorde kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche og artilleriløytnant Suen Suensen Scheen som to av offiserene som etablerte artilleriet i Trondheim. Begge utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland, der kaptein Ahasverus de Créqui hadde overbefalingen over artilleriet. Det er trolig at forutsetningene for giftemålet mellom barnebarna til Ahasverus og Svend (Ahasverus Kaas og Anna Birgitte Scheen) dannes allerede i 1657.
• Eiendom: ca 1664, Leranger, Vikedal, Rogaland; Major de la Roche flyttet inn på gården Hapnes i ca. 1663. Hapnes var i Leranger skibreide og Vikedal sogn, nord i Rogaland. Ahasverus eide gården. I 1663 hadde han også inntekt fra fire andre gårder: Solem, Nising i Vats, samt gårdene Nes og Haraldseid i Skjold.
• Bolig: 1670, Stavanger; Bodde i 1670 som major i Stavanger (like ved domkirken) og kaldes da Svoger til raadmand Hans Pedersen.

Notater:

Kilder om slekten til Ahasverus de Crequi dit la Roche (innvandret 1657, død 1678) og hans slekt i Norge:
1) Olaf Jæger: Oberstløitnant Ahasverus de Crequi dit la Roche's vaaben og herkomst, Norsk slektshistorisk tidsskrift [NST] IV (Oslo 1934), s. 32-35,
2) Ola Aurenes: En de Crequi dit la Roche paa Jæren, NST IV (1934), s. 245,
3) Olaf Jæger: En illegitim de Crequi dit la Roche på Jæderen, NST V (1935), s. 62,
4) Carsten A. Berg: Omkring Ahasverus de Crequi, NST xxxvi (1998), s. 282-297,
5) Tore H Vigerust: Ahasverus de Crequy dit la Rochie, NST xxxvii (2000), s. 284-285,
6) Carsten Berg Høgenhoff: Ahasverus de Créqui dit la Roche, NST xxxix (2003), s. 22-92.
7) Folkestad, Randi (2007), Ahasverus de Créqui dit la Roche, Stavangeren, Medlemsblad for byhistorisk forening Stavanger, nr. 2, side 25-28

https://www.geni.com/people/Ahasverus-de-Crequi-dit-la-Roché/6000000005577802470.

Notat:
Crequieren - villplommetreet, er et eget tegn beskrevet i den heraldiske litteraturen, og stort sett er det i bruk bare i det nordlige Frankrike. https://en.wikipedia.org/wiki/Créquy_family

Yrke:
Han skriver paa hollandsk. Ble 1676 utpekt til å være Generaladjutant til hest, men Bernhard Christoffer Koss utnevnes 26 Feb 1676 i hans sted.

Fra tiden i Nederland vet vi at Ahasverus i 1647 mottok 305 gylden for sine tjenester som petardier (en som håndterer sprengstoff og eksplosiver) for Herren av Venezia. I 1656 og 1657 har han ulike verv i byen 's Gravenzande i sørlige Holland, Nederland. 2 Mai 1656 er Ahasverus schepen (et offentlig verv som vitne ved transaksjoner, dommer og lignende). 4 Jul 1656 er han schout (lensmann). 25 Mar 1657 er han substituut schout (vikarierende lensmann). 29 Mai 1657 er han ført som schepen.

Notat:
Se profilen til Sven Svensen Scheen her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51328&tree=1

Bolig:
Folkestad, Randi (2007), Ahasverus de Créqui dit la Roche, Stavangeren, Medlemsblad for byhistorisk forening Stavanger, nr. 2, side 25-28.

Død:
Den 15 Jan 1678 døde Ahasverus i Marstrand, litt over 60 år gammel.

Gravlagt:
Han er blitt ført til Stavanger, og i Stavanger Domkirkes gravferdsregnskaper er det den 26 Mar 1678 anført at han var gravlagt i koret.

