Henrich giftet seg med Abigael Stenetta Junghans 13 Jul 1786. Abigael ble født 1760 , Løkken Verk, Meldal; døde 18 Feb 1800. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

1. Karen Birgitte Grue ble født 23 Jul 1787; døde 10 Jun 1838.

Notater:

Fødsel:
Peder Benjaminsen Grue, født 1698 på Røros. Ved manntallet 1701 finner vi ham sammen med faren hos sin farfar, kullfogd Peter Grube på Røros.

Peder giftet seg med Kirsten Henriksdatter Flor cirka 1730, Røros. Kirsten (datter av Henrik Andersen Floer, hytteskriver og Elisabeth Sophie Henningsdatter Irgens) ble født 1705 , Tolga, Innlandet; døde cirka 1740. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Stillinger: Smelter, Røros kobberverk Hyttemester ved Tolgen hytte

Notater:

Fødsel:
25 år ved manntallet 1701 for Røros.

Benjamin giftet seg med Anne Iversdatter Prytz 1698, Røros. Anne (datter av Stiger Iver Johansen Prytz og Johanne Halvorsdatter) ble født 1677 , Kvikne. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Etternavn: Fikk Henrik Andersen lov til å bruke navnet Floer av premierløytnant Anders Frantzen Flor?
• Opphav: Stamfaren til slektene Floer, Flor, Flohr og Floor, herr Frantz, sogneprest til Nannestad, skrev seg selv som Franndtz Frandtzsønn Jttallianner. Frantz selv eller hans foreldre kan ha vært fra Firenze (Florentia) i Italia, derav slektsnavnet Flor. Et navn som ble tatt i bruk av etterkommerne fra 1660-tallet.
• Stillinger: Hammermester Røros kobberverk. Bokholder & hytteskriver ved Tolgen hytte fra 1691 til 1698. Skogfut (Skovfoged) fra 1698 -1730. Nevnes påny som hytteskriver ved Tolgen i 1706. Kaptein og sjef for Tolgakompaniet 1718 (bergkompaniet bestod av arbeidere fra Tolgen hytte).

Notater:

Fødsel:
17 år ved skiftet etter faren i 1685. Henrich kan være født 1667.

Etternavn:
Faren dør samme året som premierløytnant Anders Frantzen Flor (av østlandsslekten) kommer til Nordmørske kompani og tildeles en gård på Øye i Surnadal, som han neppe bor på. Kan det tenkes at Anders Frantzen da oppholder seg i eller ved Kristiansund (nær innløpet til fjorden innover til Surnadal) og har noe å gjøre med enken etter Anders Christensen og hennes fire barn der? Og kan muligens det være grunnen til at Henrik begynner å kalle seg Flor uten at familien tilsynelatende benytter noe eget slektsnavn før det? I 1690 er løytnant Andreas Flor NK i kompaniet til kapteinløytnant Jacob Tostrup, og samtidig overordnet til Tostrups sønn, sersjant Marcus Jacobsen Nøring. Se http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I12054&tree=1 og http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I56757&tree=1. Familien Tostrup holder mye til ganske nær Kristiansund, så det er ikke utenkelig at Flor kan oppholde seg i den daværende forløperen Lillefosen til den senere byen der og etter Anders Christensens død i 1685 ha kontakt med enken og hennes barn på et eller annet hvis. Muligheten er i så fall til stede for at Henrik Andersen får lov av løytnanten til å bruke "Flor" som sitt etternavn hvis han ikke har noe slikt fra før.

