Andre Hendelser og Egenskaper:

• Familie: Gift med borger i Hitteren, Hans Hansen Strøm

Martha giftet seg med Hans Hansen Strøm, kjøpmann Ja, ukjent dato. Hans (sønn av Hans Henriksen Strøm på Leikvam og Barbara Hansdatter Holck) ble født ca 1683 , Leikvam 23/1, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: Jul 1655, Rostock universitet; I følge Bernhoft (1885) er han trolig den Johannes Johannis Bernhovius Nidarosiensis som ble imatrikulert ved Rostock universitet i juli 1655. Utdannet seg blant annet innen teologi, men valgte ikke dette yrket.
• Eiendom: 1666, Titran borgerleie (inkludert Skatholmen, Håvik med strandsetet Bustvik, samt huset på Hakkeboe), Frøya; Var en av borgerne på Hitra som overtok kongens krongods på øyriket. Fikk generalskjøte på Titran fiskevær (inkludert Skatholmen, Håvik med strandsetet Bustvik, samt huset på Hakkeboe), utstedt 1666 av Uldrich Friderich Gyldenløve til Hans Hansen Bernhoft, og kvalfiserte som kongeskjøte. Senere er det kommet i Riiberslektens eie, for Bernhofts sønn kjøpte eiendommen Titran av Anders Andersen Riiber på Ansnes den 22 Sep 1700.
• Gård: 1668, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Hans Bernhoft eide 2 øre i gården Honnes, av totalt 2 øre 4 mkl. https://media.digitalarkivet.no/view/39119/67 I 1687 var det svogeren Gerlof Ovesen Nettelhorst som eide Honneset. https://media.digitalarkivet.no/view/47943/90

Notater:

Fødsel:
Han er ulike steder oppgitt med fødselsår fra 1620 til 1640. Det normale var, også den gang, å bli innmatrikulert ved universitetet når man var 20 år, herav det omtrentlige årstallet 1635.

Død:
Ut fra skiftet til borgerenken Anne Olsdatter (I56252) på Svellingen, Frøya, vet vi at Hans levde 16. mai 1681. http://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I56252&tree=1

Hans giftet seg med Martha Larsdatter (Heggåsen) ca 1670. Martha ble født , ?Hitra; døde før 10 Mar 1691, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Utdannelse: 1 Mai 1615, København Universitet, København, Sjælland, Danmark; Hans Bernhoft ble immatrikulert som teologistudent ved København Universitet den 1. mai 1615 som Johannes Johannis Nidarosiensis.
• Eiendom: 1631, Hitra; Han opptrer første gang som herr Hans Hansen i lensregnskapets odelslister for Fosen 1631, og betalte da for 1 spann, noe han gjorde helt til 1641.
• Yrke: 1631, Hitra prestegjeld; Kapellan på Hitra fra 1631. Han nevnes som herr Hans Hansen res på Dolme i 1634 i domkapitelets forhandlingsprotokoll. Siden han spesifikkt kalles herr Hans i Dolmø var han trolig kapellan her. I 1639 er han sokneprest til Hitteren. Han er nevnt som sogneprest ved koppskatten i 1645 og ved hyllingen i 1648 og da han undertegnet stiftsboken i 1654, kaller seg Bernhoft (SAT: Bispearkivet. Stiftsboken 1654).

Notater:

Navn:
Prestesønn fra Trondheim

Eiendom:
Var sagbrukseier på Hitra 1634-50. (Folke Forfang).

Hans giftet seg med Beret Mikkelsdatter af Hevne Ja, ukjent dato. Beret (datter av herr Mikkel Kristensen af Hevne og Mille Audensdatter Aspa) ble født ca 1605 , Hitra prestegjeld; og døde, Hitra prestegjeld. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Arv: I følge Nermo.org arvet hun jord etter slekta til hr. Torkel, kapellan på Kirksæter i Hemne.

Notater:

Fødsel:
Faren fikk tillatelse til å bosette seg i Hemne først i 1610, så Beret er mest trolig født på Dolm.

Hun er estimert født mellom 1600 og 1610. Det er derfor fullt mulig at Mille er moren.

Det er mulig at hun er født så tidlig som rundt 1598. Dette refererer til hennes barns fødselsår.

Sønnen Hans Hansen starter sine studier i 1655 og er derfor født ca 1635.

