Kresten

Ut på forsommeren 1902 spurtes det ute i fiskeværet at'n Kresten var kommet heim fra Amerika. Folk snakket og undret seg; var han virkelig kommet tilbake? Og hans barndoms- og ungdomsbravader ble rullet opp på nytt. Ja, for han hadde nok vært en vill krabat, ikke til å biksle, ikke til å holde hel. På skolen gikk det dårlig, gammelklokkeren kom ingen vei med ham tross daglig avstraffelse. Skammekroken og gjensitting var vanlig kost for Kresten, og skolelæreren var ikke redd for å dele ut en lusing i ny og ne, eller la linjalen danse over fingertuppene hans Kresten, men like lite hjalp det. Kresten var forslagen og slu som få, og ofte forsto han å skjule sine fantestykker, slik at kameratene undertiden fikk unngjelde.