magister herr Henrik Nielssøn (Gyldenløve) f. Ca 1500 d. 12 Feb 1568 Trondheim: Hitterslekt

magister herr Henrik Nielssøn (Gyldenløve)^{[1, 2, 3]}

Ca 1500 - 1568 (68 år)

Foreslå endring

Person

Navn	Henrik Nielssøn (Gyldenløve) [4]
Tittel	magister
Prefiks	herr
Kallenavn	Mester Henrich Nielsen
Kjønn	Mann
Fødsel	Ca 1500 [5]
	Det omtrentlige fødselsåret er fra Norsk Biografisk Leksikon. Sønnen til en av Norges mektigste menn immatrikuleres ved universitetet i Rostock alt i Okt 1518, så det kan ikke utelukkes at han er født et par år før 1500. Fødselsår 1498 passer i forhold til at han nevnes som kannik i Nidaros første gang i 1523, men det kan ikke utelukkes at han er født i 1500, da unntak fra myndighetskravet (25 år) forekom.
Utdannelse	25 Okt 1518	Universität Rostock, Rostock, Tyskland
	Utdannet magister ved blant annet ved universitetet i Rostock. Henrik Nilssønn (Gyldenløve). Inmatrikulert ved universitetet i Rostock i 1518 og omtales som miles Nidrosiensis. Han kan derfor ha ankommet Rostock direkte fra Nidaros og skolen der. http://matrikel.uni-rostock.de/id/100014181
Barn	Hr. Henrik har sønnen Christoffer og en datter g.m. hr. Hans Sigurdsen (ca. 1537-1593), sokneprest i Inderøy og Domkirken. [6, 7]
Beskrivelse	Av presten og humanisten Absalon Pedersen Beyer får magister Henricus en smigrende personbeskrivelse etter sin død. Han beskrives som en "merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" På denne tiden betydde merkelig "bemerkelsesverdig"
Yrke	1523	Erkebispegården, Nidarosdomen, Trondheim [8, 9]
	Kannik, Kansler, Sogneprest og Godseier: Nevnes som kannik ved erkebispesetet i Nidaros i 1523. Kanniken Henrik Nilssønn sto erkebiskop Olav Engelbregtssønn svært nære, og var i 1532 erkebiskopens kansler. Nevnes i 1540 som sogneprest til Inderøy, som var del av hans Kannikegjeld.
Eiendom	Ca 1542	Stavne gård, Trondheim [10, 11]
	Første gang gården Stavne finnes nevnt er i 1573, idet kong Fredrich II ved kgl. brev gir tillatelse til at arvingene (representert ved svigersønnen magister Hans Sigvardssønn), efter magister Henrich Nilssøn fikk beholde den jord som Henrich Nilssøn hadde latt oprydde og innhegne og som var ”beliggende hos Stamen på Strinden udi Lade prestegjeld”. Stavne ble en betydelig gård som gikk fra Nidelvens buktende bredd og oppover byåsensiden til Sverresborg og Lian gård i bymarka, som også var en del av Stavne. Henrik Gyldenløwe hadde fått tillatelse til å rydde og bortbyksle denne jord av lensherren i Trondheim, Christopher Ottesen Huitfeldt til Berritsgård (død 18 Des 1559 på Visborg Slot, Gotland).
Eiendom	5 Jul 1547	Österaat, Gavebrev på gården Store-Borr i Skogn [12]
	I Jul 1547 får han gården Store-Borr på 8 spann i gave av sin stemor fru Ingerd Ottesdatter Rømer, sine halvsøstre og deres menn. Dette er Henriks del av arven etter faren.
Notat	Formynder for nevøen Ove (Åge) Bielche - halvsøsteren Lucie Gyldenløwes sønn.
Notat	1563	Nidaros (Trondheim)
	En av de mange menn fra Trondhjems len som støttet opp om svenskene i starten av syvårskrigen (1563–1570), der Trondhjems len for en periode våren 1564 var Svensk, ledet av hærføreren Claude Collart. Han var en erklært motstander av den danske kongemakten, og tok altså velvillig i mot svenskene. Han er omtalt i "kategorien" Civbus capitalis hostis regis Danorum (Norske Magasin I, s. 177).
Død	12 Feb 1568	Trondheim [9]
	I følge Absalon Pedersen Beyer døde Niels Henrichsøns sønn Henrich den 12. februar 1568 (S. T. Dahl har at han døde 12 Feb 1567). Absalon har notert følgende under denne datoen: "Døde denne dag vdi Trondhiem magister Henricus, her Nils Henriksons ridder søn og Norriges hofmester, var han en merkelig cannick vdi Trondhiem oc det capitels beste forsvar" (Norske Magasin I, s. 337)