Familie/Ektefelle/partner: Anne Jakobsdatter Skipnes. Anne (datter av Jakob ?Pedersen Valøy og Berit Andersdatter Asmundvåg) ble født Ja, ukjent dato , 30/1, Skipnes, Hitra; døde 1733, 2/2-3(Sandåsen), Gløstad, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Anne Olsdatter Sandåsen og døde.
2. Iver Olsen Sandåsen ble født 1698 , ?Sandåsen, Barmfjorden; døde 1780, Volden ?.
3. John Olsen Sandåsen Skaget ble født 1699; døde ca 1767, Skaget 97/1, Skaget, Fillan, Hitra.
4. Ole Olsen Sandåsen ble født ca 1705; døde 1785, 2/2-3(Sandåsen), Gløstad, Hitra; ble begravet 12 Jan 1785, Fillan gravsted, Hitra.
5. Carl Olsen Balevåg Selvåg (Sandåsen) ble født Ca 1706; døde 1746; ble begravet 1746.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: 1660, Honnes, Barmfjorden, Hitra; I fogdregnskapet for Fosen 1660/61 er Carl Hondnes bøtelagt med to og en kvart riksdaler for sin forseelse med sin ektetagne kvinne i leiermålsak før tiden.
• Folketelling: 1664, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Carl (30år) på Honnes er ført med broren Gunder på 18 år. https://media.digitalarkivet.no/view/35526/73?indexing=
• Gård: 1664, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Honnes og handelsstedet Vikan er første gang nevnt i 1626, mens Balevåg er nevnt første gang i manntallet 1664. Etter denne tid er eiendommen nevnt Honnes med Ballevåg og Vigen, med landskyld 2 øre og 4 mrkl. Mulig faren Helge eier denne eiendommen før sønnen (da han er ført med odel på 1 spann=3 øre).

Notater:

I fogdregnskapet for Fosen 1660/61 er Carl Hondnes bøtelagt med to og en kvart riksdaler for sin forseelse med sin ektetagne kvinne i leiermålsak før tiden - en standard foreteelse i de tider. Lykkeligvis kan vi ut fra dette fastslå at Karl er gift og får sitt første barn rundt 1660.

I 1664 finnes det to Carl Hondnes, men takket være at deres to like store bruk tydelig nok alltid nevnes i samme rekkefølge, så kan vi lett finne hvilken Karl som får barnet i 1660 (året da Ole Karlsen Sandåsen er født i følge f.t. 1701).

De nevnes slik:
gbr. Carl Helgesøn 30: Gund(er) Helgesøn 18
gbr. Carl Olsøn 32

Før 1701:
1647: gbr. Oelle (Helge Karlsen finnes vel i prestemanntallet)
1655-1658: Olle/Olluff Hondnes, med 2 hester, 7 naut, 2 geiter, 1 svin. Han er vel da noenlunde velstående?
1659: Oluff Hondnes + enken Hondnes. Nå er kapellan Helge tydeligvis død, og enken Adelus har bruket.
1661: gbr. Carl og enken

Dette viser at Carl Helgesen, som altså er sønn av enken, ennå mens hun lever har overtatt nabobruket, der Ole ikke nevnes etter 1660. Attpå til vet vi at Carl Helgesen da er gift og har fått sitt første barn.

Han bor på andre halvdelen av Honnes enn det moren gjør som enke. Siden han nok har sønnen Ole Carlsen, så er det ganske sannsynlig at han er gift med en datter av den foregående brukeren Ole Honnes, som er gift med Randi, muligens Herborg Olsd. (nevnt i 1645), men de kan evt. ha flere. Navnet Herborg kan antyde tilknytning til Sunnmøre - det er ikke så vanlig lenger nord (Odd Roar Aalborg, epost 27.4.2015).

Det essensielle her er at i 1664 nevnes Carl Helgesen og Carl Olsen i samme rekkefølge som Carl og enken i 1661 og Ole og enken i 1659.
Hvis Ole dør på denne tid, er det vel ganske nærliggende at nabogutten gifter seg med datteren til Ole for å erverve bruket, og etter skikk da oppkaller morfaren. Skulle det skje at barnet i 1660 er en jente, kan de jo siden de er gift, gjerne litt etter få en sønn, som av samme grunn heter Ole.

Carl Olsen overtar altså farsbruket til Carl Helgesen etter at enken (Carl Helgesens mor) antagelig dør før 1664. Også denne Carl får naturlig nok en sønn Ole, men ikke før i 1672, og da bor familien på nærliggende Barmen.

Opplysningen om at Helge Carlsen Honnes er huskapellan og at han er gift med Adelus Siversd., samt har sønnene Sivert, Carl og "Sivert" (feil for Gunder), finnes i Svein Tore Dahls prestebok s. 189, der det også fortelles at Helge Karlsen i 1622 bøter for leiermål med sin festekvinne, at han i 1627 bygsler 1 øre i Honnes i Hitra og at han i 1630 betaler leie av Hunnes. I odelslistene føres han med 1 spann frem til 1633. Han nevnes som kapellan der i koppskatten 1645 og i odelslisten 1650 og i landboskatt i 1655/56. I følge Dahl er det i 1661 sønnen Karl og enken som bor på gården. Ut fra dette er det altså Carl Helgesen som i 1660 bor på Honnes og både gifter seg og får sitt første barn, antagelig sønnen Ole, kalt etter morfaren (siden han ikke kalles Helge).

