Notater:

Død:
Død 1561 af barselsfeber på Hvale.

Helving giftet seg med Jakob Corfitzsen Hardenberg Ja, ukjent dato. Jakob ble født etter 1518; døde 4 Nov 1561, Stavefjord (Staffurfjord), Norge; ble begravet 17 Jan 1562, Bergen Domkirke, Bergen, Vestland. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slektskap: Niels Lykke var nevø av Lensherren på Bergenshuus, Eske Bille (som hadde fått stillingen etter Vincent Lunge, som var avskjediget). Eske var broren til Niels mor Maren Bille. Onkelen Eske var gift inn i slekten Krummedige, og hans svigerfar var nemisis til Knud Alvson (Tre Roser), som ble drept på et skip i Oslo 1502. Knud var slekt til Niels sin svigermor Ingerd Ottesdatter, på hennes fars side.
• Yrke: Dansk-norsk adelsmann, norsk riksråd 1532 og lensherre. Støttede kong Christian II og tilhørte dennes nære krets.Lykke deltok i kongens lovgivningsarbeid. Han var i årene 1519–23 forstander for Gavnø kloster og deretter kongens kjøgemester. Han deltok i kroningen i Stockholm 1520 og ble da slått til ridder. Med ved blodbadet i Stockholm 1520 og Københavns forsvar noen år senere før han sluttet seg til kongen, som hadde rømt utenlands. Han arvet stillingen som lensherre over Sunnmøre, Nordmøre og Romsdalen og ble herre over Tautra kloster. I 1530 fikk Nils Lykke, meglet fram ett forlik med erkebiskop Olav Engelbregtson. Nils Lykke fikk Storfosen gods av Fru Ingerd og bodde der i tre år til han ble ført bort og fengslet.
• Notat: 14 Jul 1531, Kjöbenhavn.; Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
• Gård: 1532, Storfosen gods; Nils Lykke bodde på Storfosen gods fra omtrent 1532. Her fikk han folk tilknytter godset pålagt strengt pliktarbeid for å få laga festningsverk, voller og graver rundt hovedgården til vern mot angrep.
• Notat: 15 Mar 1533, Tautra, Trondelag; Herr Nils Lykke skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og meddeler at han aldri har mottatt noen penger fra kongen. Nils uttrykker sin glede over at Eske selv vil ta landehjelpen fra sitt len Namdal til å betale gjelden til kongen. Kongen har i et brev bedt Nils komme med landehjelpen fra det nordlandske len. At Eske selv skal føre den til kongen, er Nils tilfreds med.
• Notat: 22 Mar 1533, Tautra, Trondelag; Herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), (Eske) Billes hustru, og takker for hennes godhet mot hans barn. Han venter herr Vincens (Lunge) og fru Margrete (Nilsdatter Gyldenløve) med nytt fra Sverige og takker for hvitløk og ertefrø.
• Notat: 25 Jul 1533, Tautra; Herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), (Eske) Billes hustru, og takker for utvist godhet mot ham og barna da de var i Bergen.
• Notat: 11 Nov 1533, Fosen; Herr Nils Lykke skriver til Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, og takker for Eskes tjenester på Bud. Det Eske forteller om bøndene fra Sunnmøre som ikke vil komme til Bergen, forbauser ikke Nils. Han vet hvordan sunnmøringene er. Nils meddeler Eske at det av mange er blitt observert et underlig himmeltegn som farer skinnende over himmelen fra vest mot øst.
• Notat: 16 Mai 1534, Fosen; Herr Nils Lykke anbefaler sin søster Helvig til fru Sofie, (Eske) Billes hustru. Han sender søsteren med svigermoren fru Inger (Ottesdatter) til Bergen. Nils ber dem om å ta henne med til Danmark. Selv skal han snart følge etter og vil da nærmere tale med dem enten i Bergen eller i Danmark.
• Notat: 28 Okt 1534, Lungegaard, Bergen; Hr. Vincents Lunges Tjenere Jörgen Pederssön og Thrond Iverssön tilkjendegive i Prælaters, Herrers og Dannemænds Nærværelse Hr. Nils Lykke de Grunde, hvorfor deres Herre, der af sin Svigerfader, Hofmesteren Hr. Nils Henrikssön (Gyldenlöve), ved dennes Död blev sat i hans Sted ligeoverfor hans Hustru og Börn, ligesaa lidt som Svigermoderen, Fru Ingerd Ottesdatter (Römer), kan indgaa paa hans Begjæring om at erholde sin afdöde Hustrues Söster, Jomfru Lucie (Nilsdatter) tilægte, hvorom han tre Gange har anholdt, da dette i alle christne Lande ansees som Kjætteri og strider mod Lov og Sædvane.
• Beskrivelse: 1533-1535, Storfosen; På riksmøtet i Bud 1533 ble Niels Lykke anklaget av erkebiskopen for å ha tillatt messe på dansk i sitt hjem i pakt med luthersk skikk. Det synes som om Lykke på denne tiden var gått over til den lutherske lære.
• Notat: 8 Apr 1535, Fosen; Hr. Nils Lykke beretter sin Fader (Hr. Joachim Lykke) om de mange Forhandlinger, han har fört med forskjellige Personer i Anledning af sit Önske om at indtræde i Ægteskab med sin afdöde Hustrues, Eline Nilsdatters, Söster Lucie, og beder ham i Forening med Biskop (Ove Bilde) af Aarhus og Hr. Mogens Göye at udvirke gunstige Skrivelser fra den nyvalgte danske Konge til Fru Ingerd (Ottesdatter), Hr. Vincents Lunge og andre Slægtninge samt Erkebiskop (Olaf), saa at han maa erholde hende til Hustru, da de nu have faaet en Sön, samt at han maa faa Leide til at indfinde sig hos Kongen.
• Notat: 21 Jul 1535; Lykke ble dømt til døden for forhold med sin avdøde hustrus søster Lucie, som hadde fått Lykkes barn. På denne tiden ble slike forhold regnet som incest og brudd på loven.