Ahasverus giftet seg med Mette Volquartsdatter Riisbrich ca 1669, Norge. Mette (datter av Volquart Brodersen Riisbrich og Karen Johanne Nielsdatter Lem) ble født ca. 1645; døde 11 Jan 1709. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Mette var datter av fogd Folkvard (Volquard) Brodersen Riisbrich, død i Bergen 16. desember 1660 og Karen Nielsdatter Lem, datter av toller og fogd i Brunla len Niels Pederssøn Lem og Mette Pedersdatter.
• Navn: Slektsnavnet henviser til Riisbrich (nå Riesbriek) som ligger vest for Flensburg i Schleswig, Tyskland.
• Arv: 1700; Fellesarven etter henne og hennes 2. ektemann, Michel Tønnessøn, ble fordelt i 1700.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Offiserskollegers barnebarn gifter seg; Under oberst Jørgen Bielches kommando (Bielkefeiden) tjenestegjorde artilleriløytnant Suen Scheen og kaptein Ahasverus de Créqui dit la Roche som to av offiserene. Begge utmerket seg ved beleiringen av Frøsø Skanse i Jemtland, der kaptein Ahasverus de Créqui hadde overbefalingen over artilleriet. Kanskje dannes forutsetningene for giftemålet mellom barnebarna til Ahasverus og Svend (Ahasverus Kaas og Anna Birgitte Scheen) allerede i 1657. Se Ahasverus de Créquis profil her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I51317&tree=1
• Slektskap: Farens navn skal ha vært Suen Jenssøn, av foreløpig ukjent opprinnelse. Svend Svendens farbror var borgermester i Scheen, Peder Jenssøn (1613-1661). En av hans sønner ble Stiftprost til Christiansand, Anders Pedersen Scheen (1652-1697), som skal ha vært den første som brukte det som kom til å bli slektsnavnet. På kisten til sønnen Thomas sto det at "Faderen var den Høyædle og Welbaarne Sven Svensen, Oberstlieutenant og Commendant over Trondhjems Stift". Høyædle ble opprinnelig brukt om personer født inn i adelen, og kan gi en viss indikasjon på opprinnelse. Gitt Svens forbindelser til Jørgen Bielche og til slekten Friis er det grunn til å spekulere på hvor tette disse relasjonene var (Bielke var 1654–57 forlenet med Agdesiden og fikk Skien og Bratsberg i 1657). Bielke var den som ordnet med fyrtårnet på Lindesnes og Sven blir nok med Bielke på forflytningen fra Kristiansand eller Skien til Trondheim. Eventuelt slektsskap mellom Sven og adelsslekter i Skienområdet er ennå ukjent. En mulig kobling til de kjente Jernskjeggene og slekten Galle (Galde) i området kan være verdt å undersøke. De tilhørte på morsiden den samme slekten som Jørgen Bielche på farsiden.
• Navn: Fornavnet (og patonymet) skrives også Suen og (i moderne tid) Svend. Slektsnavnet er også skrevet Skeen.
• Stillinger: 27 Feb 1656, Lindesnes, Kristiansand, Agder; Norges første Fyrvokter: Fyrvogter fra Lindesnes, sendt til Trondhjem. Den 27. februar 1656 ble Norges første fyrlys tent på Lindesnes (besto av 30 talglys som brant i toppen av et treetasjes tårn). Klager fra de sjøfarende førte til at kongen slukket fyret senere i 1656.
• Stillinger: 8 Aug 1657, Trondheim; Sven er i Trondhjem fra 8. august 1657. Vi vet at Suen var tilstede i Trondhjem ved krigens utbrudd i 1657, han var med på å overlevere Trondheimen (Trøndelag og Møre) til svenskene 1658, og var med på å vinne området tilbake noen måneder senere. Løytnant ved artilleriet (Stykkløytnant) i Trondheim, da byen og lenet ble overgitt til svenskene den 10. mai 1658. Han ble så sannsynligvis med på de norske styrkenes troppeforflytning til Bergen. Stykkløytnant Nordenfjells fra 1. september 1658 og deltok i gjenerobringen samme høst (Var blant annet med på å overta svenskenes batteri på Munkholmen ved gjenerobringen høsten 58). Byggeleder på Munkholmen fra 1659 og kaltes konduktør. Stykkcapitain ved Munkholmen fra 1. januar 1662. Kommandant på Munkholmen, formelt fra 5. desember 1674 (overtok etter Iffer Pedersen Skioldborg, som ble innstilt avskjediget av Gyldenløve den 3. september 1673). Stykkmajor fra 10. mai 1676 mens han deltok i Gyldenløvefeiden (1675-1679) og