Henrik giftet seg med Elisabeth Sophie Henningsdatter Irgens ca 1690. Elisabeth (datter av Henning Johannessen Irgens, bergverksdirektør, bergmester nordenfjells og Anna Cathrine Hansdatter Wesling) ble født 1674; døde 25 Sep 1713, Røros; ble begravet 4 Okt 1713, Tolgens Kircke. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 18 Jul 1718, Tolga, Innlandet

Notater:

Skifte:
https://media.digitalarkivet.no/view/24717/91

Ifølge sørgediktet skal Elisabeth Irgens ha hatt 16 barn, hvor 11 levde i skiftet 1718
1. Henning Floer 23 aar, i tjeneste hos geheimeraad [Mathias von] Moth
2. Anders Floer 17 aar hiemme
3. Jens Tausan Floer 11 aar hiemme [d. 1792 på Tolga]
4. Johannis Floer 8 aar hiemme [sk. 6/5 1751 stiger Røros]
5. Christian Floer 6 aar hiemme
6. Sara Christina 26 aar g. Jacob Johansen i Gievigen paa Hideren [Hitra]
7. Anne Catrina 22 aar på Hidern [Hitra]
8. Maren 19 aar i Trundhiem
9. Kiersten 13 aar hiemme [sk. 10/3 1740 g. hyttemester Peter Grube]
10. Anne 10 aar
11. Elisabeth Sophia 5 aar

Død:
Døde på barselseng

Den Gud og Dyd-Elskende nu Himmel-Salig Matrone Elisabeth Sophia. Jürgens Monsieur Hendrich Floers. Meget fornemme og Velerfarne Hytteskriver og Hammer-mester weed Tolgens Smelteverk.
Hans af Døde Hustrue Som efter Sextende Barselfærd i Herren Saligen Hensov den 25 September 1713, og den 4 October Der effter nedsattis i Tolgens Kircke. Henne til sidste æreminde er Dette Enfoldeligen sammen satt af Anders Michelsen Pastor til Tolgen.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 5 Jun 1717, Røros

Notater:

Fødsel:
Var han født 1632 i Tyskland eller 1742 på Kvikne? I 1701 ble han ført som 69 år.

Skifte:
Skifte etter Koelfogd Peter Grube, fol. 212, enke Magdalena Simensdatter; ingen felles livsarvinger; enkens forhenværende verge var Anders Aalum, den nye verge ble Hans Bredahl; avdødes barn med forrige avdøde Kuinde Barbara Jespersdatter Koman (skiftebrev 12-7-1693) Olluff Grube som boer paa en gaard Søndenfields kaldet Spiristøen? oven for Bragnæs 50 år, Johan Frederich Grube som end ey vides til visse huad enten han er Levende eller død 48 år, Jesper Grube skal være død i Amsterdam och der eftterladt sig hans Kuinde och en Søn, Benjamin Grube Hyttemester ved Tolgens Hytte 42 år, Cornelius Grube er død paa Smølen och eftterladt sig der j live Kuinde och Børn, Nils Grube skal være Lieutenant udj Kongens Tieniste paa Siø-Flaaden 31 år, Elisabeth Margaretha Grube 33 år gift med Chordegn David Andersen; tjenestefolks lønn til Knud Larsen, Karen Olsdatter, Anna Aalborg; her er endel diskusjon om arvingenes morsarv: bl.a. David Andersen påklager klær hans kone skulle ha hatt: tøy først oppgjort til henne, så fratatt henne av stemoren som har gitt det videre til sin datterdatter Malena Erichsdatter, klær fratatt henne av sine foreldre og bortgitt til hennes moster Sara Koman, klær bortgitt til Benjamins Anna; Magdalena er tidligere enke etter Berent Kruse.

Petter giftet seg med Barbro Jespersdatter (Koman). Barbro ble født 1643 , Norge; døde 1693, Røros. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Iver giftet seg med Johanne Halvorsdatter. Johanne ble født , Kvikne, Hedmark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Herkomst: Kjell Fredly identifiserte Anders Christensen som Henrik Andersen Flors far, Astrid Ryen medvirket.
• Identifikasjon: Ifølge Magnus Hedbergs bok fra 1996 om sønnesønnen Anders Henriksen Floor så er han "skreddermester" og heter Anders "Christophersen Floer". Dette er dokumentert å være feil!
• Arveskifte: 1651, Ribe
• Stillinger: 30 Okt 1669, Nordmøre med Agdenes; Christensen, Anders. Overtollbetjent og strandfoged over Trondhjems amt utenfor Agdenes, hvorunder Nordmøre, 9. des. 1664, samtidig også tollbetjent på Nordmøre 30. okt. 1669, bekreftet 8. aug. 1670.
• Skifte: 1685, Kristiansund, Møre og Romsdal; Skifte 1685 etter forrige Kongl Mayst Visiteter ved Normørs Tolsteed. Etterlatte: Hustru og 4 barn: Henrik 17 år, Kirsten 19 1/2, Sissel 15 og Edle (Edel?) 13.