Notater:

Navn:
skrives til Giskegård

Død:
Henrettet ved at han skal ha blitt røkt ihjel på Steinvikholm.

Niels giftet seg med Eline Nielsdatter Gyldenløve 1528. Eline (datter av Hr. Niels Henrichsøn (Gyldenløve), rikshovmester og fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer) ble født ca 1504; døde 1532. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Nov 1527, Erkebispegården, Nidarosdomen, Trondheim; Hun var først forlovet med Daljunkeren Niels Sture. Det ble holdt en stor fest i Erkebispegården, Daljunkeren og fru Ingerds datter Eline, ble forlovet.
• Gård: 1528, Kvåle i Sogndal; Eline Nilsdatter, fikk setegården Kvåle i Sogndal i medgift.

Notater:

Død:
Fru Eline ble helseløs etter mishandling og innesperring på Storfosen kongsgård under erkebiskopens overfall på Austrått i 1532.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: sønn av Niels Lykke til Skovsbo.
• Yrke: Dansk riksråd, lensherre og godseier
• Notat: 17 Aug 1536, Östrup, Danmark; Hr. Joachim Lykke sender brev og beklager Hr. Esge Bilde og hans Frue i Anledning af det Fangenskab, hvori de have været hos Erkebiskop (Olaf af Throndhjem), og anmoder Esge om at overtage Formynderskabet for hans afdöde Söns, Hr. Nils Lykkes, Börn, i hvilken Anledning han sender ham sit Fuldmagtsbrev med Knud Bagge, som har tjent Fru Ingerd (Ottesdatter) og Hr. Nils Lykke, og som han har bestemt til Foged for Börnenes Gods; han takker for sin Datter Karine, der er hos Hr. Esge, og hvem han har sendt og vil sende Penge.