Det er for øvrig helt sikkert ut fra f.t. 1701 at Ole Carlsen Sandåsen er en annen enn Ole Carlsen Barmen, og at det er førstnevnte som er far til Iver Olsen Sandåsen / Glørstad, som altså er Kristen Iversen Skagets far. (Sistnevntes forlover i 1766 er faktisk farbroren Ole Olsen Sandåsen, så tvilen er liten her!) Ole C. Sandåsen (ved gemen bondehevd) er for øvrig tydelig mer velstående enn Ole C. Barmen (fattig) i følge samme telling.

Henter fra Odd Roar Aalborgs innlegg i DIS Slektsforum 30.11.2006 i http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=62266

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: 1622, Hitra prestegjeld; Herr Helle er nevnt i lensregnskapet 1622 som kapellan i Hevne, da han bøter for leiemål med sin festekvinde. Nevnt som kapellan i koppskatten 1645 og i lensregnskapets odelslister i 1650 og i landboskatt 1655 til 1656.
• Gård: 1627, Honnes, Barmfjorden, Hitra; Helge (Helle) er nevnt i 1627, da han bygslet 1 øre i Honnes, Barmfjorden, Hitra. Han nevnes også i lensregnskapene i 1630, da han betalte leie av Honnes. Han er i odelslistene ført med 1 spann frem til 1633. Han er også nevnt her i 1650. I landboskatt er han ført i 1655-1656. Mulig Helle (Helge) var første eier (da han er ført med odel på 1 spann=3 øre). Kan det være denne gården, som enten har skilt ut jord, eller fått nedsatt landsskyld. I 1661 er det sønnen Carl og enken som bor på gården Honnes.
• Notat: 1645, Honnes, Barmfjorden, Hitra; I Koppskatten 1645 betalte han for seg, sin kone Adelus Siversdatter, sønnen Siver, to tjenestedrenger og to piger (tøser).

Notater:

Gård:
følge Hitra II er Honnes og handelsstedet Vikan første gang nevnt i 1626, mens Balevåg er nevnt første gang i manntallet 1664. Etter denne tid er eiendommen nevnt Honnes med Ballevåg og Vigen, med landskyld 2 øre og 4 mrkl.

Helge giftet seg med Adelus Sjursdatter Vikstrøm Ja, ukjent dato. Adelus (datter av Sjur Torkelsen, jordegodseier og Hustru Guri Audensdatter Aspa, godseier) ble født cirka 1600/05; døde etter 1664, Honnes, Barmfjorden, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: Sykkylven, Sunnmøre.; Adelus eide jord i Sykkylven på Sunnmøre.
• Gård: Som enke overdro hun bruket i Honnes til Karl Olsen, som senere bodde på Barmen.

Notater:

Navn:
Adelus skrives til Helgebostad og Vikstrøm på Hitra og til Veigen på Smøla.

Død:
Levde som enke på gården Honnes på Hitra i 1664, med sønnene Carl og Gunder.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Gårdkjøp: Ca 1595, Gården Renna, Skogn, Trøndelag; Den 15 Mar 1563 selger Berite Jacobsdatter gården Renna i Skogn, som hun hadde arvet 1 spann av, til Arne Kaaresen på Gildberg, som var nærmest til å kjøpe gården. Herr Torkild ordnet saken på vegne av sin kone, og sin avdøde sønn Olav. Dette spannet selger enken etter Arne, Berite Andersdatter, i 1581 og det heter da at den som var nærmest til å kjøpe dette spannet var Øystein Olsen i Trondheim, som var Berethe Jacobsdatters sønn fra første ekteskap. Øystein satte gården i pant til raadmann Hans von Affelen og da Øystein døde så enken Ween Lambertsdatter seg ikke råd for å løse inn panten. Heller ikke broren Besse Olsen kunne løse inn panten. 11 år senere melder det seg en odelsmann som løser inn pantet. Denne odelsmannen var Sjurd Torkildsen til Helgebostad på Hitra. Han var rette odelsmann på sin mors vegne.
• Gårdsalg: 1638, Sveio i Sunnhordland; På et eller annet vis kommer gårdene Eidsvåg og Ulveråker i Sveio i Sunnhordland til Sjur Torkelsens sønner på Vikstrøm, som selger dem til sin tante Mille Audensdatter Aspa i Hemne og hennes andre ektemann, hr. Melkior Jakobsen Falck.

