Lunge studerte i Tyskland, Frankrike og Brabant og tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett (Dr. jur.) I 1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns Universitet.

Erkebiskop Olav i Trondheim, biskopene Hoskuld i Stavanger, Mogens i Hamar, Olav i Bergen og Hans i Oslo, stattholderen nordenfjells Vincens Lunge av våpen og væpnerne Olav Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukov, Norges rikes råd, ber innbyggerne i Lista len, Råbyggelaget og Midsysla gi Finn Rempe innseglede vitnemål om Jørgen Olavssons lovløse framferd. De har selv gitt Finn Rempe grid for drapet på Jørgen Olavsson inntil han kan komme til ords med kong Frederik.

Vincens Lunge, høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus, stattholder nordenfjells i Norge, gjør kjent at han har gitt Hans myntmester rett til å slå mynt i Bergen, og kunngjør forskriftene for myntslagningen og for rettergang i tilfelle anklager. Mynterhuset skal nyte klosterfred og mester Hans skal ha rett til å slå mynt for egen regning når arbeidet tillater det.

Fikk cistercienserklosteret Nonneseter i Bergen,med alt dets gods, som gave fra kongen. Lunge bygget om klosteret til sin befestede residens Lungegården. Dette er den største gaven en norsk konge noen gang har gitt til en privatperson.

Herr Vincens Lunge, høvedsmann på Vardøhus, utsteder gjeldsbrev til kong Fredrik (1.) for 60 ½ timmer hermelin, som er 2 års avgift av Jemtland, 150 mark mynt, som er avgiften av Sogn for inneværende år, og i tillegg ½ lest hvalspekk og 20 våger bergerfisk for avgiften av Vardøhus, også i 1530. Alt skal betales så raskt som mulig.

Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, kanniken Magnus Jonsson og Jens Hallandsfar, rådmenn i Bergen, gjør kjent at de av høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille, ble utsendt til herr Vincens Lunge for å få en forklaring på en beskjed han dagen før hadde overbrakt med væpnerne Jens Splid og Peder Pedersson (Staur) og fogden Svein Bagge. Denne beskjeden gjaldt en bot for en drept bonde. Vincens forklarte at han ikke hadde ment å feide på Eske med å ta seg til rette. Det samme hadde Eske gjort overfor ham selv.

Nils Klausson, lagmann i Stavanger, Nils Jyde, rådmann i Bergen og Tomas Kock, herr Holger Holgerssøns (Rosenkrantz') fogd, var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, for å gi Vincens Lunge et svar på tilbudet om renten av Jemtland, noe som erkebiskop Olav (Engelbrektsson) i Trondheim hadde skrevet om.

Nils Jyde og Jon Tomasson, rådmenn i Bergen, og Anders Pedersson, skriver på Bergenhus, gjør kjent at de var utsendt av Eske Bille, høvedsmann på Bergenhus, til herr Vincens Lunge for å gi uttrykk for hvorledes Guttorm Nilsson, lagmann i Bergen, Jon Erlingsson og Jens Hallandsfar, rådmenn samme sted, hadde beklaget seg over den behandlingen de hadde blitt utsatt for da Eske var på vei til Danmark. Vincens skulle derfor møte for retten dagen etter i Munkeliv og svare for seg for biskop Olav, Eske og flere andre rådmenn. Dette nektet den innstevnede å etterkomme.

Herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru, og meddeler at de har skrevet til Eske om tilstanden i deres landsdel og takker henne for tilsynet med deres barn mens de selv var fraværende.

Herr Vincens Lunge skriver til fru Sofie (Krummedike), herr Eske Billes hustru på Bergenhus, og beretter om Tord Rods troløshet. Tord har fratatt Vincens Voss len. Det forundrer Vincens at Eske så åpenlyst har godtatt et slikt overgrep. Det var ikke dette de hadde blitt enige om i København. Vincens ber Sofie se til at Eske straffer Tord for dette, for Vincens kan etter det som er skjedd, aldri mer forlikes med Tord «nord for Lindesnes».

Herr Vincens Lunge skriver til sin bror herr Ove Lunge på Tirsbæk og meddeler at han vil komme til det berammede riksrådsmøtet i København kommende sankthans. Vincens minner broren om de strabaser og vanskeligheter han hadde dengang han på egen kostnad reiste opp til Norge for å tinge alle slott unntatt Båhus under den nå avdøde kong Fredrik. For dette mener Vincens seg fortjent til å komme i betrakning når gods skal skiftes, og er av den grunn noe overrasket over av herr Mogens Gøye forsøker å få sin sønn Albrekt innsatt på Bergenhus. Det norske riksrådet står på Vincens' side, og han ber også broren støtte hans sak.

Herr Vincens Lunge, høvedsmann over Vardøhus, Jemtland og Sogn, og Gjeble Pedersson, erkediakon i Bergen, og kapittelet utsteder vidisse av brev av 25. mai 1524.

Herr Vincens Lunge skriver til den utvalgte konge Kristian (3.) og beretter at de som Eske Bille hadde lagt i slottsloven på Bergenhus, har nektet å motta Vincens og hans familie, fordi de anså Vincens for å være den utvalgte kongens tilhenger og lybekkernes fiende. Vincens så seg derfor nødt til å ta sin tilflukt hos Erik Gyldenstjerne på Akershus, der han ble godt mottatt. Sammen har de to virket for kongens valg i det sønnenfjelske Norge. Det samme vil Vincens arbeide for på herredagen i Trondheim ved sankthanstider og håper at han senere på året kan overlevere Kristian et helt kongerike, på samme måte som han for tolv år siden gjorde i Ribe da det gjaldt kongens far.

Jens Olavsson (kannik i Trondheim) skriver til herr Eske Bille at herr Vincens Lunges slekt, venner og tjenere truer ham på livet fordi de mener Jens, da han kom fra Oslo gjorde seg medskyldig i Vincens' død, sammen med andre av erkebiskopens rådgivere. Jens har vært tro mot kong Christian etter at han kom fra Oslo, var ikke med da erkebiskopen falt fra kongen, og ble derfor kalt forræder av Gaute Taraldson. Jens har vitner på at han og flere gode mann var mot drapet, og han kan angi de skyldige. Mange kanniker, rådmenn og borgere i Trondheim var mot drapet, men ble truet på livet som forrædere og tiet. Kopiene viser at han var uskyldig, som også erkebiskopen fortalte biskop Hans Rev, herr Claus Bille og Eske, og han ber Eske forhandle med fru Ingerd (Vincens' svigermor), fru Margrete (hans hustru) og andre av hans slekt og tjenere så Jens ikke må lide på liv, gård, gods og penger.