Joachim giftet seg med Maren Pedersdatter Bille. Maren (datter av Ridder Peder Torbernsen Bille, til Svanholm (og Kærsgaard) og Anna Knudsdatter Gyldenstierne) døde ca 1528. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Det kan virke som slektsnavnet Gyldenløve er knyttet tidligere til slekten, enn det som er et akseptert syn. I 1526 beordret kongen adelen til å anta faste slektsnavn, så barna til Niels har vel av den grunn mest trolig tatt slektsnavnet Gyldenløve, etter farens våpenskjold. I gravtalen over etterkommeren Jochum Budde i 1670 nevnes ialllefall hans ane Anne Gyldenløve som Niels Henrichsen Gyldenløves datter.
• Eiendom: Niels satt med et av landets største adelsgods. På slutten av 1400-tallet har Nils Henriksøn Gyldenløve Fosen len sammen med andre små len, og han har trolig bodd på Storfosen herregård før han flyttet til herregården Austrått. Vi kan også anta at han og Ingerd har eid gods og gård i Bergen da de har oppholdt seg mye her (Bergen var på denne tiden Nordens største by). I 1505 fikk Niels Henriksson utvirket en fredlysning av sine skoger i Austrått og Stjørna sogn og av eggværet Tarva. Året etter (1506) kunne han sammen med svigerfaren overta erkesetets, Hospitalets og klostrene Elgeseters og Reins eiendommer i Stjørna, og således (mot noen avståelser andre steder) styrke godsmengden i den nærmeste omegn av Austrått.
• Stillinger: Rikshovmester, Ridder, Riksraad, Høvedsmann, Lensherre og Godseier: Niels Henriksson Gyldenløve ble ridder i forbindelse med kroningen av kong Hans (1455 - 1513) i Trondheim i 1483. Niels er i tiden etter utnevnt til riksråd, hvor han fremtrer første gang 1485, under den nordafjelske riksrådsavdelingens årlige rettertingssesjon (høyesterettsfunksjon) i Bergen. Han fremtrer jevnlig frem til 1506. Niels Henrichsson var høvedsmann på Vardøhus med Finnmark samt mesteparten av Hålogaland i forlening, fra senest 1494 til omtrent 1515. I 1505 ble han befalingsmann på Vardøhus festning og var lensherre på Vardøhus ved sin død. Forlenet med Storfosen gods fra slutten av 1400-tallet, hvor han og Ingerd skal ha bodd før de flyttet til Austrått. Lensherre over Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Edøy og Fosen fra før 1513 til sin død. Stjørdalen og Selbu som pantelen 1519. Herjedalen som pantelen 1520. Omkring år 1500 regner man med tre danske riksembeter: rikshovmesteren, kansleren og riksmarsken. Rikshovmesterembetet var det fornemste av disse embetene. Rikshovmesteren var en slags førsteminister og stedfortreder for kongen. Ved siden av sin framtredende konstitusjonelle stilling ble rikshovmesteren tillagt viktige administrative oppgaver. Niels var det fremste medlem av adelen i Norge under kong Hans sin sønn, kong Christian IIs regjeringstid fra 1514 til 1523. Niels Henrichson ble utnevnt til rikshovmester, trolig ved Christian IIs norske kroning 1514 eller rett etter, og var med å hente dronningen, Elisabeth av Habsburg, i Nederlandene sommeren 1515.

Notater:

Niels Henriksen (Gyldenløve) hadde også sønnen magister Henrik Nielsen (Gyldenløve), som fra 1518 studerer ved universitetet i Rostock og i 1523 nevnes som kannik i Trondheim. Mer informasjon om sønnen kannik Henrik Nielsen på hans egen side.

Fødsel:
Nøyaktig fødselsår og fødested er ennå ikke kjent.

Død:
Han omtales som syk og sengeliggende 25 Nov og som død kort før 29 Des 1523.
Ved kong Christian IIs flukt i 1523 skulle Nils Henriksson på riksrådets vegne overta Bergenhus og styre det nordafjelske Norge inntil ny konge var valgt, men han ble syk under forhandlingene med slottets besetning.

