Ivar av Skedjuhov
- (ca 1240)
person
Person
Navn |
||
Kallenavn |
"Iver Åleson (Olaffson) af Skedjuhov" |
|
Kjønn |
Mann |
|
Gård |
Ivars hovedgård er Skedjuhof (nå Shea, opprinnelig vel Skeiðihofr) i Sørum sogn på Romerike. På denne betydelige gård, hvis skyld omkring år 1600 var 3 skpd. mel (nøyaktig tilsvarende Sudreims), sto i middelalderen en kirke, som nevnes i 1400 («Skæidiof» kirke, RB side 560). I 1412 omtales også «Skædafs» sogn (DN V 481). Kirken har da antagelig opprinnelig vært kapell - «høgendeskirke» - på storgården. Dette odelsgodset eies senere av etterkommene til Baron Jon Ivarsson Raud av Sudreimr og det er en del av Jon Haftoressons godssamling. | |
Yrke |
Høvding, Kongens sendebud, Lendmann, Sysselmann på Hedmark Ivar nevnes i 1224 som sysselmann på Hedmark og var en av Kong Håkon Håkonssons fremste høvdinger under kampene mot ribbungene. I en av trefningene ble han alvorlig såret i foten så han siden stadig gikk halt. Senere omtales han i sagaen som kongens sendebud til Skule jarl, og nevnes siste gang i forbindelse med Slaget i Oslo den 21. april 1240, hvor hertug Skule led det avgjørende nederlag. | |
Død |
(ca 1240) | |
Assosiasjon |
Åle Mok (Slektskap: Far og sønn) |
|
family_restroom
Familie
NN Alvsdatter av Tornberg
f.(ca 1220)
Ekteskap |
ca 1240 | |
Barn | |
| + | 1. Jon Ivarsson Raud av Sudreimr, baron
67 år
f.ca 1245 d.ca 1312 |
photo_library
Våpenskjold
description
Notater
- Hvor Ivars hovedgård lå opplyses det ikke noe om i sagaen. G. Munthe går ut fra at han hadde sitt navn etter gården Skjeau i Høijord sogn i Andebu, mens O. Rygh har gjort gjeldende at hans hjemsted med like god grunn kan antas å være den nåværende gård Skea i Sørum eller Ske i Bohuslen. Skjeau omtales imidlertid i det hele tatt ikke i middelalderlige kilder og kan etter sin størrelse heller ikke godt ha vært noe høvdingsæte. Forøvrig er det mindre rimelig at en mann som hørte hjemme i Vestfold eller Bohuslen skulle ha syssel på Hedmark. Det er således ingen grunn til å tvile på at Ivars hovedgård er Skedjuhof (nå Shea, opprinnelig vel Skeiðihofr) i Sørum sogn på Romerike.
På denne betydelige gård, hvis skyld omkring år 1600 var 3 skpd. mel (nøyaktig tilsvarende Sudreims), sto i middelalderen en kirke, som nevnes i 1400 ("Skæidiof" kirke, RB side 560). I 1412 omtales også "Skædafs" sogn (DN V 481). Kirken har da antagelig opprinnelig vært kapell - "høgendeskirke" - på storgården.
Hva Ivars ætteforhold angår gir sagaen ingen direkte opplysninger, men hva den beretter gir likevel anledning til visse slutninger. Kong Håkon Magnussons bekjente retterbot av 17 Jun 1308 inneholder bl.a. den bestemmelse at sysselmenn skulle få beholde syslene i sin levetid, under forutsetning av at de fîr lovlig og lempelig fram mot almuen, og at deres sønner skulle være fortrinnsberettiget til å etterfølge dem. Denne bestemmelse er imidlertid sikkert ingen nyskapning, men kun en stadfestelse av gammel fast sedvane på dette område. Nå fremgår det klart av sagaen at Ivar av Skedjuhof som sysselmann på Hedmark etterfulgte Olav Mok som ble drept av ribbungene i 1224.
Ifølge sagaen ble Olav Mok og Fridrek Slafse i 1218 utnevnt til sysselmenn på Hedmark, og umiddelbart etter beretningen om Olavs drap opplyses i sagaen at Ivar og Fridrek Slafse hadde sysselen på Hedmark på Kong Håkons vegne. Dette er første gang Ivar nevnes, og sagaen beretter i denne forbindelse at hedmarkingene skar opp hærpil og "reisto ferð or bygðom sinom at Ribbvngom austr a Vermaland ok vt a Ravmariki ok gerðo þeim marga bakellda". Av sammenhengen fremgår at dette, som ventelig var, skjedde på sysselmennenes initiativ og var foranlediget ved ribbungenes tokt til Romerike og drapet av Olav Mok. Beretningen synes således tydelig å vise at Ivar av Skedjuhof opptrer som en av Olavs ettermålsmenn.
Hærpil = budstikke. Den som merket ufred, hadde plikt til å varsle, og det gjorde man ved å sende "hærpil" fra gård til gård; den hadde et reip eller vidjeband i den ene enden og kalte alle menn væpnet til ting. Lovene har nøyaktige foreskrifter om dette underretningsvesenet for forsvaret. Som beskrevet i Olav Moks aneseddel er det også annet som tyder på at han står i forbindelse med Sudreim-ætten. Hertil kommer at det opplyses i sagaen at Olavs farfar var lendmann på Romerike, og at det følgelig må antas at ætten egentlig hører hjemme der. På den annen side er Sudreims-ætten ved 1200-tallets slutt den eneste kjente lendmannnsætt fra Romerike, og allerede dette er i seg selv et sikkert tegn på slektskapssammenheng med Olav Moks ætt.På grunnlag av alle disse momenter ligger det meget nær å slutte at Ivar av Skedjuhof ikke bare var Olav Moks etterfølger som sysselmann, men også hans sønn. Etter ættens jordegods og tilknytningen til Romerike å dømme, må den syssel disse innehadde antagelig være Søndre Hedmark.
description
Kilder
- format_quoteS1054 Rosensverdslektens forfedre, https://www.nb.no/items/b5951b2f82c8f20f420166a7d058193c?page=97&searchText=Rosensverdslektens%20forfedre.
Bent og Vidar Billing Hansen (1990), Rosensverdslektens forfedre, Oslo, side 95. - format_quoteS1006 Norsk slektshistorisk tidsskrift.
Henning Sollied (1942), Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII, side 114-115, 261-263. - format_quoteS132 Slektsdebatt på nett, https://forum.arkivverket.no/topic/196261-s%C3%B8rum%C3%A6ttas-f%C3%B8rste-ledd-ivar-p%C3%A5-skedjuhof/.