Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: Arverekkefølgen av gårdene Hallan og Jøssås i Verdal og Rusgård i Skogn tilsier at Maren Hansdatter har arvet disse gårdene fra sin far Hr. Hans Sigvardsen. En annen indikasjon som er nevnt tilsier at Amund og Maren er søsken, dette fra et testamente 9 Mai 1633 (S.T.D. med ref til Trondheim domkapittel de husarmes bok 1626-1690) da Maren (og hennes datter Anna) testamenteres en eiendom i Trondheim fra Mette Jacobsdatter, som tidligere var gift med hennes bror Amund.
• Fadder: 1611, Trondheim; «Maren Svend Andersøns» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1611
• Notat: 1623, Værnes kirke, Stjørdal; I Stjørdal er hun kjent for å ha gitt prekestolen til Værnes kirke som gave fra seg og sin mann, fogden Svend Andersen.
• Notat: 1628, Trondheim; Hun nevnes i lensregnskapet i 1628 som «Maren sl. Svends»

Notater:

Kan Maren Hansdatter kan være farmor til Mette Hansdatter, gift med Jacob Friderichsen Tostrup i Meldal, via sin sønn Hr. Hans Svendsen? Dette er dog ikke dokumentert. Maren Hansdatter er halvtremenning av Anne Axelsdatter Urups far via Austrått. (Anne Urup er mor til Jacob Friderichsen Budde.)

Mette Hansdatters førstefødte ca. 1651 får navnet Marcus, som ellers ikke er kjent hos barnets opphav og heller ikke synes å være navnet til noen av farens overordnede offiserer. Dertil har hr. Hans Svendsens søster Maren Busch en sønn Marcus og navnet brukes litt i familiekretsen Busch. Det kan da tenkes at dette kan inspirere til å kalle en sønn for Marcus etter morens farmor Maren (også nevnt som "Maritte") hvis hun dør omtrent samtidig med Mettes sønns dåp. Han er oppgitt å være "50 år" i 1701. Kfr. også at Mettes eneste datter heter Inger, og det er fornavnet til hr. Hans Svendsens kone fra Aalborg, dvs. Marens svigerdatter.)

Tillegg 15.01.2019:
Hr. Hans Svendsens mor Maren Hansdatter dør 13. april 1651, altså muligens på den tid Mette Hansdatters førstefødte sønn Marcus blir født. Hvis Mette er datter av hr. Hans, så kan da sønnens navn være valgt for ifølge skikk å oppkalle barnemorens nylig avdøde farmor. Slik kjønnskiftet navnearv forekommer en gang iblant.

Navn:
Til orientering: Hennes identitet og foreldre er her feil angitt: http://hemneslekt.net/getperson.php?personID=I59838&tree=Hemne. Hitterslekts versjon er den riktige.

Gravlagt:
Hos Brodahl står følgende under årene 1651-52: sl. Maren Suends (leiet stagerne).

Maren giftet seg med Svend Andersen, borgermester Ja, ukjent dato. Svend ble født 1563 , Trondheim?; døde 12 Apr 1627, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Gertrud Svendsdatter
2. NN Svendsdatter?
3. Maren Svendsdatter ble født 1 Jan 1591 , Trondheim; døde før 21 Jun 1674, Trondheim.
4. herr Hans Svendsen, sogneprest ble født 1599 , Stjørdal, Nord-Trøndelag; døde 1652, Inderøy, Nord-Trøndelag.
5. Ingeborg Svendsdatter ble født cirka 1603 , Trondheim; døde cirka 1688, Alstad, Bodø, Nordland.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Trøndelag; Deres barn er omtalt på s. 21 og 22 S. T. Dahl, Geistligheten.
• Beskrivelse: I følge Dahl (2000) var en datter nummer 2 trolig gift med Oluf (Ole) Ågesen på Kjerringvåg, Hitra. Dette er antagelig feil, og hun er derfor utelatt her som barn. Se notat i Ole Ågesens profil her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I50735&tree=1.
• Ekteskap: "Samstundes med at mag. Henrik var sogneprest på Inderøya (1540-1567), sat det en sokneprest på Inderøya Sigurd eller Sjurd Amundsen (1540-1573). Sonen hans, mag. Hans Sigurdsen var gift med dotter åt mag. Henrik."
• Yrke: Sogneprest til Inderøy og Nidarosdomen Magister Hans Sigvardssønn ble sogneprest til lnderøen efter sin svigerfar herr Henrik Nielssøn Gyldenløwe, og senere sogneprest til Domkirken.
• Eiendom: 1573, Stavne, Trondheim; Det var kanniken herr Henrik Nielssøn Gyldenløwes svigersønn, magister Hans Sigvardssønn, som i 1573 fikk utstedt kgl. bevilling at den ryddede jord på Stavne skuld tilhøre Henrich Nilssøns arvinger, men på betingelse av at de skulde svare til kongen leding og andre avgifter ligsom andre jordegne bønder sammesteds.