Niels giftet seg med fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer 22 Sep 1494, Bergen, Vestland. Ingerd (datter av Otte Matssøn (Rømer) og fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått) ble født cirka 1475 , Sigerstad, Fredrikstad, Østfold, Viken; døde 1555, Rovdefjorden, Sunnmøre; ble begravet 1555, Ørland kirke, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Reinskloster, Rissa; Ingerd er direkte etterkommer av hertug Skule Baardsson sin datter, dronning Margrete av Norge, som kom til Reinsklosteret i 1264 og bodde her til sin død. Det er Ingerds ane hertug Skule som stiftet Reinsklosteret. Han ga løfte om Rein, sin farsarv, til et kloster da han lå syk i Nidaros 1226. Før 1230 ble nonneklosteret stiftet. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. I prosessen med å sikre nok klostergods, kom Skule i uvennskap med sin nære slektning, jarlen og birkebeineren Åsulv Eriksson til Austrått. På morsiden hadde Åsulv Eiriksson felles aner med hertug Skule. I tillegg var Åsulv gift med Baugeid Jonsdatter, datter av Jon Sigurdsson på Austrått og Sigrid Bårdsdatter til Rein. Sigrid var hertug Skules halvsøster og den første abbedissen på Rein kloster. Da Skule hadde grunnlagt Rein kloster mente han at Austrått skulle følge søsteren som arv og legges til klostergodset. Etter en langvarig prosess ble Austrått i 1238 tildømt Åsulv mot at han ga klosteret erstatning i annet gods. To år senere i 1240 søkte kong Skule tilflukt i Elgeseter kloster ved Nidaros, etter å ha tapt slaget i Oslo. Da satte Åsulv og hans birkebeinere ild på klosteret, og drepte deretter Skule da han forsøkte å berge seg ut. Som direkte etterkommer etter Reinsklosterets stifter, hadde fru Ingerd arvekrav som ble aktuelt å kreve etter reformasjonen i 1537. Hun lot seg derimot nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. I 1543 fikk fru Ingerd likevel livsbrev på Reinskloster og innehadde det til sin død i 1555.
• Gård: Fru Ingers gård i Bergen
• Notat: Fru Ingerd skal, som sin svigersønn Lykke, ha tatt til seg den Lutterske lære i tiden rundt kong Frederik Is død 10. april 1533 og fremsto som en forkjemper for reformasjonen i 1537.
• Slektskap: Slektsfeide over Giskegodset: Knut Alvssons farmor Agnes var søster til Ingerd Ottesdatter Rømers farmor Gro. Disse to søstrene var døtrene til Katarina Jonsdatter og Alv Haraldsson, som eide Giskegodset i sin tid. Etter drapet på Ingerds slektning Knut Alvsson (Tre Rosor) ved Oslo 1502 og hans sønners død ved Stockholm 1520 var det ingen mannlige arvinger igjen til Giskegodset. Sannsynligvis er det fordelingen ved arveskiftet i 1490, etter slektningen Hans og hans far Sigurd (Sigurd var bror av fru Ingerds farmors mormor), som er årsaken til den familiefeiden som nå følger. Det kan være at Ingerd mener seg arveberettiget etter faren Otte. Familien kan heller ikke likt at det veldige Giskegodset ble konfiskert av kongen til 1515, og kan ha hatt mistanker om at kongen på nytt ville konfiskere godset etter blodbadet i Stockholm 1520, eller etter Christian IIs flukt til Nederland i 1523. De nærmest slektningene til Karl Knutsson Tre Roser var farens søster Karine Alvsdatter Tre Roser, og hans søsterdatter Görvel Fadersdatter Sparre. Historien forteller oss at Ingerd Ottesdatter (Rømer) tilegnet seg hele godset. Noen år senere, i 1533, ga fru Ingerd Ottesdatter godset til Karine Alvsdatter Tre Roser. Allerede i 1537 gikk Giske over til Görvel Fadersdatter Sparre (opprøreren Knut Alvssons datterdatter). Görvel ble slektens siste eier av Giskegodset, da hun i 1582 makeskiftet Giskegodset med kongen, mot blant annet Børringe klostergods. Det er nært