Etterkommere:
Berets oldebarn Riise Rasmusdatter Høyer får sitt første barn Niels Carlsen ca 1710 og sitt siste barn Beata Carlsdatter i Jan 1736, hvilket betyr at Riise er født ca 1690. Dersom Riises mor, Beata Gerlofsdatter Nettelhorst, er ca 30 år når Riise blir født, er Beata født ca 1660. Hennes mann Rasmus Pedersen (Høyer) Gløstad er i 1701 oppgitt født 1672. Det er vel ikke utenkelig at Beata er født omtrent samtidig. Dersom moren, Mille Hansdatter Bernhoft, er ca 30 år når hun får Beata, er det enkelt å beregne at moren Mille er født mellom 1630 og 1640. Dersom hennes mor, Beret Michelsdatter, er født 1598 kan hun altså være mellom 32 og 42 år når hun får datteren Mille. Basert på disse beregningene er det vel minst like trolig at Beret Michelsdatter er født nærmere 1610 som at hun er født før 1600.
Oppsummert: Riise Rasmusdatter Høyer (1690 - 1750), Beata Gerlofsdatter Nettelhorst (?1665 - ?1730), Mille Hansdatter Bernhoft (?1635 - ?1710), Beret Michelsdatter (?1610 - ?)

Foreldre:
Faren til Beret er sogneprest hr. Mikkel Christensen på Hitra og i Hemne.
Når det gjelder hvem som er moren til Beret er det uenighet. Kildene og de fleste nettsteder har ført Mille Audensdatter Aspa som moren.
Det er trolig at Hr. Mikkel giftet seg første gang ca 1578 og at Mille Audensdatter Aspa er hans andre kone. Hr. Mikkels første ektefelle kan ha vært Hr. Torkels hustru, Berethe Jacobsdatter. Dersom hun er herr Mikkels første kone, så er Mille Audensdatter Aspa mor til herr Michels barn, da presteenken antas for gammel. På grunn av Berethe Jacobsdatters alder har Nermo (og noen andre nettdebatanter) falt ned på at Hr Mikkels første kone er NN Torkelsdatter, en ukjent datter til hr. Torkel i Hemne. Aalborg hevder i likhet med Nermo at hr. Mikkel var gift med en datter til hr. Torkel og at hun het Beata (sikkert basert på at Beret gir den ene datteren navnet Beata). Det er vel minst like sannsynlig at moren heter Mille, som er navnet til den andre datteren.
Moren til Beret er altså; en ukjent, ikke påvist, datter til herr Torkel, eller herr Michels andre kone, Mille Audensdatter Aspa.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etterkommere: Hadde fire sønner som ble prester.
• stilling: Cantor og lector i Trondheim 1589. Sluttet grunnet forfremmelse i 1590. Residerende kapellan til Vår frue kirke i Trondheim fra 1590. Den 17 Mar 1591 underskrev Hans Andersen Bernhoft kapiteleden. Han er nevnt som kapellan i Vår Frue kirke i dokumenter fra 1593 og 1594. Den 18. september 1596 fikk han kongebrev på Inderøy prestegjeld. I noen notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at kapellan Hans Andersen i 1606 holdt den første messen i Vår Frue kirke etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598. Sokneprest til Vår frue kirke fra 1616.

Notater:

Død:
I en kilde omtales han som, Johannes Andræ, død den 17 Apr 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23 Mai 1619 sender beskjed til kongen om at Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger. I følge svigersønnen Laurits Holgersen Buch sine opptegnelser døde Hans Andersen Bernhoft den 17 Apr 1619 klokken 7 om aftenen.

