Charlotte ( Lotte ) fikk tomt og ca 4 mål jord av sine foreldre, hun og mannen Karl Julius bygget seg hus på dette området, som ble kalt "Solbakken". Med årene anla Charlotte et fantastisk hageanlegg rundt huset. Ingen på Ulvøya, ja kanskje ingen på hele Hitra, hadde en hage som kunne måle seg på hennes. Omgitt av stakitt på 2 sider, av trær og bærbusker på de andre sidene. Blomsterbed overalt, med kryssende hageganger imellom. Hagegangene var fylt med kvit skjellsand, og kantet med kuskjell. Blomstersengene var helt overdådige, det manglet så å si ingenting. Steinbed var det også. Folk som hadde ærend til Solbakken i den grønne årstid og nærmet seg på stien langs stakittet, stoppet ofte opp for å nyte det fargerike synet. Var det tørt om sommeren, ble det ofte min oppgave å gå rundt med store hagekanner og vanne herlighetene. På ene husveggen var det eføy, og inni huset, i nesten hver eneste vinduskarm, var det blomsterkrukker. Jo, hun var en sann blomsterelsker. Jeg husker jeg spurte henne da jeg var liten om blomster og trær var levende. Det svarte hun naturligvis ja til, men jeg var skeptisk, de kunne jo ikke forflytte seg, de snakket ikke, hadde ikke øyne og ører - nei, dette kunne jeg ikke forstå.