var med i felten sønnafjells (Bohuslen). Fortsatte som kommandant på Munkholmen og som sjef for garnisonskompaniet i Trondheim fra 28 oktober 1676. Han avanserte til oberstløytnant for Trondhjem stift og fremdeles kommandant på Munkholmen fra 21. juni 1690. Døde som oberstløytnant til Trondhjem stift. I Tomas Scheens vers over Munkholmen berettes at faren var løytnant ved artilleriet i Trondheim, da byen ble overgitt til svenskene ved freden til Roskilde i 1658, at han var med å innta byen igjen, og at han som kaptein ved artilleriet anla en skanse på Munkholmen, at han derpå ble kommandant samme steds og over Trondhjems garnison og artilleri, forfremmedes til major, fikk i 1686 større lønn og ble til slutt oberstløytnant.
• Gårdkjøp: 1663, Knipenborg, Vår Frue Strete 1, Trondheim; Vi vet at Sven Scheen eide minst en bygård i Trondheim. Før bybrannen i 1681 er Støchopmand (av det tyske Hauptman, som betyr Kaptein) Sven Svensens gård Knipenborg registrert. Knipenborg er gård nummer 51 beliggende i Domkirkesognets første kvarter, som var den sydligste delen av byen, mellom Domkirkegården og Øvre Almenning. Gården er venstre hjørnegård beliggende mellom St. Jørgensveita og Vår Frue Strete. I dag vil gården inkludere Schultz gate 7 og Vår Frue Strete 1. Denne gården har Sven overtatt etter 1662. Den 8 Okt 1684 pantsetter major Svend Scheen sin gård og grunn Knipenborg kaldet.
• Notat: 1668, Drikkehorn fra Trøndelag; På et drikkehorn står det inngravert "Støchopmand S. Suenson 1668". Han er den fjerde kjente eieren av hornet, som har følgende eiere inngravert: Her Joen Pastor i Orckedal 1659 (sogneprest, godseier og sagbrukseier). B. Jens Nielsen Friis 1662 (Fogd, borgermester i Trondhjem, godseier og sagbrukseier (10 sager). Vincentz Jensen Friis 1665 (Ombudsmann Stiklestad Kirke). Støchopmands S. Suenson 1668 og til slutt Tol: Hans Vederich Tyrholm 1693, som har overtatt hornet det året Suen døde. I følge Universitetet i Oslos oldsakssamling (hovedkatalogen fra 1852) kom drikkehornet "fra Sparboen Nordre Trondhjems Amt for lengre tid tilbake". I følge Anne Stalsberg ved NTNU Vitenskapsmuseet er "Sparbu-hornet utvilsomt et drikkehorn fra middelalderen, laget på 1300-tallet." (kilde: Leiv Skjerve, www.leskjerv.seria.no/hjem2.htm). Se de andre eiernes profiler her: Herr Joen Joensen: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50774&tree=1 Jens Nielsen Friis: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45259&tree=1 Vincentz Jensen Friis: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I58811&tree=1 Hans Ulrich Tyrholm: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52429&tree=1
• Notat: Jun 1680, Munkholmen, Trondheim; Suen var den første av rikskansler greve Peder Griffenfelds (1635-1699) to Vogtere. Som kommandant på Munkholmen mottok Sven i juni 1680 en fange ved navn Peder Schumacher (Griffenfeld). Peder var inntil han falt i unåde hos kongen (og ble fengslet i 1676), rikskansler og kongens fremste rådgiver i København, med grevskap og forleninger blant annet i Norge. Han ble dømt, fengslet og etter fire år sendt til stadsfengslet Munkholmen med skip i 1680, for sine handlinger i starten av "den skånske krig (1675-1679)". Peder (Griffenfeld), skulle tilbringe de neste 18 år på Munkholmen, og det skal ha vært hans elev Thomas Svensen Scheen som kom med befrielsesbrevet fra kongen, etter et opphold som slottsprest i København. Griffenfeld døde i Trondhjem, Mar 1699.
• Gårdsalg: 26 Mai 1685, Trondheim; 26 Mai 1685 skjøter Munkholmens kommandant Sven Svensen eiendommen til Magister Bastian With som er sogneprest til Vår Frue kirke.
• Bosteder: 1657-1693, Trondheim; Sven Svensen har tidvis oppholdt seg på Munkholmen i perioden fra 1659 til sin død i 1693 i forbindelse med vakter. Om familien har bodd der sammen med ham, det vet vi ikke. Familien har bodd i en bygård ved Vår Frue kirke. De kan også tidvis ha bodd på en av gårdene i næheten av Nidaros.