Hans giftet seg med Anna Pedersdatter cirka 1589. Anna ble født cirka 1558; døde 16 Mai 1627, Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Ekteskap: Første (mulige) ekteskap: Det er mulig at han er gift ca 1578 (28 år gammel), enten med presteenken Berit Jakobsdatter, enken til formannen kapellan Torkel, eller kanskje en datter til Torkel og Berit. Hans andre ekteskap er i såfall med Mille Audensdatter Aspa.
• Gård: 1618 nevnes at Milde Hr. Michels bygsler 1/2 øre i Svanem.
• Herkomst: Mulig herkomst: I listen over kanniker i Trondheim fra 1558 til midten av 1600-tallet finnes som nr. 28 Christiernus Michaelis, altså hr. Kristen Mikkelsen. Dette er ganske tidlig i listen, så kan det tenkes at han er far til hr. Mikkel Kristensen i Hemne? Samme navn nevnes også som nr. 36 med "ob: 16" etter. (Kilder: Liste / Setsaas - tolkning / Aalborg).
• Notat: I følge Schønning er hr. Michel, i likhet med andre som drev betydelig trelasthandel, kartfestet på Hollanske sjøkart, hvor det i stedet for Kirksæter sto Hr. Michel op Hevne.
• Notat: 1578, Trondheim; Hr. Mikkel representerer hr. Torkels barn: Omtales i 1578 som den, der paa hr. Torkels børns vegne førte sag paa herredagen i Trondhjem (dombog af 1578).
• stilling: 1578, Dolm, Dolmøya, Hitra; Hr. Mikkel er nevnt her alt i 1578 og den 21 Mai 1580. Trolig var han da sogneprest. Hr. Mikkel etterfølger enten kannik i Nidaros og sogneprest til Hitra, lektor Hr. Cornelius Clausen (sogneprest på Hitra fra ca 1566) eller Hr. Cornelius til Dolm sin kapellan Torkel i Hevne. Hr. Mikkel er sogneprest på Hitra, så det er minst like trolig at han etterfølger kannik og lektor Hr. Cornelius. Hitra tinglag betjenes normalt av en sogneprest som har en kapellan til å betjene Hemne tinglag. Torkel er ikke nevnt som sogneprest på Hitra, men han er nevnt som kapellan i Hemne.
• Eiendom: 1589, Hitra; Den årlige presterenten i 1589 var på 10 1/2 spann og 6 mrkl.
• Notat: 27 Mar 1593; Nevnes i et diplom datert 27 Mar 1593, der han omtales som svoger til Iver (Ivar) Audensen (Aspa). Iver Audensen er bror til Mille, hr. Mikkels andre kone. Dertil er han bror til Guri, som er hr. Torkel Sjursens svigerdatter.
• Notat: 30 Mai 1597, Trondheim; Et af ham skrevet brev (30 Mai 1597) fremlagdes for herredagen i Trondhjem.
• Flytting: 16 Jun 1610, Dolm til Kirksæter i Hemne.; Han fikk 16 Jun 1610 tillatelse til å bo i Hemne, og flyttet da fra Dolm.
• Gård: 1613; Han er nevnt i lensregnskapet 1613, da han bygslet 1 øre i Tannvik.
• Eiendom: 1617, Fosen; I 1617 betalte han for 6 1/2 spann odelsjord i Fosen.

Notater:

Ekteskap:
Navnet Beata hos Bernhoft er i så fall en initialoppkalling av Berit - noe som ikke uvanlig i dette strøket.

Det er ganske normalt for tiden at hr. Mikkel da enten ekter enken etter forgjengeren eller en datter hvis det passer bedre. Og her er enken antagelig litt i eldste laget for nykommeren. (Og Mille Audensdatter er altfor ung - hun komme vel gjerne inn via "svogerskapet" til Iver Audensen når første kone dør - kan det kanskje være i barsel når den mulige datteren Berit blir født?)

Herkomst:
Kapellan Torkel Sjursen af Hevne sin mor heter Anne Mikkelsdatter. Kan hr. Mikkel Christensen være i nær slekt med Hr. Torkel, gjennom hans mor? Er kanniken hr. Christen Mikkelsen, som Setsaas nevner, en bror (eller nær slektning) til Anne Mikkelsdatter? Dersom hr. Mikkel er familie eller nær slekt til Torkel gir denne hypotesen en alternativ begrunnelse for hvorfor hr. Mikkel representerer barna til kapellan Torkel på herredagen i Trondheim 1578. Arven som barna til herr Mikkel får fra Torkelsætta kan derved komme via faren og ikke via en hypotetisk mulig mor.

Siden forholdet mellom hr. Torkel, hr. Mikkel og Aspa-folket er så nært, så kan det jo gjettes på at den mulige faren, kannik Kristen Mikkelsen i Trondheim, kan være bror av hr. Torkels mor, dvs. sønn av kjøpmann Mikkel Olsen i Tromsø, som kan være sønn av Berdora Ivarsdatter Aspa. Inngifte av den typen forekommer i alle fall ellers i dette miljøet, så helt utenkelig er det ikke. Imidlertid er det ikke noe som ut fra oppkallingsregler tilsier at det antatte ekteparet Mikkel Olsen og hustru Guri Jensdatter skal ha en sønn kalt Kristen.

stilling:
Kommentar: I praksis er det nok Torkel han etterfølger, siden denne dør litt før, og hr. Mikkel også representerer hans barn. En del av kannikene holder vel stort sett til i byen, og har en prest under seg som til daglig opptrer som sokneprest ute i det "perifere" soknet.

