Gerlof Nettelhorst d. 1643 Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken: Hitterslekt

Gerlof Nettelhorst^{[1, 2, 3, 4, 5, 6]}

- 1643

Foreslå endring

Person

Navn	Gerlof Nettelhorst [8, 9, 10, 11, 12, 13]
	Gerlof Nettelhorst til Ous, var en Livlansk (Latvisk) adelsmann, fra en gammel adelsslekt som kan stamme fra godset Nettelhorst, ved Lochum i Nederland. [7]
Kallenavn	Gerloff
Kjønn	Mann
Fødsel	De fleste kilder oppgir at fødselsåret er ukjent, mens noen oppgir 1580 som fødselsår.
Barn	I følge Fugelsøy (Hitra 1, side 134) var lensmann Gerlof Owesen Nettelhorst på Hitra barnebarn til Vibeche Ovesdatter Bielke og Gerlof Nettelhorst. [14, 15]
	Gerlof Nettelhorst hadde i sine eldre år et forhold til jomfru Mette Ottesdatter Bildt. Nettelhorsts forhold til Mette skal ha resultert i et barn født utenfor ekteskapet. I følge Fugelsøy (Frøyaboka II, s. 115-116) er dette barnet sønnen Ove Gerlofsen Nettelhorst, som senere ble lyst i kjønn og kuld. Her er det altså motstridende opplysninger i Fugelsøy Hitra I og Fugelsøy Frøyaboka II. Det er mest trolig at sønnen Owe (Offve) Gerlofsen Nettelhorst er oppkalt etter morfaren Owe (Aage) Bielche til Austråt. Navnet tyder altså på at det er Viveche Owesdatter Bielche som er moren til Owe, og hun er derfor oppført som mor. Det er likevel ikke umulig at Mette Ottesdatter Bildt er moren. Begge de mulige mødrene er etterkommere til ekteparet Niels Henriksøn Gyldenløve og fru Ingerd Ottesdatter Rømer. Både Viveche og Mette er derfor to av kong Håkon V Magnussons mange etterkommere.
Foreldre	Kapsheden, Latvia (Livland) [16]
	Gerlofs foreldre eide godsene Kapsheden og Okten hvor han vokste opp. Barndomshjemmet kan ha vært godset Kapsheden (dagens Kapsede), like utenfor byen Liepaja ved Østersjøkysten i provinsen Kurzeme (Kurland), lengst vest i Latvia. Kopsede, i den tids Livland, er et gammelt tysk område i Baltikum, der Gerlofs far visstnok var lensherre, noe han senere (1605) kan ha vært i Schrüngn. Christoph Hildebrand von Nettelhorst (som døde 14 Mar 1649) er av enkelte oppgitt som bror til Gerlof.
	Det er oppgitt fem ulike mulige foreldre til Gerlof. De mest trolige foreldrene er Gerhard Eberhardsen von Nettelhorst, som døde i Danmark før 2 Mar 1628, og Gertrude von Dolwen som døde i Livland (Baltikum) etter mannen Gerhard. Godseier Eberhard von Nettelhorst (som døde mellom 1642 og 1645), gift 1ste gang med Hildegard von Nolde og gift 2. gang med Catharina von Blomberg, er tidligere oppgitt til å være mulige foreldre, men kan i stedet være en nær slektning til Gerlof. Eberhard skal videre ha følgende forfedre: Faren til Eberhard skal være Alexsander von Nettelhorst, gift med Maria von Galen. Bestefar: Arnold von Nettelhorst, gift med Anna von Dumpidan. Oldefar: Gjisbert van Nettelhorst (Dommer i Lochem. Han fikk lenet i 1419, solgte godset i 1424 og døde i 1470). Gift med (1) Margarethe von Amboten og (2) Sofia von Bottler. Arnold skal være barn etter Margarethe. Tippoldefar: Steven van Nettelhorst (Dekonik, godseier Nettelhorst, Lochem, Nederland), som skal være sønn av Lambertus van Nettelhorst (godseier Nettelhorst, Lochem, Nederland).
Gård	Blomsholm säteri i Båhuslen
	Han overtok Blomsholm säteri i Båhuslen (Bohuslän). Tidspunktet for overtagelsen er uviss.
Gård	Gedsholm ved Helsingborg
	Svigerfaren Johann Due overlod Gedsholm (ved Helsingborg) til sin liflandske svigersøn Gerlof Nettelhorst.
Yrke	1599 [17]