Notater:

Her https://archive.org/details/ribebyshistorieo02kinc nevnes Anders Christensen fra Norge øverst på s. 430 i Ribe i 1651 som representant for familien i Fåberg, og det antydes til og med at han er sønn av Christen Andersen. Det er denne Anders Christensen jeg mener kan være identisk med Anders Christensen "fra Ribe" i Kristiansund med døtre Kirsten og Sidsel. (Kilde: Odd Roar Aalborg.)

Oppdatert 23.11.2017 + (litt) 24.05.2018:
Han har en eller annen slektsforbindelse til Ribe Amt og opptrer nær personer med etternavn som Riber og Guldager. Sistnevnte sted ligger tett ved den langt nyere byen Esbjerg og tilhører fra gammelt av Skast Herred i Ribe Amt på Midtjylland. Dette danske vestkystmiljøet minner kanskje litt om det ganske flate området ved datidens Lillefosen (Kristiansund)?
Muligens er Anders Christensen i Trondheim og Lillefosen norsk av fødsel, siden han ikke finnes nevnt i Ribe. En nærliggende tanke er da at han kan være sønn av Christen Andersen Riiber, først bergskriver i Innset (n. 1657), senere fut i Orkdal (n. 1661-67, og da bosatt på Tronvoll i Orkdal ifølge S.T. Dahl, dertil er han nevnt på Øyen i Meldal). Futens arvinger eier i 1685 i Kvam og Voll, ant. i Meldal. Jeg vet ikke om han faktisk er dokumentert å ha noen etterslekt. Muligens dør han litt for tidlig til at skiftet er bevart, siden det er såpass vanskelig å finne noe om dette. Han dør i alle fall før 1682 og da antagelig også før den omfattende bybrannen i 1681, så et evt. skifte forsvinner gjerne allerede da.
Kilder her er den transkriberte tingboken for Ribe kombinert med NSF’s presteliste for Fåberg. Opphavsrett til den videre utlegningen nedenfor: Odd Roar Aalborg. Også andre, f.eks. genealog Kåre Hasselberg i Trondheim, har tidligere gjettet på at Anders Christensen kan være sønn av futen Riiber, men antagelig uten å føre noen konkret dokumentasjon av sannsynligheten for dette. Nettopp det er hva jeg prøver å gjøre her:
Hr. Thomas Ibsen i Fåberg (n. 1572 og 1576) er g.m. Kirsten Jebsd. fra Ulfborg (nær Holstebro på vestsiden av Nørrejylland). Han etterfølger hr. Christen Andersen i Fåberg (n. 1560).
Hr. Thomas er bror av Laurids Ibsen (ikke funnet nevnt i Ribe tingbok) og Christen Ibsen, begge «i Ribe», og Kirsten er søster av bl.a. Jens Jepsen i Ribe, som er sønn av Jep Christensen i Bavnbæk og svigerfar til borgermester Morten Lassen i Ribe. (I 1582 nevnes slottsskriver Christen Ibsen på Nyborg slott som sønn av Jep Mikkelsen g.m. Liene Jeppes i Grønnegade i Ribe.)
Hr. Thomas og Kirsten sin datter Sidsel Thomasd. er g.m. en Anders, ifølge normal presteskikk antagelig hr. Anders Christensen Holdegaard (Holtegård?), som etterfølger hennes far som sokneprest i Fåberg (n. 1589 og 1604), og hun er mor til Christen Andersen «i Christiania» i 1650, som antagelig er far til Anders Christensen «fra Norge» i Ribe i 1651. I et påfølgende ekteskap er hun g.m. Nils Sørensen på Tråset i Fåberg, som er Christen Andersens stefar. Fåberg ligger like ved nåtidens Lillehammer ved innløpet til både Gudbrandsdalen og Gausdals to dalfører. Den her aktuelle gården Tråset ligger på vestsiden av Lågens utløp i Mjøsa like vest for byen. (En annen gård Tråset ligger ved Svingvoll i Østre Gausdal.)
Sidsel er søster av Jacob Thom(as)sen, som på slutten av 1500-tallet flytter fra Fåberg til sin morbror Jens Jepsen i Ribe, der han etter en del år blir borger og kjøpmann.
Litt geografi ang. Sidsel Thomasd. sin antatte mann: Det finnes en Holtegård et stykke øst for Ribe og en i Holstebro men også diverse andre slike ellers rundt omkring i Danmark. Det ligger også en gård Holte i Østre Gausdal.
Overtollbetjent Anders Christensens to eldste døtre heter hhv. Kirsten og Sidsel som de to prestefruene i Fåberg med nær tilknytning til Ribe. Han passer både i tid og ved navn og yrke til å kunne være sønn av bergskriver og fut Christen Andersen Riiber i Innset og Meldal/Orkdal. Det vil ikke være unaturlig at den evt. sønnesønnen (Henrik Flor) til en bergskriver blir bokholder / hytteskriver og at en prestesønn (Christen Riiber) blir bergskriver. F. eks. blir en sønn av Kvikneverkets grunnlegger (hr. Hans Lauritzen på Tynset) proviantskriver ved verket i Innset, og dennes sønn blir bergskriver ved Undal verk i Rennebu.
På s. 430 i "Ribe bys historie og beskrivelse" på nettet nevnes i 1651 norske Anders Christensen som representant i Ribe for Christen Andersens stefar, Nils Sørensen i Fåberg, i en omfattende arvesak der Sidsel Thomasd. er nærmeste arving: Anders er da gjerne Christen Andersens sønn og Sidsels sønnesønn. Er han kanskje identisk med overtollbetjenten, som altså har Sidsel som sin andre datter? I så fall må vel Anders i Kristiansund være født noe før 1630, som passer ganske bra i tid.
Opphavsrett til resonnementet: Odd Roar Aalborg