Kommentar: Etter reformasjonen i 1536-37 bodde en god del av kannikene i sine prestegjeld. Dersom Torkel i Hemne var eneste stedlige representant for kanniken i Hitra og Hemne, ville han nok hatt for mye å gjøre. Det er mest trolig at det var både en kapellan og en sogneprest som virket på Hitra og Hemne, men i tiårene etter 1537 var det kanskje litt unntakstilstand?

Notat:
Det finnes en enkel forklaring på svogerskapet: Sønnen til kapellan Torkel Sjursen, Sjur Torkelsen (f. 1558), er gift med Guri Audensdatter Aspa, som er Iver Audensens søster. Guri Audensdatter Aspa kan være en del år eldre enn Mille, siden søskenflokken er ganske stor, så hun kan være gift med Sjur Torkelsen allerede i 1593. Hvis hr. Mikkel Kristensen samtidig er gift med en datter til Torkel (NN Torkelsdatter), så vil det være et "utvidet" svogerskap mellom hr. Mikkel og Iver, dvs. at hr. Mikkels svoger Sjur Torkelsen også er Iver Audensens svoger. Hvis begrepet på den tid ikke brukes så snevert som nå, blir det et indirekte "svogerskap" i betydningen familieforhold via ekteskap mellom hr. Mikkel og Iver. Senere blir de også direkte svogere i nåtidens betydning av ordet.

Død:
I 1618 nevnes kona Mille som Milde Hr. Michels og Mille sl Hr. Mikkels. Mikkel døde altså i 1618.

Mikkel giftet seg med Mille Audensdatter Aspa ca 1605, Dolm, Dolmøya, Hitra. Mille (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka 1580; døde cirka 1660. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Eier av Valslag i Hemne og Østre Heim. Mille eide også 15 mællag i Eiksundbygda , Sætre i Gursken, Torvik i Hærøy, halve Riksheim og halve Straumsheim, begge i Sykkylven.
• Slektskap: Her på Hitterslekt er Hr. Torkel på morsiden ført som etterkommer av Berdora Ivarsdatter Aspa. Mille Audensdatter Aspa er selv etterkommer av Sunniva Ivarsdatter Aspa, som er søster til Berdora. Selv om det kun er en hypotese (altså ikke er dokumentert og kildebelagt), er det kanskje en viss mulighet for at herr Torkel Sjursen i Hemne og Mille Audensdatter Aspa er firmenninger og tilhører samme slekt. Dette kan forklare Milles intervensjon i gods som tidligere har tilhørt slekten til herr Torkel i Hemne.
• Notat: 27 Mar 1593; Broren Iver Audensen Aspa nevnes i et diplom datert 27 Mar 1593, der han omtales som svoger til hr. Michel Christensen, Milles første mann.
• Notat: 1618; 1618 nevnes at Milde Hr. Michels bygsler 1/2 øre i gården Svanem. I sagskatten 1618 nevnes Mille sl Hr. Mikkels.
• Gårdkjøp: 1638, Haugesund, Sunnhordaland ; I 1638 kjøpte Milles mann, Hr. Melchior Falck, 4 laupar smør i gården Eidsvåg i Fjære skipreie i Sunnhordland, med ødegårdene Økland og Løyning av Hr. Isak Sjursen til Ørland prestegjeld (Dale 2008). Mille er tante til Isak, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordaland kan i følge Dale (2008) være arv etter Aspa-ætta.
• Gårdkjøp: 1641, Sunnhordland (Sveio ved Haugesund); I følge Dale (2008) kjøpte Mille 4 laupar smør og 3 våger korn i gården Ulveraker i Fjære skipreide av søstersønnen Auden Sjursen. Mille er altså moster (tante) til Auden, så dette odelsgodset helt sør i Sunnhordland kan være arv etter Aspaætta (i følge Dale 2008), dersom hr. Torkel Sjursen på morsiden er av Aspa-ætta.
• Notat: 28 Nov 1642, Kvalevåg i Tingvoll; Melchior Jacobsøns enke underskrev på Kvalevåg i Tingvoll 28 Nov 1642 sammen med sin sønn Michel et makeskiftebrev.
• Eiendom: 1644, Hemne - Sagskatt; 1644-1645 var det Hustru Milde Oudensdotter sal. Herr Melchior som hadde teke over dei to sagene som sønnen Herr Michel før hadde betalt skatt for.
• Gårdkjøp: 1645, Sunnmøre; Etter sin siste manns død kjøper Milde i følge Dale (2008) opp mye jordegods på Sunnmøre, som tidligere hadde vært eid av de beslektede Torkelsætta og Gudbrandsætta. I 1645 skatter hun av 12 og 1/2 våger fisk, 50 mællag, blant annet under Valle og Rovde skipreide. Trondheimsborgeren Niels Nielsen skatta av 11 og 1/2 mællag og Adrian Rochertsen Falck på Hitra skatta av 6 mællag i det samme jordegodset. Er det mulig at begge to var gift i slekta til Torkel Sjursen, og derfor inngift i Aspa-ætta? I følge Dale (2008) kan Mille ha beste odel i jordegodset til Torkelsætta og Gudbrandsætta. Mille sin intervensjon i disse godsene viser iallefall en nær sammenheng. Det er også i følge Dale (2008) mulig at Mille (eller en av Milles to menn) ætter fra Torkelsætta og Gudbrandsætta. Nå argumenteres det (her på Hitterslekt) for at Torkel Sjursen på morsiden er av Aspa-ætt, som dersom er riktig, kan være forklaringen på Milles intervensjon i dette godset.
• Notat: 1639-1657; Etter Melkiors død i 1639 nevnes hun stadig i lensregnskapene frem til 1655, men etter dette år bare sporadisk. Hun nevnes også i 1657 [NRR. XII, s. 38].

