Agnes Håkonsdatter
Ca 1291 - 1319 (28 år)
person
Person
Navn |
||
Kallenavn |
"Agnæis dottor váre" |
|
Kjønn |
Kvinne |
|
Fødsel |
ca 1291 | |
|
||
Foreldre |
Offisielt anerkjent som Frilledatter av Håkon V Magnusson. Agnes sin mor er ukjent og det er flere idéer rundt hvem som er moren. Blant annet har professor Per Holck lansert en idé om at dronning Euphemia hadde en eldre datter. Dette er basert på Ernst von Kirchenbergs rimkrønike fra 1378 der det fortelles om ridder Nicolaus (sønn av Waldemar og Agnes av Rostock), som svek en kvinne. Det er indikasjoner på at denne kvinnen er Euphemia. Krøniken forteller videre at "det fra denne kvinnen kom to døtre som begge ble gift fyrstelig." Link til Agnes "mulige" far her: http://www.hitterslekt.no/getperson.php?personID=I57953&tree=1 . Det eksisterer altså en idé om at Agnes ikke er en Håkonsdatter, men i steden er en Nicolausdatter. Denne idéen gjør Agnes til kong Håkon V Magnussons stedatter, og Agnes aner finnes da blant dronning Euphemias og fyrst Nicolaus aner, som delvis er identiske med kong Håkons aner. Norske historikere virker å ha liten tro på Per Holcks idé, da navnet Agnes også brukes av kong Håkons mors danske ætt. I tillegg dør hennes farmors søster Agnes, uten å etterlate barn, omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter er født. Se navnediskusjonen under. Katharina Sigurdsdatter Vereide er også foreslått som moren. Riktignok døper Agnes den ene sønnen Sigurd, men Sigurd er jo også er et kongsnavn i hennes fars ætt. Den mest troverdige hypotesen til hvem som er Agnes mor lanseres av Lars Løberg i 2014, der noen historiske kilder gir klare indikasjoner på at moren er datter til Sigurd Ivarsson Rova av den høyadlige Hesby-ætta fra Finnøy i Ryfylke. Som en arbeidshypotese har vi derfor ført henne som mor til Agnes. [5] | |
Gavebrev fra faren |
9 Jan 1312 | |
| I et gavebrev kong Håkon utstedte 9 Jan 1312 omtales «Agnæis dottor váre». | ||
Navn |
En av begrunnelsene for at Euphemia er moren til Agnes er at navnet Agnes ikke brukes i Norge på denne tiden. Derimot vet vi at navnet brukes av kong Håkons slekt i Danmark. Agnes farmors søster er Agnes, prinsesse av Danmark og Agnes farmors mormor er Agnes av Østerrike. Agnes farmors søster Agnes dør omtrent på den tiden Agnes Håkonsdatter blir født, så da er det ikke utenkelig at Håkon V Magnusson døper sin første datter for Agnes. | |
Død |
5 Aug 1319 | |
|
||
group
Foreldre
Far |
Kong Håkon V Magnusson 48 år f.10 Apr 1270, Tønsberg, Vestfold, Norge location_on d.8 Mai 1319, Tunsberghus, Tønsberg, Vestfold, Norge location_on |
|
Mor |
NN Sigurdsdatter, til Hesby f.Ja, ukjent dato, ?Finnøy, Ryfylke, Rogaland location_on d.Ja, ukjent dato |
|
Famile ID |
F15532 | Gruppeskjema | Familiediagram |
family_restroom
Familie
Ekteskap |
ca 1308 | Oslo location_on [6] |
|
||
Barn | |
| + | 1. Jon Havtoresson Roos, til Huseby og Borregård
75 år
f.ca 1312 d.ca 1387 |
| + | 2. Sigurd Havtoresson til Sudreim
75 år
f.ca 1315, Noreg location_on d.1390 |
photo_library
Våpenskjold
place
Hendelseskart
Ekteskap
: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
description
Kilder
- format_quoteS1077 Norske slekter, Lars Løberg (2014), "Karen Iversdatter og Henrik Ugerups norske forfedre", Slektshistorisk forlag, side 63.
- format_quoteS805 Norsk Biografisk Leksikon, Helle, Knut. (2009, 13. februar). Agnes Håkonsdatter. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 29. april 2018 fra https://nbl.snl.no/Agnes_H%C3%A5konsdatter.
- format_quoteS310 Wikipedia.no, https://no.wikipedia.org/wiki/Agnes_Håkonsdatter.
- format_quoteS309 Lokalhistoriewiki.no:, https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Agnes_Håkonsdatter.
- format_quoteS156 Wikipedia, https://no.wikipedia.org/wiki/Eufemia_av_Rügen.
- format_quoteS993 UiO, https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23398/Eufemiax-xHenriettexMikkelsenxHoel.pdf?sequence=1.
Henriette Mikkelsen Hoel (2012), "Eufemia – fyrstedatteren fra Rügen. En undersøkelse av Eufemias politiske og kulturelle rolle som norsk dronning 1299-1312", Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.