Tillegg 30.10.2017 – oppdatert 23.11.2017:
At futen Christen Andersen Riber kan være far til overtollbetjent Anders Christensen i Kristiansund er kun en gjetning basert på futens etternavn. Jeg vet faktisk ikke om han i det hele tatt er registrert med noen livsarvinger. En mulighet kan være at denne futen først er g.m. en Flor før han senest på tidlig 1650-tall på sine litt eldre dager blir svigersønn av prosten Bruse i Meldal, eller at Christen Andersen (fra Fåberg) i Kristiania i 1650 og den antatte sønnen Anders Christensen, som nevnes i Ribe året etter, kan være en annen Christen Andersen med sønn Anders Christensen i Kristiansund. I så fall kan jo denne prestesønnen Christen tenkes å være gift i den italienskættede presteslekten Flor på Østlandet og via det bringe dette etternavnet til sønnesønnen Henrik, men det virker ikke spesielt sannsynlig. Det som her særlig antyder en forbindelse til Ribe via Fåberg er bruken av navnene Kirsten og Sidsel til to av Anders Christensens tre døtre. Noe sikkert bevis er selvsagt ikke dette, men i alle fall en god indikasjon. Det er tross alt litt begrenset hvor mange personer med nært opphav i Ribe-området som er bosatt i Norge på den tiden!
At bergskriver Christen Riiber kan være en god del år eldre enn sin kone i Innset er ikke usannsynlig: Hans svoger Lorentz Lossius er svigersønn av prost Anders Bruse i Meldal, som han samarbeider tett med ang. etableringen av Røros kopperverk og bergstad - Lossius er omtrent jevnaldrende med sin svigerfar!