	Danmark, Sverige, Norge Adelsmann, lensherre, offiser og skatteinnkrever Hoffjunker (1599 – 1607) hos Christian 4 og er ofte å finne blant kongens følge på hans reiser, blant annet til Norge. I 1602 sendes han som Hoffmarskalk med på den russiske reisen til prins Hans som skulle gifte seg med tsarens datter. Forlent med Idd og Markers len (5 Jun 1609), med fornyet Lensbrev 1622 (som han satt med til sin død). Kaptein under Kalmarkrigen (1611 – 1613) og var i leiren ved Svinesund i juli 1611. Oberstløytnant (ved opprettelsen av den stående hær i 1628) og Chef for Båhusiske infanteriregiment (18 Jan 1628). Toller og Sisemester (ansvarlig for innkreving av aksisen, en avgift på forbruksvarer) i Svinesund 19 Des 1632 og var fremdeles lensherre.
	Gerlof skal ha behersket språkene tysk, dansk, russisk og polsk. Som Chef for et regiment ved opprettelsen av den stående hær i 1628 (under trettiårskrigen) førte Gerlof ofte kommandoen på Båhus slott når lensherren var fraværende. Det var i følge Fugelsøy (1963) Jens Bjelke som skulle være oberst (regimentsjef) for dette regiment, men han ble fritatt.
Gård	1614	Hovedgården Os i Halden by [18, 19]
	Fra 1500-tallet var Ous krongods, og lensherren over Idde og Marker brukte den som residens. Lensherre Mogens Svale fremmet høsten 1577 et ønske til kongen om å makeskifte til seg setegården Ous i Idd. Dette makeskiftet gikk i orden i mars 1579. Han var onkel til Viveche Bielke, som i 1614 tok med seg sin farsarv, deriblant hovedgården Ous (Os), inn i ekteskapet med Gerlof Nettelhorst. Gerlof og Vibeche skal for det meste ha bodd på denne setegården Os (Ous) i Halden.
	Eiere av Herregården Ous i Halden by 1579 Mogens Svale 1581 Maren Jensdatter Bielke, som enke etter Mogens Svale. 1594 Ove Jenssøn Bielke og Margrethe Thott 1609 Vivike Ovesdatter Bielke 1614 Gerloff Nettelhorst 1643 Evert Gerloffsen Nettelhorst 1646 Christian Gerloffsen Nettelhorst 1655 Peder Bagge til Berby 1665 Frederik Passelik 1674 Admiral Christian Bielke 1686 kong Christian V Den 16 Jan 1686 skjenker kongen hele Ous-godset til Fredrikshald by for utvist tapperhet og oppofringer i årene 1658-1660. Gerlof Nettelhorst makeskiftet med kronen og kirken, og samlet mest mulig leilendingsgods rundt hovedgårdene. I 1617 kom gården Østre Låby inn under Ous-godset, ved at Gerlof fikk til et makeskifte med Berg kirke, som i bytte fikk gårdene Knarås og Lumeland i Lommeland, nå på svensk side av Iddefjorden. Låby (Logby) var en av de eldste gårder i Berg og her lå det i hedensk tid et tingsted.
Gård	1614	Holdengodset, Hemne [20, 21]
	Gjennom ekteskapet med Viveche Bielche, fikk Gerlof kontroll over gården Holla og andre gårder i Hemne og på Inn-Hitra. Gerlof Nettelhorst makeskiftet med kongen, og fikk byttet til seg storgården Haug, som ble slått sammen med Holla. Dermed var grunnlaget for setegården Holden lagt. Gerlof fikk opprettet adelige rettigheter for godset og Holla ble fra da av regnet som herregård.
	I bytte fikk kongen jordegods i Stjørdal, samt andre gårder i området. Hollas beliggenhet er på østsiden av Hemnefjorden noen kilometer nord for Kyrksæterøra. Gårdene på Inn-Hitra var i 1620 gått over fra Austrått til Holla, unntatt den største, Akset, som fortsatt lå til Austrått. Akset var en betydelig gård på 1,5 spann. Både Tøndel, Austrått og Holla hadde del i jaktrettighetene på Hitra. Alle adelsgodsa avleverte jordebøker til Stattholderen i 1624–25, med fortegnelse over eiendommer og rettigheter. Her finner vi opplysninger om jaktrettigheter på Hitra både i Jens Bjelkes og Gerlof Nettelhorsts jordebok. Jens Bjelke anfører at det lå jaktrettighet på hjort til Akset, som «min kjære mor, min svoger og jeg selv lar skyte om året». Gerloff Nettelhorst opplyser at dette var en rettighet som de hadde sammen med kongen, og «som våre fogder årlig gjør regnskap for». https://www.avisa-st.no/nyheter/2017/02/25/Prøvesteins-historie-14285079.ece ; https://www.hitra-froya.no/nyheter/2018/07/22/Sendte-36-tønner-hjortekjøtt-til-slottet-17161852.ece