slektskap mellom Rosenkrantzene og Rømerne. Erich var sønn til Otte Holgerssøn Rosenkrantz, som var søsterdatters sønn til Ingerd Erlendsdatters som Erich Rosenkrantz arvet, som hennes søsterdatters sønnesønn. Fru Ingerd Erlendsdater er tremenning til Ingerd Ottesdatters far Otte Römer. Fru Ingerd Ottesdotter (og en annen slektning) reiste også arvekrav i boet etter Ingerd Erlendsdater. Hun hadde svigersønnen Vincens Lunge til å prosedere for seg. Arvestriden som fulgte ble først avslutta 1529, da en herredag med hertug Christian til stede avgjorde – med henvising til arveretten i norsk lov – at Otte Holgerssøns barn skulle ha heile arven.
• Arv: 11 Sep 1490, Bergen, Vestland; 1490: DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.
• Gård: 1510, Herregården Sigerstad, Fredrikstad; Den adelige setegården Sigerstad (i dagens Fredrikstad kommune) tilhørte antagelig herr Jakob (Jep) Fastulvsson. 1472 overtok sønnesønnen Otte Madssøn setegården, og etter ham datteren fru Ingerd Ottesdatter til Austrått. Etter hennes død gikk den i arv til slekten Jernskjegg (Jernskæg Baden), og ble 1572 avstått til kongen, som la den ut som bymark for borgerne i den nyanlagte byen.
• Gård: 1510, Herregården Seim, Alver, Nordhordland; Fru Inger Ottesdatter til Austratt arvet Seim etter Otte Matsson Römer (d.y) i 1510. Otte Römer holdt "disk og dug" pa Seim (det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Römerætta pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjord-godset til baron Audun Hugleiksson, som utgjorde en stor del av kongegaven til Otte Römer (d.e.). Anne, datter til Ingerd Römer skal så ha arvet Seim etter mora. Det som er sikkert, er at omkring 1550 satt den mektige Iensherren pa Bergenhus, Erik Rosenkrantz (1519-1575), som eier av Seim. I et delsregnskap fra 1624 heter det at «Semb er Erich Rosenkrantzis arfuingers fri sedegaard». Har Erich makeskiftet til seg herregården Seim, eller arvet den?
• Arv: 1514, Norge; Ingerds bror, Olav Ottesen Rømer til Austrått, døde før april 1514. Han var etter alt å dømme barnløs, og fru Ingerd overtok derfor hele godskomplekset etter sin far. Arven inkluderte trolig deler av Bjarkøygodset og en tredjedel av Giskegodset.
• Stillinger: 1523, Norge; Fru Ingerd ankom den nasjonale arena etter mannen Niels sin død i slutten av året 1523, en død som som faller sammen med flukten til kong Christian II og kongeskifte. Ingerd er fra denne tid, som enkefru, kjent som en betydelig godseier og lensstyrer. Svigersønnen Vincents Lunge skal ha sørget for at Ingerd Ottesdatter fikk Fosen, Edøy, Sunnmøre og Romsdal i forlening, som hennes mann hadde hatt.
• Notat: 16 Aug 1530, Nykøbing; Herr Holger Rosenkrantz ber Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, om å bringe til ende saken mellom herr Vincens Lunge og hans svigermor (fru Inger Ottesdatter) på den ene side og ham på den annen. Holger opptrer på vegne av barna til sin avdøde bror, herr Otte Holgerssøn. Saken gjelder arven etter gamle fru Ingjerd (Erlendsdatter), og denne saken vant han på den siste herredagen i Oslo. Holger vil med Eskes bistand gjerne ha Vincens' svar skriftlig.
• Notat: 14 Jul 1531, Kjöbenhavn; Overeenskomst imellem Hr. Nils Lykke og hans Svigermoder Fru Jngerd Ottesdatter, ifölge hvilken hun skal igjen have Stjördal og Herjedal, som ere hendes Pantelen, og beholde de kongelige Indtægter af Örjen (Örland) og Bjugn, fri for al Afgift, mod at stille 3-4 Karle, og Hr. Nils skal have Fosen, Edöen, Sundmöre og Romsdal (jfr. No. 1067 og norske Rigs-Registranter I. 28.)