Fødsel:
Alt. Oslo eller annet sted på Østlandet.

Herkomst:
Det her angitte opphavet forutsetter at han er identisk med norskfødte Anders Christensen, som nevnes i Ribe i 1651, og som må antas å være sønnesønn av prestedatteren Sidsel Thomasdatter på Tråset i Fåberg (med Kirsten Jepsdatter som mor). I så fall er han da ganske ung, som passer bra med Anders på Nordmøre (med døtre Kirsten og Sidsel).

Arveskifte:
På s. 430 i "Ribe bys historie og beskrivelse" (av J. Kinch) på nettet nevnes i 1651 norske Anders Christensen som representant i Ribe for Christen Andersens stefar, Nils Sørensen i Fåberg, i en omfattende arvesak der Sissel Thomasd. er nærmeste arving: Anders er da gjerne Christen Andersens sønn og Sissels sønnesønn.

Anders giftet seg med Anne Cortsdatter. Anne (datter av Cort (?Henriksen ?Norden) og (?Edel / Adelheid) NN) ble født mellom 1625 og 1647; døde senest 1699, Kristiansund, Møre og Romsdal. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Herkomst: Slett ikke usannsynlig at Anne Cortsd. kan være født i Norge: I Bergen finnes på tidlig 1600-tall noen borgere med fornavnet Cort, og flere av disse er fra Bremen, bl.a. Cort Henriksen (borger fra 1617) - kfr. navnet til Anne Cortsd. sin eneste sønn med en svigerfar født i Itzehoe. Begge disse byene ligger i nærheten av Hamburg, men på hver sin side. Skulle Anders Christensen være fra Fåberg, så er det ikke langt unna den gamle hovedferdselsåren fra Mjøsa til Sogn og Bergen (Nordens største by), som nok har datidens mest omfattende tolletat her i landet. Kan det kanskje være der den senere overtollbetjenten får sin opplæring? Bergen er også noenlunde lett tilgjengelig med båt fra Ribe-området, hvis han er der i 1651. Vedr. Bremen: Legg merke til at hennes svigerdatters morfar (I3752 Hans M. Wessels) muligens kommer fra Bremen-området. Videre at denne i København arbeider i tollvesenet likhet med hva Annes ektemann gjør i Norge. Her er Bergens borger (fra 1617) Cort Henriksen "Nuordenh", som evt. kan passe i tid til å være Annes far hvis hun er norsk - kfr. at hennes eneste sønn heter Henrik: https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000016433. Også diverse andre Cort er borgere i Bergen på tidlig 1600-tall, så dette miljøet kan være et mulig fødested for Anne Cortsd., som ikke ser ut til å være fra Ribe. Det er kun i Bergen Digitalarkivet gir treff på dette navnet (og Kort) såpass tidlig. Siden Anders Christensen muligens er norsk og arbeider i tolletaten, kan han vel kanskje oppholde seg en tid i Nordens største by vestpå før han kommer til Trondheim og Kristiansund? Personer av hanseatslekt er forpliktet til å flytte fra Bryggen over til Strandsiden hvis de gifter seg i Bergen, og Cort Henriksen er jo byens borger. Bor kanskje hans evt. familie i nærheten av tolletaten på vestsiden av Vågen, der Anders Christensen kan tenkes å få opplæring før han etablerer seg i Lillefosen? Eller har hun kanskje en tilknytning til Ribe: I 1636 selger Cort Hauborgh på Hoffstad i Norge (bl.a. eier av en stall i Ribe) en arvet eiendom etter sin morbror, mye omtalte rådmann Magnus Grave i byen Ribe. Svært få andre Cort finnes tilknyttet byen og amtet Ribe, så dette er en mulig far til Anne Cortsd., som antagelig er født på denne tid eller litt senere. Ikke noe større sted her i landet heter Hoffstad, men navnet finnes bl.a. i Roan (Fosen), Hattfjelldal og Moskenes (Lofoten). I 1677 skiftes det etter sorenskriver Ole Gravesen Riber på Or i Frei (ved Kristiansund), og hans danske arvinger er representert av Anders Christensen fra Ribe, som gjerne er identisk med Anne Cortsd. sin mann i Kristiansund. I Ribe finnes både slektsnavnet Grave og fornavnet Gravers (Gregers). Begge disse kan muligens gi opphav til etternavnet Gravesen i Norge, så kanskje kan da Cort (Grave) Hauborgh være en ganske nær slektning av Ole Gravesen. I så fall kan det tenkes at det er på vegne av sin kones slekt at Anders Christensen tar seg av arven etter Ole Gravesen. (På den tid representeres gifte kvinner juridisk av sine ektefeller, og da vil denne kunne oppgis som "slektning", selv om det er kvinnen som egentlig er det.) En mulig kandidat på Sjælland fra FamilySearch - ganske få slike: Name Anne Kort Gender Female Christening Date 16 Nov 1634 Christening Place HOLMENS SOGN, KOBENHAVN, KOBENHAVN, DENMARK Father's Name Kort Pederssen Legg merke til at Annes svigerdatters morfar (I3752 Hans M. Wessels) og hans kone litt etter dette er faddere nettopp i Holmens sogn i København.