Yrke	1614	Halden [22]
	Godseier, sagbrukseier og handelsmann. Til godsene hørte en rekke sager, og han utførte skurlast på eget skip.
	Nettelhorst førte en rekke prosesser, bl.a. mot Sissel Brun og hennes sønn Daniel Bildt. Striden dreide seg om sagrettigheter og sperring av elver. Daniel Bildt hadde latt hugge løs en av Nettelhorsts tømmerflåter, og han mistet en del plank og ble tildømt en erstatning på 500 riksdaler. Under Gerlof ble det forbudt for bønderne å handle med "de danske skuder og kreier med andre", som førte øl, brød og anden "fetallie" herind og tiltuskede sig tømmer og deler istedet". Denne Handelen ble etter de gamle bestemmelsene om lensherrens forkjøpsrett forbeholdt sagmøllene under blant annet Berby og Ous. https://www.istudio.no/enningdalselva/historie/2-enningdalselvens-historie Som lensherre (lensmann) kan han ha opptrådt tildels selvrådig. Feks ble bøndernes frie fløting av tømmer i Enningedalselven under Nettelhorst, hindret ved "at lægge Bommer" i elven flere steder. I tillegg ble det nå fløtet hele året. Tidligere hadde regelen vært at elven for fiskeriets skyld skulle være fri og ren for tømmer fra korsmesse om Våren (3 Mai) til korsmesse om Høsten (14 Sep). Dette klaget Enningedalsbønderne over ved Herredagene i Oslo 1616, og endel "gode Mænd" fikk befaling om å undersøke saken. Bønderne fik kun delvis medhold, da Nettelhorst i 1617 ble pålagt å fjerne de påklagede bommene i Enningedalselven.
Notat	1615	Berg kirke, Halden, Østfold, Viken [23]
	Altertavla i Berg kirke ved Halden, ble gitt som gave av Gerlof Nettelhorst i 1615.
	Over tekstfeltene er det skåret ut tre våpenskjold ved siden av hver andre. Det midterste tilhører Gerlof Nettelhorst og viser en oppreist hund med halsbånd og tre roser. Til venstre står familien Taubes våpen, en stubbe med friske skudd, som representerer Gerlofs første kone Anna. Anna var død da altertavla ble laget, for til høyre finner vi våpenskjoldet til Gerlofs andre kone, Viveke Bielche. Over lensherren og hans koner, høyt hevete over menighet og prest, finner vi kongen. Kristian kvarts våpenskjold og monogram glimrer i gull og i flotte farger. Lensherrens makt hvilte på at han hadde kongens tillit og hadde han denne, kunne han regjere nesten eneveldig i sitt vesle len. Han fikk bygd en standsmessig sitteplass til seg og sin familie, trolig på vestgalleriet som ble oppført i 1613. https://www.visitoestfold.com/no/halden/aktiviteter-og-attraksjoner/attraksjoner/?TLp=680593&Kirker-i-Halden
Gårdkjøp	Ca 1620	Herregården Holleby i Tune [24]
	Omkring 1620 kjøpte han herregården Holleby i Tune. Han eide gården til sin død.
Notat	Ca 1625	Halden
	Nettelhorst gav tomt til den første kirken som ble bygd i Halden i 1629. Kirken fikk navnet "Christi krybbe".
Notat	7 Mai 1631	Bolærne, Vestfold [25]
	Nettelhorst og svogeren Jens Bielche samarbeidet for å styrke den norske adels privilegier og deltok i en rekke adelsmøter. Den 7. mai 1631 deltok Gerlof Nettelhorst i et adelsmøte på Bolærne.