Notater:

Navn:
Munkholmens byggeleder, dens andre kommandant og der Gfiffenfeldts vokter.

Sven giftet seg med Catharina Thomasdatter (?Friis af Hesselager) ca 1655. Catharina ble født ca 1630 , ?Rakkestad eller Solør. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Det er mye som taler for at Catharina Thomasdatter var datter til herr Thomas Nielsen Friis. Det var et nært forhold mellom slekten Friis i Trondheim og slekten Scheen. Denne slekten Friis stammer fra Niels Jensen Friis, fogd og forpakter av Fobølle i Aventoft, Tønder og Elsebe Thomasdatter. De hadde flere barn, deriblant herr Thomas Nielsen Friis ( http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45261&tree=1 ), som var bror til borgermester i Trondhjem Jens Nielsen Friis ( http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45259&tree=1 ), som var far til Vincents Jensen Friis ( http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I58811&tree=1 ), som står oppført som eier av et drikkehorn etter faren og før Catharinas mann Sven Scheen. Johanne Nielsdatter Friis ( http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I55305&tree=1 ) var søster til Thomas og Jens Friis. Hun var også mor til sogneprest til Tønset i Østerdalen (og Kvikne) Niels Jensen Friis på Tynset, som Catharina Thomasdatters sønn Thomas Scheen var kappellan hos. Elsebe Thomasdatter Friis ( http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I58792&tree=1 ) var gift med visepastor til Verdal, Peder Erichsen Juul (død 1670), og deretter med kapellan til Verdal Jacob Jacobsen Lund (død 1690). Sønnen til Catharina, Thomas Svendsen Scheen tar så over dette prestekallet i Verdal. Ektemannen Sven Svensen Scheen er nevnt som kreditor for Vincents Jensen Friis og overtar et drikkehorn etter ham. Denne nære koblingen mellom slektene Scheen og Friis gjør at det ikke vil være overraskende dersom Catharina viser seg å være av slekten Friis af Hesselager.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Aneoversikt: Sønn av sogneprest og godseier Rasmus Povelsson Brandal (1590-1660) til Ulstein og Hareid.
• Utdannelse: 2 Jun 1648, København Universitet; Deponerede sammen med broren Povel fra Bergens skole 2. juni 1648.
• Stillinger: 1762, Norddalen, Sunnmøre; Peder Rasmussen Brandal var kapellan i Norddal fra 1662 til sin død i 1706. Residerende Kappelan til Norddalen, 6 Mar 1678. Han er nevnt som personell kapellan i Haram 1658.

Peder giftet seg med Malene Jørgensdatter Beyer ca 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Hennes andre mann, Peder Brandals farfar var leder for den kommisjonen som dømte hennes morfars mor til døden for trolldom i Bergen 1590.