Notater:

Oppkalling: To døtre heter hhv. Kirsten og Sidsel. Anders Christensen i Ribe i 1651 har ant. i Fåberg farmoren Sidsel og oldemoren Kirsten, begge prestefruer med nær tilknytning til Ribe. Er dette riktig opphav her, så er det sannsynlig at datteren Edle oppkalles fra sin mors side, og at det også her evt. kan være flere ledd tilbake til forrige bærer av navnet. Det samme gjelder for sønnen Henrik, som også ser ut til å kunne få sitt navn fra morssiden.

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Notat: Universitet i Kiel; Jurist: Skal ha studert til licentiatus (tilsvarende doktorgrad) ved universitet i Kiel. Universitet i Kiel ble etablert den 5 Okt 1665. Henning var vel utdannet før denne tid? Har han fullført sine studier ved andre universiteter, og så kun tatt doktorgraden her? Har han vært onkelens fullmektige mens han studerte?
• Profesjon: Jurist, direktør og borgermester. Direktør ved Røros Kobberverk i mange år fra 1669, bortsett fra et par korte avbrytelser. Borgermester: Han ble også beskikket til Bergmester nordenfjells (Røros) i 1669. Henning Irgens ble avsatt ved kobberverket i 1684 til fordel for Anders Lossius som da overtok. Irgens ble arrestert og anbragt på Munkholmen for et forhold ved kobberverket. Samtidig ble han suspendert fra sitt embete som borgermester for Røros. Han ble gjeninnsatt som direktør fra 1685 til 1687 og enda en gang fra 1689 til 1699.
• Stillinger: Røros Kobberverk, Trøndelag; 1659 - Henning Irgens ansatt som sin onkels (Joachim Irgens) private fullmektig ved Røros Kobberverk i 1659. 1669 - Direktør fra 1669 og frem til han ble avskjediget i 1684 11 Aug 1685 - Pånytt ansatt som direktør fra 1685 til han den 15 Jul 1687 ble oppsagt som direktør ved verket for annen gang. 22 Jun 1689 - Henning Irgens innsatt som direktør for tredje gang.

Henning giftet seg med Anna Cathrine Hansdatter Wesling cirka 1670. Anna (datter av Hans Mortensen Wesling, lagmann i Trondheim og Gjertrud Nicolausdatter Rentz) ble født cirka 1637 , København, Danmark; døde 1696, Røros, Sør-Trøndelag. [Gruppeskjema] [Familiediagram]