• Notat: 3 Sep 1533, Bud, Hustadvika, Møre og Romsdal ; Det norske riksråd som er forsamlet i Bud, har mottatt to brev av kong Gustavs (Vasas) mann Peder Pedersson. Kongen anbefaler at fordringer på arv etter herr Alv Knutsson fremsatt av noen svenske adelsmenn, blitt tatt til følge. Rådet forklarer at det ikke kan felles noen dom i saken, da det ikke følger med noen stevning av de norske besitterne av godset. Rådet opplyser videre at Giske, som fru Inger Ottesdatter (Rømer) har avstått til jomfru Karine Alvsdatter, først etter Karines død kan tilfalle fru Gjørvel (Fadersdatter), Peder Nilssøns hustru. Moland og Brøden, som herr Vincens Lunge innehar, tilhører ham med rette etter arv og kjøp.
• Notat: 3 Okt 1534, Lungegården; Herr Vincens Lunge skriver til sin frende herr Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus og forteller at Vincens' hustrus Margrete Nilsdatters mor mor fru Ingerd Ottesdatter blir hos Vincens i vinter.
• Notat: 9 Juni 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter beder Erkebiskop Olaf af Throndhjem at söge at bevæge Hr. Vincents Lunge til at lade Hr. Nils Lykke faa Leide, da der forud er Orlog nok, og beder ham ei at tage Hr. Vincents´s muligens heftige Skrivelse ilde op, da han baade er hastig af Sind og ilde tilmode over Begivenhederne; hun meddeler ham Nyheder fra Kjöbenhavn, sender en Del Smör og lover mere til Herredagen samt anmoder om at faa de to levende Gjedder, Erkebispen har lovet hende.
• Brevskriver: 20 Aug e. 10 Sep 1535, Österaat; Fru Ingerd Ottesdatter udbeder sig Erkebiskop Olafs Samtykke til at reise ind til Stenvigsholm for at tale med Hr. Nils Lykke om, hvorledes han önsker alt ordnet med sine Börn og sit Gods, og erfare, hvorledes Aftalen er mellem ham og hans Fader; hun vil kun opholde sig der et Par Timer og tale med ham i Erkebispens Tjeneres Nærværelse; hun önsker derhos Efterretning om Kongevalget.
• Notat: 12 Mai 1537, Lungegården; Fru Inger Ottesdatter ber Eske Bille hjelpe Merete, enken etter Åke Tordsson (herr Nils Henrikssons fogd), så herr Truid (Ulfstand) lar henne beholde Sandøya for samme landskyld - det vil hun gi en skjenk for. Fru Inger ber likeså Eske sende Trond Ivarsson og Rasmus Dun (Due) til Austråt for å ta opp fortegnelse over hva erkebiskopens folk har gjort der, og samtidig låse de to jerndørene i tårnet der. Likeså ber hun Eske la hente fersk laks fra Agdenes eller Beisundet, og ber ham hilse herr Truid (Ulfstand) og Christoffer (Ottessøn).
• Notat: 17 Jul 1543, Bergen, Vestland; Inger Ottesdatter gjør kjent at hun har bygslet Bernt Folmers i Engelsgården en tomt som ligger i Dreggen, og som heter Galgen. Tomten er 37 alner lang målt fra sjøen og opp på land. Bernt skal kunne bruke tomten så lenge han betaler henne den årlige leien på 4 bergengylden.
• Gård: 5 Jul 1547, Österaat, gavebrev på gården Storbør i Skogn; Som uektefødt sønn hadde ikke Kannik Henrich Nielsen (Gyldenløve) arverett, men stemoren kalte sammen døtrene og svigersønnene på Austrått og hørte om de hadde noe i mot at han fikk "sin del", noe de ikke hadde. Den 5 Juli 1547 ble det satt opp et gavebrev hvor Henrich fikk Storbør i Skogn (Store Borr) på 8 spann fra sin stemor og søstrene. "Ingerd Ottesdatter (Römer), Hr. Nils Henrikssöns Enke, giver med Jens Tillufssöns (Bjelkes) og sin Datter Lucies Samtykke Gaarden Borg i Skogn til Mester Henrik Nilssön, Kannik i Throndhjem, og dennes ægte Börn." Denne gården som Ingerd Ottesdatter gir til sin stesønn magister og Kannikk i Trondheim Henrich Nielsen (Gyldenløve) hadde Ingerds farbror (onkel) Kannik Jacob Matssøn Rømer eid. Han skal ha solgt gården Stor-Bør i 1488 til væpneren Bertil Jønsson. Senere må gården ha blitt arvet, solgt tilbake eller krevd på odel (og kjøpt tilbake) av Ingerds far Otte.