Hans giftet seg med NN (?Ingeborg) Henrichsdatter (Gyldenløve). [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Navn:
Her https://www.geni.com/people/Ingeborg-Gyldenl%C3%B8ve/6000000002325846313 oppgis hun å hete Ingeborg. Kilde ukjent.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Det er trolig at Amund Gestson er far til Hr Sigurd (Sigvard). Noe som styrker dette er at det på diplomer kommer frem at Hr Sigurd var en slektning av Jon Peerson i Verdal. Hvis vi godtar dette argumentet kan vi gå ut fra at Hr Sigurd var en sønn av Amund Gestson og at han satt med odelsgods iallfall i gårdene Ulve i Skogn, Hallan, Balhall og Jermstad i Verdal. Trolig var nok hans odelsgods mye mer omfattende, men dette er hva vi kan få kjennskap om.
• Ekteskap: Vi vet ikke hvem Hr Sigurd var gift med annet enn at Tønder kaller henne Magdalena og Erlandsen kaller henne Margrete.
• Yrke: Lektor, Kantor, Kannik i Nidaros og Sogneprest til Verdal Cantor, Lector og Canonicus Capituli. (Se om ham i Danske Magazin Tom. VI p. 311). Sognepræst til Værdalen, var tillige Kannik og Lector ved Capitlet i T.hjem 1540; samt tillige Procurator mensa communis 1550. Sigvard Amundsen, nevnt som kannik og sogneprest til Verdal i en kannikeliste i 1540 (DN XII, s. 597). Han nevnes også i 1554 og i 1556 og da han undertegnet kapiteleden i 1558 (DN XII, s. 654, 660 og 667). I 1559 omtales han også som kantor og nevnes også den 14 Okt 1562 (DN XX, s. 839 og 851).
• Gårdkjøp: 25 Jan 1547, Ulve i Frol, Skogn; Hr Sjurd er nevnt i diplomer den 25 Jan 1547 da Jon Peerson kunngjorde at han hadde solgt sin frende Hr Sjurd Amundsen 1 spann leie i Ulve i Frol i Skogn som han hadde arvet etter sin far Per Ottason (DN I 1407).
• Gårdkjøp: 7 Mai 1551, Ballhall, Verdal; I et diplom som ble skrevet den 7 Mai 1551 får vi vite at Hr Sjurd hadde kjøpt 1 spann i gården Ballhall i Verdal.

Notater:

Død:
Ifølge Erlandsen og Tønder døde han i 1573.

