Andre Hendelser og Egenskaper:

• Bilde: Hans portrett finnes på en kirketavle fra Hemnes i Folkemuseet, Bygdøy.
• Stillinger: Kaptein og sjef for Helgelands kompani, jekteskipper, kjøpmann og godsbesitter
• Verv: Han var ombudsmann for Nesna og Hemnes kirker i 1649 og skal ha bygget Hemnes kirke i årene 1660-61.
• Gård: 1630, Øverdal, Nord-Rana, Helgeland; 1630 hadde han kjøpt 2 våger i Øverdal (Øvre Dal) i Nord-Rana, som han brukte som avlsgård 1638-1670. Senere brukte han gården som bopel i endel år. Øvre Dal ble solgt 1679.
• Gård: 1635, Neppelberg, Leirfjord, Helgeland i Nordland.; Lengst bosatt på Neppelberg i Nesna (nå Leirfjord). Adrian Jacobsøn Falch eide 3 våger i Neppelberg i Nesna, hvor han bodde 1635-72.
• Gård: 1666, Nesna, Helgeland; Han eide 1 våg i Lovang (Lovunden ?) i Nesna.

Notater:

Stillinger:
Offiser: Adrian Falck hadde militær bakgrunn. Adrian Jacobsøn var kaptein (rittmester) i «Nordlandene» 1644/45. Trondhjems nasjonale infanteriregiment 1676/47. Var sjef for Helgelandske kompani (30. oktober 1657 til 11. april 1658). Han ledet kompaniet fra Helgeland på 112 mann som deltok i felttog i krigen mot svenskene. Han deltok i toget til Nasafjell i 1658, for å ødelegge sølvgruvene i Nasa.

Adrian giftet seg med Mille Hansdatter (?Rød) Ja, ukjent dato. Mille ble født Ja, ukjent dato; døde før 1650. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Elsebe Adriansdatter Falck ble født , Neppelberg.

Adrian giftet seg med Adelus Jørgensdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Jørgen Adriansen Falck ble født cirka 1657.
2. Jacob Adriansen Falck ble født 1658; døde 1715.
3. Peter Adriansøn Falck ble født cirka 1661 , Nippelberg, Bardahl, Nesna, Nordland; døde Ja, ukjent dato.
4. Mille Adriansdatter Falck ble født cirka 1663; døde 1698.
5. Jacob Adriansen Falck ble født cirka 1666; døde 1729.

Adrian giftet seg med Kirsten Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Beskrivelse: Jacob Pedersen avanserte i gradene til han ble fogd i Romsdalen. Der ble han gift, og de fleste barna - om ikke alle - ble født der. I 1599 holdt Jacob Pedersen på å bli drept av bøndene på grunn av misnøye med den nye ledingstakst. Hovedmannen bak opprøret ble dømt til døden og henrettet 16 Jul 1604 i kongens påsyn. Fem år senere, den 11 Sep 1609, ble Jacob Pedersen beskikket til lagmann i Trondheim og Jemtland. I den tiden han var fogd, og senere som lagmann kom han i besittelse av adskillig jordegods. Da hans hustru døde, sa han ombudet fra seg og trakk seg tilbake etter 14 år som lagmann. Samtiden og ettertiden har gitt en fin omtale av Jacob Pedersen. Han må ha vært et godt menneske som var avholdt og respektert. De siste 11 år av sitt liv levde han som enkemann.
• Notat: Trondheim; Portrett av Jacob Pedersøn finnes i Det kgl. norske Videnskapers Selskab i Trondheim, og på gravsteinen i Domkirken.
• Yrke: På skole i Viborg i fire år fra han var 12 år. Tjener Henrik Gyldenstierne på Vitskøl Kloster i to år. Tjener deretter Jytte Podebusk (forlenet med Vestervigs Kloster) i ett år. Livdreng hos Axel Wiffert på Riberhus i tre år. Studerte så i Lübeck i tre år. Tjener borgeren Henrik Gøysebeer i Rostock i fem år. Hos Jørgen Bildes fogd i Malstaherre (i Blekinge) i to år. Hjemme hos foreldrene i ett år til faren, herredsfogd Peder Ibsen til Vammen dør ca 1577. Hos Hans Offesen (Rød) i Trondheim i ett år. Tjener Jacob Huitfeldt, Trondheims nye lensherre som fogd på Benitsgår i Lolland i to år. Var Huitfeldts fogd på Trondheimgård i tre år, til Huitfeldts død (Huitfeldt dør 27 Apr 1583). Var Christian Friis’ fogd samme sted i tre år. Forvalter over Romsdals len i to år. Foged over Romsdal i ni år. Forvalter over Giske gods i 14 år. Fogd over Sunnmøre i tre år. Fogd over Romsdal igjen i sju år. Lagmann i Trondheim og Jemtland i 14 år (Blir lagmann 11 Sep 1609). Avskjed etter eget ønske den 22 Feb 1623.
• Gård: ca 1600, Trondheim; Jacob Pedersen hadde en bygård i Trondheim, som var blandt byens mere verdifulle. Det kan da tyde på at han hadde tatt borgerskap i byen for å drive handel utenbys. Ved reguleringen i 1681 gikk tomten bort i den nye Dronningens gate.
• Gård: 1610, Vestnes gods, Veøy, Romsdal ; Kongelig konfirm. 1610 Livsbrev på Vestnes på Veøy i Romsdal (for seg og sin hustru)
• Eiendom: 1624; Eide et betydelig jordegods. I 1624 eide han 12 spann odelsgods.