	7. mai 1631 møtes de fem adelsmennene Gunde Lange, Gerlof Nettelhorst, Sten Willumsen Rosenvinge, Daniel Bildt (Ottesen eller Knudsen) og Oluf Christophersen Rytter på Bolærne, der de skriver en felles supplikk til kansler Christian Friis (som var lederen for Danske kanselli i København). I supplikken ba de om at deres ukedagsbønder (bøndene som jobbet på herrenes gods) måtte få slippe skipsutnevn, det vil si utskrivning til båtmannstjeneste i den dansk-norske marinen. Videre ba de om at ukedagsbøndene deres måtte bli fritatt fra å betale båtsmannsskatt både i freds-og krigstid. Når også Jens Ovesen Bielke, Norges rikes kansler og en av landets største adelige godseiere, i mai 1631 skriver til kansler Friis og ba han om det samme som dem og i en suplikk 3 Sep 1631 på nytt fremsatte adelens henstilling om at ukedagsbøndene måtte fritas for båtsmannsutskrivning og for å betale båtsmannsskatt, blir begjæringen imøtekommet.
Gårdkjøp	1634	Berby herregård i Enningdalen
	Berbygodset overtok han i 1634. l kjelleren under den gamle hovedbygningen på Berby herregård oppførte Gerlof Nettelhorst i sin tid (ifølge tradisjonen) de store hvelvingene.
	På 1600-tallet kom middelaldergården Bakke under det mektige Berby-godset (med eiere som Anders Blomme på Blomsholm i nåværende Bohuslän, og lensherre Gerlof Nettelhorst på Berby som slo under seg store deler av gårdene i Idd og Enningdalen. Berby gikk i arv til barna i 1643. Berby eides etter Gerlof Nettelhorst først av sønnen Hans Nettelhorst († ca. 1649), hvis bror Willum (Wilhelm) Nettelhorst († 1655) var den næste eier. Disses søster, Margrete Nettelhorst, bragte gaarden til sin mand Peder Bagge († 1665).
Gårdsalg	Ca 1635	Trøndelag (Holden ved Kirksæter i Hemne) og Østfold (Evje i Rygge og Veden i Halden)
	I 1635 solgte han Holden herregård med jordegods til svogeren rikskansler Jens Bielche.
	Han eide en tid Evje i Rygge og Veden i Halden som han også avsto til svogeren. Salgene kan sees i forbindelse med overtagelsen av Berbygodset året før.
Død	1643	Ous hovedgård, Halden, Østfold, Viken
	Da Nettelhorst kom til Ous i 1614, var det en liten husklynge på Østre Os ved Tistas utløp. Da han døde sommeren 1643 var husene blitt til en liten by, kjent som ladestedet Halden. [26]
Begravelse	1643	Nettelhorsts gravkapell, Berg kirke i Halden
	Ble begravet i Nettelhorsts gravkapell sommeren 1643. Kapellet ble oppført som et tilbygg til Berg kirke i Halden, knapt 5 x 5 meter stort. Det ble revet på 1800tallet for å gi plass til det nye sakristiet. Kistene med familien Nettelhorst ble trolig gravd ned på kirkegården.
Skifte	6 Aug 1643	Frederiksborg, Hillerød, Sjælland, Danmark [27]
	Den 6 Aug 1643 gikk det ut en rekke likelydende kongebrev angående vergemaal for Gerloff Nettelhorsts barn, der de bemyndigede bes (befaledes) å innfinde seg ved Skifte etter Gerloff Nettelhorst for å ivareta barnas rettigheter.
	Eiendommene ble ved hans død delt mellom mange arvinger. Vergene som ble oppnevnt var: Jens Ovesøn Bielche for Christian Nettelhorst Sigvard Gabrielssøn Akeleye for Evert Nettelborst Villum Nettelhorst for Ove Nettelhorst Steen Villumssøn Rosenvinge for Hans Nettelhorst Daniel Bildt Ottessøn for Jomfru Anne Catharina Nettelhorst Hans Lange for Jomfru Margrete Nettelhorst Eksempel på kongebrevet: NRR8, side 288-289 Jens Bielche... fik Brev, Gerlof Nettelhorsts Børns Skifte anlangendes. C. IV. V. G. t. Vid, eftersom med første Leilighed skal foretages Skifte og Deling efter afgangne Gerlof Nettelhorst, thi bede vi dig og naadigst befale saa og hermed Fuldmagt give, at du retter dig efter, naar samme Skifte foretages skal og du derom advares, at være overværendes tilstede og da at paatage dig os elskelige Christian Nettelhorsts Vergemaal, havendes ftittig Indseende, at hannem paa samme Skifte vederfares den Deel, Ret er, og naar Skiftet er overstanden, da hem~ Vergemaal at forestaa, som du agter at forsvare. Cum claus. consv. Frederiksborg 6 August 1643. T. VII. 168.