Notater:

Fødsel:
Om hun var født i 1580, ble hun mor siste gang 47 år gammel.

Navn:
Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta)

Eiendom:
Kommentar: Eiendommene i Eiksund og Sykkylven overtas vel antagelig fra hr. Torkel Sjursens slekt. Kan det være slik at disse kommer i hr. Mikkel Kristensens eie via hans første ektefelle, og at de senere overføres til hans neste kone når hun blir enke etter hr. Mikkel?

Notat:
Dette svogerskapet kan neppe gå via Mille Audensdatter, siden hun da må være for ung til å være hr. Mikkels ektefelle.
Det fremgår av at hun får barn så sent som i 1627.

Gårdkjøp:
Kommentar: Heller ikke helt usannsynlig at det kan komme fra hr. Torkels familie. Gårdene Eidsvåg og halve Ulveråker er nevnt i to kjøpebrev hhv. i "1444" og "1457" uten oppgitt kjøper. En avskrift av disse fra før 1557 bekreftes av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen, alle i Bergen. Årstallene i Valestrandboka er nok en oversett korrekturfeil, så de skal være 1544 og 1557(1547?), dvs. etter reformasjonen. Det at en biskop og en kannik bevitner, tyder på at det dreier seg om kirkegods, som på salgstidspunktet vel ikke er belagt med noen odel. Det viktige spørsmålet her er hvem som kjøper og hvordan gårdeierskapet senere kommer nordover til Hitra. Kan det kanskje finnes opplysninger om hvem som betaler eiendomsskatten for de to gårdene i de mellomliggende tiårene?

Før 1536 fikk kirka mye gods som sjelegaver, for å lette lette overgangen til himmelriket for giverne. Ved reformasjonen i 1537 falt forutsetningene for disse gavene bort, og arvinger kunne etter hvert kreve godsene tilbake. En del gods var også gitt som gave i en tidsbegrenset periode (som vi kjenner fra Aspaslekta). Så odelsgods ble til kirkegods som etter reformasjonen kunne kreves tilbake av giverens arvinger (altså på odel og trolig mot et vederlag).

Gårdkjøp:
Kommentar: Er ikke like gjerne forklaringen at Mille (til dels representert av sin ektemann), som tydeligvis har råd til å sitte med en del jordegods, kjøper eiendommene på Sunnmøre og i Sunnhordland fra slektninger som trenger midler til andre ting?
En annen mulighet er at den ukjente hustru Lisbet "av en kjent slekt på Sunnmøre", som er mor til Guri og Mille Audensdøtre, kan ha odel i de aktuelle eiendommene der sør. (Kfr. gårdene i Sveio: For en del år siden tenkte jeg på muligheten for at hun, hvis hun skulle være en Eriksdatter, kunne være datter av adelsmannen Erik Orm i Sunnhordland, med nær kontakt til erkebispens miljø, men ingen passende Lisbet nevnes der, så det er lite trolig.)

Notater:

Gift:
Gift mellom ca 1600 og 1610.