Spanskesyken herjet. Mange ble syke, og var ofte forkomne av mangel på den aller nødvendigste pleie. I fjøs og stall sto det dyr som ventet på mat og stell. En familie på Ansnes kom i særlig nød. Alle tre voksne måtte i senga samtidig, tre mindreårige barn kunne ikke hjelpe seg selv, langt mindre de syke, og i fjøset var det to-tre kyr, hest, gris og høner. Kom det ikke noen og hjalp her, måtte det gå på livet løs. Dette ble fortalt nede på butikken hos kjøpmann Fjeldvær en lørdagskveld. Ei lita jente hørte på og spisset ører. Hun var ikke 12 år ennå - men - enn om hun fikk gå til den heimen og stelle for dem ! Straks var hun hos moren og spurte. Ja hva skulle mor si ? Hun måtte rådføre seg med faren om dette. Etter en tid med spenning kom mor tilbake - du får i Guds navn bare gå da, sa hun. Den lille tapre piken var Stina, kjøpmann Fjeldværs datter. Tidlig søndag morgen står Stina klar. Med en bylt arbeidsklær under armen løper hun bortover til Gåsvollan. Hun går til fjøset, melker og steller dyra, og så¨bærer det inn til husarbeidet og de syke. Det er som en solstråle plutselig er sluppet inn i huset, Stina prater i vei og setter selv de sykeste i godt humør mens hun vasker, lager mat, steller på sengene og ordner så godt hun kan med medisinen. Dagene går, Stina blir på sin post. De syke velsigner henne, men Stina synes bare det er moro å være til hjelp. Flere unge og gamle døde rundt omkring. Stinas foreldre gikk og var engstelig for henne. Hun satte da livet på spill, for skrekken for smitte hadde jagd en uhyggelig redsel i folk. Men likevel, de hadde ikke hjerte til å kommandere henne hjem igjen, slik som hun likte seg og så uunnværlig hun var blitt for de syke. Pasientene på Gåsvollan døde ikke, en dag sto de opp, og litt om senn kunne de atter hjelpe seg selv. I Andrew Carnegies gavebrev som ble til Carnegies heltefond heter det i § 6: "Ingen handlinger er mer heltemodige enn de som utføres av doktorer og sykepleiersker som frivillig tilbyr sin tjeneste under epidemier." En tilskuer til Stinas rørende hjelpetjeneste skrev en innberetning til Carnegies heltefonds styre, og 17 september 1919 kom det melding om at Stina var tildelt sølvmedalje og 500 kroner for "oppofrende arbeide under den spanske syke."