Notater:

Fødsel:
Noen har henne født 1470.

Gravlagt:
Ingerd, datteren Lucie (og barnebarnet Gunild?) ligger begravet under gulvet i Ørland kirke.

Død:
Druknet ved forlis ved Rovdefjorden (Syvdsfjorden) før 23 Nov 1555 på vei fra Austrått til sin gård i Bergen.

Notater:

Gift:
Den 22. september 1494 ble ekteparet opptatt i Bernhardinerordenens brorskap (av prioren for Nonneseter kloster i Bergen).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Slekt: https://finnholbek.dk/verticalchart.php?personID=I30585&tree=2&generations

Notater:

Navn:
Nevnt 1458

Niels giftet seg med Helvig Madsdatter Bølle. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Dansk riddar

Peder giftet seg med Anna Knudsdatter Gyldenstierne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I følge Finn Oldervik var Henrik en av arvingene etter Benkt Harniktsson på Glømmen (på Tretten i Øyer?) i Gudbrandsdalen. Benkt eide jordegods i Gudbrandsdalen sammen med Kristina Toraldsdatter (Aspa). Dette stemmer med at Henrik stammet på farsiden fra en adelsslekt som virket i Gudbrandsdalen. Erkebiskop Aslak Bolt oppgir selv i et samtidsdokument at hans nærmeste arving er Henrik Jønsson/Jensson (Gyldenløve). Henrik nedstammer derfor trolig fra Rømerætten på morsiden. Link til Aslak Bolt: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I52967&tree=1
• Foreldre: Det er ingen helt sikre kilder om Henriks foreldre. Hans far skal ha hett Jøns, da Henriks patronym visstnok ofte skrives Jønsson (I følge Tore Vigerust). Roskildehistorie.dk har Jøns (Jens) Olavsson (født ca 1385 i Gudbrandsdalen, død ca 1450 i Østfold) som faren. Han var adelsmann, ridder og riksråd, som virket i Østfold. Videre har de Ingeborg Henriksdatter (født ca 1380), datter til Henrik Henrikson (Ravn), født ca 1345 og Gyrete Henningsdatter Rømer (født ca. 1350), som moren til Henrik Gyldenløve. Gyrete Rømer var tante til erkebiskop Aslak Bolt. I følge Store Norske Leksikon hadde Jens Olavssøn i ekteskap med erkebiskop Aslak Bolts søster Elsebe sønnen, høvedsmann over Trøndelag, ridder og riksråd herr Henrik Jenssøn til Austrått (nevnt 1445–76). Roskildehistorie.dk har Jøns Henrikson (Ravn) som ektemannen til Aslaks søster Elsebe Rømer. Henrik kan altså være søstersønn av erkebiskop Aslak Bolt. Henriks mormor (ifølge nyere forskning) er en yngre søster av riksråden Harnikt Henrikson (NST-XI, s.264) og således tante til Aslak Bolt. Spørsmålet er altså om faren var en Olavssøn eller en Henrikssøn? Var moren Ingeborg Henriksdatter, datter til Gyrete Henningsdatter Rømer (Aslak Bolts fars søster), eller var moren Elsebe Rømer (Aslak Bolts søster)?
• Notat: I følge Tore H. Vigerust (2003), førte Henrik Jønsson først våpen med en gående fugl.
• Yrke: Norsk ridder, norsk riksråd, høvedsmann og godseier Henrik er nevnt 1445-1476
• Notat: Ca 1450, Jämtland ; Ble tatt som gissel av Örjan Karlsson Schanke (ca. 1450) og ført til Jämtland
• Eiendom: 31 Mar 1456, Fosen og Nordmøre; Henrik ble gift inn i adelsslekten Kane som eide store eiendommer på Nordmøre, som de hadde arvet etter riksråd Gaute Galtung. Henrik skal ha kjøpt setegården Austråt (Österaat) i 1445 av stedatteren Gjertrud Narvesdatter (i følge Nemo). Andre har at han kjøpte gården i 1453.

Notater:

Død:
Døde mellom Aug 1476 og Nov 1478.

Henrik giftet seg med Elin Nielsdatter Kane cirka 1455. Elin (datter av Niels (Nicolaus) Gunnarson Kane og N N) ble født 1420 , Hordaland; døde 10 Nov 1478, Gudbrandsdalen. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Mor: Det er vel fortsatt mulig at Elin er datter til Salug Torsteinsdatter Rømer af Månsta. Nå er Såleig oppført som gift med broren Gaute, så her må det mere kildekritisk forskning til.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Ridder og riksråd Mats Jakobssøn (nevnt 1424–55, død 31 Mar 1456) og Gro Alvsdatter (levde i 1472).
• Yrke: Ridder og riksråd. Riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Herre til Austrått
• Arv: 11 Sep 1490, Norge; Otte Matsson og søskenene arvet 1/3 av Junker Hans Sigurdssons jordegods, en arv som til stor del tilfalt datteren Ingerd. DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen. Skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem: Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden, samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side.

Notater:

Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen.

I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300.

Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten.

I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim.

Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) .

Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer).

Død:
Otte Matsson var i live 1508, men var død før 25 Apr 1512.

Otte giftet seg med fru Ingeborg Lydersdatter (van Bergen), til Austrått. Ingeborg (datter av Lyder Lydekesson (van Bergen), væpner og Johanne Arnaldsdatter Gerst) ble født ca 1450; døde 1512. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Antatt datter av væpner Lyder Lyderkesson van Bergen, som skal være sønn av Lydeke van Bergen og Ingeborg (Struds). Ingeborg Lydersdatter er tidligere antatt å være datter av Lyder Struds, som er nevnt i historien som Norges Rikes Hovmester (rikshofmester).
• Opprinnelse: Det anntas at slekten er fra Bergen på øya Rügen i Nord-Tyskland.