Notater:

Fødsel:
Kan være født så tidlig som 1536 og så sent som 1546. Det er lite sannsynlig at han er født så tidlig som 1536, gitt hans stillinger og gjøremål i livet..

Død:
Dør angivelig 97 år gammel

Gravlagt:
Både Margarete og Jacob ligger begravet på Domkirkegården, nord for kirken, hvor Gerhard Schøning så deres gravsten:
"Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 16[33], med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Steinen skal være oppbevart av Nidarosdomen.

Jacob giftet seg med Margrete Petersdatter Falkener ca 1587, Romsdal. Margrete (datter av Peter Adriansøn Falkener og Gundhild Sevaldsdatter) ble født ca 1556 , Trondheim; døde 24 Nov 1622, Trondheim; ble begravet 12 Des 1622, Nidaros Domkirke (Nidarosdomen), Trondheim. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
Både Margarete og Jacob ligger begravet på Domkirkegården, nord for kirken, hvor Gerhard Schøning så deres gravsten:
"Her ligger begrafven erlig, vis och völforstandige mand Jacob Persøn, fordum lagmand i Trondhiem, som døde anno 16[33], med sin kiere hustrue Margrete Peters Dotter, som døde anno 1622, den 12. desember. Hendes ølder 66 are". Steinen skal være oppbevart av Nidarosdomen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Yrke: Herredsfogd i Nørre Lyng herred fra ca 1545 til ca 1576. Før det lensfogd i Vammen, Nørlyng Herred, Jylland.

Peder giftet seg med Anna Pedersdatter Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Barn:
https://groups.google.com/forum/#!topic/no.fritid.slektsforsking.etterlysing/6RxIudU_cUs

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Foreldre: Peters navn og datterens navn kan tyde på at han var sønn av Margrete Pedersdatter.

Notater:

Død:
Under et opphold på Bergenhus 24 Aug 1569, hvor bl.a. Cornelius, hans bror, og Henrik Paulssøn, deres stebror, var tilstede, kom Peter Adriansøn i trette med Christoffer Nielssøn Grøn, lagmann i Stavanger. Peter roste russerne og deres varer, mens lagmannen skjelte ut både dem og hollenderne. Peter erklærte da lagmannen for en løgner og truet ham og slo til ham. Denne stakk da Peter med en daggert i hodet. Fem dager senere døde Peter Adriansøn «saa hordelig at hans skarn gikk ut av hans munn». Mange mente at Peter døde av den drikk som bartskjæren hadde gitt ham, da stikket ikke var gått igjennom benet. Sådanne leger har vi, sier Absalon Pedersøn i sin Kapitelsbog, de skulle gi ham en drikk for sitt mål, han drakk så at han ei mælte mer.
Christoffer Nielssøn ble dømt til å betale en bot på 800 daler, hvorav det for de 400 skulle bygges et fattighus i Bergen [Dette ble begynnelsen til de Søfarendes Fattighus] og for resten bygges et i Trondheim. Lagmannen fikk heller ikke lov til å komme til Bergen uten to ganger i året, når Peters brødre ikke var der. Ved kgl. brev av 25 Okt 1571 fikk Christoffer Nielssøn sin fred igjen, da han hadde stilt den dødes slekt og venner tilfreds. Men ennå i 1585 ble det klaget for Herredagen i Bergen over at han tross sitt løfte var forblitt i Bergen, hvor han kunne risikere å treffe Peters brødre.