Notater:

Sjur Torkelsens sønner eier gårdene Eidsvåg og Ulveråker i Sveio nær Haugesund før de selges til deres tante og Sjurs svigerinne Mille Audensdatter Aspa i Hemne, som samler en del gods rundt seg. Disse gårdene er tidligere kirkegods som etter reformasjonen selges i Bergen til en ikke navngitt kjøper, mens selgeren representeres ved tre litt betydelige personer der i byen. Det er merkelig om Aspaætlingene, som ellers i stor grad har sitt jordegods på Nordmøre, skulle ha interesse av eiendommer så langt unna, som jo da er vanskelige å holde oppsyn med. Det er vel mer sannsynlig at jordegodset (med samlet landskyld på linje med Hardangers største gård, Agatunet) nedarves eller kjøpes av familie i Sjur Torkelsens slekt. Det kan i så fall antyde at denne kan ha en eller annen forbindelse lenger sørover på Vestlandet, f.eks. via den ukjente Jakob, som er hr. Torkels svigerfar. Han dør imidlertid altfor tidlig til å kunne være involvert i den aktuelle gårdhandelen, som skjer langt utpå 1500-tallet.

Navn:
Bor i 1589 på Helgebostad på Hitra og i 1597 på Veigen (Veidholmen) på Smøla. Han er ikke nevnt etter 1597. (Kilde: Bjørn Jonson Dale.)

Gårdsalg:
Ulveråker i Sveio: Avskrift av pergamentkjøpebrev på halve Ulveråker (tidl. katolsk kirkegods) før 1557 bevitnet av biskop Geble Pedersen, kannik Mogens Jonsen og rådmann Rasmus Hansen i Bergen. Kjøper ikke oppgitt. På Kyrkseterøra selger 8. jan. 1641 Auden Sjursen (Vikstrøm) dette godset til sin mors søster Mille i Hemne, som da er enke etter sin andre mann hr. Melkior Jacobsen Falck. I 1645 eies gården av Karen Lind og Eiler Schøller + Anders Riiber på sine ektefellers vegne. (De er svigersønner av hr. Melkior. Karen Lind kan ikke være hr. Melkiors enke, siden Mille Audensdatter fortsatt lever i 1641.) Senere blir gården eid av folk i Bergen. Landskyld 4 løper smør og 3 våger korn.

Eidsvåg i Sveio: Pergamentkjøpebrev fra 1544 på Eidsvåg (tidl. katolsk kirkegods) til ukjent kjøper. Brevet er utferdiget av de samme tre som er nevnt ovenfor. 21. sept. 1638 selger hr. Isak Sjursen på Ørlandet dette godset til sin tantes andre ektemann i Hemne, hr. Melkior Jakobsen Falck. I 1647 og 1649 er Karen Lind eier, og det er hun også fra 1665 til 1671 som borgerske i Bergen. (I mellomtiden selges gården i 1659 til Bergen av hr. Mikkel Melkiorsen Falck, Eiler Schøller og Anders Riiber på sine egne og ektefellers vegne.) Fra 1678 av blir gården fortsatt eid av folk i Bergen og Hordaland ellers. Landskyld 4 løper smør (+ to øde jorder, som senere nevnes som Økland og Lønning). Kjøperen i 1638 er sønn av Margrete Petersdatter Falck, som er kusine av Adrian Rockertsen Falck på Vikstrøm og Margrete Mikkelsdatter Falck (1583-1657) i Skånevik i Sunnhordland. Sistnevnte er antagelig farmor til kapellanfruen Maria Sørensdatter, som nok bor på Vikstrøm før hun som enke gifter seg på Svellingen på Frøya.

Disse to eiendommene i Sunnhordland har en samlet landskyld på linje med Hardangers største gård, som er Agatunet i Sørfjorden. Noen spekulasjoner: Kan det muligens være via hr. Anders Jonsen ?Benkestokk i Skånevik og sønnen hr. Søren Andersen Skånevik i Bjørnør at dette jordegodset kommer til Sjur Torkelsens sønner på Vikstrøm, eller kjøpes det kanskje av en Falck i Bergen og selges videre til slektningen Adrian Falck på Vikstrøm, som i så fall evt. selger gårdene til sine svogere der? Evt. kan Mikkel Falck i Bergen eie gårdene og selge dem til sin bror hr. Rockert Falck på Ørlandet. Slekten Falck har nær tilknytning til Bergen i sine eldste ledd.

Død:
Han skal ha død på Helgebostad i Kvenvær eller Vikstrøm på Dolm. Begge gårder er på Hitra.

Sjur giftet seg med Hustru Guri Audensdatter Aspa, godseier før 1593. Guri (datter av Auden Torstensen Aspa på Veien og Hustru Lisbeth) ble født cirka ?1570 , Aspøya, Tingvoll, Nordmøre; døde etter 1624, Vikstrøm, Melandsjø, Hitra. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Eiendom: I 1624 er Guri Vikstrøm den største jordeieren i Fosen, med det meste lenger sør. Dette må være etter at hennes andre mann Jørgen Knutsen er død.
• Navn: Hennes fornavn blir i februar 2005 påvist av Finn Oldervik i DA-tema 28092 "Slekten til herr Torkel Sjursen i Hemne". Før det har hun vært antatt å tilhøre barneflokken på Vikstrøm med en navnløs mor, men hennes formue viser at hun er den ved fornavn inntil da ukjente Audensdatteren (Aspa) der.
• Yrke: Jordegodseier

Notater:

Navn:
Skrives også til Veien (Veidholmen-ætta)