1430 - Før 1512 (82 år)
person
Person
Navn |
||
Kjønn |
Mann |
|
Fødsel |
ca. 1430 | |
Arv |
11 Sep 1490 | Norge location_on |
| Otte Matsson og søskenene arvet 1/3 av Junker Hans Sigurdssons jordegods, en arv som til stor del tilfalt datteren Ingerd. DN VIII, nr 426, 11 September 1490: Erkebiskop Gaute (Ivarsson), Biskop Hans (Teiste) af Bergen, Christian Pedersen, Provst ved Apostelkirken, Hr. Nils Henrikssön, ridder, Diderik Pining, væbner og Lagmann Erland Frak i Bergen. Skifte og dele Jordegodset efter Junker Hans Sigurdssön mellem: Hr. Alf Knutssön (af tre Roser) og hans Söskende paa den ene Side, Hr. Otte Matssön (Römer) og hans Söskende paa den anden, samt Arald Kane paa sin Hustru Fru Ingerd og hendes Söster Fru Sigrid (Erlendsdötres) Vegne paa den tredie Side. | ||
Foreldre |
Ridder og riksråd Mats Jakobssøn (nevnt 1424–55, død 31 Mar 1456) og Gro Alvsdatter (levde i 1472). | |
Yrke |
Ridder og riksråd. Riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet. Herre til Austrått | |
Død |
før 25 Apr 1512 [6] | |
|
||
group
Foreldre
Far |
||
Mor |
||
Famile ID |
F15427 | Gruppeskjema | Familiediagram |
family_restroom
Familie
Barn | |
| 1. Olav Ottesson (Rømer) d.ca 1513 | |
| + | 2. fru Ingerd Ottesdatter (Rømer), godseier og lensstyrer
80 år
f.Ca 1475, Sigerstad, Østfold location_on d.1555, Rovdefjorden, Sunnmøre location_on |
photo_library
Våpenskjold
description
Notater
- Otte Matsson (Rømer) var riksråd og befalingsmann på Bergenhus og holdt «disk og dug» på Seim (i Alver, tidl. Lindås), det viI si at han hadde fast tilhold der i lengre eller kortere perioder, om vi legger til grunn opplysningene Nils Hjelmtveit (1968, 562, 570) gir i sin bygdebok for Alenfit. Han var en av Vestlandets største private eiendomsbesittere omkring 1500, og hadde flere setegårder, deriblant Austrått i Trøndelag. Hans gods stammet i hovedsak fra tre store arveoppgjør, og trolig arvet han Seim etter sin far, Mats Jakobsen.
I et upublisert ekstrakt fra kammerarkivet i Stockholm fremgår det at arveoppgjøret fant sted omkring 1458. Da tilkjente Otte og broren Jakob søsteren Gjertrud full brorslott i farsarven (Sollied 1940, 64). Dette jordegodset skrev seg i hovedsak fra den eldre Rømerætten, og kan derfor settes i forbindelse med kong Magnus Erikssons kongsgave til den eldre Otte Rømer i 1361, stadfestet i 1372 (DN II nr. 422). Kongsgaven holdt seg som arvegods i Rømerætten til langt inn pa 1600-tallet (Sandberg 1970, 109). Det meste, om ikke alt jordegodset til den eldre Rømerætten pa Vestlandet, skrev seg fra det såkalte Nordfjordgodset. Nordfjordgodset var opprinnelig navnet pa jordegodset til baron Audun Hugleiksson pa slutten av 1200-tallet. Etter en dramatisk og mye diskutert prosess ble godset konfiskert av den nye kongen, Håkon Magnusson, da Audun faIt i unåde omkring 1300.
Den eldre Otte Rømer fikk i 1361 den delen av det konfiskerte godset som den vestgøtske lagmann Algot Bendiktsson hadde hatt i forlening i arene etter avrettelsen av Audun Hugleiksson (DN II nr. 365, RN VI nr. 794). Kongsgaven omfattet ikke bare Auduns gods i Nordfjord i Bergen fehirdsle, men også eiendom andre steder i landet, slik det fremgår av diplomet. Spørsmålet er om også Seim var en del av kongsgaven, eller om gården er en senere tilvekst i jordegodset til Rømerætten.
I 1411 gjorde Svale Rømer krav pa kongsgaven til sin far Otte (DN I nr. 630). I tråd med eldre lovgivning fikk mottakeren odelsrett pa kongsgaver (G 270). De delene av Nordfjord-godset som nå var kommet over i Rømerættens besittelse, var ikke Ienger en kongelig forlening, men et privat adelig gods. Da Svale døde i 1415, arvet søsteren Eisebe godset. Etter henne, i 1448, ble jordeiendommen trolig delt mellom Elsebes tre bam. Mats Jakobsen, far til Otte Matsson (Rømer) var en av arvingene, og kan slik ha arvet Seim.
Otte Matsson (Rømer) arvet også eiendom fra annet hold, blant annet en nidel (11 %) av Junker Hans Sigurdssons jordegods i 1490 (DN VIII nr. 426). Hans Sigurdsson var den suverent største private eiendomsbesitteren i Norge i siste haIvdel av 1400-tallet med omkring 900 bruk i ca. 600 gårder (Sandberg 1970, 179). Otte og hans søsken fikk gjennom denne arven store mengder eiendom både i Sunnhordland, Sogn, Nordfjord, Troms, Finnmark og til og med pa Suderøyene (Hebridene) .
Til sammen arvet de tre søsknene en tredel av det samlede jordegods etter Junker Hans. Hans hadde imidlertid ikke eiendom i Nordhordland, og Seim kan derfor ikke ha kommet inn i Rømergodset via ham. Det styrker en hypotese om at Seim opprinnelig var en del av Audun Hugleikssons gods. I arveoppgjøret ble det tatt hensyn til hvor arvingene hadde eiendom fra før. Det førte til at Seim ble setegård i en omfattende overregional godsdanneise med et tyngdepunkt på Vestlandet. Godset besto av minst 70-100 gårder/parter, samt et ukjent omfang av det eldre arvegodset til Otte Matsson (Rømer). [7]
description
Kilder
- format_quoteS1056 Lars Løberg, Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre.
Lars Løberg (2014), "Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre", Slektshistorisk forlag - format_quoteS1 Arkivverket, https://forum.arkivverket.no/topic/196325-otte-mattson-rømers-barn/.
- format_quoteS827 roskildehistorie.dk, http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Roemer/Austraat.htm.
- format_quoteS886 www.yrjarheimbygdslag.no, http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/82_austratt/slekt/s_001_otte_ingeborg.htm.
- format_quoteS907 UiT Norges Arktiske Universitet, https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/6396/thesis.pdf?sequence=2.
Astrid Marie Mellem Johnsen (2014), Bjarkøy-ættas etterkommere: ca. 1250 - 1605. Arv, eiendomsoverføring og ekteskap, Masteroppgave i historie – Mai 2014, Institutt for historie og religion, UiT Norges Arktiske Universitet. - format_quoteS805 Norsk Biografisk Leksikon, https://nbl.snl.no/Otte_Matsson_Rømer.
- format_quoteS909 Universitetet i Oslo, http://www.khm.uio.no/om/organisasjon/arkeologisk-seksjon/ansatte/frodeiv/frodes-artikler/iversen-2002-kongsgarden-seim-og-jordegodset-heimen-39.pdf.
Iversen, Frode (2002), Kongsarden Seim og jordegodset. Et nytt forsøk på arkeologisk og historisk rekonstruksjon, Heimen, bind 39, 2002, side 175-212