Peter giftet seg med Gundhild Sevaldsdatter Ja, ukjent dato, Trondheim. Gundhild ble født cirka 1535; døde etter 1615. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Hun var søskendebarn med borger i Trondheim i 1588, Sevold Olsen De eide begge parter i gården Snertingen i Inderøy.
• Notat: «Gunille Niels Skrivers» står fadder for Casper Christophersen Schøllers barn år 1607, 1608 og 1615.

Notater:

Notat:
I 1607 var Gunhild gudmor for Caspars datter Karen, i 1608 for hans sønn Christopher, og i 1615 for hans datter Ane (født 23.april 1615).

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Han var en betydelig godseier. Han skal blant annet ha eid gårdene Haugan på Byneset og Kvåle i Orkdal.
• Familie: Det antydes at han ble far til hele 18 sønner og 6 døtre, med sine 3 hustruer. Adrian kan ha vært gift tre ganger. To ganger med enker.
• Gård: Falkenergården, Olav Tryggvasons gate 5, Trondheim; Adrian Falkener eide Falkenergården, som (etter 1681?) hadde adresse Strandgaten. I dag heter gaten Olav Tryggvasons gate. Gården lå i kvartalet der hvor nr. 5 ligger i dag.
• Gård: Arildsløkken, Ila, Trondheim; Han var bosatt i Ila, i det området der Arilds gate ligger i dag. Før lå landstedet Arildsløkken der, og dette skal være ei avledning av Adrians løkke som han eide.
• Opphav: Nederland eller Skotland
• Stillinger: Han er kjent som handelsmann, handelsborger i Trondheim og skibsreder. I Skibslisten for Trondheim 1563 er han registrert som skipper. Borgermester fra før 1547 (i tospann med Nils Lauritzen) og var eldste (første) borgermester i Trondheim i årene 1554–1595.
• Navn: Av kildene gjengis hans patronym med skrivemåten ”Rotgerson”, ”Rochertsen”, "Richertson" eller "Richartsson". De to siste utelukker ikke en Skotsk herkomst.
• Gård: 1548, Grande, Ørland, Trøndelag; I inntektsregnskapene for Stenvikholm len i 1548 nevnes falkoneren Adrian på Grande, av nederlandsk herkomst. Det var falkeleie på Grande, siden på Uthaug og Røstad-valdet. Publikasjoner utgitt av Arkivverket, PUBL/-/-/Bind 6: Rekneskapsbøker for Trondheims len 1548-1549 og 1557-1559, 1548-1559, s. 66 ; https://media.digitalarkivet.no/view/73383/76

Notater:

Falkeriset (Falkenuten), Rauland: Nederlandske falkonere bodde i steinbuer under Falkenuten, og jaktet på verdens største falk – jaktfalken. Falkene ble solgt til fyrster og konger i Europa, der fuglene ble lært opp til å fange for eksempel fasan. I dag kan du se rester etter steinbuer under Falkenuten, og nordvest for toppen finner du fangsttuften. Jaktfalk, dvergfalk og tårnfalk hekker fremdeles i fjellområdene rundt Falkenuten.

Tillegg 02.06.2023: Navnet Falkfangerhøgda finnes på begge sider av den nordlige delen av innsjøen Femunden. De ligger rett overfor hverandre.

Navn:
https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Falch_(Falkener)_(slekt).

Opphav:
Kom Adrian Falkener til Bergen og Norge i begynnelsen av 1500-tallet som mannskap på en handelsbåt, eller ble han født i Bergen av Hollandske eller Skotske innvandrere? Var han av Hollandsk eller Skotsk opphav? Han ble iallefall gift med en enke i Bergen og slo seg først ned i nordens største by. Barna til Adrian hadde en sterk tilknytning til Bergen, hvor flere av dem bodde og døde.

Stillinger:
Som mange andre trøndere, var Falkener svenskvennlig under Den nordiske syvårskrig (1563-1570). Tilhengerne så på svenskene som befriere fra det danske herredømmet, og de ble mottatt med åpne armer da de i 1564 ankom Trondheim. Falkener var tro tilhenger og ble rådgiver til Claude Collart, som var kommandant av den svenske garnisonen i Trondheim.

Gård:
Mulig Adrian etter hvert var agent for falkefangst i Norge?

Død:
Hans kone nevnes som enke 12 Jan 1597.

Adrian giftet seg med Margrete Pedersdatter Fosnes. Margrete ble født , Fosnes, Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Barn: Hun hadde antagelig vært gift før med en Povel, som hun hadde minst to sønner med. De levde begge i Bergen i 1569.
• Notat: Adrians kone nevnes som enke 12 Jan 1597. Dersom hun er identisk med Margrete må hun ha vært over 80 år.