Person ID

I50739

Sist endret

1 Jan 2022

Familie 1

Mette Ottesdatter Bildt

81 år

f.1594, Lundestad, Berg, Østfold

d.1675

Barn
	1. Otte Gerlofsen Nettelhorst

Famile ID

F1063

Gruppeskjema
Familiediagram

Sist endret

12 Nov 2018

Familie 2

Anna Catharina Johansdatter Due (Taube)

d.før 1614

Ekteskap	Ca 1606
	Han ble tilsagt Anna 1604 og de giftet seg omtrent 1606.

Barn
	1. Willum Gerlofsen Nettelhorst, til Hoel d.Ett 1655
	2. Evert Gerlofsen Nettelhorst d.Ett 29 Apr 1649
+	3. Øllegaard Gerlofsdatter Nettelhorst d.1647
+	4. Olive Gerlofsdatter Nettelhorst

Famile ID

F14912

Gruppeskjema
Familiediagram

Sist endret

1 Jan 2022

Familie 3

Viveke Ovesdatter Bielke

44 år

f.ca 1590, Austrått, Ørland

d.etter 1634

Ekteskap	Ca 1614
Giftem	Nettelhorst ble gift omtrent 1614 med Viveche Bielche (søster til kansleren Jens Bielche til Austråt).

Barn
+	1. Margrethe Gerlofsdatter Nettelhorst d.Ca 1680, Berby Setegård, Idd, Østfold, Norge
	2. Anne Cathrine Gerlofsdatter Nettelhorst
	3. Christian Gerlofsen Nettelhorst 33 år f.Ca 1620 d.1653
+	4. Ove Gerlofsen Nettelhorst 29 år f.Ca 1620, Herregården Ous, Halden, Østfold d.Før 29 Jun 1649, ?Halden
	5. Hans Gerlofsen Nettelhorst 29 år f.Ca 1620, Idd, Østfold d.1649, Berby, Idd, Østfold