Sigvard giftet seg med Margrete (Magdalena) NN Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Hr. Henrik har sønnen Christoffer og en datter g.m. hr. Hans Sigurdsen (ca. 1537-1593), sokneprest i Inderøy og Domkirken.
• Beskrivelse: Av presten og humanisten Absalon Pedersen Beyer får magister Henricus en smigrende personbeskrivelse etter sin død. Han beskrives som en "merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" På denne tiden betydde merkelig "bemerkelsesverdig"
• Notat: Formynder for nevøen Ove (Åge) Bielche - halvsøsteren Lucie Gyldenløwes sønn.
• Utdannelse: 25 Okt 1518, Universitetet i Rostock; Utdannet magister ved blant annet ved universitetet i Rostock. Henrik Nilssønn (Gyldenløve). Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518 og omtales som miles Nidrosiensis. Han kan derfor ha ankommet Rostock direkte fra Nidaros og skolen der. http://matrikel.uni-rostock.de/id/100014181
• Yrke: 1523, Erkebispegården, Nidarosdomen, Trondheim; Kannik, Kansler, Sogneprest og Godseier: Nevnes som kannik ved erkebispesetet i Nidaros i 1523. Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop Olav Engelbregtssønn svært nære, og var i 1532 erkebiskopens kansler. Nevnes i 1540 som sogneprest til Inderøy, som var del av hans Kannikegjeld.
• Eiendom: Ca 1542, Stavne gård, Trondheim; Første gang gården Stavne finnes nevnt er i 1573, idet kong Fredrich II ved kgl. brev gir tillatelse til at arvingene (representert ved svigersønnen magister Hans Sigvardssønn), efter magister Henrich Nilssøn fikk beholde den jord som Henrich Nilssøn hadde latt oprydde og innhegne og som var ”beliggende hos Stamen på Strinden udi Lade prestegjeld”. Stavne ble en betydelig gård som gikk fra Nidelvens buktende bredd og oppover byåsensiden til Sverresborg og Lian gård i bymarka, som også var en del av Stavne. Henrik Gyldenløwe hadde fått tillatelse til å rydde og bortbyksle denne jord av lensherren i Trondheim, Christopher Ottesen Huitfeldt til Berritsgård (død 18 Des 1559 på Visborg Slot, Gotland).
• Eiendom: 5 Jul 1547, Österaat, Gavebrev på gården Store-Borr i Skogn; I Jul 1547 får han gården Store-Borr på 8 spann i gave av sin stemor fru Ingerd Ottesdatter Rømer, sine halvsøstre og deres menn. Dette er Henriks del av arven etter faren.
• Notat: 1563, Nidaros (Trondheim); En av de mange menn fra Trondhjems len som støttet opp om svenskene i starten av syvårskrigen (1563–1570), der Trondhjems len for en periode våren 1564 var Svensk, ledet av hærføreren Claude Collart. Han var en erklært motstander av den danske kongemakten, og tok altså velvillig i mot svenskene. Han er omtalt i "kategorien" Civbus capitalis hostis regis Danorum (Norske Magasin I, s. 177).

Notater:

Han er vel gjerne født før farens ekteskap i 1494, så han kan tenkes å være noen år eldre enn angitt her.

Fødsel:
Det omtrentlige fødselsåret er fra Norsk Biografisk Leksikon. Sønnen til en av Norges mektigste menn immatrikuleres ved universitetet i Rostock alt i Okt 1518, så det kan ikke utelukkes at han er født et par år før 1500.
Fødselsår 1498 passer i forhold til at han nevnes som kannik i Nidaros første gang i 1523, men det kan ikke utelukkes at han er født i 1500, da unntak fra myndighetskravet (25 år) forekom.

Død:
I følge Absalon Pedersen Beyer døde Niels Henrichsøns sønn Henrich den 12. februar 1568 (S. T. Dahl har at han døde 12 Feb 1567).
Absalon har notert følgende under denne datoen: "Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" (Norske Magasin I, s. 337)

Henrik giftet seg med N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Amund Gestson satt med odelsgods iallfall i gårdene Ulve i Skogn, Hallan, Balhall og Gjermstad i Verdal. Trolig var nok hans odelsgods mye mer omfattende men dette er hva vi kan få kjennskap om.
• Yrke: Lagmann og jordeier
• Gårdkjøp: 26 Mai 1513, Hallan i Vinne i Verdal ; Han er første gang nevnt i 1506 (DN I, s. 734). Den 26 Mai 1513 møtte Amund opp på tinget og der kunngjorde hans søsken Eystein Gestson og Sigrid Gestdatter at de hadde solgt til sin bror Amund 1/2 spann i gården Hallan i Vinne i Verdal (DN VIII, s. 480). Trolig fikk da Amund tak i hele Hallan gård.

Notater:

Fødsel:
Det er mulig, men ikke sikkert at Amund Gestson var fra Skogn eller Verdal, selv om han eide jord her og hadde slekt her.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.
• Eiendom: Niels satt med et av landets største adelsgods. På slutten av 1400-tallet har Nils Henriksøn Gyldenløve Fosen len sammen med andre små len, og han har trolig bodd på Storfosen herregård før han flyttet til herregården Austrått. Vi kan også anta at han og Ingerd har eid gods og gård i Bergen da de har oppholdt seg mye her (Bergen var på denne tiden Nordens største by). I 1505 fikk Niels Henriksson utvirket en fredlysning av sine skoger i Austrått og Stjørna sogn og av eggværet Tarva. Året etter (1506) kunne han sammen med svigerfaren overta erkesetets, Hospitalets og klostrene Elgeseters og Reins eiendommer i Stjørna, og således (mot noen avståelser andre steder) styrke godsmengden i den nærmeste omegn av Austrått.
• Stillinger: Rikshovmester, Ridder, Riksraad, Høvedsmann, Lensherre og Godseier: Niels Henriksson Gyldenløve ble ridder i forbindelse med kroningen av kong Hans (1455 - 1513) i Trondheim i 1483. Niels er i tiden etter utnevnt til riksråd, hvor han fremtrer første gang 1485, under den nordafjelske riksrådsavdelingens årlige rettertingssesjon (høyesterettsfunksjon) i Bergen. Han fremtrer jevnlig frem til 1506. Niels Henrichsson var høvedsmann på Vardøhus med Finnmark samt mesteparten av Hålogaland i forlening, fra senest 1494 til omtrent 1515. I 1505 ble han befalingsmann på Vardøhus festning og var lensherre på Vardøhus ved sin død. Forlenet med Storfosen gods fra slutten av 1400-tallet, hvor han og Ingerd skal ha bodd før de flyttet til Austrått. Lensherre over Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Edøy og Fosen fra før 1513 til sin død. Stjørdalen og Selbu som pantelen 1519. Herjedalen som pantelen 1520. Omkring år 1500 regner man med tre danske riksembeter: rikshovmesteren, kansleren og riksmarsken. Rikshovmesterembetet var det fornemste av disse embetene. Rikshovmesteren var en slags førsteminister og stedfortreder for kongen. Ved siden av sin framtredende konstitusjonelle stilling ble rikshovmesteren tillagt viktige administrative oppgaver. Niels var det fremste medlem av adelen i Norge under kong Hans sin sønn, kong Christian IIs regjeringstid fra 1514 til 1523. Niels Henrichson ble utnevnt til rikshovmester, trolig ved Christian IIs norske kroning 1514 eller rett etter, og var med å hente dronningen, Elisabeth av Habsburg, i Nederlandene sommeren 1515.

Notater:

Niels Henriksen (Gyldenløve) hadde også sønnen magister Henrik Nielsen (Gyldenløve), som fra 1518 studerer ved universitetet i Rostock og i 1523 nevnes som kannik i Trondheim. Mer informasjon om sønnen kannik Henrik Nielsen på hans egen side.

Fødsel:
Nøyaktig fødselsår og fødested er ennå ikke kjent.

Død:
Han omtales som syk og sengeliggende 25 Nov og som død kort før 29 Des 1523.
Ved kong Christian IIs flukt i 1523 skulle Nils Henriksson på riksrådets vegne overta Bergenhus og styre det nordafjelske Norge inntil ny konge var valgt, men han ble syk under forhandlingene med slottets besetning.

Niels giftet seg med N N. [Gruppeskjema] [Familiediagram]